Til dere som er mødre

[AnonymBruker]

Nei. Vi er i den situasjonen at jeg kan slutten å jobbe hvis jeg ønsker det, vi kan fint leve på kun min manns inntekt. Akkurat nå er jeg hjemme med kontantstøtte med ettåringen vår, og selv om det er fint, er det uaktuelt å være hjemmeværende over lengre tid for meg. Så jeg søker jobber fra høsten. Jeg ender med å føle meg isolert og blir stresset av å gå og gjøre husarbeid og ordne med unger hele tiden, uten å få brukt meg faglig og ha et sosialt liv med kolleger. Det går fint en stund, men ikke i mange år.

Anonymkode: bd3dc...d37

[AnonymBruker]

Nei. 

Gikk på veggen på slutten av permisjonen, både med nummer en og to. 

Jeg må være ute og bruke hodet, møte andre mennesker med samme driv og interesser som meg. Elsker virkelig jobben min, og 8-10 timer på jobb gir meg mye mer energi enn å gå hjemme en dag. 

Barna har det veldig fint. Både jeg og far kan flekse mye på jobb. I og med at vi bruker mye tid på jobb og karriere, er vi desto mer bevisst på å prioritere barna på alle måter når vi først er sammen. Ingen TV eller andre skjermer, selv jobbtelefonene ligger igjen på hjemmekontoret. Bare full oppmerksomhet på leksehjelp, lek, involvering i middagslaging og baking. 

Anonymkode: 43797...430

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor fikk du seg unger da, hvis du overlater dem til noen andre 80% av tiden fordi "mor skal få bruke den (uviktige) utdannelsen sin"? 

Forstår du ikke at din jobb er fullstendig uviktig i det store og det hele?

Anonymkode: ebce2...9ac

Men hva med far, da? Er hans utdanning og jobb helt uviktig også, eller gjelder det bare mor? Hvorfor fikk far barn hvis han bare skal jobbe?

Anonymkode: bd3dc...d37

[heipådegsann]

Ja, det kunne jeg ha tenkt meg

Per dags dato har vi det motsatt. Mannen min er hjemme mens jeg er fulltidsstudent.

Men jeg tenker da at jeg kunne ha tenkt meg å være hjemme til ungen er 3-4år, da ville jeg nok ønsket å ha han i bhg litt, rett og slett for sosialiseringens skyld, og da ville jeg gjerne funnet meg en 50% stilling.

Men per nå er faren uføretrygdet, 2åringen går korte dager i bhg, og jeg kommer nok til å studere/jobbe fram til pensjonsalder. Noe jeg ikke synes er et alt for dårlig alternativ.

Vokste dog opp med min mor som frivillig hjemmeværende, og det setter jeg utrolig pris på, husmødrene gjør en kjempejobb de skal være stolte av ❤️ Hun sa alltid at "når yngste er ferdig på barneskolen vil jeg ut i jobb", men jeg er 21 og yngste er 3år, så det ble nok ett enda lengre opphold enn hva hun først så for seg. Og nå er hun nesten 50 før minste er ferdig, så noe annet enn minstepensjon blir det ikke. Likevel ønsker verken hun eller stefar noe annet, og de sparer til hennes pensjon så hun skal få litt ekstra. De bor på ett sted hvor de er mer eller mindre selvforsynt med bær, frukt, poteter, det meste av grønnsaker, sopp, høner (som både gir egg og kjøtt) og har nå tenkt å begynne med noen få gris og sau. Lytt hva DU vil, ikke hvordan du tror samfunnet vil reagere på det

[AnonymBruker]

Nei. Vært hjemme i to år med barn nå og blitt veldig tiltaksløs av det. Litt deprimert kanskje? Det er det samme hele tiden. Selv om vi selvsagt har vært mye ute, med ulike mennesker og diverse aktiviteter. Likevel syns jeg det er veeeldig kjedelig. Jeg jobber heller redusert (noe jeg også skal). 

Anonymkode: 22b35...970

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hva med far, da? Er hans utdanning og jobb helt uviktig også, eller gjelder det bare mor? Hvorfor fikk far barn hvis han bare skal jobbe?

Anonymkode: bd3dc...d37

Vil tro det er en mann som har skrevet innlegget du svarte på.

Anonymkode: 0eb6e...8af

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det sånn, mannen min jobber (og tjener godt), og jeg er hjemme med barna. <3 Føler jeg virkelig lever drømmen, koser meg glugg ihjel med ungene!! 😍 Heldigvis er mannen min klar på at det er dette han ønsker seg, en kone som holder fortet hjemme når han reiser (han er i utlandet rundt 40% av årets dager, opptil 4 uker av gangen.

Jeg studerer litt deltid, og ellers tar jeg meg av barna, husarbeidet, hagearbeidet (dyrker masse, er nesten selvforsynt med frukt og grønt mellom juli og sept), hønene, og organiserer hele livet vårt.

Virkelig drømmetilværelsen! 😍 Jeg har også mange venninner som er hjemme med barn, og vi har et aktivt sosialt liv. Reiser masse, glad i kulturelle eventer. Jeg har aldri hatt noen ambisjoner om karriere, selv om jeg har høyere utdanning og er Mensamedlem, jeg føler meg absolutt realisert nok.

Anonymkode: 76fd5...b7c

Hva gjør du den dagen han bytter deg ut med en yngre trofekone? 

Anonymkode: e64d4...f10

[AnonymBruker]

Jeg er selv barn av hjemmeværende mor. 

Hun var flink nok til å aktivisere, gå i parken eller møte venner med barn. 

Men likevel, å begynne å skolen var et h** både for meg og søsken. De andre hadde lært seg det sosiale spillet i barnehagen, vi var langt bakpå når det kom til å posisjonere oss og få venner. Så dette ville jeg aldri gjort mot mine barn. 

Anonymkode: 43797...430

[Anonymus Notarius]

Overhodet ikke.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville dere slutte å jobbe dersom dere hadde mulighet til å være 100% mor til barna deres, en mer harmonisk og avslappet familieliv. Selvfølgelig ønsker partneren/ mannen din å forsørge deg og barna, ville du virkelig gi opp jobben din? 

Anonymkode: 786ab...f3e

Gjerne det, og jeg har en flott jobb! Mellomleder i et stort firma, men skulle gjerne vært ''fulltids stay at home mom''! Jeg elsker å være hjemme, men får nøye meg med 60% - stilling.. 

Anonymkode: c6db4...a0e

[Gjest hind]

Nei, det ville jeg ikke ønsket. Jeg var hjemme det nødvendige første året med hvert av barna og det førte til mer enn nok karrieretap. Jeg trivdes heller ikke med å bare gå hjemme og syntes det var drepende kjedelig. Syntes hjernen min visnet for hver måned som gikk og følte hele tiden at jeg gikk glipp av noe. Selv om jeg elsker ungene er det ikke nok for meg å være hjemmeværende, for jeg har en jobb jeg virkelig trives med. Jeg bruker heller fritiden til å være 100% der for dem. Happy mom, happy kids.

[*nordby*]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg er selv kvinne, og ble spurt av mannen min om å være hjemmet mens han vil forsørge oss. Jeg er litt redd for hva folk rundt med vil tenke/ si dersom jeg blir hjemmeværende mor. Ærlig talt har jeg lyst til å slutte på jobb og ha fokus på barna, men er redd for hva samfunnet/ sosiale nettverket jeg har vil se ned på meg.

Anonymkode: 786ab...f3e

Hvorfor være redd for hva andre mener om deg/dere? Du/dere må velge det som passer best for deg/dere!!

[Lærke]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville dere slutte å jobbe dersom dere hadde mulighet til å være 100% mor til barna deres, en mer harmonisk og avslappet familieliv. Selvfølgelig ønsker partneren/ mannen din å forsørge deg og barna, ville du virkelig gi opp jobben din? 

Anonymkode: 786ab...f3e

Nei. Det ville jeg ikke gjort. Har ikke noe ønske om å bli forsørget for, som et lite barn, og jeg trenger å jobbe for å utvikle meg, ha noe eget, være sosial på dagtid og opparbeide meg pensjonspoeng. Pluss at for meg er det viktig å være en produktivt og skattebetalende medborger. Og så liker jeg jobben min😊

[absinthia]

Jeg er 100 prosent mor selv om jeg jobber og jeg hadde aldri gitt opp jobben min, med mindre jeg fikk fast lønn på konto som var såpass stor at jeg kunne sette av midler til eget bosted om det skulle bli slutt, etter at eget behov for klær, lommepenger, penger til drivstoff, egen bil ( bor på landet) samt at jeg skulle hatt tid til å bygge på utdanningen min med et samlingsbasert studie, slik at jeg ikke fikk store huller i tv og kanskje kunne begynne på en doktorgrad. Etter endt arbeid som hjemmeværende.   - og så må vi ikke glemme pensjonsfond!

Dette ville selvfølgelig ha blitt ganske kostbart. Regner med at det ville krevd 5000 mer pr måned enn det det koster oss å leve nå, og det er tatt høyde for at matbudsjettet pleier å gå ned når en av oss er hjemme.

Et familieliv der jeg skulle vært hjemme på heltid, uten kontakt med andre voksne i det daglige liv, eller nye input, ville på langt nær vært harmonisk. 

Dette er forøvrig ikke aktuelt, de minste barna mine er sjeldent mer enn 50 meter unna meg, selv om jeg er på jobb. Så jeg ser dem hele døgnet og får attpåtil betalt, samtidig som andre tar seg av dem og jeg får gjøre min jobb.

 

Endret 31. mars 2018 av absinthia

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville dere slutte å jobbe dersom dere hadde mulighet til å være 100% mor til barna deres, en mer harmonisk og avslappet familieliv. Selvfølgelig ønsker partneren/ mannen din å forsørge deg og barna, ville du virkelig gi opp jobben din? 

Anonymkode: 786ab...f3e

Kunne gjort det ja, men etter hvert som de ble større, at alle var over 10 år ville jeg ønsket å jobbe 50%. 

Anonymkode: 0a1c1...49a

[AnonymBruker]

Nei det kunne jeg aldri gjort, jeg jobber med noe jeg trives med og ville aldri mistet jobben min for å gå hjemme å surre og aldri få gjort noe av det JEG liker. (Ansvar for barna er koselig det, men man må jo også få utfolde seg selv. LIKER ikke akuratt, eller utvikler meg ikke akuratt av å støvsuge og brette klær og aldri få noen annen input)

Dessuten har man jo ingen sikkerhet for fremtiden selvom en partner skulle forsørge en i nåtiden. For at det skulle gått an økonomisk så måtte han i såfall satt inn penger på sparekonto til meg tilsvarende det jeg har i faste trekk pr måned av min lønn som sparepenger, og mer, fordi når man er borte fra jobb i flere år så hopper man jo ikke opp i lønnstrinn sånn man ville gjort om man faktisk var på jobb, så da måtte han ha kompensert for dette, i tillegg til brukspenger tilsvarende eller mer av det jeg har til egenbruk nå + forsørgelsespenger.

Hvorfor spør du? Er du milliardær og lurer på om noen ville vært hjemmekona di?
Mitt svar er hvertfall nei, ikke bare pga det økonomiske og sikringen for fremtiden (som aldri er noe garanti ved et brudd og da må jeg faktisk ha mine egne pengerog jobb) , men først og fremst fordi jeg har litt bredere interesser enn å se på Ellen Show og Dr Phil på dagtid og børste støv og kun leve for ungene og ikke få utfoldet meg selv (noe jeg gjør via jobb)

Jeg har gått hjemme i noen år, pga sykdom , og selvbildet mitt sank til bunns fordi jeg ikke utrettet noe av å ikke ha en jobb å gå til. Man får ikke samme meningsfylte hverdagen av å lage gryteretter til unger og mann kommer hjem og vaske.

Anonymkode: 46ee8...eea

[Tanuki]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Dette med at flere i denne tråden "ville gått på veggen", må jo bare handle om mangel på fantasi eller noe? Jeg går jo ikke i sirkel på kjøkkenet hele dagen liksom, det er masse å finne på!

Som sagt dyrker vi mye mat selv (jeg har tre barn på 3, 5 og 8 år), er på turer i skog/fjell/fjære og sanker ville vekster, bygger gapahuk, tenner bål, vi renoverer huset, så det er alltid nye prosjekter der, vi går på museer og forestillinger, i åpen barnehage, på biblioteket, på Andelsgården, strikker, syr, eller lager ting. Vi leser bøker, og ser dokumentarer, og går i dybden på temaer som dukker opp (hvordan puster fisker? Hvordan lages honning? Hvordan fungerer fordøyelsen?). Vi gjør husarbeid og lager masse spennende mat sammen. Vi trener crossfit og yoga i stua, og sykler, går i fjellet og drar i svømmehallen. Vi ser filmer som jeg også liker (Singigng in the Rain f.eks), og hører på musikk (gjerne inkludert dansing), :D

Ungene har alltid vært med på alt, i bæretøy da de var babyer, og de går som regel litt til og fra under "kjedeligere" oppgaver som vasking av kjøkken og sånn. De leker fint sammen i timesvis, så i tillegg kan jeg fint putte inn noen timer her og der til å jobbe med skolearbeid (som jeg tar fordi jeg liker å lære nye ting, nettbasert), eller skravle med venninner i sofaen med en kopp te. Eller ta meg en spasession på badet. Eller lese en god bok.

I tillegg reiser vi masse, og har vært i rundt 15 land siden eldste ble født.

Har virkelig ikke tid til å kjede meg! 😍 

Anonymkode: 76fd5...b7c

Jeg tror forressten ikke din tilværelse er veldig representativ. Dere må ha ganske god råd om dere kan reise så mye med 3 barn og bare 1 inntekt.

Spasession, skravletid med venninner og nettbaserte studier høres for meg dritkjedelig ut. Og ingen i min omgangskrets er hjemme med barn.

[AnonymBruker]

Ja. 

Anonymkode: 01323...72d

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør du den dagen han bytter deg ut med en yngre trofekone? 

Anonymkode: e64d4...f10

Hahahaha!! 

Seriøst. Nivået her inne er i blant lavere enn hos treåringen min..

 

Men for å unngå at du ligger søvnløs og bekymrer deg.. Jeg har som sagt høyere utdanning, og kan få meg jobb når som helst. Så i det (usannsynlige) scenarioet skaffer jeg meg en jobb (noe jeg uansett kommer til å gjøre når ungene starter på skolen), og klarer meg med en normal lønn. Vi har to hus, og leier ut det ene, så en av oss flytter vel dit, slutter å reise så masse, begynner å tenke mer på hva ting koster, og så lever vi videre. 

Moren til bestevenninnen min levde som meg, og var hjemmeværende/med deltidsjobb til ungene flyttet ut. Da gikk de fra hverandre, hun fikk seg en leilighet uten gjeld, fikk jobb som sekretær og lever greit med det. Litt mindre luksus enn hun var vant med, og hun savner nok huset, men hun lider ingen nød. Og hun sier det klart og tydelig at hun overhodet ikke angrer på livet hun valgte. Nå jobber hun for å dekke utgiftene sine, og er en engasjert bestemor og koser seg med hobbyer og fritidsaktiviteter.

Jeg velger å leve i nuet, det er ingen garanti for at det om 35 år er noen pensjonskasse å ta av, og mannen min (eller jeg) kan dø imorra vet du. Hvisomatte dersomatte, så får vi ta det som det kommer og gjøre det beste ut av det. Hvis jeg må begynne å jobbe imorra, har jeg fortsatt fått 8 magiske år sammen med favorittmenneskene mine! 😍 

Anonymkode: 76fd5...b7c

[Rotemor]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville dere slutte å jobbe dersom dere hadde mulighet til å være 100% mor til barna deres, en mer harmonisk og avslappet familieliv. Selvfølgelig ønsker partneren/ mannen din å forsørge deg og barna, ville du virkelig gi opp jobben din? 

Anonymkode: 786ab...f3e

Absolutt ikke.