Gå til innhold

Fordufte fra samboer mens han er på jobb - eller ikke?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Blondie65

TS:

Jeg aner ikke hvorfor du tror vi trenger forbilder. Er det fordi vi sa at vi var stolt av deg for at du klarte å komme deg unna?

Det han holder på med nå er det samme han holdt på med i begynnelsen av forholdet: sjarmoffensiv for å vinne deg over. For hver gang du faller pladask for denne manipuleringen hans, vil sjarmperioden bli kortere. Det er fordi du rett og slett ikke er så vanskelig å overtale lenger.

Jeg forstår at dere sikkert har helt utrolig fine øyeblikk sammen. Men det er bare det det er: øyeblikk. Det er som Facebookstatuser om perfekt familielykke - det er bare solsiden. Skyggesiden kommer som et ekspresstog før du aner det.

Han er som heroin for deg - alle vet at rusen er fantastisk. Det er nå likevel skadelig. 

Kom deg unna! Slett nummeret! Kutt han ut!

Og du: har du glemt at han holdt på med en ny en med en gang og at han slengte dritt om deg til alle vennene dine? Har du virkelig glemt det? 

Har han beklaget at han utøvde vold mot deg? Har han beklaget at han slengte dritt om deg?

Kjære TS. kom deg vekk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Blondie65 skrev:

TS:

Jeg aner ikke hvorfor du tror vi trenger forbilder. Er det fordi vi sa at vi var stolt av deg for at du klarte å komme deg unna?

Det han holder på med nå er det samme han holdt på med i begynnelsen av forholdet: sjarmoffensiv for å vinne deg over. For hver gang du faller pladask for denne manipuleringen hans, vil sjarmperioden bli kortere. Det er fordi du rett og slett ikke er så vanskelig å overtale lenger.

Jeg forstår at dere sikkert har helt utrolig fine øyeblikk sammen. Men det er bare det det er: øyeblikk. Det er som Facebookstatuser om perfekt familielykke - det er bare solsiden. Skyggesiden kommer som et ekspresstog før du aner det.

Han er som heroin for deg - alle vet at rusen er fantastisk. Det er nå likevel skadelig. 

Kom deg unna! Slett nummeret! Kutt han ut!

Og du: har du glemt at han holdt på med en ny en med en gang og at han slengte dritt om deg til alle vennene dine? Har du virkelig glemt det? 

Har han beklaget at han utøvde vold mot deg? Har han beklaget at han slengte dritt om deg?

Kjære TS. kom deg vekk!

Jeg møtte han i dag. Han fortalte meg at han ikke hadde de samme følelsene for meg og kastet meg veggimellom inne på soverommet. Når jeg dro derfra blokkerte jeg alt. Jeg skal aldri kontakte han noen gang igjen. Jeg lover!!

TS

Anonymkode: 48630...f94

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møtte han i dag. Han fortalte meg at han ikke hadde de samme følelsene for meg og kastet meg veggimellom inne på soverommet. Når jeg dro derfra blokkerte jeg alt. Jeg skal aldri kontakte han noen gang igjen. Jeg lover!!

TS

Anonymkode: 48630...f94

BRA! Ikke at han kastet deg veggimellom, men at du har blokkert han fra overalt! Nå ser du hvordan fyr han er.

Du er sterk TS, mye sterkere enn du tror ❤️ Bruk oss her på forumet som støtte når ting blir vanskelig! Her er det folk til alle døgnets tider som kan støtte deg. Stor klem til deg! Du har gjort det rette ❤️ 

  • Liker 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Blondie65 skrev:

TS:

Jeg aner ikke hvorfor du tror vi trenger forbilder. Er det fordi vi sa at vi var stolt av deg for at du klarte å komme deg unna?

Det han holder på med nå er det samme han holdt på med i begynnelsen av forholdet: sjarmoffensiv for å vinne deg over. For hver gang du faller pladask for denne manipuleringen hans, vil sjarmperioden bli kortere. Det er fordi du rett og slett ikke er så vanskelig å overtale lenger.

Jeg forstår at dere sikkert har helt utrolig fine øyeblikk sammen. Men det er bare det det er: øyeblikk. Det er som Facebookstatuser om perfekt familielykke - det er bare solsiden. Skyggesiden kommer som et ekspresstog før du aner det.

Han er som heroin for deg - alle vet at rusen er fantastisk. Det er nå likevel skadelig. 

Kom deg unna! Slett nummeret! Kutt han ut!

Og du: har du glemt at han holdt på med en ny en med en gang og at han slengte dritt om deg til alle vennene dine? Har du virkelig glemt det? 

Har han beklaget at han utøvde vold mot deg? Har han beklaget at han slengte dritt om deg?

Kjære TS. kom deg vekk!

Tipper tvert i mot at dette er mye av grunnen til at hun gikk tilbake. Frykten for å miste han. Den nye dama kom inn i bildet for fort. For fort til at ts klarte å omstille seg og godta at de begge går videre. Hun slår jo opp med han fordi han er en dritt, ikke fordi følelsene er borte. Har vært der selv, og gitt 2 år ekstra til en slik dritt, bare fordi han løp rett til en ny jente hver gang. Taklet det ikke, i tillegg til alle ryktene som gikk om meg. 

Anonymkode: 8cbd6...9b1

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møtte han i dag. Han fortalte meg at han ikke hadde de samme følelsene for meg og kastet meg veggimellom inne på soverommet. Når jeg dro derfra blokkerte jeg alt. Jeg skal aldri kontakte han noen gang igjen. Jeg lover!!

TS

Anonymkode: 48630...f94

Jeg vil råde deg til å prøve å finne den egentlige årsaken til at du gikk tilbake. Vær så snill og kontakt en psykolog, og få nøstet opp i dette. For så lenge du ikke skjønner hva som gjorde at du gikk tilbake, kommer det til å skje igjen. Klarer du å innse svakheten, så er du bevisst på det, og kan kjempe imot. 

Anonymkode: 8cbd6...9b1

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møtte han i dag. Han fortalte meg at han ikke hadde de samme følelsene for meg og kastet meg veggimellom inne på soverommet. Når jeg dro derfra blokkerte jeg alt. Jeg skal aldri kontakte han noen gang igjen. Jeg lover!!

TS

Anonymkode: 48630...f94

Kan du love at du skriver her inne til oss før du evt vurderer å møte ham en annen gang, ts? Så du får høre noen objektive synspunkt?

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære Ts. Jeg har vært i samme situasjon. Det vanskeligste var ikke bare å flytte, men å forbli borte fra ham. Det er akkurat dette de gjør, disse mennene som er sånn: De nekter å gi slipp. De veiver deg inn igjen i nettet sitt. De fortsetter med manipuleringen, og han bruker andre jenter, ryktespredning, sex for å påvirke deg. Og de er så gode på dette, at de til og med får oss til å tro at det er vi som har kontrollen en periode.

Det er trist å lese om opplevelsene dine. Og selvfølgelig slang han deg rundt igjen, ikke fordi du fortjener det men fordi han er sånn. Han kan aldri forandre seg, han er sånn. Det har ingenting led deg å gjøre. Han vil ha nøyaktig det samme forholdet til neste kjæreste, eller skal jeg kanskje heller si neste offer.

I mitt tilfelle reiste jeg tilbake en gang for mye. Det var akkurat sånn som du holder på nå: Jeg hadde flyttet, men han fikk meg til å komme tilbake på samme måte som skjer med deg nå. Plutselig lot han meg ikke reise igjen. Han tok kvelertak på meg til jeg besvimte. Så ristet han meg våken igjen. Så kvalte han meg på nytt, akkurat lenge nok til at jeg mistet bevisstheten. Så ristet han meg våken igjen. Jeg prøvde å løpe ut av leiligheten, men han innhetet meg og vrei beinet mitt rundt så jeg skadet kneet. Han skallet til meg så jeg fikk kraniebrudd og besvimte igjen. Panna mi sto flere cm ut og jeg var svart rundt øynene. Jeg var svimmel og tenkte at "nå dør jeg, nå dreper han meg faktisk", og jeg kjempet for livet i noe som virket å være en umulig kamp.

Mishandlingen pågikk i over 24 timer, det ble natt, og det ble dag igjen. Jeg kom meg ikke ut. Jeg ble slått med nevene, sparket, slått med gjenstander og seksuelt misbrukt. Tilslutt klarte jeg å kaste meg gjennom vinduet i et sekund han var uoppmerksom, og løp avgård uten sko, halvveis påkledd i snø og minusgrader, med ødelagt bein og kraniebrudd. Det gikk bare to minutter før han kom etter i bil. Jeg løp inn på et solstudio og gjemte meg en evighet før jeg turte å gå ut, jeg løp videre i panikk til jeg tilslutt kom meg i "trygghet" hos gode venner.

Den påfølgende uken lette han etter meg overalt. Han sa til "alle andre" at jeg hadde stjålet penger av ham, at det var derfor det var viktig for han å finne meg. Jeg var livredd. Tilslutt fant han meg. Da møtte han opp på døra hos vennene som jeg var hos, med en pistol. Han forsøkte å skyte meg gjennom vinduet, men det var noe galt med pistolen hans, så den gikk ikke av. Han stod og siktet rett på meg fra utsiden, gjennom vinduet. Jeg trodde der og da at han bare truet, men politiet sa altså at pistolen var "ladd, og forsøkt avfyrt". Så der og da prøvde han faktisk altså å drepe meg. Det er bare flaks at jeg sitter her i dag.

Det hele ble selvsagt anmeldt, og han ble tatt med av politiet. Politiet mente det var en såpass grov sak, at de anmeldte uavhengig av om jeg ville det eller ikke. De gjør det i særdeles grove tilfeller. Men så slapp de ham ut av varetekt i påvente av at rettsaken skulle komme opp, og da stakk han av. Det skulle ta mange år før de fant ham.

I mellomtiden var jeg livredd. Det ødela hele livet mitt, det her. Jeg flyttet til en ny plass, kuttet kontakten med alle jeg kjente. Jeg isolerte meg, handlet bare en sjelden gang på den lokale butikken. Turte i lange perioder ikke gå ut av boligen. Våknet av mareritt hele tiden, fikk angstanfall, ble skvetten, livredd hvis jeg hørte en bil, ja jeg fikk hele livet mitt ødelagt jeg. Det skulle ta hele seks år før de fant ham og berammet en ny rettsak. I alle disse årene levde jeg i konstant frykt, isolert på hemmelig adresse. Jeg har fått posttraumatisk stresslidelse som følge av dette, sammen med at beinet aldri blir helt bra og ikke tåler den samme belastningen som før. Og jeg har en stor "kul" i panna som aldri blir borte, så utseendet er jo ødelagt.

Han ble dømt, jeg fikk erstatning, men hva hjelper vel det. Vær så snill å ta dette til deg, jeg var i samme situasjon som deg. Når jeg leser om han du er sammen med, var det akkurat sånn han jeg var sammen med også var. Det er som å lese om meg selv. Jeg hadde aldri trodd at dette kunne skje med meg. Jeg hadde aldri trodd at han var så ille, at han skulle gå så langt. Vær så snill å kutt ALL kontakt . Du vet ikke hvor langt han drar det. Det kan hende du aldri kommer deg igjen av skadene han påfører deg.

Klem❤

Anonymkode: e584c...a69

Dette er det sykeste jeg har hørt. Jeg håper så inderlig at du har livsglede i dag, og klarer å nyte finværsdagene. ❤️

Anonymkode: 8cbd6...9b1

  • Liker 33
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det sykeste jeg har hørt. Jeg håper så inderlig at du har livsglede i dag, og klarer å nyte finværsdagene. ❤️

Anonymkode: 8cbd6...9b1

Ja, dette er mange år siden nå, men det tok lang tid å få et noenlunde ålreit liv igjen. Og det har blitt et annet liv enn jeg hadde planlagt for, jeg var student den gangen og det ble ikke noe av. Jeg vil nok si at det tok ti år å komme seg av det verste, det vil jeg si. Men jeg nyter finværsdagene nå, setter pris på at jeg er i live tross alt❤

Det ble ikke skrevet om i avisa det her, så det skjer mangen sånne saker i det landet her som vi ikke får høre om. Det er mange galninger der ute, mange fler enn det folk er klar over. 

Anonymkode: e584c...a69

  • Liker 29
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjære Ts. Jeg har vært i samme situasjon. Det vanskeligste var ikke bare å flytte, men å forbli borte fra ham. Det er akkurat dette de gjør, disse mennene som er sånn: De nekter å gi slipp. De veiver deg inn igjen i nettet sitt. De fortsetter med manipuleringen, og han bruker andre jenter, ryktespredning, sex for å påvirke deg. Og de er så gode på dette, at de til og med får oss til å tro at det er vi som har kontrollen en periode.

Det er trist å lese om opplevelsene dine. Og selvfølgelig slang han deg rundt igjen, ikke fordi du fortjener det men fordi han er sånn. Han kan aldri forandre seg, han er sånn. Det har ingenting led deg å gjøre. Han vil ha nøyaktig det samme forholdet til neste kjæreste, eller skal jeg kanskje heller si neste offer.

I mitt tilfelle reiste jeg tilbake en gang for mye. Det var akkurat sånn som du holder på nå: Jeg hadde flyttet, men han fikk meg til å komme tilbake på samme måte som skjer med deg nå. Plutselig lot han meg ikke reise igjen. Han tok kvelertak på meg til jeg besvimte. Så ristet han meg våken igjen. Så kvalte han meg på nytt, akkurat lenge nok til at jeg mistet bevisstheten. Så ristet han meg våken igjen. Jeg prøvde å løpe ut av leiligheten, men han innhetet meg og vrei beinet mitt rundt så jeg skadet kneet. Han skallet til meg så jeg fikk kraniebrudd og besvimte igjen. Panna mi sto flere cm ut og jeg var svart rundt øynene. Jeg var svimmel og tenkte at "nå dør jeg, nå dreper han meg faktisk", og jeg kjempet for livet i noe som virket å være en umulig kamp.

Mishandlingen pågikk i over 24 timer, det ble natt, og det ble dag igjen. Jeg kom meg ikke ut. Jeg ble slått med nevene, sparket, slått med gjenstander og seksuelt misbrukt. Tilslutt klarte jeg å kaste meg gjennom vinduet i et sekund han var uoppmerksom, og løp avgård uten sko, halvveis påkledd i snø og minusgrader, med ødelagt bein og kraniebrudd. Det gikk bare to minutter før han kom etter i bil. Jeg løp inn på et solstudio og gjemte meg en evighet før jeg turte å gå ut, jeg løp videre i panikk til jeg tilslutt kom meg i "trygghet" hos gode venner.

Den påfølgende uken lette han etter meg overalt. Han sa til "alle andre" at jeg hadde stjålet penger av ham, at det var derfor det var viktig for han å finne meg. Jeg var livredd. Tilslutt fant han meg. Da møtte han opp på døra hos vennene som jeg var hos, med en pistol. Han forsøkte å skyte meg gjennom vinduet, men det var noe galt med pistolen hans, så den gikk ikke av. Han stod og siktet rett på meg fra utsiden, gjennom vinduet. Jeg trodde der og da at han bare truet, men politiet sa altså at pistolen var "ladd, og forsøkt avfyrt". Så der og da prøvde han faktisk altså å drepe meg. Det er bare flaks at jeg sitter her i dag.

Det hele ble selvsagt anmeldt, og han ble tatt med av politiet. Politiet mente det var en såpass grov sak, at de anmeldte uavhengig av om jeg ville det eller ikke. De gjør det i særdeles grove tilfeller. Men så slapp de ham ut av varetekt i påvente av at rettsaken skulle komme opp, og da stakk han av. Det skulle ta mange år før de fant ham.

I mellomtiden var jeg livredd. Det ødela hele livet mitt, det her. Jeg flyttet til en ny plass, kuttet kontakten med alle jeg kjente. Jeg isolerte meg, handlet bare en sjelden gang på den lokale butikken. Turte i lange perioder ikke gå ut av boligen. Våknet av mareritt hele tiden, fikk angstanfall, ble skvetten, livredd hvis jeg hørte en bil, ja jeg fikk hele livet mitt ødelagt jeg. Det skulle ta hele seks år før de fant ham og berammet en ny rettsak. I alle disse årene levde jeg i konstant frykt, isolert på hemmelig adresse. Jeg har fått posttraumatisk stresslidelse som følge av dette, sammen med at beinet aldri blir helt bra og ikke tåler den samme belastningen som før. Og jeg har en stor "kul" i panna som aldri blir borte, så utseendet er jo ødelagt.

Han ble dømt, jeg fikk erstatning, men hva hjelper vel det. Vær så snill å ta dette til deg, jeg var i samme situasjon som deg. Når jeg leser om han du er sammen med, var det akkurat sånn han jeg var sammen med også var. Det er som å lese om meg selv. Jeg hadde aldri trodd at dette kunne skje med meg. Jeg hadde aldri trodd at han var så ille, at han skulle gå så langt. Vær så snill å kutt ALL kontakt . Du vet ikke hvor langt han drar det. Det kan hende du aldri kommer deg igjen av skadene han påfører deg.

Klem❤

Anonymkode: e584c...a69

Herregud så sterk og tøff du er. Du er den sterkeste personen jeg har sett her på kg. Ønsker deg alt godt og håper at han aldri kommer i din vei igjen :klem:

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

15 minutter siden, Honey Dew skrev:

Herregud så sterk og tøff du er. Du er den sterkeste personen jeg har sett her på kg. Ønsker deg alt godt og håper at han aldri kommer i din vei igjen :klem:

Takk❤ Jeg håper at med å dele historien min, en historie som er vond å tenke på og skrive om, at jeg kan hjelpe Ts å forstå at det faktisk kan bli så ille. Jeg hadde aldri trodd det selv, før jeg opplevde dette. Jeg skjønte ikke hvor ille det var.

Vi har det med å bagatellisere ting når vi er i et sånt forhold. Vi tenker at det "egentlig" ikke er "så ille", at vi "overdriver", at vi er "dramatiske". Fordi dette er holdninger som mishandleren bygger oppunder hele tiden, uten at vi merker det selv. Han har allerede fått deg til å flytte på grensene dine, når du tillater deg å bli behandlet sånn. Jeg syns det er viktig å prøve å få Ts oppmerksom på at dette er farlig, dette er livsfarlig, det er langt over streken allerede og du har bare ett valg - og det er å komme deg unna og bryte all kontakt. Håper virkelig at jeg når inn.

Anonymkode: e584c...a69

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møtte han i dag. Han fortalte meg at han ikke hadde de samme følelsene for meg og kastet meg veggimellom inne på soverommet. Når jeg dro derfra blokkerte jeg alt. Jeg skal aldri kontakte han noen gang igjen. Jeg lover!!

TS

Anonymkode: 48630...f94

Det spiller da ingen rolle om du lover ukjente mennesker på Kvinnguiden at du aldri skal kontakte ham igjen.

Det er du som risikerer livet ditt, og det er du som risikerer all livsglede. Vi andre klarer oss fint.

Du må bestemme deg for din egen del. 

Slutt å poste her om du vet at du har tenkt å bli, da får du heller dyrke spenningen i å aldri vite om du er i live neste dag eller ikke.  Noen ønsker jo ikke seg selv noe godt, og blir i sånne relasjoner over lange tider.

Du har et valg, og det er opp til deg om du tar sjansen du har.

At du gidder forholde deg til hva han sier til hvem fatter jeg ikke, jeg hadde gitt blanke faen og flyttet et sted jeg aldri kom til å treffe vedkommende igjen. Men du må velge for deg. 

Anonymkode: 285db...a90

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk❤ Jeg håper at med å dele historien min, en historie som er vond å tenke på og skrive om, at jeg kan hjelpe Ts å forstå at det faktisk kan bli så ille. Jeg hadde aldri trodd det selv, før jeg opplevde dette. Jeg skjønte ikke hvor ille det var.

Vi har det med å bagatellisere ting når vi er i et sånt forhold. Vi tenker at det "egentlig" ikke er "så ille", at vi "overdriver", at vi er "dramatiske". Fordi dette er holdninger som mishandleren bygger oppunder hele tiden, uten at vi merker det selv. Han har allerede fått deg til å flytte på grensene dine, når du tillater deg å bli behandlet sånn. Jeg syns det er viktig å prøve å få Ts oppmerksom på at dette er farlig, dette er livsfarlig, det er langt over streken allerede og du har bare ett valg - og det er å komme deg unna og bryte all kontakt. Håper virkelig at jeg når inn.

Anonymkode: e584c...a69

Utrolig sterk historie! Jeg er så lei meg for at du måtte oppleve det.

Du har helt rett om bagatelliseringen. Jeg har gublet på et par ting etter bruddet. Lar vi disse mennene behandle oss dårlig fordi vi ikke er glad nok i oss selv når vi går inn i forholdet, eller kan de knekke hvem som helst? Og hva er vi egentlig for disse mennene? Hvorfor gjør de slik? Hvorfor har de så forvrengt bilde av hvordan et samliv skal være?

TS

Anonymkode: 48630...f94

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig sterk historie! Jeg er så lei meg for at du måtte oppleve det.

Du har helt rett om bagatelliseringen. Jeg har gublet på et par ting etter bruddet. Lar vi disse mennene behandle oss dårlig fordi vi ikke er glad nok i oss selv når vi går inn i forholdet, eller kan de knekke hvem som helst? Og hva er vi egentlig for disse mennene? Hvorfor gjør de slik? Hvorfor har de så forvrengt bilde av hvordan et samliv skal være?

TS

Anonymkode: 48630...f94

Det jeg tror, er at dette kan skje med nesten hvem som helst. Sånne personen er gode på å "scanne" andre og de finner svakhetene våre med en gang, og så spiller de på dem. Jeg for eksempel, var et veldig lett offer fordi jeg hadde en dårlig relasjon til foreldrene mine. Sånn sett var jeg allerede "alene", så den late mishandleren slapp å begynne med å isolere meg fra familien. Den jobben var allerede gjort, vi hadde jo et dårlig forhold fra før. I tillegg var dette et sårt punkt som var ganske lett å se, ihvertfall for en som leter etter svakheter, så det ble brukt for det det var verdt.

Når det gjelder de mennene som er sånn, så tror jeg faktisk at det må være en underliggende sadisme inne ibildet. Jeg tror faktisk at de finner glede i å undertrykke en annen. Kanskje det handler om å fore sitt eget ego. Men uansett har jeg for min del, etter å ha brukt utrolig mye energi og tid på akkurat dette, konkludert med at: "Jeg er ikke sånn. Hjernen min fungerer helt annerledes. Derfor kan jeg aldri fullt ut forstå hvordan de er, hva som driver dem, hvordan de tenker." Jeg tror det er veldig viktig å komme frem til akkurat dette, sånn at man kan legge dem bak seg, gå videre og begynne på helbredelsesprosessen.

Til sist tror jeg vi er "ingenting" for dem. Jeg tror at dette er mennesker som er så glade i seg selv, at det ikke er plass til noen andre. De evner ikke å ha ekte følelser for andre, de gråter alltid og bare over seg selv. De mangler empati, denne egenskapen til å respektere og føle med andre.

Anonymkode: e584c...a69

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du er ute, ikke sant?? Du er på plass i leiligheten hvor han IKKE er? Så litt på vei har du kommet 😊

Jeg har fulgt denne tråden, kjenner meg sykt igjen.. Både fra jobb og selvopplevd. 

Det å flytte når han var på jobb var eneste måten å komme seg ut derfra. Nå er neste skritt å drite i hele fyren. 

Jeg fikk en venninne til å flytte inn til meg, sånn at jeg ikke skulle gå tilbake til min ex. Du trenger ikke gjøre det samme, men make yourself busy! 

Begynn å studer i tillegg til jobb, dra på ferie, begynn å spill innebandy. Et eller anna som gjør livet bra. Ikke dra på byen for så å dra hjem til ham, sånn funker det bare ikke. 

Du skal se du kommer deg unna til slutt.. Jeg hadde også noen tilbakefall, men jo mer jeg holdt meg unna, jo mer ga jeg faen. Jo mer drit jeg snakka om fyren, jo vanskeligere ble det å gå tilbake. Prøv det!! Fortell verden hvordan han er! Ikke bare verden, men deg selv.

Du skal IKKE huske de gode tidene, for de veier ikke opp for de dårlige. Han gråter fordi han mistet noen. Men ikke fordi han mistet DEG, for du er ikke den han ønsker, ikke egentlig. På samme måte som at hvis du skal leve livet ditt med ham måtte han forandret seg, sånn måtte du forandret deg for at han skulle blitt fornøyd. 

Anonymkode: f2b70...40f

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her kommer en ny oppdatering.

Dette har du kapasitet til ? Skulle tro du skrev en føljetong i et ukeblad ? 

Jeg stiller også spørsmål ved at du har krefter til å bry deg om hva andre måtte mene om denne saken. 

Anonymkode: 993d7...6bd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette har du kapasitet til ? Skulle tro du skrev en føljetong i et ukeblad ? 

Jeg stiller også spørsmål ved at du har krefter til å bry deg om hva andre måtte mene om denne saken. 

Anonymkode: 993d7...6bd

Du har vært skeptisk gjennom hele tråden, hvorfor?? Er jo fantastisk om ts føler veien er lettere ved å dele og få tilbakemeldinger.

Anonymkode: 45f6c...a4c

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...