Er jeg forferdelig hvis jeg bare hjelper det ene barnet mitt med egenkapital?

[lyx22]

På 20.3.2018 den 15.13, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har to barn på 25 og 28 år. Far er helt ute av bildet, og jeg går på trygd og har ikke god råd. Jeg har imidlertid klart å spare litt oppgjennom årene, som var tiltenkt barnas egenkapital. Det er dessverre slik at jeg bare har nok til å gi én av dem egenkapital til bolig.

Eldste barnet mitt har alltid vært ansvarsfull og stått på. H*n begynte å studere rett etter videregående og jobbet ved siden av studiene. H*n hadde ikke fullt lån pga deltidsjobben, og klarte i tillegg å spare en del i BSU. H*n har spart mye egenkapital og jeg tror det er snakk om max et halvt år før h*n er i mål med egenkapitalen til sin del av et hus, som h*n skal kjøpe med samboer. 

Den yngste har alltid vært litt mer "det ordner seg"-typen, og noe latere. H*n har surret litt rundt mellom studier og småjobber h*n ikke trivdes med. Nå har h*n endelig funnet noe h*n brenner for, og går tredje året på et masterstudium(litt over to år igjen.) H*n har i det siste begynte å bli voksen og ta mer ansvar. H*n er imidlertid veldig fortvilet fordi h*n ser at det blir umulig for h*n å kjøpe bolig før langt opp i 30-årene.

Min eldste vil altså snart ha nok egenkapital selv, men h*n har også jobbet veldig hardt for dette. Jeg vet h*n ville blitt såret hvis søsknet hadde fått gratis det h*n har jobbet hardt for. Samtidig ønsker jeg at begge barna mine skal ha trygghet i å eie en egen bolig.

Hva bør jeg gjøre med pengene?

Anonymkode: 252dc...288

slik som dette gjore min mor med meg, forskjellbehandlet meg og min bror. hjalp min bror med egenkapital, hjalp ham med alt og sydde puter under armene hans. jeg fikk aldri hjelp eller noe lignende. jeg syns det var urettferdig og følte meg forbigått, nå gidder jeg ikke snakke mer med min mor eller ha noe med hun å gjøre.. snakker kun med min far 

[Ragnar89]

På 20.3.2018 den 15.15, Hactar skrev:

Dele likt. Ikke «straff» den eldste for å være ansvarsfull.

En ting er at eldste klarer seg selv, en helt annen ting er hvordan det føles å bli forbigått av sin mor.

Du kunne vurdert det om yngste var syk eller på annen måte i særstilling, men ikke bare fordi han har brukt lengre tid på å begynne sparingen og nå smaker på konsekvensen. 

Dette !

[tussi680]

På 20.3.2018 den 15.26, hind skrev:

Aldri forskjellsbehandle hvis man ønsker at søsken skal ha et godt forhold i framtiden.

Signerer denne. Gi aldri den ene for mye, da tråkker du i salaten.

[DewPoint]

På 22.3.2018 den 12.23, AnonymBruker skrev:

Noen mennesker er smartere enn andre, betyr det at man ikke skal gi den ekstra dumme ekstra hjelp?

Om et barn er mer fysisk sykt hjelper man det litt ekstra. Samme burde gjelde til en viss grad for dumme barn. 

Anonymkode: fd68a...f8d

Hvis den ene har arvet dumskapen, er det bare rettferdig at den andre arver pengene 😌

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som det er så synd på barna dine! Jeg har lang utdanning og hadde ikke råd til bolig før jeg var over 30, aldri tenkt at det var noe unormalt med det. De tar høyere utdanning, de kan jobbe og spare penger, men du må fortsette å leve på lite. 

Anonymkode: 74c15...8ee

[Tiramy]

På 20.3.2018 den 15.35, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

Så du er villig til å ødlegge søskenforholdet de har og muligens miste kontakten med din eldste sønn? 

Enten deler du pengene likt eller så kan du beholde de selv. 

Jeg kan fint sette meg inn i situasjonen til dine barn. Jeg har selv en bror, vi har hatt likt utgangspunkt, men jeg har hele tiden tenkt langsiktig og spart penger til egenkapital. I fjor kjøpte jeg meg en leilighet. Min bror er langt unna å kunne kjøpe seg leilighet, men det er hans egen skyld. Jeg hadde blitt forbannet hvis min mor ga broren min penger til egenkapitalen. Da hadde jeg følt at jeg ble straffet for at jeg var flink å spare penger.

Del pengene likt.

[AnonymBruker]

Hva med deg selv her? Du har kun trygd. Ikke gitt at du vil klare akt selv, og en dag må du betale for alle hjelp. Greit å ha noen kroner på bok.

Det ser da ut som om begge dine barn vil klare seg. God utdannelse, og godt betalt jobb.

Det kan skape vonde sår og bitterhet om du gjør forskjell.

Det jeg ville ha gjort i ditt tilfelle, om du absolutt har råd og vil hjelpe, så vil jeg ha garantert for den summen den ene trenger.  Eller du garanterer for begge to, den summen du har råd til. Da har du pengene på bok, skulle alt gå til h....har du pengene. Ikke tøm kontoen din.

 

Anonymkode: 95e5f...8e4

[AnonymBruker]

nå gjelder dette mer enn skjevdeling av ting og penger, men jeg har kuttet kontakten med min mor og søster pga. slik skjevdeling.
om du vil ødelegge et søskenforhold, så må du gjerne gi til bare den ene.
 

Anonymkode: e7d50...35b

[Trolltunge]

Begge barna dine er underveis til å klare seg godt selv. Du gjør ingen av dem en tjeneste ved å gi dem penger til bolig. Å lære seg å jobbe for det man vil ha er utrolig viktig. 

Du lever på trygd, og ut fra barnas alder har du fremdeles et langt liv foran deg. Mye kan skje i livet, som man ikke kan forutse, så behold pengene, og ha dem som sikkerhet. Det kan skje ting med deg, og det kan skje ting med barna, som gjør at det vil være utrolig viktig å ha noe kapital tilgjengelig. 

Jeg og min søster har opp gjennom livet fått en del gaver som har hjulpet veldig der og da. Jeg en vaskemaskin da den gamle røk, hun en pc da hun hadde det trangt, og trengte det. Ingen av oss har imidlertid fått EK rett i hendene, og det er jeg glad for. Vi har lært oss å jobbe for det vi vil ha, men har satt stor pris på de hjelpende gavene vi fikk da vi trengte dem som mest. Og at det har vært rettferdig i det lange løp. 

Det kan bety mer for barna dine å få en hjelpende hånd senere, når de kanskje har fått barn, og livet er travelt og litt trangt økonomisk, enn å få EK nå mens de er så unge at livet er mest en spennende reise, og det er helt vanlig at mange rundt dem ikke er helt etablert ennå. Ikke frata deg selv (og dem) mulighet til å hjelpe dem når det VIRKELIG er behov for det! For det du vet nå er det den som har mest som siden kan slite en gang senere, på grunn av samlivsbrudd eller sykdom. Livet er ikke forutsigbart! Behold derfor pengene, og avvent til de virkelig trengs å porsjoneres ut. Til deg selv, eller til barn. 

[AnonymBruker]

Har noen av dine barn (fremtidig) samboer? Et av mine søsken har kjøpt seg hus sammen med samboer, men her spyttet foreldre til samboeren inn noen penger. Dermed fikk de ikke noe til huskjøp av våre foreldre. De har kun råd til å hjelpe ett av oss barna.

Nå har jeg og et søsken som har en sykdom og har trengt mye hjelp og kommer til å trenge det videre også. Det er en enighet i familien at det er dette søskenet som vil få hjelp til huskjøp.

Selv har både jeg og kjæresten min penger til egenkapital, og vil ikke trenge så mye hjelp. Men hadde det  bare vært meg og det søskenet som har kjøpt hus, hadde jeg fått pengene. Min kjærestes foreldre har ikke penger til overs, så vi får ingenting der uansett. Da hadde det vært rettferdig om jeg fikk pengene siden mitt søsken fikk av samboers foreldre. 

Hvordan er det hos dere sånn? Noen kjæresters foreldre som hjelper til? Det burde jo i så fall inn i regnskapet tenker jeg. 

Ellers burde du jo dele likt. Syns jeg. En er jo ikke nødt til å kjøpe hus med en gang etter studiene heller. Om barnet ditt med minst penger setter i gang med å spare, og er flink, så får det vel kjøpt noe etterhvert.

Anonymkode: ad39c...ae1

[AnonymBruker]

På 20.3.2018 den 17.39, AnonymBruker skrev:

Hjelp den du har som favoritt.

Anonymkode: 2e52f...a47

Det er vel akkurat det TS vurderer å gjøre, ut i fra HI...

Til TS:

Det er ikke synd i ditt yngste barn, selv om du later til å tro det. Det er ikke unormalt eller stakkarslig å ikke ha egen bolig som 25åring. Det er også helt normalt å være ferdig med mastergrad som 28åring. Det at han har surra før får konsekvenser han må ta nå. Det er ikke din jobb å "rydde opp" ved å gi han EK! Det er å belønne yngste for å surre, og straffe eldste for å være flink. I tillegg er det kraftig favoritisering, og du setter to brødre opp mot hverandre.

Jeg gjetter at dette ikke er første gang du diller med yngstemann, mens eldstes bragder blir oversett.

 

 

Anonymkode: c9a7e...776