Vi som skal ned i vekt - diskusjonstråden

[SPOCA]

På 25.2.2019 den 23.56, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke si du har vært flink til å gå ned i vekt - ingen er det - kroppen din har forbrent 80 kilo overflødig fett, det har den blitt tvunget til fordi du har satt den i et tilstrekkelig kaloriunderskudd over tilstrekkelig lang tid, men den er da også laget for å kunne gjøre akkurat det. Du har helt sikkert vært flink til å registrere matinntaket ditt nøyaktig, og det er åpenbart at du har vært flink til å holde deg til kaloribudsjettet ditt. Det kan hende du har funnet et kosthold du trives med, det vet jeg ikke, jeg tviler på det hvis det jeg sa ikke umiddelbart fant gjenklang. Hvis du trives med kostholdet bare fordi det får deg til å gå ned i vekt, vil jeg ikke si du trives med kostholdet, da vil jeg si du trives med å gå ned i vekt. Det er først når man finner et kosthold man genuint trives med, at man kan få til varig vektmestring.

Anonymkode: bfe9c...9c4

Ærlig talt. Jeg har vært flink. Og det er jeg pokker meg så stolt av. Det er en grunn til at ikke alle klarer å gå ned, og helt ærlig; det tok meg lang tid å knekke den koden. Det har jeg gjort, og den gleden og stoltheten får du ikke ta fra meg.

Og snakk om å vri på det jeg sier. Jeg har hatt varig vektnedgang i 5 år. Det orker man ikke hvis man ikke trives. Det er ingenting jeg ikke kan spise, og da jeg innså det ble livet til en lek. Det gjør at jeg både koser meg med maten og vektnedgangen, som i bunn og grunn regulerer seg selv. 

Jeg gir meg til og med en klapp på skuldra for job well done. Mer er det ikke å si om den saken.

 

På 26.2.2019 den 0.09, AnonymBruker skrev:

Og ingen malekunstnere er flinke til å male bilder. De er kanskje flinke til å holde penselen og vurdere hvor mye maling og nyanse som skal på, men altså, det er jo selve penselen som lager strøket maling på lerretet som en helt naturlig del av prosessen som skjer når tyngdekraft og en hånd fører penselen med våt maling over. Og det skal de kalles flinke for, liksom. 

Anonymkode: 2479a...aae

Takk, nettopp! 

Endret 28. februar 2019 av ninab82
ryddet for brukerdebatt

[AnonymBruker]

3 timer siden, SPOCA skrev:

Ærlig talt. Jeg har vært flink. Og det er jeg pokker meg så stolt av. Det er en grunn til at ikke alle klarer å gå ned, og helt ærlig; det tok meg lang tid å knekke den koden. Det har jeg gjort, og den gleden og stoltheten får du ikke ta fra meg.

Og snakk om å vri på det jeg sier. Jeg har hatt varig vektnedgang i 5 år. Det orker man ikke hvis man ikke trives. Det er ingenting jeg ikke kan spise, og da jeg innså det ble livet til en lek. Det gjør at jeg både koser meg med maten og vektnedgangen, som i bunn og grunn regulerer seg selv. 

Jeg gir meg til og med en klapp på skuldra for job well done. Mer er det ikke å si om den saken.

Makan. 

Jeg trengte lang lang tid på å knekke koden, og en del av det er man kan spise hva man vil, og det betyr at stolt og flink ikke bare er irrelevant, det har rett og slett ingen plass innenfor vektmestring. Jeg snakker om varig vektmestring, ikke varig vektnedgang. Jojslankere slanker seg gjerne hele livet. Det betyr ikke at man ikke trives. Det er fordømt sosialt, og man føler at man gjør noe. Sett utenfra står man på stedet hvil.

Anonymkode: bfe9c...9c4

[AnonymBruker]

Uff, jeg blir helt deprimert av å lese noen kommentarer her. 

Det skal da være lov å kose seg uten å føle at hele vektnedgangen er bortkastet? At lavkarbo diett eller noe sånt funker for en er bra, men det er jo ingen matgruppe som er djevelen. Trodde alt handlet om moderasjon?

Jeg kommer nok alltid til å være streng med meg selv, men er ikke så streng at jeg nekter å ha sjokolade f.eks. Det jeg innser at med engang jeg sier det er ok å skeie seg ut uansett hvilken dag det er, får man mindere lyst fordi det er ikke noe spennende lenger å ha kaker eller chips. Kanskje litt sånn mentalitet noen trenger?

Det går an å ha litt alkohol, godteri eller snacks i ny og ne uten at folk skal tro alt er ødelagt. Det handler jo om mengde: og helt ærlig tror jeg dere hadde fråtset mindre i helgene hadde dere ikke vært så strenge i ukedagene 🤷🏼‍♀️ MEN jeg forstår at dette ikke er lett. Slet med bulimi i tenårene så jeg sier ikke at man skal slutte å gjøre som man gjør, men det gir et perspektiv.

Og vekta er IKKE alt. Å gå ned eller opp 5 kg betyr ikke at det er rent fett. Jeg har gått ned 15 kg, men bygget muskler, så derfor ser jeg annerledes ut selv om jeg i teorien ikke har mistet SÅ mye vekt som skalaen sier jeg burde. Folk burde huske at veing er egentlig et ganske dårlig hjelpemiddel - kjøp dere målebånd og regn ut fettprosent sammen med vekta på skalaen. Da lærer du fort hvor mye som er fett og hvor mye som er muskler. 

Anonymkode: adfcb...b36

[SPOCA]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trengte lang lang tid på å knekke koden, og en del av det er man kan spise hva man vil, og det betyr at stolt og flink ikke bare er irrelevant, det har rett og slett ingen plass innenfor vektmestring. Jeg snakker om varig vektmestring, ikke varig vektnedgang. Jojslankere slanker seg gjerne hele livet. Det betyr ikke at man ikke trives. Det er fordømt sosialt, og man føler at man gjør noe. Sett utenfra står man på stedet hvil.

Anonymkode: bfe9c...9c4

Det er snakk om varig vektmesting. Jeg er ingen jojoslanker. Jeg har vært det tidligere, men ikke nå lenger. Grunnen til at det har tatt lang tid, er fordi det er mange kilo, og den beste måten for meg har vært å ta det rolig. Mer trenger jeg ikke å si om saken.

Jeg foreslår at du går ut av denne tråden, denne tråden er for å heie hverandre fram og hjelpe hverandre, ikke bryte hverandre ned. 

Endret 26. februar 2019 av SPOCA

[AnonymBruker]

37 minutter siden, SPOCA skrev:

Det er snakk om varig vektmesting. Jeg er ingen jojoslanker. Jeg har vært det tidligere, men ikke nå lenger. Grunnen til at det har tatt lang tid, er fordi det er mange kilo, og den beste måten for meg har vært å ta det rolig. Mer trenger jeg ikke å si om saken.

Jeg foreslår at du går ut av denne tråden, denne tråden er for å heie hverandre fram og hjelpe hverandre, ikke bryte hverandre ned. 

Jeg vil hjelpe, ved å utfordre myter, og få fakta på bordet. Føler du at jeg bryter deg/dere ned, bare fordi jeg ikke heier på fjas og glatter over? 

Anonymkode: bfe9c...9c4

[SPOCA]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil hjelpe, ved å utfordre myter, og få fakta på bordet. Føler du at jeg bryter deg/dere ned, bare fordi jeg ikke heier på fjas og glatter over? 

Anonymkode: bfe9c...9c4

Du har ikke vist til noen fakta eller utfordret noen myter, men du må jo gjerne komme med det.

Du hiver ut påstander uten faktaopplysninger og har sterke meninger om brukere du ikke kjenner. Fascinerende forsåvidt, men ikke spesielt hjelpsomt.

Endret 26. februar 2019 av SPOCA

[AnonymBruker]

21 minutter siden, SPOCA skrev:

Du har ikke vist til noen fakta eller utfordret noen myter, men du må jo gjerne komme med det.

Du hiver ut påstander uten faktaopplysninger og har sterke meninger om brukere du ikke kjenner. Fascinerende forsåvidt, men ikke spesielt hjelpsomt.

Jeg har ingen meninger om enkeltbrukere, jeg har sterke meninger om og mye erfaring med å slite med vekt for så å lykkes med vektmestring. Det er frustrerende å sitte på så mye kompetanse som ingen er interessert i, men jeg må bare lære meg å leve med det, og at slike tråder kun er tidsfordriv, for alle parter. Blunkefjes kan brukes som hersketeknikk, og jammen klarer du å provosere meg. Å høvle på ordene sine for at budskapet skal forstås, og så likevel oppleve gang på gang, at der var det et ord kunne tolkes på en annen måte enn tiltenkt, det er forferdelig slitsomt, at jeg gidder! Jeg har altfor mye medfølelse, og jeg hater det. Det jeg anbefaler at man skal gjøre, er basert på almennkunnskap og sunn fornuft, det er bare så elementært at det er vanskelig å skjønne, tydeligvis, og jeg advarer mot reklame og resirkulerte avishistorier, som kun er ute etter å fortelle folk det du vil høre, men som ikke er det de trenger for å lykkes. 

Anonymkode: bfe9c...9c4

[Gjest supernova_87]

AB_9c4: Jeg skjønner hva poenget ditt er når det kommer til at hvis man trives med noe så burde det ikke være relevant/nødvendig å kalle seg selv flink, for om man trives hvorfor skulle det være en "jobb" å holde seg unna fristelser, "for man trives jo". Jeg forstår også en del av dine andre meninger i tråden, jeg har selv gjort og ser mange andre gjøre ting ekstra vanskelig for seg selv, unødvendige restriksjoner, å skulle skynde seg, spise for lite og dermed gå på en smell til helgen, osv. Jeg føler også at jeg nå har funnet en bedre løsning enn da jeg dreiv og tvang meg til ting og hatet meg selv ned i vekt, og hadde restriksjoner som en form for kontroll og ikke en form for valgfrihet og godhet til meg selv. Jeg vil også "misjonere" dette, for det føles bra å finne mer ut av det. Men det virker som du har sett deg blind på dette, for det er ikke alle her som holder på med vektnedgang på en lite bærekraftig måte. Har man klart å gå ned 80 kg over 5 år slik @SPOCA har så forstår jeg ikke hvorfor du ser grunn til å tvile på at hun, som du, har funnet ut en måte som fungerer, noe hun trives med, uten alle disse tingene (unødvendige restriksjoner, hastverk osv.) som du skriver ellers du reagerer på. 

Jeg trives med å være aktiv, jeg føler meg tusen ganger mer tilfreds de dagene jeg er ute i dagslys, og er i aktivitet, enda bedre når jeg trener hardt, spesielt i skogen. Men likevel er det alltids lettere å la være de dagene jeg er sur og lei og deprimert over livet, derfor synes jeg at jeg er flink når jeg klarer å opprettholde de gode vanene. På samme måte er det med mat, jeg antar at selv om man er tilfreds med å spise på en bestemt måte som er "vektmestrende" så blir man fristet. På dårlige dager til å ta en enkel, usunn løsning, eller på en god dag til å bare si ja til det ekstra kakestykket, selv om man trives best med å klare å si nei. Da er man flink når man finner balansen som fungerer. Og ikke minst er man flink som har kommet til det punktet der man trives med den måten man spiser og lever på. Det er mulig å trives best med en type livsstil og likevel noen ganger slite med å opprettholde den livsstilen. Jeg har ikke funnet den måten jeg trives best med enda, men den gangen jeg gjør det, den gangen jeg finner et kosthold og en måte å spise på som er bærekraftig og fri for destruktivitet da vil jeg føle meg helt fri til å si at jeg har vært flink som fant frem til det, og over tid at jeg er flink som holder det vedlike. Og kanskje en dag, etter mange år vil jeg ikke lenger si at jeg er flink, fordi det har blitt en helt innarbeidet vane som jeg knapt trenger tenke over. (Når jeg spør psykologen hvor lenge man må fortsette å tenke på spisingen og jobbe mot vaner man trives med, før det blir innlært og "går av seg selv" så aner han ikke, men hans første forslag var "kanskje 10 år", og også "kanskje aldri". Selv om ikke alle lider av spiseforstyrrelser er matvaner og spisemønstre som har vært der i åre-årevis også vanskelig å endre og få til å gå av seg selv. Jeg er ikke så glad i ordet flink selv, men jeg føler meg allerede sterk, utholdende, kreativ, tøff og verdig for å ha kommet dit jeg har kommet i min egen prosess, og jeg kommer til å føle det den dagen jeg finner noe jeg trives best med også, for det er lov å snakke/føle godt om seg selv for å gi seg selv det beste livet man klarer. 

Jeg tror ikke Trine som alltid har vært normalvektig og aldri har fått et problem med overvekt/fedme føler seg flink for å spise "vanlig", helt sant det, men hun har aldri måtte slite med et spisemønster som hun ikke trives med. Hun har aldri måtte jobbe seg ut av det. (PS: normalvektig kan for all del også sikker kjenne seg flinke av og til fordi de sier nei til fristelser og har et sunt kosthold og spisemønster.) 

[SPOCA]

Takk, nettopp @Rainstorm, nettopp!  

Jeg mener jeg har vært flink fordi dette har vært en lang prosess for meg, en prosess som egentlig lite har handlet om vekt, men har handlet aller mest om å rydde opp i eget liv og egne tanker. Jeg brøt med en voldelig eks, jeg fikk meg ny jobb, flyttet til annen kant av landet, fikk meg nytt bosted, tok opp kontakt igjen med venner, fullførte studier mens jeg jobbet fullt osv. 

Alt henger sammen med alt, også vekta. Jeg har endret hele mitt liv, og så har vekta fulgt etter. Mitt problem er egentlig ikke maten, sånn jeg ser det, det kom ganske naturlig når jeg omstrukturerte og fjernet vonde elementer fra livet. Og sånn sett kan man nok si at jeg har vært flink, jeg sier ikke nødvendigvis at jeg ER det nå, mest fordi jeg klarte å identifisere mine problemer og ta de riktige grepene.  For nå kommer det naturlig, det kommer av seg selv, det er ikke noe jeg tenker over. Og jeg går nesten aldri på vekta heller, jeg merker det når klærne blir større, og så går jeg kanskje på vekta hver sjette måned og kan konstatere at joda, jeg har gått ned ytterligere 10-15 kg. Slik jeg gjorde til jul, og fant ut at jeg har gått ned 80 kg til sammen.

Men vektnedgang har aldri vært mitt hovedmål sånn sett. Mitt hovedmål var å ha det godt med meg selv. Det var der jeg startet. Så satte jeg riktignok med mine to konkrete mål om å gå minst 10 000 skritt daglig og telle kalorier for å finne en måte å gjøre noe med problemene, men begge er så lettoppnåelige at nå gjøres de uten at jeg engang tenker over det. I starten synes jeg det var egentlig ganske kjipt, og det krevdes en del selvdisiplin fra min side. Det er ikke noe jeg trenger lenger, det kommer av seg selv. Den gang var jeg flink, jeg er det ikke nå som det går av seg selv.

Så jeg forstår hvor bruker vil hen, problemet er vel hvordan man velger å formulere seg, og snakke til meg som om jeg er en 10-åring. Og prøve å analysere dette til at jeg er en jojo-slanker. Den må man liksom lenger inn på landet med. Er det noe jeg IKKE er, så er det nettopp det. Denne prosessen har vært lang, og der jeg har vært flink er å ikke gi opp og ha troen på at dette skal gå bra. Så har det jo gjort det, og nå er jeg litt mer avslappet rundt det hele. Samtidig er det også sånn at fordi jeg fremdeles har 15-20 kg jeg skal ned, så blir det til at jeg vil fortsette å gå ned i vekt til har kommet dit jeg skal være. 

Endret 26. februar 2019 av SPOCA

[AnonymBruker]

Jeg sliter for tiden. Har fått denne berømte «ulvehungeren», og kjenner på sult gjennom hele døgnet. Det krever alt jeg har av selvkontroll å ikke stappe i meg alt jeg kommer over, men matinntaket er blitt forhøyet.

Bare i dag har jeg stappa i meg 4 brødskiver med kjøttpålegg, 1 banan med yoghurt, linfrø og kokos, 2 boller med grønnsakssuppe, 1 liten mango(veldig liten) med yoghurt, og to ruter mørk kokesjokolade. Dette er veldig mye for å være meg, og slik har det vært i 5 dager. I går var jeg så sulten da jeg la meg, at jeg måtte stå opp igjen for å spise ei lompe med skinke og majones bare for å få sove.

Spesielt higer jeg etter brødmat, feit mat som pizza, popcorn, og hver ettermiddag blir jeg så sukkersyk at jeg nesten ikke holder ut. Noen tips, vær så snill? For jeg gir snart opp, og bare trykker innpå alt jeg finner. Og da er alle de kiloene jeg har klart å få bort tilbake på et blunk. Kan det være noe jeg mangler? Eller er denne ulvehungeren bare noe som kommer og går? Noen erfaringer?

Anonymkode: c50bc...7a5

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter for tiden. Har fått denne berømte «ulvehungeren», og kjenner på sult gjennom hele døgnet. Det krever alt jeg har av selvkontroll å ikke stappe i meg alt jeg kommer over, men matinntaket er blitt forhøyet.

Bare i dag har jeg stappa i meg 4 brødskiver med kjøttpålegg, 1 banan med yoghurt, linfrø og kokos, 2 boller med grønnsakssuppe, 1 liten mango(veldig liten) med yoghurt, og to ruter mørk kokesjokolade. Dette er veldig mye for å være meg, og slik har det vært i 5 dager. I går var jeg så sulten da jeg la meg, at jeg måtte stå opp igjen for å spise ei lompe med skinke og majones bare for å få sove.

Spesielt higer jeg etter brødmat, feit mat som pizza, popcorn, og hver ettermiddag blir jeg så sukkersyk at jeg nesten ikke holder ut. Noen tips, vær så snill? For jeg gir snart opp, og bare trykker innpå alt jeg finner. Og da er alle de kiloene jeg har klart å få bort tilbake på et blunk. Kan det være noe jeg mangler? Eller er denne ulvehungeren bare noe som kommer og går? Noen erfaringer?

Anonymkode: c50bc...7a5

Jeg har det litt på samme måte. Planlegger hva jeg skal spise gjennom dagen på forhånd i appen Lifesum. Og vil jeg ha noe utenom kan jeg BARE spise gulrøtter, men så mange jeg vil.

Anonymkode: bd484...310

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter for tiden. Har fått denne berømte «ulvehungeren», og kjenner på sult gjennom hele døgnet. Det krever alt jeg har av selvkontroll å ikke stappe i meg alt jeg kommer over, men matinntaket er blitt forhøyet.

Bare i dag har jeg stappa i meg 4 brødskiver med kjøttpålegg, 1 banan med yoghurt, linfrø og kokos, 2 boller med grønnsakssuppe, 1 liten mango(veldig liten) med yoghurt, og to ruter mørk kokesjokolade. Dette er veldig mye for å være meg, og slik har det vært i 5 dager. I går var jeg så sulten da jeg la meg, at jeg måtte stå opp igjen for å spise ei lompe med skinke og majones bare for å få sove.

Spesielt higer jeg etter brødmat, feit mat som pizza, popcorn, og hver ettermiddag blir jeg så sukkersyk at jeg nesten ikke holder ut. Noen tips, vær så snill? For jeg gir snart opp, og bare trykker innpå alt jeg finner. Og da er alle de kiloene jeg har klart å få bort tilbake på et blunk. Kan det være noe jeg mangler? Eller er denne ulvehungeren bare noe som kommer og går? Noen erfaringer?

Anonymkode: c50bc...7a5

ut fra beskrivelsen din virker det som du har et svært restriktivt kosthold, med lite kalorier. Da er det vel ikke unaturlig at det oppstår sultfølelse? Det du beskriver som "stappet i deg" og "veldig mye" utgjør omkring 1100 kalorier etter mine beregninger, og det er jo virkelig ikke mye i det hele tatt.

Anonymkode: fc0ab...a64

[SPOCA]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter for tiden. Har fått denne berømte «ulvehungeren», og kjenner på sult gjennom hele døgnet. Det krever alt jeg har av selvkontroll å ikke stappe i meg alt jeg kommer over, men matinntaket er blitt forhøyet.

Bare i dag har jeg stappa i meg 4 brødskiver med kjøttpålegg, 1 banan med yoghurt, linfrø og kokos, 2 boller med grønnsakssuppe, 1 liten mango(veldig liten) med yoghurt, og to ruter mørk kokesjokolade. Dette er veldig mye for å være meg, og slik har det vært i 5 dager. I går var jeg så sulten da jeg la meg, at jeg måtte stå opp igjen for å spise ei lompe med skinke og majones bare for å få sove.

Spesielt higer jeg etter brødmat, feit mat som pizza, popcorn, og hver ettermiddag blir jeg så sukkersyk at jeg nesten ikke holder ut. Noen tips, vær så snill? For jeg gir snart opp, og bare trykker innpå alt jeg finner. Og da er alle de kiloene jeg har klart å få bort tilbake på et blunk. Kan det være noe jeg mangler? Eller er denne ulvehungeren bare noe som kommer og går? Noen erfaringer?

Anonymkode: c50bc...7a5

Min første tanke er at du rett og slett spiser for lite. Det her er jo ikke mange kalorier, og da er det ikke rart du er sulten.

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det litt på samme måte. Planlegger hva jeg skal spise gjennom dagen på forhånd i appen Lifesum. Og vil jeg ha noe utenom kan jeg BARE spise gulrøtter, men så mange jeg vil.

Anonymkode: bd484...310

Lifesum - skal sjekke ut! Jeg bruker bare en skrivebok, men kanskje det hjelper at det ser litt mer «offisielt» ut. Takk for tips!

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ut fra beskrivelsen din virker det som du har et svært restriktivt kosthold, med lite kalorier. Da er det vel ikke unaturlig at det oppstår sultfølelse? Det du beskriver som "stappet i deg" og "veldig mye" utgjør omkring 1100 kalorier etter mine beregninger, og det er jo virkelig ikke mye i det hele tatt.

Anonymkode: fc0ab...a64

 

13 minutter siden, SPOCA skrev:

Min første tanke er at du rett og slett spiser for lite. Det her er jo ikke mange kalorier, og da er det ikke rart du er sulten.

For lite? Mener dere det? Jeg liker ikke å telle kalorier, så jeg går heller etter antall måltid og størrelse. Det har funket så bra, helt til jeg nå nesten spiser armen min i søvne. 

Jeg prøver virkelig ikke å være sånn «åå, se så lite jeg spiser», men jeg har hatt et yrke og en livsstil som har gjort det vanskelig å ha faste måltider, og det har gjort vekttap til en tøff jobb. Derfor har jeg vært så stolt over at jeg de siste to månedene har fått til tre faste måltider, et mellommåltid, og at maten er relativt sunn og kalorifattig. Jeg har liksom ikke tenkt tanken på at inntaket blir for lavt, eller for lite kalorier.

Ok, så da skal jeg fokusere på et ikke fullt så restriktivt kosthold, at jeg får i meg alt jeg trenger, og sjekke kaloriinntaket. Kom gjerne med flere tips.

Takk for svar.

Anonymkode: c50bc...7a5

[SPOCA]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Lifesum - skal sjekke ut! Jeg bruker bare en skrivebok, men kanskje det hjelper at det ser litt mer «offisielt» ut. Takk for tips!

 

For lite? Mener dere det? Jeg liker ikke å telle kalorier, så jeg går heller etter antall måltid og størrelse. Det har funket så bra, helt til jeg nå nesten spiser armen min i søvne. 

Jeg prøver virkelig ikke å være sånn «åå, se så lite jeg spiser», men jeg har hatt et yrke og en livsstil som har gjort det vanskelig å ha faste måltider, og det har gjort vekttap til en tøff jobb. Derfor har jeg vært så stolt over at jeg de siste to månedene har fått til tre faste måltider, et mellommåltid, og at maten er relativt sunn og kalorifattig. Jeg har liksom ikke tenkt tanken på at inntaket blir for lavt, eller for lite kalorier.

Ok, så da skal jeg fokusere på et ikke fullt så restriktivt kosthold, at jeg får i meg alt jeg trenger, og sjekke kaloriinntaket. Kom gjerne med flere tips.

Takk for svar.

Anonymkode: c50bc...7a5

Mulig, ja.

Jeg ville målt hvor mange kalorier du spiser, for å få oversikt, og justere alt ettersom. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lifesum - skal sjekke ut! Jeg bruker bare en skrivebok, men kanskje det hjelper at det ser litt mer «offisielt» ut. Takk for tips!

 

For lite? Mener dere det? Jeg liker ikke å telle kalorier, så jeg går heller etter antall måltid og størrelse. Det har funket så bra, helt til jeg nå nesten spiser armen min i søvne. 

Jeg prøver virkelig ikke å være sånn «åå, se så lite jeg spiser», men jeg har hatt et yrke og en livsstil som har gjort det vanskelig å ha faste måltider, og det har gjort vekttap til en tøff jobb. Derfor har jeg vært så stolt over at jeg de siste to månedene har fått til tre faste måltider, et mellommåltid, og at maten er relativt sunn og kalorifattig. Jeg har liksom ikke tenkt tanken på at inntaket blir for lavt, eller for lite kalorier.

Ok, så da skal jeg fokusere på et ikke fullt så restriktivt kosthold, at jeg får i meg alt jeg trenger, og sjekke kaloriinntaket. Kom gjerne med flere tips.

Takk for svar.

Anonymkode: c50bc...7a5

nå vet ikke jeg detaljer om mengde og sånn, så 1100 er jo et grovt overslag. Men jeg kan se med et halvt øye at jeg ikke ville blitt mett av det du spiser. For eksempel har du to måltider som hovedsakelig består av yoghurt og ett som er grønnsaksuppe. Jeg ser at du har linfrø i yoghurten, og yoghurt har jo proteiner, men jeg tenker likevel at det er litt lite fiber og protein i disse tre måltidene, og det trenger du for å føle deg mett. Jeg ville beholdt det yoghurt-med-linfrømåltidet, men byttet ut det andre med noe mer mettende, og så ville jeg tilført proteiner til middagen (jeg antar grønnsaksuppen var middag).

Anonymkode: fc0ab...a64

[AnonymBruker]

På 21.2.2019 den 16.45, AnonymBruker skrev:

Har gått ned 5,2 kg siden 2 januar. Målet er 5 kg til. Da er jeg 58 kg. 

For ca 6 år siden var jeg 50 kg (og altfor tynn), men ble alvorlig syk etter svangerskap. Måtte derfor bruke medisiner som ga meg ulvehunger, og visstnok gjorde et eller annet med insulinet. Kunne slutte med disse medisinene for 2 år siden, og da startet jeg på prosjekt vektnedgang. Jeg var da 88 kg. Jeg har tatt det sakte i perioder, for å la kroppen stabilisere seg og venne seg til vekten, og kaloriinntaket (jeg teller kalorier), og har i perioder holdt opp med kaloriunderskudd for å venne kroppen til «normal» kaloritilførsel (altså de kaloriene jeg skal ha for å holde vekten). Har hatt stabil vekt med 1-2 kg +- det siste året, og det er da jeg får mest suksess med vektnedgang, når vekten har vært stabil en stund. Jeg har totalt gått ned 24,2 kg. Jeg begynner å ane den kroppen jeg tidligere hadde, og DET gjør meg så glad. Kroppen har vært fremmed for meg i snart 6 år, men nå begynner jeg å «komme hjem» 😊

Anonymkode: 6e79a...852

Nede på 62.7 kg i dag  Den dagen vekten kommer under 60 kg..da altså 😁 Da tror jeg det vanker belønning! Har ligget strekk ut med sykdom sammen med hele familien den siste uken, men har spist som vanlig, eller kanskje litt mindre pga vond hals. Har blitt endel Pepsi Max da, siden den «bedøver» litt nedover sår hals.

 

Jeg er så glad 😊

Anonymkode: 6e79a...852

[Ariana807]

Denne tråden blir nesten litt brukt som en dagbok, men en åpen dagbok der andre kan lese tanker  kjekt å dele 👍🏻

Jeg er litt opp og ned med om det er bra eller ikke å veie seg ofte eller en gang i uka. Vektklubben har veiedag på mandager, da registreres ny vekt, men noen ganger er det litt kjekt å se selv gjennom uka, da fitbitappen logfører alle veiingene jeg har (har den aria vekta). I dag så seg 79 tallet!! 🎉🎉🎉 det er rundt 2 år siden jeg så det! Jeg har nå og passert en grense på bmi skalaen 🎉🎉 er ikke lengre farlig overvektig eller hva disse kalles 😅 (bmi 29,6).

79,6kg i dag. Håper jo at jeg ser dette på mandag og, men vet at 12 timersskiftene er harde, og de står for tur denne helga 😬 kan hende jeg sprekker om de har kake i kantina 😅 men noen ganger trenger man kake! 😋

Men en ting jeg har lært disse to ukene er at trikset for at JEG personlig faktisk får dette til er at jeg ikke har for sterke tøyler. Mitt liv er behagelig; sofa, tv, gaming er store deler av mitt liv. Jeg kan ikke endre den jeg er, jeg liker ikke trening. En fin tur ut for å få litt luft er fint, men jeg kommer aldri til å trene noe særlig. Så jeg sitter mye stille og er glad i å kose meg. Er jo kanskje derfor jeg er her jeg er i dag. Men denne ferden nedover så lærer jeg en hel del om mengder. Matmessig har jeg det de fleste dager fint (med untak av røde blodige dager!) da jeg faktisk ikke spiser så mye mat, men mitt problem er jo den ene plata med sjokolade (som noen ganger blir 2), posen med chips, posen med smågodt, og kanskje jeg i tillegg baker noe godt når det er helg, ja der er mitt problem. Men jeg ser jo nå at jeg kan faktisk ha «råd» til en skål med chips, og litt sjokolade om jeg planlegger riktig, og ikke minst veier alt! I et kosthold hvor jeg skal opprettholde vekta, da vil jeg ha «råd» til litt mer en det jeg spiser i dag, så jeg er ekstremt optimistisk på at jeg ikke bare skal komme meg helt ned til målet, men og klare å bli der. Jeg ser at det faktisk er mulig å kombinere min livvstil med riktig mengde kcal  bare viktig å ha kjøkkenvekta klar og ta bort den ene chipsbiten som tippet vekta fra 50 over til 51g 👍🏻 For meg er det ikke noe glede i å bli tynnere og ha et deprimerende liv uten noe godt, jeg trenger den lille sjokoldebiten etter middag  jeg trenger å kunne kose meg litt hver dag  det er slik jeg har klart meg til nå og ikke sprukket, og grunnen til at jeg ikke tror at jeg kommer til å sprekke, for jeg ser nermest målet! Kan nesten se for meg ansiktene til venner som bor langt borte som jeg kanskje bare ser en gang i året! Tenk om jeg i sommer treffer noen av dem og jeg da er 20kg lettere! 🙀 ja jeg gleder meg til det! Kanskje optimistisk å klare 20 kg på ~6 mnd... men det er lov å drømme  

Min plan når jeg når måler er å fortsette med tellinga. Tror at jeg vil ende på å ha et daglig kcal forbruk på rundt 2000kcal uten trening. Så fortsette tellinga for å få rutiner for å opprettholde vekta  

MEN jeg har enda 14,6kg før jeg når målet, så en hel del igjen, men jeg er nå 7 kg ned siden 02/01-19 🎉🎉 

Det som og er kjekt å se er målene blir og mindre:

Midje: ned 5cm

Bryst: ned 2 cm

Lår: ned 3 cm

Hofte: ned 2 cm

😊😊 

Og jeg kan faktisk se det i speilet! 🎉🎉

Akkurat nå er mltivasjonen på topp, men blir nok en del berg og dalbanekjøring. Sto stille på ned 5,5kg i to uker, det var tungt! Bare viktig å fortsette, «just keep swimming, just keep swimming» 😊

Endret 27. februar 2019 av Ariana807

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt. 

Ninab82, mod

[AnonymBruker]

8 timer siden, Ariana807 skrev:

Jeg er litt opp og ned med om det er bra eller ikke å veie seg ofte eller en gang i uka. Vektklubben har veiedag på mandager, da registreres ny vekt, men noen ganger er det litt kjekt å se selv gjennom uka, da fitbitappen logfører alle veiingene jeg har (har den aria vekta). I dag så seg 79 tallet!! 🎉🎉🎉 det er rundt 2 år siden jeg så det! Jeg har nå og passert en grense på bmi skalaen 🎉🎉 er ikke lengre farlig overvektig eller hva disse kalles 😅 (bmi 29,6).

Gratulerer!! 

 

Liker selv å følge vekta daglig og se trenden. Bare 2 bmi-poeng til ned før man ‘kun’ er overvektig. Det skjer før påsken 😁

 

Anonymkode: 40bfc...059