Gå til innhold

Febmammas prøvedagbok


Febmamma

Anbefalte innlegg

Nå har jeg vært på ultralyd . Og der var det to like store foster med bankende hjerter . Så det ser ut så det blir to , dette her . Klarer smått å begynne å slå meg til ro med det, men samtidig er jeg ganske redd for hvordan det kommer til å bli. Tenker mye på hvordan min kjære lille 3 åring skal få det oppi dette 😥❤️ Skal ringe til jordmor imorgen og bestille en time . Kjenner jeg trenger noen å snakke med. Barnefar og familie er så glad for dette, men jeg kjenner dessverre ikke samme gleden💔

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

42 minutter siden, Febmamma skrev:
 

Nå har jeg vært på ultralyd . Og der var det to like store foster med bankende hjerter . Så det ser ut så det blir to , dette her . Klarer smått å begynne å slå meg til ro med det, men samtidig er jeg ganske redd for hvordan det kommer til å bli. Tenker mye på hvordan min kjære lille 3 åring skal få det oppi dette 😥❤️ Skal ringe til jordmor imorgen og bestille en time . Kjenner jeg trenger noen å snakke med. Barnefar og familie er så glad for dette, men jeg kjenner dessverre ikke samme gleden💔

Stor klem til deg ❤️ Vil tro det blir en stor omveltning å gå fra å være mamma til en til å være mamma til tre. Vil tro rutiner blir din beste venn... Håper du får en fin og imøtekommende jordmor så du kan få snakket ut ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Patriotpaula skrev:
 

Stor klem til deg ❤️ Vil tro det blir en stor omveltning å gå fra å være mamma til en til å være mamma til tre. Vil tro rutiner blir din beste venn... Håper du får en fin og imøtekommende jordmor så du kan få snakket ut ❤️

Rutiner blir nok min aller beste venn ja😆 får i allefall ultralyd annenhver uke svangerskapet ut. Det er greit da 😜

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går seg nok fint til, men forstår at det er mange vanskelige følelser oppi det hele! Høres fornuftig med en prat med jordmor ❤ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen vonde tanker, skjønner det er tungt for deg :( Det er veldig bra du tar tak i det! Jeg har stor tro på at du snart begynner å glede deg over dette i alle fall! Stor klem til deg ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet for en berg- og dalbane 💕 Vi har så smått begynt å prøve på nr 2, og jeg ser levde for meg at jeg hadde reagert som deg hvis det ble 2+3. Tror på en måte det må være enklest å få tvillinger først, man aner jo ikke hva man går til 🙈 Har du fått time hos jordmor for å snakke litt?

Men ser at dere har masse praktisk å tenke på. Har du overskudd til å tenke på bolig og bil logistikken? Hvis ikke, kan det hjelpe å lage en plan for hva som burde vært på plass før tvillingene kommer, og så lage en prioritering? 

Dette klarer du, en uke om gangen 💪💪

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, Bokdamen skrev:
 

Herlighet for en berg- og dalbane 💕 Vi har så smått begynt å prøve på nr 2, og jeg ser levde for meg at jeg hadde reagert som deg hvis det ble 2+3. Tror på en måte det må være enklest å få tvillinger først, man aner jo ikke hva man går til 🙈 Har du fått time hos jordmor for å snakke litt?

Men ser at dere har masse praktisk å tenke på. Har du overskudd til å tenke på bolig og bil logistikken? Hvis ikke, kan det hjelpe å lage en plan for hva som burde vært på plass før tvillingene kommer, og så lage en prioritering? 

Dette klarer du, en uke om gangen 💪💪

Jepp, en uke av gangen ... 😅 sa akkurat til en kollega Idag at jeg heller skulle hatt tvillinger på første barnet Når jeg ikke ante hva det gikk i 😆 men kan dessverre ikke velge sånn selv 😜

 vi  må ha både nytt hus og to nye biler . Men mannen tar seg heldigvis av sånne praktiske ting ❤️ Vi er i prosessen med salg og kjøp i allefall :) 

time hos jordmor har Jeg på torsdag, så det hjelper nok å få blåst litt fra seg der også . Følelsene rundt dette svinger veldig enda , men er generelt mer positiv nå enn for en uke siden.. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Febmamma skrev:
 

Jepp, en uke av gangen ... 😅 sa akkurat til en kollega Idag at jeg heller skulle hatt tvillinger på første barnet Når jeg ikke ante hva det gikk i 😆 men kan dessverre ikke velge sånn selv 😜

 vi  må ha både nytt hus og to nye biler . Men mannen tar seg heldigvis av sånne praktiske ting ❤️ Vi er i prosessen med salg og kjøp i allefall :) 

time hos jordmor har Jeg på torsdag, så det hjelper nok å få blåst litt fra seg der også . Følelsene rundt dette svinger veldig enda , men er generelt mer positiv nå enn for en uke siden.. 

Dyrt med barn 😝 Godt følelsen er mer positiv, men kan tenke meg det er en sånn ting der det kommer med tiden. Man kan jo ikke noe for at man føler det man føler, men det å få lufte og at noen hjelper deg litt med å sortere tankene kan ikke være annet enn bra. Ser for meg at det ikke er alle tankene som er like konstruktive å dele med mannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har jeg vært hos jordmor , og det var greit nok. Hun skjønte jeg var litt lei meg og usikker , men jeg er likevel skuffet over at alle rundt meg , og selv jordmor sier «dette kommer du til å klare helt fint». Hva vet de om det ? Jeg svinger veldig mtp hvor positiv jeg er til dette svangerskapet , men kan med hånden på hjertet si jeg ikke har følt verken lykke eller glede siden jeg fikk vite det var to. Skal det være sånn? Mange sier det er normalt , men sånn var det overhode ikke med mitt første barn. Der følte jeg genuin lykke gjennom hele svangerskapet og knyttet meg tidlig til barnet i magen ❤️ 

Jeg synes dette er vondt , vanskelig og jeg føler meg alene . Har bestilt en time hos amathea. Der er det nok mer rom for å snakke om tvil og vonde følelser . For sånn jeg ofte føler det ; så er jeg dessverre i tvil om jeg ønsker å fortsette dette svangerskapet . Jeg synes generelt sett det har vært et mareritt og jeg er redd for hvilken mor jeg klarer å være for disse barna 😭💔 føler meg samtidig som verdens mest utakknemlige og onde menneske som føler det jeg føler . Jeg har prøvd å styre meg selv i en annen retning , men jeg klarer det ikke :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Febmamma skrev:
 

Idag har jeg vært hos jordmor , og det var greit nok. Hun skjønte jeg var litt lei meg og usikker , men jeg er likevel skuffet over at alle rundt meg , og selv jordmor sier «dette kommer du til å klare helt fint». Hva vet de om det ? Jeg svinger veldig mtp hvor positiv jeg er til dette svangerskapet , men kan med hånden på hjertet si jeg ikke har følt verken lykke eller glede siden jeg fikk vite det var to. Skal det være sånn? Mange sier det er normalt , men sånn var det overhode ikke med mitt første barn. Der følte jeg genuin lykke gjennom hele svangerskapet og knyttet meg tidlig til barnet i magen ❤️ 

Jeg synes dette er vondt , vanskelig og jeg føler meg alene . Har bestilt en time hos amathea. Der er det nok mer rom for å snakke om tvil og vonde følelser . For sånn jeg ofte føler det ; så er jeg dessverre i tvil om jeg ønsker å fortsette dette svangerskapet . Jeg synes generelt sett det har vært et mareritt og jeg er redd for hvilken mor jeg klarer å være for disse barna 😭💔 føler meg samtidig som verdens mest utakknemlige og onde menneske som føler det jeg føler . Jeg har prøvd å styre meg selv i en annen retning , men jeg klarer det ikke :( 

Leit å høre at du har det så vondt... Vi kan ikke alltid styre våre følelser og det som er rett for en kan være helt helt feil for en annen. Jeg f.eks kunne gitt min lillefinger glatt for å få være gravid med tvillinger selv om jeg har en fra før. Jeg er livredd for å aldri bli gravid med nr 2. Det er nok mye mer tabu å snakke om dine følelser enn mine og det er synd. Redselen og angsten er jo den samme bare på helt forskjellige ting. Håper du og din mann finner en løsning som kan virke for dere! ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest er programmet til å si «dette ordner seg». Tror det er kombinasjon av å ikke ville snakke om vanskelige ting og ikke vite hva man skal si? Og så sier man at det ordner seg nok, så har man liksom sagt noe fornuftig og unngår den vanskelige samtalen.

For dette er jo en lang og vanskelig samtale der det nå ikke ser ut som noen «happy ending». Alle er overlykkelig, men ikke du. Og hvis svangerskapet ble avsluttet, ville du gjerne vært lettet, men ikke lykkelig da heller. Ikke med det første i alle fall. Og så er det vel kombinert med en frykt for at «hva om dette er eneste sjanse?». Jeg kan bare forestille med hvor vanskelig og vondt og utrolig ensomt du har det nå 💔 Og jeg skulle så gjerne sagt noe som gjorde det lettere. Men det er jo ingen quick-fix, og dessverre også en avgjørelse med tidsfrister.

Hvor langt er du på vei? Og hvor lenge er det til samtalen på Amathea? Krysser fingrene for at du får en god samtale 💕🤞 Hvis dere fortsetter svangerskapet, tenker jeg du bør få en henvisning til noen å snakke med underveis så du ikke havner i en depresjon underveis.

For noe dritt 😢

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Bokdamen skrev:
 

Folk flest er programmet til å si «dette ordner seg». Tror det er kombinasjon av å ikke ville snakke om vanskelige ting og ikke vite hva man skal si? Og så sier man at det ordner seg nok, så har man liksom sagt noe fornuftig og unngår den vanskelige samtalen.

For dette er jo en lang og vanskelig samtale der det nå ikke ser ut som noen «happy ending». Alle er overlykkelig, men ikke du. Og hvis svangerskapet ble avsluttet, ville du gjerne vært lettet, men ikke lykkelig da heller. Ikke med det første i alle fall. Og så er det vel kombinert med en frykt for at «hva om dette er eneste sjanse?». Jeg kan bare forestille med hvor vanskelig og vondt og utrolig ensomt du har det nå 💔 Og jeg skulle så gjerne sagt noe som gjorde det lettere. Men det er jo ingen quick-fix, og dessverre også en avgjørelse med tidsfrister.

Hvor langt er du på vei? Og hvor lenge er det til samtalen på Amathea? Krysser fingrene for at du får en god samtale 💕🤞 Hvis dere fortsetter svangerskapet, tenker jeg du bør få en henvisning til noen å snakke med underveis så du ikke havner i en depresjon underveis.

For noe dritt 😢

Du treffer blink på det du formidler her ❤️ Jeg var jo livredd for å ikke klare å bli gravid med nummer 2, men når jeg blir gravid med to så skaper det en angst også 💔 

I mitt første svangerskap hadde jeg en partner som var fysisk og psykisk voldelig. Så tror mange av disse følelsene kanskje henger sammen med de vonde opplevelsene mine fra mitt første svangerskap? Selvom jeg elsket barnet og var lykkelig over det så var det likevel mye som var skremmende og vondt . 

Jeg tror aldri jeg klarer å ta abort , men jeg trenger å snakke med noen og høre om hvilke alternativer som finnes eventuelt . Og kanskje trenger jeg hjelp til å bearbeide følelser også. Jeg ønsker jo å ønske disse barna av hele mitt hjerte ❤️ Akkurat slik som jeg gjorde med nr 1 💙

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Febmamma skrev:
 

Du treffer blink på det du formidler her ❤️ Jeg var jo livredd for å ikke klare å bli gravid med nummer 2, men når jeg blir gravid med to så skaper det en angst også 💔 

I mitt første svangerskap hadde jeg en partner som var fysisk og psykisk voldelig. Så tror mange av disse følelsene kanskje henger sammen med de vonde opplevelsene mine fra mitt første svangerskap? Selvom jeg elsket barnet og var lykkelig over det så var det likevel mye som var skremmende og vondt . 

Jeg tror aldri jeg klarer å ta abort , men jeg trenger å snakke med noen og høre om hvilke alternativer som finnes eventuelt . Og kanskje trenger jeg hjelp til å bearbeide følelser også. Jeg ønsker jo å ønske disse barna av hele mitt hjerte ❤️ Akkurat slik som jeg gjorde med nr 1 💙

Jeg er forresten 10+2 :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

40 minutter siden, Febmamma skrev:
I mitt første svangerskap hadde jeg en partner som var fysisk og psykisk voldelig. Så tror mange av disse følelsene kanskje henger sammen med de vonde opplevelsene mine fra mitt første svangerskap? Selvom jeg elsket barnet og var lykkelig over det så var det likevel mye som var skremmende og vondt . 

Men det gir jo så mye mening! Selv om du vet rasjonelt at det blir no helt annet denne gangen, så VET du det ikke, for du har aldri opplevd det. Å ha en kjærlig og støttende mann som er der både i graviditeten og barseltiden. For man skal jo være to om det, og det er skremmende og ukjent, men man finner veien sammen. Så på den måten vil jo dette være noe helt nytt for deg, selv om du har gjort det før.

En annen ting som kan være greit å minne deg selv er at de ekstra ukene for tvillinger ble utvidet i år. Så dere kan ha mer permisjon sammen, eller lenger.

Jeg tror jeg ville tatt meg en prat med fastlegen, og kanskje fått en henvisning til psykolog? Ikke på grunn av tvillingene, men alt som ligger under og gjør dette vanskeligere enn det kanskje trenger å være.

Unner deg alt godt 💕

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.11.2018 den 19.30, Bokdamen skrev:
 

Men det gir jo så mye mening! Selv om du vet rasjonelt at det blir no helt annet denne gangen, så VET du det ikke, for du har aldri opplevd det. Å ha en kjærlig og støttende mann som er der både i graviditeten og barseltiden. For man skal jo være to om det, og det er skremmende og ukjent, men man finner veien sammen. Så på den måten vil jo dette være noe helt nytt for deg, selv om du har gjort det før.

En annen ting som kan være greit å minne deg selv er at de ekstra ukene for tvillinger ble utvidet i år. Så dere kan ha mer permisjon sammen, eller lenger.

Jeg tror jeg ville tatt meg en prat med fastlegen, og kanskje fått en henvisning til psykolog? Ikke på grunn av tvillingene, men alt som ligger under og gjør dette vanskeligere enn det kanskje trenger å være.

Unner deg alt godt 💕

Ja, tenker jeg må kontakte fastlege og få mer oppfølging. Merker psyken min ikke beveger seg i riktig retning. Stenger alt og alle rundt meg ute og vil helst bare være alene . Alene med 3 åringen som får meg til å glemme alt det kaotiske ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kjære deg ❤ så trist å se at du har det så vondt for tiden! 

Det høres jo veldig logisk ut at det kan ha noe med vonde følelser fra forrige svangerskap i tillegg til at det ble ett sjokk med at det er to.  

Jeg ble henvist til psykolog (lavterskeltilbud i kommunen) av jordmor når jeg hadde det som verst med hyperemesisen. Er det noe slikt tilbud der du bor? Og har du fått mulighet til å snakke med noen som er tvillingmamna?  ❤ 

Sender deg en stor klem ❤❤

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 2.11.2018 den 23.27, Febmamma skrev:
Ja, tenker jeg må kontakte fastlege og få mer oppfølging. Merker psyken min ikke beveger seg i riktig retning. Stenger alt og alle rundt meg ute og vil helst bare være alene . Alene med 3 åringen som får meg til å glemme alt det kaotiske ❤️ 

Bestiller du en legetime i morgen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg sniklest i dagboken din :) Først og fremst GRATULERER så mye med graviditeten! Jeg forstår deg så altfor godt. Jeg er selv gravid i uke 15 med tvillinger, og jeg GRÅT den første tiden. Ennå syntes jeg det er en veldig overveldende og vanskelig tanke at det kommer to babyer og ikke en. Men samtidig så har jeg sånn smått begynt å knytte meg til dem og tror det ville vært veldig tomt med "bare" en baby. Jeg skal ærlig innrømme at jeg tenkte både på abort og på tvillingabort da jeg fant ut av det uten at jeg klarte å gjennomføre det. Som deg har jeg og et barn til, og på mange måter tror jeg at det gjorde det enda tøffere. Er du medlem på noen tvilling sider på face? Bare å sende pm hvis det er noe :) Det kommer til å løse seg, det lover jeg. For min del hjalp ikke det på sjokket at det var to, når hormonene gjør meg DOBBELT så følsom🤣
 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, BlondieKeiko skrev:
 

Nå har jeg sniklest i dagboken din :) Først og fremst GRATULERER så mye med graviditeten! Jeg forstår deg så altfor godt. Jeg er selv gravid i uke 15 med tvillinger, og jeg GRÅT den første tiden. Ennå syntes jeg det er en veldig overveldende og vanskelig tanke at det kommer to babyer og ikke en. Men samtidig så har jeg sånn smått begynt å knytte meg til dem og tror det ville vært veldig tomt med "bare" en baby. Jeg skal ærlig innrømme at jeg tenkte både på abort og på tvillingabort da jeg fant ut av det uten at jeg klarte å gjennomføre det. Som deg har jeg og et barn til, og på mange måter tror jeg at det gjorde det enda tøffere. Er du medlem på noen tvilling sider på face? Bare å sende pm hvis det er noe :) Det kommer til å løse seg, det lover jeg. For min del hjalp ikke det på sjokket at det var to, når hormonene gjør meg DOBBELT så følsom🤣
 

Åå så godt å høre noen som er i samme situasjon ❤️ Jeg er ikke medlem av noe enda nei. Er 11 uker imorgen , så tenker jeg venter med sånn til jeg har bikka 12 uker - bare sånn i tilfelle 😅

har blitt litt mer positiv de siste dagene heldigvis. Og ja - du har nok rett i at det kommer til å ordne seg . Har en veldig flink og god mann som jeg vet kommer til å gjøre alt han kan for oss alle , så det hjelper helt klart på. 

Gratulerer til deg også forresten 😄😄❤️👏

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...