Blitt singel og bitter

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Utseende er viktig, det er ikke til å stikke under en stol. Sånn er det i vår verden. Bare tenk på tinder: sveiper du til høyre om du ser en mann med tenna på tørk, som er skalla og ikke har hake - men til gjengjeld en stor mage? Sannsynligheten for det er lav. Samtidig er det langt dette til å påstå at de som er evig single ikke er attraktive. 

Vi ser stadig helt normale mennesker, med helt normale partnere. De aller fleste finner seg en partner før eller siden, samme hvordan de måtte se ut. 

Jeg er helt enig i at man ikke skal la seg selv forfalle, det er ikke godt for egen del: hverken psykisk eller psykisk, men det er igjen langt fra å holde seg i form og sette pris på seg selv og egen kropp, til å velge å operere seg. Operer du deg fordi du ikke får deg kjæreste tenker jeg problemet er langt dypere enn en manglende partner. 

Også handler det jo om hvordan partner man selv ønsker: jeg vedder lillefingeren min på at de fleste damer ikke ønsker en partner som lar det bikke ved opererte pupper. For da er det ganske platt innvendig altså, og hvem vil vel ha det? Ikke jeg i hvert fall. 

 

Anonymkode: 26086...a63

Amen til dette!

Anonymkode: 41762...f41

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som mann kan jeg fortelle litt om hvordan jeg vurderer det når jeg skal gå inn i et forhold med en dame. 

Noen damer bare "har det". Du ser dem på Instagram med brudebuketten. De har x-faktoren og utseendet. Den tøffe beskjeden til evig single damer er at dere mest sannsynlig ikke er attraktive nok. Dere fungerer fint til sex, men det holder ikke for at jeg skal bli shaky og få lyst til å dø for deg. Ofte er det noe utseendemessig som er bittelitt off. Rare tenner, kjipt hår, for høy panne, krokete nese, lite lekker kropp, osv. Det er en tøff beskjed å få, men det er sannheten. De jentene som gjør gutta mo i knærne har et eller annet ved seg som gjør at vi menn detter haka i gulvet. Har du ikke sterk nok attraktivitet hjelper det lite å ha både utdanning, hus, bil og jobb. 

Jeg er personlig tilhenger av å maksimere sitt utgangspunkt. Jeg ser tusenvis av damer som kunne gjort så mye med seg selv for å vinne min gunst (hvis det var målet deres selvfølgelig). Hår, sminke, slanking og trening, bleke tenner, men også nese og puppeoperasjon. Hvorfor ikke? Hvis jeg hadde truffet en midt på treet dame med veldig lekre pupper og stram rumpe hadde det veid positivt. Hadde hun vært midt på treet OG hatt kjip kropp hadde det veid negativt. Så ærlig må vi være. 

Alle i hele verden vil helst gjøre ingenting og få den de vil ha. Men sånn fungerer ikke attraktivitet for de fleste av oss. Hvis man er 30 år pluss og evig singel er det åpenbart et eller annet som ikke virker. Du får ikke de mennene du vil ha. Men hva vil disse mennene ha da, om det ikke er deg? Svaret er nok ikke så behagelig. De vil ha en som er hakket deiligere. Kanskje du er nære på, men blir valgt bort fordi du har noe som ikke er helt supert? 

Motargumenter mot utseende er det indre. Men det finnes mange sinnsykt flotte mennesker der ute. En god samtale klarer mange å føre. Hva skiller deg ut? Utseendet er passet du trenger for å være med på reisen. Hvorfor ikke gjøre noe med det? Jeg hører allerede unnskyldningene på løpende bånd. "vil ikke være bimbo", også drar man på seg grå topp. Som du har tusen av og som gjør ingenting for en manns fokus. Det er så deilig å skylde på samfunnet og heller ikke se kritisk på seg selv. 

Anonymkode: 49f22...69f

Jeg tror du har et poeng..

Alle menn jeg har holdt på med har alltid villet noe seriøst med meg. Jeg kunne liksom aldri ha det litt gøy med noen før de henger etter meg og vil dele livet med meg. Jeg skjønner jo at jeg er kone matriale  

For 10 år siden hadde jeg 5 potensielle friere hengende rundt, var egentlig keen på å være singel en stund, men kunne ikle la det ene tilbudet gå fra meg. 

Nå har vi vært sammen i 10 år, gift i 5 år og har barn. Lever et veldig godt liv sammen 

Anonymkode: c2176...5df

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du har et poeng..

Alle menn jeg har holdt på med har alltid villet noe seriøst med meg. Jeg kunne liksom aldri ha det litt gøy med noen før de henger etter meg og vil dele livet med meg. Jeg skjønner jo at jeg er kone matriale  

For 10 år siden hadde jeg 5 potensielle friere hengende rundt, var egentlig keen på å være singel en stund, men kunne ikle la det ene tilbudet gå fra meg. 

Nå har vi vært sammen i 10 år, gift i 5 år og har barn. Lever et veldig godt liv sammen 

Anonymkode: c2176...5df

Hva gjør du inne på et singelforum lurer nå jeg på. For å skryte av deg selv, og føle deg bedre. Kanskje ikke livet ditt er så perfekt som du vil ha det til. 

Anonymkode: 41762...f41

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og så? Det er ikke nødvendig å lage et problem ut av alt.

Anonymkode: 7ecf1...aa0

Hva mente du nå? Det var egentlig ikke et problem for meg, men både kg og folk rundt meg syntes det var eg kjempe problem. Skulle jeg bare kjørt på om mannen var fra Egypt? Ikke tenkt over deres syn på oppvekst osv? 

Anonymkode: 5dd12...659

[herzeleid]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør du inne på et singelforum lurer nå jeg på. For å skryte av deg selv, og føle deg bedre. Kanskje ikke livet ditt er så perfekt som du vil ha det til. 

Anonymkode: 41762...f41

Mange av oss som er i forhold synes det er interessant å høre om hva som foregår der ute i "jungelen". Ikke minst er det interessant å prøve å forstå hvordan hverdagen er for de som ikke har funnet noen, og sliter med dette. Sist men ikke minst kan det hende de av oss som har klart å finne noen og er i velfungerende forhold har erfaringer og kunnskap som kan være nyttig for de som ikke lykkes. 

[AnonymBruker]

Jeg var også singel i årevis (i 30-årene) og dritt lei dating og menn jeg egentlig ikke passet med, og slutta helt å date i perioder fordi jeg var sykt lei menn. Men så slo det plutselig til det der med at de dukker opp når man minst venter det. Jeg dro på en tinder-date og jaggu, der var han plutselig, mannen jeg har ventet på hele livet🙂 Så tipset mitt er vel å ta deg noen datingpauser når det blir for tøft, men ikke gi helt opp, en fyr kan finne på å overraske deg positivt en gang 🙂

Anonymkode: 8dd04...3d7

[AnonymBruker]

47 minutter siden, herzeleid skrev:

Mange av oss som er i forhold synes det er interessant å høre om hva som foregår der ute i "jungelen". Ikke minst er det interessant å prøve å forstå hvordan hverdagen er for de som ikke har funnet noen, og sliter med dette. Sist men ikke minst kan det hende de av oss som har klart å finne noen og er i velfungerende forhold har erfaringer og kunnskap som kan være nyttig for de som ikke lykkes. 

Ja det forstår jeg, og det er fint hvis dere deler kunnskap. Men hun der oppe var jo bare ute etter å få frem at hun har alt en mann ser etter, og har vært i et forhold i ti år. Som om vi bryr oss.

Anonymkode: 41762...f41

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var også singel i årevis (i 30-årene) og dritt lei dating og menn jeg egentlig ikke passet med, og slutta helt å date i perioder fordi jeg var sykt lei menn. Men så slo det plutselig til det der med at de dukker opp når man minst venter det. Jeg dro på en tinder-date og jaggu, der var han plutselig, mannen jeg har ventet på hele livet🙂 Så tipset mitt er vel å ta deg noen datingpauser når det blir for tøft, men ikke gi helt opp, en fyr kan finne på å overraske deg positivt en gang 🙂

Anonymkode: 8dd04...3d7

Det å ta noen pauser tror jeg også er lurt. Tror man blir litt koko av å date mye, og dette tiderkjøret tror jeg ikke er sunt: får et ekstremt overflatisk syn på ting. Også handler det jo om hvor mye psyken orker også: hvis man få avslag på avslag eller nederlag på nederlag, hvor lenge klarer man det? 

Pauser er nok veldig lurt ja. 

Anonymkode: 26086...a63

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var virkelig til trøst og hjelp for oss ufrivillig single.

Anonymkode: 2187f...83e

Hahahaha ja vet ikke helt hva jeg tenkte på når jeg svarte det der 🙈 poenget mitt tror jeg er at jeg er rimelig sikker på at det finnes mange som kan passe for en. Og at det gjelder å prøve litt forskjellig og ikke binde seg til en spesiell «type». Vet ikke. Sorry. Var teit. 

Anonymkode: c8840...59c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mente du nå? Det var egentlig ikke et problem for meg, men både kg og folk rundt meg syntes det var eg kjempe problem. Skulle jeg bare kjørt på om mannen var fra Egypt? Ikke tenkt over deres syn på oppvekst osv? 

Anonymkode: 5dd12...659

Ok, da misforstod jeg.
Det er mange forskjellige kulturer i verden. Om du reiser rundt i Australia, for eksempel, så vil du jo kunne treffe en mann med en kultur som selvsagt er litt forskjellig fra den norske, men ikke fullstendig ulik. Du er jo ikke nødt til å gå for noen fra en kultur som du ikke klarer å tilpasse deg, evt at han ikke klarer å tilpasse seg din. 
Samme hvor du reiser hen i verden, kan du "risikere" å treffe folk fra kulturer som ikke er helt ulike din egen. Og hva med å reise i Europa, og treffe en engelsk, tysk, eller dansk mann, for den saks skyld? Er det altfor stort kulturell forskjell der?
Men altså. Hvis du blir dritforelska i en mann fra Egypt og ikke kunne tenke deg noen andre enn han, og følelsene er gjensidige, så skal du ikke se bort fra at dere fikser det. Jada, han KAN jo være religiøst fanatisk, men er det egentlig så realistisk at du ville forelsket deg i en sånn mann?

Anonymkode: 7ecf1...aa0

[AnonymBruker]

Ærlig talt stilles det ikke mange krav til damer unntatt at de bør være pene å se på og slanke. Stort pluss om hun er snill, omsorgsfull og positiv. Hvilke menn går dere "evig single damer" etter? Top 10%?

Anonymkode: df291...81f

[AnonymBruker]

På 31.5.2019 den 14.14, AnonymBruker skrev:

Vi er mange og vi blir enda flere. Det er kanskje ingen trøst, men husk på det om du begynner å føle på utenforskap. Det er noe galt med hvordan samlivet fungerer blant oss i dag og du er dessverre en av de det går utover. 

Jeg er også (evig) single kvinne fordi det går bare aldri min vei. Enten er de ikke interesserte eller så skal de ikke etablere seg, ikke ha unger, bare ha sex, vil heller henge med kompisene sine etc - det er den samme regla om og om igjen. Og i mellomtiden løper tiden fra meg. Jeg har flere venninner i samme kategori og de som nærmer seg 40 nå, har gitt opp menn. 

 

Anonymkode: fb4e1...73e

Er også med i statistikken. Er 34 og ble dumpet som 32-åring. Endelig presset meg til å jekke ned på kravene, tenke at skal det bli et tradisjonelt familieliv, må jeg være realistisk og pragmatisk. Fyren er flott, men ønsker ikke barn. Så nå raknet også dette. Har ikke gjort annet enn å oppføre meg pent, studere for å få meg jobb og selvstendighet. Vært en god datter. Det må jo være noe riv ruskende galt med samfunnsmodellen vår. Det funker ikke. 

Av minne 10 venninner på 33-35, er 6 single og 8 barnløse. Tror mine 5 nærmeste venninner forbli barneløse, inkludert meg selv. Vi deler sorgen, angsten og bitterheten. Vi gjorde alt vi skulle, men mistet drømmen/ meningen. Det ble så viktig for foreldrene våre at vi fikk karrieren og jobben, så hovedmålet for oss gikk tapt. Selvstendigheten som skulle være sikkerhetsnettet, ble fellen.

Bitter og så deppa at jeg har mistet reiselysten, lysten på karriere, hus og hage, trening, friluft. 

Ja, føler med deg.

Ikke mye positivt fra meg nå. Finner vel en livsgnist når tiden er forbi og jeg må akseptere livet slik det er

Anonymkode: 2464d...fcc

[AnonymBruker]

På 31.5.2019 den 17.08, AnonymBruker skrev:

Som mann kan jeg fortelle litt om hvordan jeg vurderer det når jeg skal gå inn i et forhold med en dame. 

Noen damer bare "har det". Du ser dem på Instagram med brudebuketten. De har x-faktoren og utseendet. Den tøffe beskjeden til evig single damer er at dere mest sannsynlig ikke er attraktive nok. Dere fungerer fint til sex, men det holder ikke for at jeg skal bli shaky og få lyst til å dø for deg. Ofte er det noe utseendemessig som er bittelitt off. Rare tenner, kjipt hår, for høy panne, krokete nese, lite lekker kropp, osv. Det er en tøff beskjed å få, men det er sannheten. De jentene som gjør gutta mo i knærne har et eller annet ved seg som gjør at vi menn detter haka i gulvet. Har du ikke sterk nok attraktivitet hjelper det lite å ha både utdanning, hus, bil og jobb. 

Jeg er personlig tilhenger av å maksimere sitt utgangspunkt. Jeg ser tusenvis av damer som kunne gjort så mye med seg selv for å vinne min gunst (hvis det var målet deres selvfølgelig). Hår, sminke, slanking og trening, bleke tenner, men også nese og puppeoperasjon. Hvorfor ikke? Hvis jeg hadde truffet en midt på treet dame med veldig lekre pupper og stram rumpe hadde det veid positivt. Hadde hun vært midt på treet OG hatt kjip kropp hadde det veid negativt. Så ærlig må vi være. 

Alle i hele verden vil helst gjøre ingenting og få den de vil ha. Men sånn fungerer ikke attraktivitet for de fleste av oss. Hvis man er 30 år pluss og evig singel er det åpenbart et eller annet som ikke virker. Du får ikke de mennene du vil ha. Men hva vil disse mennene ha da, om det ikke er deg? Svaret er nok ikke så behagelig. De vil ha en som er hakket deiligere. Kanskje du er nære på, men blir valgt bort fordi du har noe som ikke er helt supert? 

Motargumenter mot utseende er det indre. Men det finnes mange sinnsykt flotte mennesker der ute. En god samtale klarer mange å føre. Hva skiller deg ut? Utseendet er passet du trenger for å være med på reisen. Hvorfor ikke gjøre noe med det? Jeg hører allerede unnskyldningene på løpende bånd. "vil ikke være bimbo", også drar man på seg grå topp. Som du har tusen av og som gjør ingenting for en manns fokus. Det er så deilig å skylde på samfunnet og heller ikke se kritisk på seg selv. 

Anonymkode: 49f22...69f

Men sånne holdninger er jo så turn off. Av mine venninner er alle svært vakre. Noen jobber i media og har skjønnhetspress hele tiden. En av de var den smellvakre som jobbet i motebutikkene på videregående før hun studerte. En annen var sammen med en kjendis i noen år. Vi er jo pene, snille og oppegående. Felles er vel at vi hater overfladiske ah. Og de vil vi ikke innlede forhold til, for slike holdninger er det best å ikke overføre til avkom og videre generasjoner uansett. Den dagen du sitter på gamlehjemmet eller ligger kreftsyk med utlagt tarm, gjenta dette med utseende og hva som betyr noe i livet, vær så snill! Den dagen du ser datteren eller sønnen din skamme seg over liten penis eller små bryster, gjenta disse ordene dine til dem! 

Anonymkode: 2464d...fcc

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Endelig presset meg til å jekke ned på kravene, tenke at skal det bli et tradisjonelt familieliv, må jeg være realistisk og pragmatisk. 

Her ligger vel selve kjernen... De som får det til har realistiske "krav" når de er 25, og ikke 35.

Anonymkode: 6d727...8d3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her ligger vel selve kjernen... De som får det til har realistiske "krav" når de er 25, og ikke 35.

Anonymkode: 6d727...8d3

Amen. Dette er nok selve kjernen. De som tenker som er 35-åring i 20-årene vant lotteriet. Ingen tvil. De som satset på den stødige familiemannen med solide planer for fremtiden, godt kvinnesyn og gode manerer, de vant lotteriet 

Vi som ikke tenkte like langt, men levde på luft og kjærlighet, trodde på klisjeene om at håp og kjærlighet kan flytte fjell, vi dreit oss ut. Så kom 30-årene, og guttevalpene som fortsetter å leke, de blir aldri klare for noe seriøst familieliv. Vi ser ingen annen utvei enn å avslutte. 30- årene løper fort, guttevalpene finner seg den yngre utgaven av oss som skal gå på samme smell, og de som er verdt å satse på, har barn, bagasje, er sosiale avvikere. 

Anonymkode: 2464d...fcc

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er også med i statistikken. Er 34 og ble dumpet som 32-åring. Endelig presset meg til å jekke ned på kravene, tenke at skal det bli et tradisjonelt familieliv, må jeg være realistisk og pragmatisk. Fyren er flott, men ønsker ikke barn. Så nå raknet også dette. Har ikke gjort annet enn å oppføre meg pent, studere for å få meg jobb og selvstendighet. Vært en god datter. Det må jo være noe riv ruskende galt med samfunnsmodellen vår. Det funker ikke. 

Av minne 10 venninner på 33-35, er 6 single og 8 barnløse. Tror mine 5 nærmeste venninner forbli barneløse, inkludert meg selv. Vi deler sorgen, angsten og bitterheten. Vi gjorde alt vi skulle, men mistet drømmen/ meningen. Det ble så viktig for foreldrene våre at vi fikk karrieren og jobben, så hovedmålet for oss gikk tapt. Selvstendigheten som skulle være sikkerhetsnettet, ble fellen.

Bitter og så deppa at jeg har mistet reiselysten, lysten på karriere, hus og hage, trening, friluft. 

Ja, føler med deg.

Ikke mye positivt fra meg nå. Finner vel en livsgnist når tiden er forbi og jeg må akseptere livet slik det er

Anonymkode: 2464d...fcc

Jeg er i samme situasjon som deg og har noen av de samme tankene på de mørkeste dagene. Men så ser jeg rundt meg på alle de som finner noen, alle parene i forskjellige former og farger på butikken og i omgangskretsen. Flotte mennesker med gode kvaliteter, absolutt, men det er da ingen av dem som er perfekte! Så det kan da umulig være SÅ vanskelig som du beskriver?

For min del tror jeg de negative tankene og begynnende bitterheten ødelegger mer enn noe annet og kan føre til at det går troll i ord. Vurderer å slutte helt å lese her på singelforumet, for det kan jo ta håpet og gnisten fra alle og enhver 😒

Anonymkode: 3d7bb...beb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er også med i statistikken. Er 34 og ble dumpet som 32-åring. Endelig presset meg til å jekke ned på kravene, tenke at skal det bli et tradisjonelt familieliv, må jeg være realistisk og pragmatisk. Fyren er flott, men ønsker ikke barn. Så nå raknet også dette. Har ikke gjort annet enn å oppføre meg pent, studere for å få meg jobb og selvstendighet. Vært en god datter. Det må jo være noe riv ruskende galt med samfunnsmodellen vår. Det funker ikke. 

Av minne 10 venninner på 33-35, er 6 single og 8 barnløse. Tror mine 5 nærmeste venninner forbli barneløse, inkludert meg selv. Vi deler sorgen, angsten og bitterheten. Vi gjorde alt vi skulle, men mistet drømmen/ meningen. Det ble så viktig for foreldrene våre at vi fikk karrieren og jobben, så hovedmålet for oss gikk tapt. Selvstendigheten som skulle være sikkerhetsnettet, ble fellen.

Bitter og så deppa at jeg har mistet reiselysten, lysten på karriere, hus og hage, trening, friluft. 

Ja, føler med deg.

Ikke mye positivt fra meg nå. Finner vel en livsgnist når tiden er forbi og jeg må akseptere livet slik det er

Anonymkode: 2464d...fcc

Du er iallfall heldig som har venninner du har noe til felles med, skulle ønske jeg og hadde det. Blir ekstra tungt når man er den eneste som ikke har kjernefamilien. 😕 

Anonymkode: 41762...f41

[AnonymBruker]

Jeg skrev tidligere at jeg ikke tror at jeg er bitter, men jeg tror det varierer veldig med hvordan jeg har det. Om jeg har det bra så kommer ikke bitre tanker og drar meg ned.

Nå har jeg hatt en vanskelig periode og nå kommer de tankene mye lettere, men da er alt galt og jeg fokuserer på det dårlige ved tidligere forhold, at jeg ikke er bra nok, at menn er fæle alle mann og generelt lite hyggelige tanker.

Jeg skal heldigvis ikke ha barn. Tror om jeg hadde ønsket det så hadde jeg blitt enda mer bitter siden jeg nå er 36 år. Det jeg tror er det beste og nå snakker jeg mest om meg selv, men det er nok å ikke stresse med det, finne ting som gir meg glede og leve livet mitt. Ja, og kanskje slette Tinder når Tinder gull-måneden er over.

Anonymkode: b766b...8ff

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da misforstod jeg.
Det er mange forskjellige kulturer i verden. Om du reiser rundt i Australia, for eksempel, så vil du jo kunne treffe en mann med en kultur som selvsagt er litt forskjellig fra den norske, men ikke fullstendig ulik. Du er jo ikke nødt til å gå for noen fra en kultur som du ikke klarer å tilpasse deg, evt at han ikke klarer å tilpasse seg din. 
Samme hvor du reiser hen i verden, kan du "risikere" å treffe folk fra kulturer som ikke er helt ulike din egen. Og hva med å reise i Europa, og treffe en engelsk, tysk, eller dansk mann, for den saks skyld? Er det altfor stort kulturell forskjell der?
Men altså. Hvis du blir dritforelska i en mann fra Egypt og ikke kunne tenke deg noen andre enn han, og følelsene er gjensidige, så skal du ikke se bort fra at dere fikser det. Jada, han KAN jo være religiøst fanatisk, men er det egentlig så realistisk at du ville forelsket deg i en sånn mann?

Anonymkode: 7ecf1...aa0

Ja det skjedde. Ikke fra Egypt, men likevel... trodde ikke det kunne skje.

Anonymkode: 5dd12...659

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme situasjon som deg og har noen av de samme tankene på de mørkeste dagene. Men så ser jeg rundt meg på alle de som finner noen, alle parene i forskjellige former og farger på butikken og i omgangskretsen. Flotte mennesker med gode kvaliteter, absolutt, men det er da ingen av dem som er perfekte! Så det kan da umulig være SÅ vanskelig som du beskriver?

For min del tror jeg de negative tankene og begynnende bitterheten ødelegger mer enn noe annet og kan føre til at det går troll i ord. Vurderer å slutte helt å lese her på singelforumet, for det kan jo ta håpet og gnisten fra alle og enhver 😒

Anonymkode: 3d7bb...beb

Skrev dette istad og så mistet jeg siste rest av troen på at det vil løse seg. Jeg har så mye å være takknemlig for i livet, men klarer ikke å glede meg over noe av det så lenge jeg mangler kjærlighet i livet mitt. Plutselig handler alt om å møte noen og å kjefte på meg selv når jeg ikke klarer det. Det er slitsomt og deprimerende. 

Anonymkode: 3d7bb...beb