Blitt singel og bitter

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja det skjedde. Ikke fra Egypt, men likevel... trodde ikke det kunne skje.

Anonymkode: 5dd12...659

Er dere fortsatt sammen?
Du skal i hvertfall ikke høre på de rundt deg som sier at du ikke bør være med han. Det er så vanskelig å finne noen som man passer sammen med. Når man først gjør det, så skal man i hvertfall ikke la familie og venner ødelegge for seg. Men det er nå bare min mening.

Anonymkode: 7ecf1...aa0

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon. Det føles så enormt håpløst. Gråter når venninner en etter en etablerer seg med hus, mann og barn. Har vært singel i 6 år nå og ser ingen ende på det. Alle jeg forelsker meg i, er ikke interessert tilbake. Har mistet fullstendig troen. Er drittlei av at etablerte venninner kommer med «du finner han når du minst venter det»-setningen gang på gang. Det føles så ekstremt urettferdig. Vi lever i en utrolig kjip tid når det kommer til dating og kjærlighet. 

Anonymkode: 11755...d2f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er i akkurat samme situasjon. Det føles så enormt håpløst. Gråter når venninner en etter en etablerer seg med hus, mann og barn. Har vært singel i 6 år nå og ser ingen ende på det. Alle jeg forelsker meg i, er ikke interessert tilbake. Har mistet fullstendig troen. Er drittlei av at etablerte venninner kommer med «du finner han når du minst venter det»-setningen gang på gang. Det føles så ekstremt urettferdig. Vi lever i en utrolig kjip tid når det kommer til dating og kjærlighet. 

Anonymkode: 11755...d2f

Er du på datingapper da? Sukker, møteplassen? Krever innsats, men burde jo være lettere med datingapper enn uten. 

Anonymkode: 6d727...8d3

[AnonymBruker]

Bli flinke til å se det gode i dem dere treffer, da ordner det seg. 

Anonymkode: c9863...bda

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Amen. Dette er nok selve kjernen. De som tenker som er 35-åring i 20-årene vant lotteriet. Ingen tvil. De som satset på den stødige familiemannen med solide planer for fremtiden, godt kvinnesyn og gode manerer, de vant lotteriet 

Vi som ikke tenkte like langt, men levde på luft og kjærlighet, trodde på klisjeene om at håp og kjærlighet kan flytte fjell, vi dreit oss ut. Så kom 30-årene, og guttevalpene som fortsetter å leke, de blir aldri klare for noe seriøst familieliv. Vi ser ingen annen utvei enn å avslutte. 30- årene løper fort, guttevalpene finner seg den yngre utgaven av oss som skal gå på samme smell, og de som er verdt å satse på, har barn, bagasje, er sosiale avvikere. 

Anonymkode: 2464d...fcc

Amen. 

Mitt hjertesukk, jeg ble nylig ditcha av en kjempeflott dame. Vi dro på flere dates og holdt praten gående i flere måneder. Plutselig får jeg beskjed om at hun ikke har følelser. Hun var så flott! Dessverre litt for flott, og hun visste det. 

Så hun stakk. Nå jakter hun videre, etter en litt lekrere kandidat. Hun skal finne sin prins. Han skal være enda mer vellykket og flott enn meg. Men, tenk om de hun finner er skadet? Kanskje de bare vil leke. Kanskje tiden går og sjansen hennes til å få barn ryker? Det er jo ikke gitt at alle på 35 kan få barn særlig mye lengre. 

Jeg vet med meg selv at jeg hadde gitt alt for henne. Hun var så fantastisk flott at jeg hadde falt på mine knær om hun sa ja. Men hun sa nei. Hvor lurt var egentlig det? Jeg er i min beste alder, med dønn stabile økonomiske og sosiale forhold og klar for familie. Nå jakter hun videre etter en større sjarmør. Leve litt på forelskelsen. Jeg kan selvfølgelig ikke bebreide henne for det. Sånn er vi alle. Men, i denne sammenhengen stiller jeg likevel spørsmålet om det var et sjakktrekk. Hvor mange seriøse barnløse normale menn på 30 finnes det? Hvor mange av dem vil ha deg? 

Det er lett å bli bitter når du blir droppa av noen du liker. Jeg prøvde meg på en for fin dame og tapte. Hun testa å date nedover med meg og det føltes ikke så bra. Kjemien stemte ikke, les: jeg var for stygg. Helt greit, forutsigbart. Men hun hadde fått alt fra meg. Lojalitet. Enorm kjærlighet. Hele mitt hjerte. Den flottere prinsen hun til slutt velger har antakeligvis lettere for å bytte henne ut med en yngre modell om tyve år. Statistikken viser dette helt tydelig. 

Min erfaring er at dersom du som kvinne dater nedover, og da mener jeg godt nedover på utseende, øker du sjansen for lojalitet. Det er ren skjær logikk, men også min erfaring. Jeg blir ikke mo i knærne av frøken grå mus nr 500. Det må mer til. Jeg tror det er felles for mange menn, selv om det er ubehagelig å høre. 

Anonymkode: 49f22...69f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Amen. 

Mitt hjertesukk, jeg ble nylig ditcha av en kjempeflott dame. Vi dro på flere dates og holdt praten gående i flere måneder. Plutselig får jeg beskjed om at hun ikke har følelser. Hun var så flott! Dessverre litt for flott, og hun visste det. 

Så hun stakk. Nå jakter hun videre, etter en litt lekrere kandidat. Hun skal finne sin prins. Han skal være enda mer vellykket og flott enn meg. Men, tenk om de hun finner er skadet? Kanskje de bare vil leke. Kanskje tiden går og sjansen hennes til å få barn ryker? Det er jo ikke gitt at alle på 35 kan få barn særlig mye lengre. 

Jeg vet med meg selv at jeg hadde gitt alt for henne. Hun var så fantastisk flott at jeg hadde falt på mine knær om hun sa ja. Men hun sa nei. Hvor lurt var egentlig det? Jeg er i min beste alder, med dønn stabile økonomiske og sosiale forhold og klar for familie. Nå jakter hun videre etter en større sjarmør. Leve litt på forelskelsen. Jeg kan selvfølgelig ikke bebreide henne for det. Sånn er vi alle. Men, i denne sammenhengen stiller jeg likevel spørsmålet om det var et sjakktrekk. Hvor mange seriøse barnløse normale menn på 30 finnes det? Hvor mange av dem vil ha deg? 

Det er lett å bli bitter når du blir droppa av noen du liker. Jeg prøvde meg på en for fin dame og tapte. Hun testa å date nedover med meg og det føltes ikke så bra. Kjemien stemte ikke, les: jeg var for stygg. Helt greit, forutsigbart. Men hun hadde fått alt fra meg. Lojalitet. Enorm kjærlighet. Hele mitt hjerte. Den flottere prinsen hun til slutt velger har antakeligvis lettere for å bytte henne ut med en yngre modell om tyve år. Statistikken viser dette helt tydelig. 

Min erfaring er at dersom du som kvinne dater nedover, og da mener jeg godt nedover på utseende, øker du sjansen for lojalitet. Det er ren skjær logikk, men også min erfaring. Jeg blir ikke mo i knærne av frøken grå mus nr 500. Det må mer til. Jeg tror det er felles for mange menn, selv om det er ubehagelig å høre. 

Anonymkode: 49f22...69f

Nesten lyst til å be deg på date, jeg. Det var kanskje det du håpet med innlegget også? Får nærmest kjeft av han jeg dater fordi jeg " maser" om barn. Han klarer ikke en gang å si ordet familie uten å få panikk. Han forstår ikke fortvilelsen og jeg synes verken en mann eller en kvinne skal kødde med noens ønske om barn, for det er noe som fort kan ødelegge livet til vedkomnende. 

Du har i det minste ikke like dårlig tid som hun som stakk. Det er fordelen med å være mann. Du vet jo heller ikke om det kun var utseende, eller kanskje en kombo? 

Har vært der selv og blitt så deppa og lei av avvisninger. Har jo avvist selv. Det var riktignok pga. manglede hygiene. En annen var bare alt for feminin.

Det kan være mange grunner.

Hvor gammel er du?

 

Anonymkode: 2464d...fcc

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Amen. 

Mitt hjertesukk, jeg ble nylig ditcha av en kjempeflott dame. Vi dro på flere dates og holdt praten gående i flere måneder. Plutselig får jeg beskjed om at hun ikke har følelser. Hun var så flott! Dessverre litt for flott, og hun visste det. 

Så hun stakk. Nå jakter hun videre, etter en litt lekrere kandidat. Hun skal finne sin prins. Han skal være enda mer vellykket og flott enn meg. Men, tenk om de hun finner er skadet? Kanskje de bare vil leke. Kanskje tiden går og sjansen hennes til å få barn ryker? Det er jo ikke gitt at alle på 35 kan få barn særlig mye lengre. 

Jeg vet med meg selv at jeg hadde gitt alt for henne. Hun var så fantastisk flott at jeg hadde falt på mine knær om hun sa ja. Men hun sa nei. Hvor lurt var egentlig det? Jeg er i min beste alder, med dønn stabile økonomiske og sosiale forhold og klar for familie. Nå jakter hun videre etter en større sjarmør. Leve litt på forelskelsen. Jeg kan selvfølgelig ikke bebreide henne for det. Sånn er vi alle. Men, i denne sammenhengen stiller jeg likevel spørsmålet om det var et sjakktrekk. Hvor mange seriøse barnløse normale menn på 30 finnes det? Hvor mange av dem vil ha deg? 

Det er lett å bli bitter når du blir droppa av noen du liker. Jeg prøvde meg på en for fin dame og tapte. Hun testa å date nedover med meg og det føltes ikke så bra. Kjemien stemte ikke, les: jeg var for stygg. Helt greit, forutsigbart. Men hun hadde fått alt fra meg. Lojalitet. Enorm kjærlighet. Hele mitt hjerte. Den flottere prinsen hun til slutt velger har antakeligvis lettere for å bytte henne ut med en yngre modell om tyve år. Statistikken viser dette helt tydelig. 

Min erfaring er at dersom du som kvinne dater nedover, og da mener jeg godt nedover på utseende, øker du sjansen for lojalitet. Det er ren skjær logikk, men også min erfaring. Jeg blir ikke mo i knærne av frøken grå mus nr 500. Det må mer til. Jeg tror det er felles for mange menn, selv om det er ubehagelig å høre. 

Anonymkode: 49f22...69f

Men hvorfor skal flotte damer date godt nedover i utseende? Det skal gjerne mer enn lojalitet til for å få et forhold til å fungere. Jeg bare tenker at man må innse realiteten og det er at utseendet betyr noe for damer også.

Jeg forstår at det er kjipt å bli dumpet, men hvordan vet du at det var utseendet ditt hun ikke likte? Det kan like godt ha vært noe annet, men hvis det var utseendet så hjelper det lite at du har alt på stell og er en fin fyr ellers.

Jeg bare tenker at det ikke er vits i å dvele ved det og analysere for mye. Da roter man seg gjerne inn i at man ikke er bra nok. Ikke alltid like lett å la være da.

Anonymkode: b766b...8ff

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Amen. 

Mitt hjertesukk, jeg ble nylig ditcha av en kjempeflott dame. Vi dro på flere dates og holdt praten gående i flere måneder. Plutselig får jeg beskjed om at hun ikke har følelser. Hun var så flott! Dessverre litt for flott, og hun visste det. 

Så hun stakk. Nå jakter hun videre, etter en litt lekrere kandidat. Hun skal finne sin prins. Han skal være enda mer vellykket og flott enn meg. Men, tenk om de hun finner er skadet? Kanskje de bare vil leke. Kanskje tiden går og sjansen hennes til å få barn ryker? Det er jo ikke gitt at alle på 35 kan få barn særlig mye lengre. 

Jeg vet med meg selv at jeg hadde gitt alt for henne. Hun var så fantastisk flott at jeg hadde falt på mine knær om hun sa ja. Men hun sa nei. Hvor lurt var egentlig det? Jeg er i min beste alder, med dønn stabile økonomiske og sosiale forhold og klar for familie. Nå jakter hun videre etter en større sjarmør. Leve litt på forelskelsen. Jeg kan selvfølgelig ikke bebreide henne for det. Sånn er vi alle. Men, i denne sammenhengen stiller jeg likevel spørsmålet om det var et sjakktrekk. Hvor mange seriøse barnløse normale menn på 30 finnes det? Hvor mange av dem vil ha deg? 

Det er lett å bli bitter når du blir droppa av noen du liker. Jeg prøvde meg på en for fin dame og tapte. Hun testa å date nedover med meg og det føltes ikke så bra. Kjemien stemte ikke, les: jeg var for stygg. Helt greit, forutsigbart. Men hun hadde fått alt fra meg. Lojalitet. Enorm kjærlighet. Hele mitt hjerte. Den flottere prinsen hun til slutt velger har antakeligvis lettere for å bytte henne ut med en yngre modell om tyve år. Statistikken viser dette helt tydelig. 

Min erfaring er at dersom du som kvinne dater nedover, og da mener jeg godt nedover på utseende, øker du sjansen for lojalitet. Det er ren skjær logikk, men også min erfaring. Jeg blir ikke mo i knærne av frøken grå mus nr 500. Det må mer til. Jeg tror det er felles for mange menn, selv om det er ubehagelig å høre. 

Anonymkode: 49f22...69f

Det samme skjedde meg, bare at jeg er kvinne.

Anonymkode: 41762...f41

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dere fortsatt sammen?
Du skal i hvertfall ikke høre på de rundt deg som sier at du ikke bør være med han. Det er så vanskelig å finne noen som man passer sammen med. Når man først gjør det, så skal man i hvertfall ikke la familie og venner ødelegge for seg. Men det er nå bare min mening.

Anonymkode: 7ecf1...aa0

Vi ble aldri sammen. Og jeg er redd dette var siste gang jeg som ung forelsket meg veldig. Får aldri sex med noen som gjør meg våt eller noen som gjør meg veldig glad. 

Men det ligger ikke automatikk i at man passer sammen med den man har følelser for? 

Jeg håper på å høre fra han igjen, men er redd han bare kommer til å være lunken. 

Anonymkode: 5dd12...659

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor skal flotte damer date godt nedover i utseende? Det skal gjerne mer enn lojalitet til for å få et forhold til å fungere. Jeg bare tenker at man må innse realiteten og det er at utseendet betyr noe for damer også.

Jeg forstår at det er kjipt å bli dumpet, men hvordan vet du at det var utseendet ditt hun ikke likte? Det kan like godt ha vært noe annet, men hvis det var utseendet så hjelper det lite at du har alt på stell og er en fin fyr ellers.

Jeg bare tenker at det ikke er vits i å dvele ved det og analysere for mye. Da roter man seg gjerne inn i at man ikke er bra nok. Ikke alltid like lett å la være da.

Anonymkode: b766b...8ff

Hvordan vet man at den man forelsker seg i har et bra utseende? Jeg har aldri forelsket meg pga utseende! Men når jeg først liker noen så tenker jeg at han er fof bra meg. 

Anonymkode: 5dd12...659

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i akkurat samme situasjon. Det føles så enormt håpløst. Gråter når venninner en etter en etablerer seg med hus, mann og barn. Har vært singel i 6 år nå og ser ingen ende på det. Alle jeg forelsker meg i, er ikke interessert tilbake. Har mistet fullstendig troen. Er drittlei av at etablerte venninner kommer med «du finner han når du minst venter det»-setningen gang på gang. Det føles så ekstremt urettferdig. Vi lever i en utrolig kjip tid når det kommer til dating og kjærlighet. 

Anonymkode: 11755...d2f

Ble slutt med første kjærlighet for 1, 5 uker siden, kjenner meg ignen

Anonymkode: 1783d...bbf

[AnonymBruker]

Hahahaha..her har vi svaret ! 

https://eavisa.com/forskning-single-jenter-er-lite-elskverdige-derfor-er-de-single-ren-logikk-sier-forsker/?fbclid=IwAR2Eyj4zMajWoyg9sNcfbTwfA6RtukpJhfmu1fr0apj742SGNHV02cKiQ3U

 

Anonymkode: d04ad...383

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet man at den man forelsker seg i har et bra utseende? Jeg har aldri forelsket meg pga utseende! Men når jeg først liker noen så tenker jeg at han er fof bra meg. 

Anonymkode: 5dd12...659

Det vet man stort sett selv om man ikke forelsker seg i utseende. Man ser jo hvordan personen ser ut og hva slags oppmerksomhet de får.

Jeg forelsker meg heller ikke i utseende, men det betyr litt og jeg har alltid sett hva partnere får av oppmerksomhet og klarer å gjøre meg opp en mening om han har et bra utseende. Ikke nødvendigvis at bare det betyr at han er populær hos andre damer, men det spiller inn når det gjelder oppmerksomhet.

Anonymkode: b766b...8ff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det vet man stort sett selv om man ikke forelsker seg i utseende. Man ser jo hvordan personen ser ut og hva slags oppmerksomhet de får.

Jeg forelsker meg heller ikke i utseende, men det betyr litt og jeg har alltid sett hva partnere får av oppmerksomhet og klarer å gjøre meg opp en mening om han har et bra utseende. Ikke nødvendigvis at bare det betyr at han er populær hos andre damer, men det spiller inn når det gjelder oppmerksomhet.

Anonymkode: b766b...8ff

Jeg vet ærlig talt ikke hvor mye han jeg liker får. Han er flink på å gi av seg selv. Han henger mest med kompiser.

Selv har jeg for mye egenskaper jeg ikke er gøad i og følte meg ikke bra nok. Er stille, tilbaketrukket og sjenert. Ikke særlig suksessfull heller. Har tiltrukket meg velidg forskjellige menn. Menn som tror de får den dama de vil er ikke sjarmerende.

menn som han jeg liker falt jeg for, men da føler ikke jegmeg bra nok.

menn som er sjenerte, tilbaktrukket og litt "jordnære" er kjedelige...alle som er like meg er kjedelige

Anonymkode: 5dd12...659

[AnonymBruker]

På 2.6.2019 den 14.25, AnonymBruker skrev:

Er også med i statistikken. Er 34 og ble dumpet som 32-åring. Endelig presset meg til å jekke ned på kravene, tenke at skal det bli et tradisjonelt familieliv, må jeg være realistisk og pragmatisk. Fyren er flott, men ønsker ikke barn. Så nå raknet også dette. Har ikke gjort annet enn å oppføre meg pent, studere for å få meg jobb og selvstendighet. Vært en god datter. Det må jo være noe riv ruskende galt med samfunnsmodellen vår. Det funker ikke. 

Av minne 10 venninner på 33-35, er 6 single og 8 barnløse. Tror mine 5 nærmeste venninner forbli barneløse, inkludert meg selv. Vi deler sorgen, angsten og bitterheten. Vi gjorde alt vi skulle, men mistet drømmen/ meningen. Det ble så viktig for foreldrene våre at vi fikk karrieren og jobben, så hovedmålet for oss gikk tapt. Selvstendigheten som skulle være sikkerhetsnettet, ble fellen.

Bitter og så deppa at jeg har mistet reiselysten, lysten på karriere, hus og hage, trening, friluft. 

Ja, føler med deg.

Ikke mye positivt fra meg nå. Finner vel en livsgnist når tiden er forbi og jeg må akseptere livet slik det er

Anonymkode: 2464d...fcc

Utfordringen er at kravene i arbeidslivet innebærer en del mer for oss i denne aldersgruppen enn det gjorde da foreldrene var like unge. For 30 år siden var det lettere å få jobb (unntaket er perioden etter jappetiden), og det ble ikke stilt så høye krav. Selv relativt gode kontorjobber var tilgjengelige for en del av de som ikke tok et eneste vekttall høyere utdanning. Boligprisene var heller ikke så høye, slik at langt flere klarte seg med en inntekt. Foreldregenerasjonen hadde da mulighet til å fokusere litt mer på andre ting i livet mye tidligere. Men det var da; nå er det på godt og vondt mer fokus på kunnskap og kompetanse.

Foreldregenerasjonen plukket jo opp trenden, og det er jo grunnen til at så mange foreldre gjorde iherdige forsøk på å pense "poden" inn på en god utdannelses- og karrierevei. Det har jo ført til at mange i vår generasjon har klart seg godt, men medaljens bakside er jo at langt flere kommer mye senere i gang med å etablere seg, og risikoen øker for at man ikke får gjort det.  Det var som regel godt ment fra foreldrenes side, men alt har en konsekvens. Når man må ha minst en tre eller femårig utdannelse for å i det hele tatt få beinet innafor (og noen må også ha to eller tre ulike utdannelser for å få jobben), så sier det seg selv at det blir mindre tid til å tenke på familie enn det foreldregenerasjonen hadde til rådighet. Kombinert med kostnadene for å etablere seg (som ikke minst innebærer en bolig) så blir resultatet at færre stifter familie. 

Jeg tror løsningen er enklere sagt enn gjort, for den innebærer å ikke legge hele livets formål i det å stifte familie. Om man får mulighet er det jo selvfølgelig veldig flott dersom det er det man ønsker, men man på en annen side forsøke å omstille hodet på at man kanskje ikke etablerer seg med egen kjernefamilie. Om man på forhånd har sett for seg at man skal ende opp med en familie til slutt så vil det kreve tid og innsats å omstille seg. Det betyr ikke at man skal gi opp datingen eller håpet om å få familie, bare at man er åpen for at livet tar en annen retning også. På den positive siden finnes det mange muligheter for "flinke gutter og jenter" i dag, for har man tatt utdannelse og/eller har en ålreit jobb har man etter min mening gjort noe riktig i livet, som kan åpne for å utforske andre interesser i livet. 

Dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, men folk skjønner vel greia. 

 

Anonymkode: ad33b...eab

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært yngre i dag så hadde jeg valgt å få barn og familie i 20 årene, da det var mye lettere å finne en partner.. Selv om jeg måtte ha studert og hatt små barn samtidig så hadde jeg klart det. Nå er toget gått for å få egne biologiske barn. Men det er fortsatt ikke for sent å få en livs partner. Så damer livet er ikke slutt selv om man er 40+ uten barn. Man må innstille seg på å se på hva man har og godta livet slik det er blitt.

Anonymkode: d04ad...383

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Amen. 

Mitt hjertesukk, jeg ble nylig ditcha av en kjempeflott dame. Vi dro på flere dates og holdt praten gående i flere måneder. Plutselig får jeg beskjed om at hun ikke har følelser. Hun var så flott! Dessverre litt for flott, og hun visste det. 

Så hun stakk. Nå jakter hun videre, etter en litt lekrere kandidat. Hun skal finne sin prins. Han skal være enda mer vellykket og flott enn meg. Men, tenk om de hun finner er skadet? Kanskje de bare vil leke. Kanskje tiden går og sjansen hennes til å få barn ryker? Det er jo ikke gitt at alle på 35 kan få barn særlig mye lengre. 

Jeg vet med meg selv at jeg hadde gitt alt for henne. Hun var så fantastisk flott at jeg hadde falt på mine knær om hun sa ja. Men hun sa nei. Hvor lurt var egentlig det? Jeg er i min beste alder, med dønn stabile økonomiske og sosiale forhold og klar for familie. Nå jakter hun videre etter en større sjarmør. Leve litt på forelskelsen. Jeg kan selvfølgelig ikke bebreide henne for det. Sånn er vi alle. Men, i denne sammenhengen stiller jeg likevel spørsmålet om det var et sjakktrekk. Hvor mange seriøse barnløse normale menn på 30 finnes det? Hvor mange av dem vil ha deg? 

Det er lett å bli bitter når du blir droppa av noen du liker. Jeg prøvde meg på en for fin dame og tapte. Hun testa å date nedover med meg og det føltes ikke så bra. Kjemien stemte ikke, les: jeg var for stygg. Helt greit, forutsigbart. Men hun hadde fått alt fra meg. Lojalitet. Enorm kjærlighet. Hele mitt hjerte. Den flottere prinsen hun til slutt velger har antakeligvis lettere for å bytte henne ut med en yngre modell om tyve år. Statistikken viser dette helt tydelig. 

Min erfaring er at dersom du som kvinne dater nedover, og da mener jeg godt nedover på utseende, øker du sjansen for lojalitet. Det er ren skjær logikk, men også min erfaring. Jeg blir ikke mo i knærne av frøken grå mus nr 500. Det må mer til. Jeg tror det er felles for mange menn, selv om det er ubehagelig å høre. 

Anonymkode: 49f22...69f

Ja det er bare typisk. De kjedelige er de vi bør gå for. 

Men hvordan vet vi at når den vi liker finner noen, at denne da har valgt riktig? 

Anonymkode: 5dd12...659

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært yngre i dag så hadde jeg valgt å få barn og familie i 20 årene, da det var mye lettere å finne en partner.. Selv om jeg måtte ha studert og hatt små barn samtidig så hadde jeg klart det. Nå er toget gått for å få egne biologiske barn. Men det er fortsatt ikke for sent å få en livs partner. Så damer livet er ikke slutt selv om man er 40+ uten barn. Man må innstille seg på å se på hva man har og godta livet slik det er blitt.

Anonymkode: d04ad...383

Altså date godt nedover... hvorfor i helvete kan ikke flere menn være utseendemessig attraktive da? 

Anonymkode: 5dd12...659

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså date godt nedover... hvorfor i helvete kan ikke flere menn være utseendemessig attraktive da? 

Anonymkode: 5dd12...659

Hvorfor leser du at vedkommende mener at man skal date nedover? Det er ikke det jeg leser. Heller at man kan finne seg en livspartner.

Jeg er forsåvidt ikke enig i at man skal date godt nedover. At utseendet ikke skal bety alt er en ting, men å date godt nedover vil bare ha fordeler for mannen. Man skal tross alt dele hverdagen og gjerne være sammen med vedkommende så da er det greit at man liker vedkommende.

Anonymkode: b766b...8ff

[AnonymBruker]

Har for lengst sluttet med frasen «Det skjer når du minst venter det!» til ufrivillig single. Det er jo nesten som å si til folk at «du kommer aldri til å bli syk, og ingen av de du er glad i kommer til å dø.» Slike ting vet man rett og slett ikke. Selvfølgelig satt på spissen, men poenget kommer her:

De fleste av oss lever i en boble, og tror at livet er rettferdig, og at ingenting vondt vil skje oss - helt til vi innser realiteten. Det er hardt å være singel når man helst vil være i forhold, men det finnes også verre ting å oppleve i livet. Ikke for å bagatellisere, men hvem har sagt at livet er rettferdig og at man får alt man ønsker seg?

Kunsten er å ikke bli bitter når man innser dette, og det er en kamp å skulle gjøre det beste av ting man ikke kan gjøre noe med. Kred til dere som får det til! 

Anonymkode: 95088...9b7