Til dere som er mødre

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer aldri til å forstå folk som sier slikt.

Jeg har hatt lange perioder uten jobb og jeg har ALDRI savnet jobben i de periodene. Det er, som du skriver, så mye man kan finne på.

Anonymkode: 2aed8...aaf

Rams opp da!

Anonymkode: 753ca...6e1

[Summer lady]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer aldri til å forstå folk som sier slikt.

Jeg har hatt lange perioder uten jobb og jeg har ALDRI savnet jobben i de periodene. Det er, som du skriver, så mye man kan finne på.

Anonymkode: 2aed8...aaf

Med å "gå på veggen" mener jeg ikke at jeg ikke klarer å finne på ting å gjøre. Men jeg liker utfordringen jobben gir meg, trives med å jobbe, liker å ha kollegaer å forholde meg til, andre voksne. Det ligger ikke for meg å gå hjemme å stulle og stelle, sylte og høste og plukke bær osv som var nevnt i et tidligere innlegg. Det kan vi gjøre på fridager. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Rams opp da!

Anonymkode: 753ca...6e1

Seriøst? Trenger du meg til å fortelle deg de tusenogørten tingene man kan bruke tiden sin på?

For faglige diskusjoner relatert til utdannelse kan man bruke fagfora på internett, for eksempel. Man må ikke på en betalt jobb for å få faglig påfyll.

For meg er det som regel vanskelig å finne utfordringer på jobb fordi jeg har lederanasvar og en tyngre utdannelse enn de fleste jeg treffer man-fre. Seminarer og slikt gir meg mye mer enn å gå på jobb.

Anonymkode: 2aed8...aaf

[AnonymBruker]

Nei, kunne ikke tenkt meg å være hjemmeværende. Flere grunner til det kanskje, har en jobb jeg trives med og som gir meg mye. Jeg liker å tjene mine egne penger fremfor å bli forsørget av mannen min. Har nok med følelsen av selvstendighet å gjøre. Jeg føler heller ikke vi lever en stressende hverdag, vi har det veldig fint alle mann i vår familie  

Det sagt, hva andre ønsker å velge å gjøre har jeg ingen mening om. Alle må få velge det som passer deres familie best. Men alles trivsel er viktig for et godt familieliv. Jeg tror ikke det gangner noen at mor er hjemme dersom mor ikke trives med det. Det er jo også forskjell på småbarnsårene og når barna nærmer seg skolealder. 

Anonymkode: 2f069...fb7

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville dere slutte å jobbe dersom dere hadde mulighet til å være 100% mor til barna deres, en mer harmonisk og avslappet familieliv. Selvfølgelig ønsker partneren/ mannen din å forsørge deg og barna, ville du virkelig gi opp jobben din? 

Anonymkode: 786ab...f3e

Ja, men bare for en periode.  jeg har to tette, og var hjemme med dem til yngste var tre år. Vi hadde veldig dårlig råd i denne perioden siden mannen min ikke tjener så bra, men synes likevel det var verdt det.  Jeg synes det er altfor tidlig å sende unger i barnehage når de knapt har fylt ett år, og at det virker som et enormt logistikk-stress for hele familien.

Anonymkode: 73383...a1e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst? Trenger du meg til å fortelle deg de tusenogørten tingene man kan bruke tiden sin på?

For faglige diskusjoner relatert til utdannelse kan man bruke fagfora på internett, for eksempel. Man må ikke på en betalt jobb for å få faglig påfyll.

For meg er det som regel vanskelig å finne utfordringer på jobb fordi jeg har lederanasvar og en tyngre utdannelse enn de fleste jeg treffer man-fre. Seminarer og slikt gir meg mye mer enn å gå på jobb.

Anonymkode: 2aed8...aaf

Haha, javel😊

Anonymkode: 753ca...6e1

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke. Har hatt to år i permisjon nå, og å komme tilbake på jobb var helt nydelig! Følte jeg mistet meg selv i permisjonen og visste ikke hvem jeg var lengre. Hatet å bare være mamma. 

Anonymkode: c86d7...d22

[Xmasclovn]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan gå bra noen år, men så blir den hjemmeværende konen for kjedelig for mannen og han er utro. Så stikker han med frk silikon på 25 år. Og der sitter konen alene igjen med 3 barn, null inntekt og null utdanning. Så det er bob bob. Men  begge foreldre kunne jobbet mindre de få årene barna er små. 

Anonymkode: 8b659...27a

Ahahah sett litt for mye på amerikanske daytime filmer du?

[AnonymBruker]

Nei. Som voksen trenger jeg den voksen kontakten arbeid gir meg. Og eldste koser seg veldig i barnehagen. 

Anonymkode: 6b4e4...7e1

[Xmasclovn]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg er selv kvinne, og ble spurt av mannen min om å være hjemmet mens han vil forsørge oss. Jeg er litt redd for hva folk rundt med vil tenke/ si dersom jeg blir hjemmeværende mor. Ærlig talt har jeg lyst til å slutte på jobb og ha fokus på barna, men er redd for hva samfunnet/ sosiale nettverket jeg har vil se ned på meg.

Anonymkode: 786ab...f3e

Da gjør du det DU har lyst til! Hva er viktigere for deg, å være den mamma og kona du ønsker å være, eller hva et samfunn synes? 

For min del hadde det vært et enkelt valg. Jeg gir blaffen i samfunnets meninger. Familie er viktigst.

[AnonymBruker]

Nei. Det hadde jeg ikke.  Barna mine hadde ikke hatt det bra sosende hjemme dag inn og dag ut. Den sosialiseringen de får i barnehagen med de langvarige bestevennene sine er rett og slett priceless. Og DEN stoltheten og gleden de viser over å ha et "eget sted" der de har kontroll og ikke mamma! Jeg har en høy utdannelse og blir glad og fornøyd av å få bruke hodet, så litt egogrunner er det også.  Men kunne gjerne jobbet 80% og vært hjemme én dag i uka (pluss helg) med barna. 

Anonymkode: 09439...1c9

[Xmasclovn]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville dere slutte å jobbe dersom dere hadde mulighet til å være 100% mor til barna deres, en mer harmonisk og avslappet familieliv. Selvfølgelig ønsker partneren/ mannen din å forsørge deg og barna, ville du virkelig gi opp jobben din? 

Anonymkode: 786ab...f3e

Jeg er midt i en slik tankeprosses selv nå. Jeg har en mann som er for dette hvis det er det jeg vil, og han har en lønn vi kan dekke alt med. 

Det eneste jeg frykter er om det rett og slett ville bli kjedelig å være 100% hjemmeværende, først og fremst fordi det ikke er noen andre hjemmeværende i mitt nettverk. Mest sannsynlig lander jeg nok derfor på å jobbe 50-60%, med roligere og lengre morgener hjemme, og tidligere henting i bhg. Dette til barna er så store at de er mer uavhengige av oss/ og den verste tidsklemma slipper taket.

[Sushi]

Nei. Jeg liker selvfølgelig å være sammen med barna mine, men jeg liker også å bare være meg selv. Jeg kan ikke bare være mamma hele døgnet, 365 dager i året. Jeg har en jobb jeg er veldig glad i og jeg trenger å være sammen med kolleger i hverdagen.

Hadde jeg fått barn nå hadde jeg kanskje valgt å jobbe litt redusert de første årene. Da jeg fikk barn hadde jeg ikke en stabil nok arbeidssituasjon til at det var et alternativ. Til gjengjeld jobber mannen litt redusert, så vi har ingen tidsklemme hos oss.

Uansett kunne jeg aldri latt en mann forsørge meg 100 %. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, aldri. Barna mine er langt bedre tjent med en mor som trives i jobben, får brukt utdannelsen sin, pleie voksenkontakt, være økonomisk uavhengig og ikke minst, noen år frem i tid, ha en mor som ikke er minstepensjonist. Jeg har ikke brukt 8 år på høyere utdannelse for å gå hjemme og vase.

Anonymkode: 270bb...ee1

Hvorfor fikk du seg unger da, hvis du overlater dem til noen andre 80% av tiden fordi "mor skal få bruke den (uviktige) utdannelsen sin"? 

Forstår du ikke at din jobb er fullstendig uviktig i det store og det hele?

Anonymkode: ebce2...9ac

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor fikk du seg unger da, hvis du overlater dem til noen andre 80% av tiden fordi "mor skal få bruke den (uviktige) utdannelsen sin"? 

Forstår du ikke at din jobb er fullstendig uviktig i det store og det hele?

Anonymkode: ebce2...9ac

Hvorfor behovet for å kritisere? Det lurer jeg oppriktig på. Skal alle mødre slutte å jobbe for å være gode nok mødre? Spørs du fedre om det samme, hvorfor de har valgt å få barn når de jobber? 

Anonymkode: 2f069...fb7

[Siggen]

Nei, det kunne jeg ikke tenkt meg

Endret 31. mars 2018 av Siggen

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg er selv kvinne, og ble spurt av mannen min om å være hjemmet mens han vil forsørge oss. Jeg er litt redd for hva folk rundt med vil tenke/ si dersom jeg blir hjemmeværende mor. Ærlig talt har jeg lyst til å slutte på jobb og ha fokus på barna, men er redd for hva samfunnet/ sosiale nettverket jeg har vil se ned på meg.

Anonymkode: 786ab...f3e

Da vil du egentlig ikke vite hva vi ville gjort, men hva vi mente om de som valgte å bli hjemmeværende.

Jeg ser ikke ned på de som velger å være hjemmeværende med barn.  Det å være husmor er undervurdert, og jeg beundrer de som trives med det.

Jeg har prøvd det, og jeg ville ikke gjort det på nytt hvis jeg hadde  hatt valget. Jeg behøver det beste av to verdener, og for meg hadde det vært ideelt med en deltidsstilling (eks 5-6 timers dag) mens barna var i barnehage/på skolen.  (Siden det er så få hjemmeværende i dag, bør barna gå i barnehagen noen timer om dagen for sosialisering når de når en viss alder)

 

Anonymkode: fa2c2...dab

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor fikk du seg unger da, hvis du overlater dem til noen andre 80% av tiden fordi "mor skal få bruke den (uviktige) utdannelsen sin"? 

Forstår du ikke at din jobb er fullstendig uviktig i det store og det hele?

Anonymkode: ebce2...9ac

Anonymkode: 0eb6e...8af

[AnonymBruker]

Hadde aldri klart å bare være hjemme. Greit med en i bhgalder, Men hva når ungene begynner på skole? Så kjedelig å bare være hjemme uten barn! 

Jeg jobber deltid nå, og er hjemme med 1,5åringen. Jeg elsker å være hjemme med han, se utvikling, kose oss, være med andre barn, i åpen bhg og rundt omkring. Ha god tid til lekser med skolebarna. Null stress om morgen eller ettermiddag.  Samtidig elsker jeg å reise på jobb, få møte andre mennesker, delta på kurs, lære ting, oppleve faglige ting, og bruke hodet på andre ting enn å bygge duplo. 

Anonymkode: 62bd1...0f0

[Vera Vinge]

Nei, det kunne jeg ikke tenkt meg, hvis du spør om jeg over tid ville være hjemme framfor å jobbe. Jeg liker jobben min veldig godt og vet jeg ville mistrives ved mangel på daglig voksenkontakt og utfordringene jobben gir. Å være i permisjon med baby er noe annet, det har jeg trivdes godt med.

Å jobbe redusert er noe annet, det kunne jeg tenke meg (man må jo ikke se ting så svart/hvitt, selv om ts mener slike svar er utenfor temaet i tråden).