hvorfor venter mange kvinner med å bli mor?

[chouette]

Lysten kom ikke før noen år siden. Og den rette måtte dukke opp først.

[AnonymBruker]

I tillegg til det åpenbare, med utdannelse, jobb, etablere seg - hvor det tidligere var vanligere å starte å jobbe i en jobb som ikke krevde utdannelse rett etter folkeskolen.

Så prøv - bare prøv. Å få en ung mann i 20-åra til å si seg enig i å stifte familie og hus og bo.

Unge menn har ikke dette fremme i pannebrasken i det hele tatt, og løper gjerne hylende om en begynner å hinte om å være verpesjuk. Skal en holde på en partner, må en skjule hvor mye en egentlig tenker på å starte en familie. Så da venter en da, på at gutta skal catch'e opp - og vipps, er det gått mange år. 

Anonymkode: 48d7b...7fc

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er du en av få. Majoriteten syns det er koslig og givende med barn😊 Men ja, det er stort ansvar som slett ikke passer for alle.

Anonymkode: b1bae...b45

Man er nok ikke en av få lenger, men kanskje jeg henger i et ‘miljø’ hvor de færreste vil ha barn, og at det er derfor jeg sitter igjen med den følelsen. 

Anonymkode: 7e4dd...6fb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk barn men ikke før jeg fylte 30. Og da måtte jeg importere en mann fordi ingen norske menn ville ha barn før 40.

Anonymkode: 26016...94b

Jupp, synd, men sant en snakker alt for lite om guttas rolle i dette. De har liksom all verdens tid, og utsetter og utsetter. Vil en ikke ha en partner som er 10-20 år eldre enn seg, så er vel import av kar løsningen ❤️ 

Anonymkode: 48d7b...7fc

[Gjest Fjolleri]

Idag krever mange jobber bachelor eller masterutdanning, og de færreste får fast jobb. 

Mange typiske kvinneyrker er også satt sammen av mange små prosenter, og man vet ikke om man har jobb neste måned/halvår. 

Det er også endel som opplever diskriminering i arbeidslivet relatert til å være i fertil alder/nyutdannet/miste oppgaver og engasjementer man var forespeilet.

Dette er nok de viktigste årsakene til at mange ønsker lande den faste inntekten før de tør forsøke å bli gravide.

Så er det jo også et faktum at endel ikke er i etablerte relasjoner med et gjensidig ønske om barn før man er i 30-årene. 

Jeg husker jo selv at det rett og slett ikke fantes en mann på vår alder som ønsket seg barn før de var over 30 år - selv om de hadde vært i relasjoner lenge. 

Mine mannlige single/nyforelskede medkollegaer i slutten av 20-årene var også veldig tydelige på at de helst ville vente til de var 35 før barn var aktuelt. 

Har igrunnen ikke inntrykk av at det er kvinnene som bremser mest her, de virker å ha mer realistisk perspektiv på dette med fertilitet enn menn. 

Endret 5. september 2018 av Fjolleri

[AnonymBruker]

Personlig kjenner jeg ikke den biologiske klokka tikke i det hele tatt, finner ingen mann, har dritmye i studielån og ingenting i egenkapital, koster skjorta å bo, så alt taler imot det å i det hele tatt tenke i retning barn. 31 år og ute av markedet, kan man vel si.

Anonymkode: 7e4dd...6fb

[BerntHulken]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk barn men ikke før jeg fylte 30. Og da måtte jeg importere en mann fordi ingen norske menn ville ha barn før 40.

Anonymkode: 26016...94b

Rart at over halvparten av menn på min alder (32) som jeg kjenner allerede har barn, da..🤣 Og 32 er ca det gjennomsnittet ligger på også.

[Gjest Kritt]

Jeg fikk også barn relativt sent, men kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen om at man venter så lenge av egen vilje. I likhet med venninner som fikk barn omtrent på samme alder hadde jeg ikke partner jeg ønsket å få barn med før. Det er sikkert noen som planlegger å få barn sent, fordi det er så mye de skal først, men jeg tror faktisk ikke det gjelder de fleste.

 

Når det er sagt er jeg også veldig glad for at jeg ikke fikk barn med noen av kjærestene jeg hadde tidligere. Da hadde jeg ganske sikkert etterhvert blitt alanemor/med delt ansvar, for å si det sånn. Men hadde jeg vært mer ivrig etter å få barn kunne det fort ha skjedd.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg til det åpenbare, med utdannelse, jobb, etablere seg - hvor det tidligere var vanligere å starte å jobbe i en jobb som ikke krevde utdannelse rett etter folkeskolen.

Så prøv - bare prøv. Å få en ung mann i 20-åra til å si seg enig i å stifte familie og hus og bo.

Unge menn har ikke dette fremme i pannebrasken i det hele tatt, og løper gjerne hylende om en begynner å hinte om å være verpesjuk. Skal en holde på en partner, må en skjule hvor mye en egentlig tenker på å starte en familie. Så da venter en da, på at gutta skal catch'e opp - og vipps, er det gått mange år. 

Anonymkode: 48d7b...7fc

Du har helt rett. Og det er en skam at det ikke snakkes om dette også når man har en debatt om barneproduksjon. Menn spiller like stor rolle og har like stort ansvar for oss. Jeg er i slutten av 30årene og ennå ikke i et forpliktet forhold fordi menn ikke vil etablere seg. De tviholder på teåringslivet sitt og virker livredde det mest naturlige i hele verden, nemlig å få barn. 

Anonymkode: d5cf7...224

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da er du en av få. Majoriteten syns det er koslig og givende med barn😊 Men ja, det er stort ansvar som slett ikke passer for alle.

Anonymkode: b1bae...b45

Få? Veldig mange velger jo å være barnefrie, fordi mange nettopp ser på barn som noe som ikke er givende - for dem. Ifølge forskning er det heller ingenting som tyder på at mennesker med barn er mer lykkelige enn mennesker uten barn. Ofte kan det være motsatt, siden mange får barn fordi de følger en sosialt konstruert «oppskrift» på hvordan et liv skal være.

For noen er meningen med livet å få barn, for noen er meningen med livet å leve et liv med fullstendig frihet. Vi er mange som føler det sistnevnte,

Anonymkode: 5108c...511

[AnonymBruker]

Jeg ble mor noen få uker før jeg fylte 33. Jeg var rett og slett ikke klar før det, fikset ikke tanken på å oppgi friheten min, tanken på graviditet og småunger som vræler, bæsjer, gulper og sikler døgnet rundt.... Det var heller ikke sikkert at det var den mannen jeg ville ha som far til mine barn.... men det ble nå han likevel. Vi fikk kun ett barn. Når jeg først ble gravid, gikk det greit og alle følelsene jeg skulle ha dukket opp av seg selv. På forhånd var jeg litt usikker på hvordan jeg, som egentlig ikke likte barn noe særlig, ville føle det overfor mitt eget barn. Men de følelsene kom fossende helt naturlig, hadde ikke trengt å uroe meg. Jeg elsket barnet i magen, elsket han fra det øyeblikk han ble født og lagt på magen min.

Jeg og barnefaren er skilt i dag. Holdt ut i 18-19 år.

Anonymkode: 29ef3...54d

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg til det åpenbare, med utdannelse, jobb, etablere seg - hvor det tidligere var vanligere å starte å jobbe i en jobb som ikke krevde utdannelse rett etter folkeskolen.

Så prøv - bare prøv. Å få en ung mann i 20-åra til å si seg enig i å stifte familie og hus og bo.

Unge menn har ikke dette fremme i pannebrasken i det hele tatt, og løper gjerne hylende om en begynner å hinte om å være verpesjuk. Skal en holde på en partner, må en skjule hvor mye en egentlig tenker på å starte en familie. Så da venter en da, på at gutta skal catch'e opp - og vipps, er det gått mange år. 

Anonymkode: 48d7b...7fc

Dette er SÅ provoserende! Jeg er 30 nå, og kjæresten blir så stresset at han omtrent begynner å kaldsvette (satt litt på spissen) dersom temaet "barn" kommer opp. Og fordi stort sett alle mennene på min alder jeg har møtt reagerer jeg på samme vis, så får man jo ikke noe mer trygghet av å bryte ut av forholdet og finne seg en ny heller. (nå skal det sies at jeg også er dritforelska i kjæresten min altså, har ikke lyst til å bytte han ut)

Men jeg har en sånn følelse av at dette er de samme "stakkars" mennene som forblir barnløse frem til de er 45 - og så begynner å hyle i media (eller på kvinneguiden, lol) om at ingen kvinner vil ha barn med dem. 

Anonymkode: 16eba...7ee

[Duftavsommerregn]

Fikk selv barn da jeg var 23  og det gikk veldig bra. Samfunnet har endret seg dramatisk de siste 20 årene. Jobb muligheter uten god utdannelse er nesten umulig om man vil ha en rimelig god lønn, og boligprisene har eksplodert. Uten jobb, fast jobb og husvære er det å skaffe seg familie vanskelig. Det er vel dette som bremser dette opp så voldsomt. At politikerne ikke ser dette?

Etter 1990 tallet, der menn sine rettigheter ved samlivsbrudd angående barn var utrolig svak, er mange skremt livskiten ut av også, et samlivsbrudd vil koste enormt mye penger på alle mulige måter. Derfor er nok veldig mange redd for disse brutale forpliktelsene som medfører stor usikkerhet over lang tid. Menn tenker slik også, de må finne en kvinne de kan stole på, menn har mye lengre tid på seg, kan lett vente til 40 årene, og mange gjør det.

En del menn er kanskje 50 år når de får barn, spart opp midler, har reist en del og så kommer barn. Da er de pensjonister før barnet er voksen. Men det er jo ikke et stort problem slik sett, verre for kvinnen, når 40 årene kommer svekkes mulighetene helt enormt.

Endret 5. september 2018 av Duftavsommerregn

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er SÅ provoserende! Jeg er 30 nå, og kjæresten blir så stresset at han omtrent begynner å kaldsvette (satt litt på spissen) dersom temaet "barn" kommer opp. Og fordi stort sett alle mennene på min alder jeg har møtt reagerer jeg på samme vis, så får man jo ikke noe mer trygghet av å bryte ut av forholdet og finne seg en ny heller. (nå skal det sies at jeg også er dritforelska i kjæresten min altså, har ikke lyst til å bytte han ut)

Men jeg har en sånn følelse av at dette er de samme "stakkars" mennene som forblir barnløse frem til de er 45 - og så begynner å hyle i media (eller på kvinneguiden, lol) om at ingen kvinner vil ha barn med dem. 

Anonymkode: 16eba...7ee

Jeg tenker akkurat det samme. Ingen sympati fra meg også, vi er flere damer  i min omgangskrets som ikke kommer til å få barn på grunn av nølende menn. Det er jo ikke bare bare å bytte de ut heller for menn som vil ha familie vokser jo ikke akkurat på trær.

Må si jeg trodde ikke det skulle bli å umulig å få familie, men det har det virkelig blitt. 

Anonymkode: d5cf7...224

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Duftavsommerregn skrev:

Fikk selv barn da jeg var 23  og det gikk veldig bra. Samfunnet har endret seg dramatisk de siste 20 årene. Jobb muligheter uten god utdannelse er nesten umulig om man vil ha en rimelig god lønn, og boligprisene har eksplodert. Uten jobb, fast jobb og husvære er det å skaffe seg familie vanskelig. Det er vel dette som bremser dette opp så voldsomt. At politikerne ikke ser dette?

Etter 1990 tallet, der menn sine rettigheter ved samlivsbrudd angående barn var utrolig svak, er mange skremt livskiten ut av også, et samlivsbrudd vil koste enormt mye penger på alle mulige måter. Derfor er nok veldig mange redd for disse brutale forpliktelsene som medfører stor usikkerhet over lang tid. Menn tenker slik også, de må finne en kvinne de kan stole på, menn har mye lengre tid på seg, kan lett vente til 40 årene, og mange gjør det.

På grunn av sin biologi kan menn vente lengre, men da er de avhengige av at en langt yngre kvinne fatter interesse for dem. Og det er nok her flere av mannen bommer. I Norge er det slik at svært få menn begynner å produsere barn etter fylte 40. De kan, men det ser ut til at kvinner velger yngre menn å få barna sine med. Dermed har ikke menn heller luksusen med å leke utsettelses-leken. Med mindre de er komfortable med en dame fra Thailand. 

Anonymkode: d5cf7...224

[Duftavsommerregn]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

eg tenker akkurat det samme. Ingen sympati fra meg også, vi er flere damer  i min omgangskrets som ikke kommer til å få barn på grunn av nølende menn. Det er jo ikke bare bare å bytte de ut heller for menn som vil ha familie vokser jo ikke akkurat på trær.

Må si jeg trodde ikke det skulle bli å umulig å få familie, men det har det virkelig blitt. 

Det er ikke umulig! Du må senke kravet litt angående utseende kanskje? Gå litt ned på kravet der, og er du en flott dame vil den gutten som passer sammen med deg med felles verdier og interesser strekke seg enormt langt. Men det er lett å bare se på andre, og gi de skylden. Det gjelder både kvinner og menn, de som har draget på damene kan hore rundt så mye de bare vil, damene lar de gjøre det, og de driter i forpliktelsene? Så rart da? Det er ikke rart i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke penger. 

Anonymkode: c9f97...df3

[Duftavsommerregn]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På grunn av sin biologi kan menn vente lengre, men da er de avhengige av at en langt yngre kvinne fatter interesse for dem. Og det er nok her flere av mannen bommer. I Norge er det slik at svært få menn begynner å produsere barn etter fylte 40. De kan, men det ser ut til at kvinner velger yngre menn å få barna sine med. Dermed har ikke menn heller luksusen med å leke utsettelses-leken. Med mindre de er komfortable med en dame fra Thailand. 

Og det er mange menn nå, de får barn med utenlandske kvinner, og de jeg kjenner trives veldig godt med det, ikke uten problemer selvfølgelig, men det er ikke noe samliv.

[Gjest Kritt]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På grunn av sin biologi kan menn vente lengre, men da er de avhengige av at en langt yngre kvinne fatter interesse for dem. Og det er nok her flere av mannen bommer. I Norge er det slik at svært få menn begynner å produsere barn etter fylte 40. De kan, men det ser ut til at kvinner velger yngre menn å få barna sine med. Dermed har ikke menn heller luksusen med å leke utsettelses-leken. Med mindre de er komfortable med en dame fra Thailand. 

Anonymkode: d5cf7...224

Menn begynner gjerne på runde 2 etter fylte 40, og da gjerne med yngre kvinner, så det du sier stemmer ikke helt. Av denne grunn er det en voksende andel menn som ikke får barn i det hele tatt - fordi noen menn får barn med to eller flere kvinner.

Endret 5. september 2018 av Kritt

[Duftavsommerregn]

2 minutter siden, Kritt skrev:

Menn begynner gjerne på runde 2 etter fylte 40, og da gjerne med yngre kvinner, så det du sier stemmer ikke helt. Av denne grunn er det en voksende andel menn som ikke får barn i det hele tatt - fordi noen menn får barn med to eller flere kvinner, og det dermed ikke er nok kvinner for alle. Og kvinner på nærmere 40 som kanskje er barnløse og verpesyke blir sittende igjen single, fordi menn på samme alder og litt eldre går for yngre kvinner.

Menn som vil ha barn kan lett få det om de vil, da med kvinner utenfor Norge. Det er faktisk ikke noe problem, om de vet hvordan de gjør dette, og ikke bare hopper på det første og beste. Lete litt, treffe de, og bli kjent med de. Mange som gjør dette, også med dame nr 2 eller videre i rekken  ... Ikke noe for meg, jeg er ferdig med det styret der   Jeg vil finne meg en dame som har samme verdier som meg, og som jeg passer sammen med. Være min beste venn og livs partner. Om ikke blir det singellivet videre, og det er heller ikke noe problem med et laaaaaaaangt samliv bak meg. Da lærer man seg å sette pris på friheten.

.