metteask.blogg.no

[Visvas]

Bare noe så enkelt som skatten og nav giddet hun ikke engang bry seg om å sjekke opp for vi var feil folk som kom med det. 
Blir som en trassig tenårings gjøren og laden hele veien og det smeller jo helt tydelig hver eneste gang. Burde jo lære?

Jeg har også prøvd å hjelpe henne direkte, høflig, tro det eller ei, lenge før jeg begynte å skrive i denne tråden og hun var arrogant og bråkjekk da også. Hun visste bedre selv om hun opptrådte som ei forvirra vegglus i alle kanaler. 

[Jaymie]

10 timer siden, spaniasol skrev:

Bloggeren framstår som grenseløs. Det gjør hun uansett tema hun skriver om. Så lærer hun litt underveis, og snur seg i en annen retning og fortsetter der. Mange vil si "herlig impulsiv", andre vil si "utrolig vinglete". 

Så kan man spørre hvorfor man gir slike karakteristikker? Damen ønsker å dele det meste fra livet sitt. "Være offentlig om det". Jeg har i enkelte tråder om bloggere påpekt at man blir ikke offentlig av å skrive en blogg med 2 - 5000 lesere. Langt i fra. Man blir ikke gjenkjent annet enn i sitt eget nærmiljø. Heldigvis. De som følger henne her er et veldig lite fåtall. Kanskje 20-30 stk? De aller, aller fleste er saklige og har gode argumenter for å drøfte utsagn som bloggeren skriver. Det er noe av dette spillets idé. Dette er et forum der man diskuterer bloggere og deres utsagn. Gjør de noe upassende, skal de få tilbakemelding på det. Grunnen til at folk skriver her i stedet for å kommentere på bloggen er at kommentarer der kan bli slettet, hvis de oppfattes ufine. Noen kommentarer her kan stemples som ufine. Men de er i et svært lite mindretall.

Bloggeren sier selv at hun ikke klarer å la være å lese her. Jeg skjønner det. Håpet om god omtale, skryt og positivt påfyll er sikkert til stede. Det forekommer også her. Men selvfølgelig er det de mindre flatterende utsagn og meninger som blir diskutert. Naturlig nok. Man skal ta ansvar for sin publisering. Det er bra, og det kan vi nok minne hverandre på innimellom.

Blogging som idé er nettopp å søke oppmerksomhet. Jo mer kontroversielt, desto større oppmerksomhet, og flere reaksjoner. Sånn er spillet. Ønsker man ikke den oppmerksomheten er rådet ganske enkelt; slutt å blogge! Les om Emilie Nereng, som holdt på å bli ødelagt som 15-åring av opptil 3000 kommentarer om dagen. En prosent er 30. Kanskje en prosent var ekle kommentarer. 30 stygge kommentarer for en 15-åring er mer enn nok!

Denne bloggeren er så langt fra et slikt antall at det er ikke sammenlignbart. Men vi må jo fortsette å gi henne oppmerksomhet hvis vi vil at hun skal fortsette å vingle/være impulsiv. Må vi ikke?

 

Dette er jeg helt enig i. Jeg har egentlig sansen for Mette og synes virkelig at hun ikke er så ille som de større influencerne, men hun må nok finne skillet mellom personlig og privat.

Dette med indirekte eksponering av barn som flere har nevt før meg er jeg også enig i, spesielt når f.eks. på snap oppfører seg irrasjonelt og fremstår ustabil (merk: jeg gir henne ikke en diagnose, men skriver hvordan jeg mener hun kan oppfattes i de snappene hvor hun har følelsesutbrudd). 

Mette har vært en frisk pust i bloggerverden, og tilbake til det som i starten var «personlig dagbok» formatet, men det ble for privat og utleverende.

Måten hun har fremstilt seg selv gjør at avgjørelsen om utsatt familiegjenforening og mulig skilsmisse gir hovedsakelig sympati til H. Fordi alle forhold har krangler, og selv om jeg forstår at han traff et ekstremt sårt punkt hos Mette så må dette ha bygd seg opp over tid (utifra hva hun selv har utlevert på blogg og snap). De bør fokusere på å kommunisere problemer til hverandre før begeret renner over, og H er i en sårbar posisjon hvor han kan miste mesteparten av datterens liv (besøksvisum blandet med  dårlig økonomi gir ikke nok samvær). 

Til de som mener at de forstår at Mette ikke vil ha dette foran barna, så må jeg si at bare fordi en person ble litt for sint én gang så er man ikke nødvendigvis en dårlig forelder, og en far bør ha like mange rettigheter som mor. I tillegg må Mette ta noe av ansvaret for dette, fordi hun så impulsivt giftet seg for tidlig og uten at barna var involvert først. I tillegg til dette ville hun ikke ta imot råd fra folk med erfaring som kom med konstruktiv kritikk. Det er lett å være etterpåklok, men her burde de virkelig jobbe med kommunikasjonen og forholdet for hverandre og ikke minst minstejentas skyld som fortjener og har rett til en far. 

 

Endret 10. oktober 2020 av Jaymie

[ClusterOfGrapes]

4 minutter siden, Visvas skrev:

Bare noe så enkelt som skatten og nav giddet hun ikke engang bry seg om å sjekke opp for vi var feil folk som kom med det. 
Blir som en trassig tenårings gjøren og laden hele veien og det smeller jo helt tydelig hver eneste gang. Burde jo lære?

Jeg har også prøvd å hjelpe henne direkte, høflig, tro det eller ei, lenge før jeg begynte å skrive i denne tråden og hun var arrogant og bråkjekk da også. Hun visste bedre selv om hun opptrådte som ei forvirra vegglus i alle kanaler. 

Kan virke som om hun har noe problemer med å takle tilbakemeldinger. Er de negative går hun i forsvar. Alle som kan litt om kommunikasjon vet at forsvar stenger for læring, utvikling, refleksjon og innsikt. Ser jo at noe av kritikken hun mottar kan være provoserende og at hun da stenger med forsvar, men der finnes velmente tilbakemeldinger også.
Møter hun en krangel også ved å gå i forsvar vil der ikke være noen utvikling, det vil gå i stampe. Ord mot ord. Svart/ hvitt. 

[Visvas]

Jeg forstår godt at mye her inne kan virke provoserende for henne, men noe så enkelt som barnebidrag, skatt, div visum ect er noe hun kunne googlet seg fram til, evt skrevet en mail. Det hadde spart henne og forholdet for mye økonomisk stress og usikkerhet. 

Kan for mitt bare liv forstå hvordan noen kan se at slike tips skal være vondt ment. De som mener det bør nok gå en runde med seg selv. 

Endret 10. oktober 2020 av Visvas

[Opi]

Jeg har tidvis forsvart deg i denne tråden Mette, men nå provoserer du. Det er klart ekteskapet skranter når dere bor i hver deres verdenshjørner og all kommunikasjon foregår via sms og videochat. Legg til språkbarrierer, ulik kultur, religion og livssituasjon og du har en cocktail som kan gi en brå og tidlig død for et hvert forhold. Forskjellig livserfaring og tidligere referanserammer kan dere ikke gjøre noe med, men både avstand og språk er det fullt mulig å jobbe med. 

Da du giftet deg lovet du og elske og ære inntil døden skiller dere ad. Tok du innover deg hva det egentlig innebærer? Du har gjentatte ganger sagt at du er sterk og aldri gir opp, selv når du møter motgang. Jeg har flere ganger blitt imponert over hva du har fått til. Du greide å skaffe deg to fagbrev og hus som ung alenemor, og du greide i verste koronatid å få mannen din hit i tide før fødsel. Hvorfor lar du da disse problemene kverke samlivet deres, før det i det hele tatt har begynt? Det dere har opplevd er ikke hverdag Mette. Så lenge H bare er på besøk, lever han på din nåde, og er sjanseløs til å vise hva han er god for eller forsørge deg og resten av familien. H burde være voksen nok til å vite hva han begikk seg ut på, men vil tro det er vanskelig for han å motivere seg når han ikke vet om innsatsen han legger ned vil gi han det familielivet han drømmer om. 

Skal ikke sette noen diagnose på deg, men har selv tatt impulsive avgjørelser i kaotiske øyeblikk, men har erfart at det sjeldent hjelper å fysisk flytte fra problemene. 

Jeg skjønner at det var et stort tillitsbrudd for deg da H pakket snippveska og truet med å reise. Han har sagt unnskyld, og forhåpentligvis lært av det, men det virker som at du ikke greier å tilgi. Jeg har flere ganger i denne tråden anmodet andre til å gi deg litt «slack». Nå vil jeg be deg om å gjøre det samme mot din mann, prøv å sett deg i hans sko og la de vanskelige omgivelsene komme han til gode. Et ekteskap er hard jobbing, evnen og vilje til å tilgi (selvsagt inntil til en viss grad) er en del av jobben. Nå kan det være andre alvorlige hendelser som ikke har kommet fram, og mulig du har dine grunner for å handle slik du gjør, men sett utenfra ser det ikke bra ut.

Du sier du har vanskelig for å forholde deg til andre mennesker, men tror det er veldig bra for deg om du realiserer planene om å treffe andre småbarnsmødre i nærheten. Om du har vanskelig for å holde på vennskap, ta i det minste vare på forholdet til familien din. Hva tror de du synes om at du plutselig fantaserer om å selge huset og røske med deg barnebarna de sikkert har mye glede av å ha i nærheten. Huset de har lagt ned tid og innsats i, for å sikre deg og barna dine en trygg bosituasjon? Hadde noen i min familie gjort noe sånt hadde jeg følt meg lite verdsatt.

Til alle oss andre: Jo, i likhet med flere av de såkalte influencerne, eksponerer Mette barna sine, i større eller mindre grad. Men selv om vi mener at hun krysser linja og forsømmer sin plikt, har ikke vi andre et ansvar for hva vi trekker fram av grums og publiserer, slik at vi i det minste ikke gjør det enda verre for dem?

[JaVel]

39 minutter siden, Opi skrev:

Jeg har tidvis forsvart deg i denne tråden Mette, men nå provoserer du. Det er klart ekteskapet skranter når dere bor i hver deres verdenshjørner og all kommunikasjon foregår via sms og videochat. Legg til språkbarrierer, ulik kultur, religion og livssituasjon og du har en cocktail som kan gi en brå og tidlig død for et hvert forhold. Forskjellig livserfaring og tidligere referanserammer kan dere ikke gjøre noe med, men både avstand og språk er det fullt mulig å jobbe med. 

Da du giftet deg lovet du og elske og ære inntil døden skiller dere ad. Tok du innover deg hva det egentlig innebærer? Du har gjentatte ganger sagt at du er sterk og aldri gir opp, selv når du møter motgang. Jeg har flere ganger blitt imponert over hva du har fått til. Du greide å skaffe deg to fagbrev og hus som ung alenemor, og du greide i verste koronatid å få mannen din hit i tide før fødsel. Hvorfor lar du da disse problemene kverke samlivet deres, før det i det hele tatt har begynt? Det dere har opplevd er ikke hverdag Mette. Så lenge H bare er på besøk, lever han på din nåde, og er sjanseløs til å vise hva han er god for eller forsørge deg og resten av familien. H burde være voksen nok til å vite hva han begikk seg ut på, men vil tro det er vanskelig for han å motivere seg når han ikke vet om innsatsen han legger ned vil gi han det familielivet han drømmer om. 

Skal ikke sette noen diagnose på deg, men har selv tatt impulsive avgjørelser i kaotiske øyeblikk, men har erfart at det sjeldent hjelper å fysisk flytte fra problemene. 

Jeg skjønner at det var et stort tillitsbrudd for deg da H pakket snippveska og truet med å reise. Han har sagt unnskyld, og forhåpentligvis lært av det, men det virker som at du ikke greier å tilgi. Jeg har flere ganger i denne tråden anmodet andre til å gi deg litt «slack». Nå vil jeg be deg om å gjøre det samme mot din mann, prøv å sett deg i hans sko og la de vanskelige omgivelsene komme han til gode. Et ekteskap er hard jobbing, evnen og vilje til å tilgi (selvsagt inntil til en viss grad) er en del av jobben. Nå kan det være andre alvorlige hendelser som ikke har kommet fram, og mulig du har dine grunner for å handle slik du gjør, men sett utenfra ser det ikke bra ut.

Du sier du har vanskelig for å forholde deg til andre mennesker, men tror det er veldig bra for deg om du realiserer planene om å treffe andre småbarnsmødre i nærheten. Om du har vanskelig for å holde på vennskap, ta i det minste vare på forholdet til familien din. Hva tror de du synes om at du plutselig fantaserer om å selge huset og røske med deg barnebarna de sikkert har mye glede av å ha i nærheten. Huset de har lagt ned tid og innsats i, for å sikre deg og barna dine en trygg bosituasjon? Hadde noen i min familie gjort noe sånt hadde jeg følt meg lite verdsatt.

Til alle oss andre: Jo, i likhet med flere av de såkalte influencerne, eksponerer Mette barna sine, i større eller mindre grad. Men selv om vi mener at hun krysser linja og forsømmer sin plikt, har ikke vi andre et ansvar for hva vi trekker fram av grums og publiserer, slik at vi i det minste ikke gjør det enda verre for dem?

Det som må være særs vanskelig for H i denne situasjonen, er at han må spille rollen som den alltid positive, den som er enig med Mette i det meste, og forall del ikke vise at han er sint hvis den følelsen skulle komme opp. Kommer han opp i en krangel med Mette mens han er på besøksvisum, kan han risikere at hun nekter å søke familiegjenforening. Sånn blir det når den ene i et forhold har langt mer makt enn den andre. Ville selvsagt ha stått på Mette sin side hvis det var motsatt, at det var H som kunne trekke familiegjenforenings-søknaden hvis Mette bare var en smule kranglete en dag. 

[Opi]

5 minutter siden, JaVel skrev:

Det som må være særs vanskelig for H i denne situasjonen, er at han må spille rollen som den alltid positive, den som er enig med Mette i det meste, og forall del ikke vise at han er sint hvis den følelsen skulle komme opp. Kommer han opp i en krangel med Mette mens han er på besøksvisum, kan han risikere at hun nekter å søke familiegjenforening. Sånn blir det når den ene i et forhold har langt mer makt enn den andre. Ville selvsagt ha stått på Mette sin side hvis det var motsatt, at det var H som kunne trekke familiegjenforenings-søknaden hvis Mette bare var en smule kranglete en dag. 

Veldig enig med deg, nettopp dette jeg tenker på når jeg sier at H «lever på Mettes nåde».

[Lady T]

56 minutter siden, Opi skrev:

Jeg har tidvis forsvart deg i denne tråden Mette, men nå provoserer du. Det er klart ekteskapet skranter når dere bor i hver deres verdenshjørner og all kommunikasjon foregår via sms og videochat. Legg til språkbarrierer, ulik kultur, religion og livssituasjon og du har en cocktail som kan gi en brå og tidlig død for et hvert forhold. Forskjellig livserfaring og tidligere referanserammer kan dere ikke gjøre noe med, men både avstand og språk er det fullt mulig å jobbe med. 

Da du giftet deg lovet du og elske og ære inntil døden skiller dere ad. Tok du innover deg hva det egentlig innebærer? Du har gjentatte ganger sagt at du er sterk og aldri gir opp, selv når du møter motgang. Jeg har flere ganger blitt imponert over hva du har fått til. Du greide å skaffe deg to fagbrev og hus som ung alenemor, og du greide i verste koronatid å få mannen din hit i tide før fødsel. Hvorfor lar du da disse problemene kverke samlivet deres, før det i det hele tatt har begynt? Det dere har opplevd er ikke hverdag Mette. Så lenge H bare er på besøk, lever han på din nåde, og er sjanseløs til å vise hva han er god for eller forsørge deg og resten av familien. H burde være voksen nok til å vite hva han begikk seg ut på, men vil tro det er vanskelig for han å motivere seg når han ikke vet om innsatsen han legger ned vil gi han det familielivet han drømmer om. 

Skal ikke sette noen diagnose på deg, men har selv tatt impulsive avgjørelser i kaotiske øyeblikk, men har erfart at det sjeldent hjelper å fysisk flytte fra problemene. 

Jeg skjønner at det var et stort tillitsbrudd for deg da H pakket snippveska og truet med å reise. Han har sagt unnskyld, og forhåpentligvis lært av det, men det virker som at du ikke greier å tilgi. Jeg har flere ganger i denne tråden anmodet andre til å gi deg litt «slack». Nå vil jeg be deg om å gjøre det samme mot din mann, prøv å sett deg i hans sko og la de vanskelige omgivelsene komme han til gode. Et ekteskap er hard jobbing, evnen og vilje til å tilgi (selvsagt inntil til en viss grad) er en del av jobben. Nå kan det være andre alvorlige hendelser som ikke har kommet fram, og mulig du har dine grunner for å handle slik du gjør, men sett utenfra ser det ikke bra ut.

Du sier du har vanskelig for å forholde deg til andre mennesker, men tror det er veldig bra for deg om du realiserer planene om å treffe andre småbarnsmødre i nærheten. Om du har vanskelig for å holde på vennskap, ta i det minste vare på forholdet til familien din. Hva tror de du synes om at du plutselig fantaserer om å selge huset og røske med deg barnebarna de sikkert har mye glede av å ha i nærheten. Huset de har lagt ned tid og innsats i, for å sikre deg og barna dine en trygg bosituasjon? Hadde noen i min familie gjort noe sånt hadde jeg følt meg lite verdsatt.

Til alle oss andre: Jo, i likhet med flere av de såkalte influencerne, eksponerer Mette barna sine, i større eller mindre grad. Men selv om vi mener at hun krysser linja og forsømmer sin plikt, har ikke vi andre et ansvar for hva vi trekker fram av grums og publiserer, slik at vi i det minste ikke gjør det enda verre for dem?

Du hadde følt deg lite verdsatt fordi noen selger et hus og flytter? 😳

 

Det er da helt normalt. At Mette bor på et familietun er veldig unikt og helt sikker en rikdom. Men man skal da ikke bo i et hus pga andres følelser, eller om andre har hjulpet med finansiering eller oppussing. 

[Orly]

28 minutter siden, JaVel skrev:

Det som må være særs vanskelig for H i denne situasjonen, er at han må spille rollen som den alltid positive, den som er enig med Mette i det meste, og forall del ikke vise at han er sint hvis den følelsen skulle komme opp. Kommer han opp i en krangel med Mette mens han er på besøksvisum, kan han risikere at hun nekter å søke familiegjenforening. Sånn blir det når den ene i et forhold har langt mer makt enn den andre. Ville selvsagt ha stått på Mette sin side hvis det var motsatt, at det var H som kunne trekke familiegjenforenings-søknaden hvis Mette bare var en smule kranglete en dag. 

Enig , godt skrevet 

[ClusterOfGrapes]

Ser på snap i dag der hun svarer på spørsmål. På spørsmål om hva svigerforeldrene i Tyrkia synes om ekteskapsproblemene svarer hun at de ikke leser bloggen og at de ikke vet.

Jeg husker bestemt at hun tidligere har skrevet at familien hans leste bloggen. Husker det fordi jeg  synes det var så vanskelig å fatte da hun bl.a har hatt bilder der lettere avkledt. Hun figurerte også med bilde av seg selv nygravid for å vise den allerede store magen kun i BH, både på blogg og på en av forsidene i VG eller Dagbladet. Stor kontrast til skautbruk det. Tenkte at hvis svigerforeldrene synes dette var greit måtte de være svært tolerante og romslige for tyrkere å være. I en kultur der det knapt er vanlig/ respektert å vise en bar fot eller utringning. 

Lurer også på om hun hadde lagt ut blogginnlegget,  «Ekteskapet henger i en tynn tråd», om mannen var norsk. Tviler på om han hadde funnet seg i det. Så lite respektfullt. Slik behandler man ikke noen man elsker. Det er så ego og sneversynt. Virker som om at mannen har tilgitt dette, så han virker som en raus kar. 

Vel, jeg skal ikke henge meg opp i dette blogginnlegget noe mer. Hun har på sett og vis beklaget det, og slettet det. 

[Opi]

16 minutter siden, Lady T skrev:

Du hadde følt deg lite verdsatt fordi noen selger et hus og flytter? 😳

 

Det er da helt normalt. At Mette bor på et familietun er veldig unikt og helt sikker en rikdom. Men man skal da ikke bo i et hus pga andres følelser, eller om andre har hjulpet med finansiering eller oppussing. 

Nå forenkler du det veldig, men i denne situasjonen ville jeg gjort det ja. Det virker som hun tar utrolig lett på en så stor avgjørelse, og ikke tenker på konsekvensene for de andre involverte. Nå sier jeg ikke at Mette skal bli boende for å gjøre familien til lags, men av det som har kommet frem hittil virker det ikke som det er noen annen grunn til å flytte enn en «ny start.» Det er litt det samme mønsteret som det hun viser mot H nå, hun sitter med kontrollen, og er den som styrer når, hvordan og hvor mye andre skal få ta del i livet hennes.

[Lady T]

6 minutter siden, Opi skrev:

Nå forenkler du det veldig, men i denne situasjonen ville jeg gjort det ja. Det virker som hun tar utrolig lett på en så stor avgjørelse, og ikke tenker på konsekvensene for de andre involverte. Nå sier jeg ikke at Mette skal bli boende for å gjøre familien til lags, men av det som har kommet frem hittil virker det ikke som det er noen annen grunn til å flytte enn en «ny start.» Det er litt det samme mønsteret som det hun viser mot H nå, hun sitter med kontrollen, og er den som styrer når, hvordan og hvor mye andre skal få ta del i livet hennes.

Mens jeg hadde ønsket det beste for mine foreldre/søsken/venner og støttet de enten de flyttet eller hva de gjorde av forandring. Hadde faktisk ikke tenkt tanken engang at folk ikke burde flytte til et annet hus i samme by pga MINE følelser. 

[Opi]

4 minutter siden, Lady T skrev:

Mens jeg hadde ønsket det beste for mine foreldre/søsken/venner og støttet de enten de flyttet eller hva de gjorde av forandring. Hadde faktisk ikke tenkt tanken engang at folk ikke burde flytte til et annet hus i samme by pga MINE følelser. 

Jeg har ikke skrevet at folk må hindres i å flytte pga andres følelser. Det jeg spør Mette om, er om hun i det hele tatt har reflektert rundt om hvordan dette vil virke på de rundt henne? Av og til må man ta avgjørelser som gjør at andre blir såret, men for folk flest er slike valg noe man tenker nøye igjennom. Ikke et resultat av en åpenbaring man fikk kl 00.30 på natta som man deretter snapper med det samme sola står opp. 

[Lunabelle]

4 timer siden, Lady T skrev:

Du hadde følt deg lite verdsatt fordi noen selger et hus og flytter? 😳

 

Det er da helt normalt. At Mette bor på et familietun er veldig unikt og helt sikker en rikdom. Men man skal da ikke bo i et hus pga andres følelser, eller om andre har hjulpet med finansiering eller oppussing. 

Nettopp! Hun bor på et "familietun" og har fått tomten til en symbolsk pris fordi den er adskilt fra besteforeldrenes tomt. Dette er noe man må reflektere over før man bygger. Det forplikter litt å takke ja til en sånn ordning, det er ikke sikkert besteforeldrene ønsker å få noen fremmede tett innpå seg. Kanskje de ikke hadde fradelt tomten, hvis de hadde visst at det skulle bli aktuelt. Og hvis de likevel hadde delt tomten og solgt til fremmede, så hadde de sannsynligvis fått en veldig mye høyere pris for den. 

Så i utgangspunktet er jeg enig med deg i at man ikke skal bo et sted pga andres følelser, men har man bygd i besteforeldrenes hage så medfører det at man må gå ganske mange runder med seg selv før man selger og flytter. 

[Spotlight]

Lurer på hva mannen hennes tenker om at hun hadde sex med en venn/bekjent for å bli gravid. De fikk det ikke til, men denne vennen hadde noen hyrdestunder i det minste. Målet var å få barn, uten forpliktelser for barnefar. Dette er altså fra tidligere innlegg i bloggen hennes, som nå er slettet

[Voyager]

5 minutter siden, Spotlight skrev:

Lurer på hva mannen hennes tenker om at hun hadde sex med en venn/bekjent for å bli gravid. De fikk det ikke til, men denne vennen hadde noen hyrdestunder i det minste. Målet var å få barn, uten forpliktelser for barnefar. Dette er altså fra tidligere innlegg i bloggen hennes, som nå er slettet

So what? Om hun har nevnt det eller ei betyr ungenting for oss. Hva mener du var galt med det hun gjorde? Er du imot å få barn uten å ha en mann?

[Spotlight]

2 minutter siden, Voyager skrev:

So what? Om hun har nevnt det eller ei betyr ungenting for oss. Hva mener du var galt med det hun gjorde? Er du imot å få barn uten å ha en mann?

Å få barn uten mann er helt ok det. Men lurer fortsatt på hva ektemannen tenker om egen rolle i dette ekteskapet, med tanke på tidligere ganske ekstreme metoder for å få et barn

[Voyager]

1 minutt siden, Spotlight skrev:

Å få barn uten mann er helt ok det. Men lurer fortsatt på hva ektemannen tenker om egen rolle i dette ekteskapet, med tanke på tidligere ganske ekstreme metoder for å få et barn

Ja, men da kan han jo ikke heller gifte seg med en norsk kvinne med barn med flere fedre og verdier som er vanlig her. Om han vil til Norge må han forholde seg til hvordan vi lever her.

[Lady T]

2 timer siden, Lunabelle skrev:

Nettopp! Hun bor på et "familietun" og har fått tomten til en symbolsk pris fordi den er adskilt fra besteforeldrenes tomt. Dette er noe man må reflektere over før man bygger. Det forplikter litt å takke ja til en sånn ordning, det er ikke sikkert besteforeldrene ønsker å få noen fremmede tett innpå seg. Kanskje de ikke hadde fradelt tomten, hvis de hadde visst at det skulle bli aktuelt. Og hvis de likevel hadde delt tomten og solgt til fremmede, så hadde de sannsynligvis fått en veldig mye høyere pris for den. 

Så i utgangspunktet er jeg enig med deg i at man ikke skal bo et sted pga andres følelser, men har man bygd i besteforeldrenes hage så medfører det at man må gå ganske mange runder med seg selv før man selger og flytter. 

Regner med at Mette er godt kjent med de forpliktelser som evt fulgte med å kjøpe tomten. Det er vel like sannsynlig at de ville hjelpe henne inn på boligmarkedet som at de ville forsikre seg om at akkurat DEN tomten ble i familien.  

At fremmede mennesker har meninger om Mettes tomt er bare helt merkelig 😅🤷🏻‍♀️ 

[GulleGull]

Uff -så mye stygge spørsmål/meldinger man kan lire av seg så fort man kan være anonym. Syntes det er rart hun vil seg selv så vondt, hun vet sikkert at de kommer. Uansett, håper folk kan spørre på en hyggelig måte og begrense spydigheter og dritt som man ikke hadde sagt til noen man ikke kjente direkte ellers. Ref spørsmålsrunde på snap. Blir helt flau jeg og lurer jo på alder og modenhet på de som sender inn de værste spørsmålene/kommentarene.. Tror det hadde vært lurt å tatt en pause med de anonyme spørsmålsrundene -jeg hadde ikke orker sånt, men samtidig tøft av Mette og vise frem hvor stygge andre mennesker kan være.....