Er jeg forferdelig hvis jeg bare hjelper det ene barnet mitt med egenkapital?

[AnonymBruker]

Dette er faktisk ikke vanskelig i det hele tatt! 

Tenk deg at barna er små igjen:

Det er 17.mai. Begge to får 100 kr til å kose seg med, og det ene barnet løper rett til kiosken og kjøper is, brus og pølse. Det andre barnet kjøper ikke noe da han ønsker seg en ballong. Dere går til ballong mannen og han kjøper seg en ballong. Det første barnet blir nå lei seg fordi han også fikk lyst på ballong. Hva gjør du? Kjøper du en ballong til ham også, så han får både ballong og godis? Eller forklarer du ham at han ikke har råd pga de prioriteringene han tok? 

 

Det er sommer og barna skal hjelpe til i hagen. Du har sagt de skal få 50kr i timen for å jobbe. Ene barnet jobber i 3 timer, det andre barnet jobber i 1 time før han heller vil leke. Senere drar dere til lekebutikken og barna finner en råkul spiderman drakt til 150kr. Kjøper du drakten til begge barna? Eller forklarer du det andre barnet at han må jobbe litt mer og spare til han har nok penger? 

 

Anonymkode: 6622f...400

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er faktisk ikke vanskelig i det hele tatt! 

Tenk deg at barna er små igjen:

Det er 17.mai. Begge to får 100 kr til å kose seg med, og det ene barnet løper rett til kiosken og kjøper is, brus og pølse. Det andre barnet kjøper ikke noe da han ønsker seg en ballong. Dere går til ballong mannen og han kjøper seg en ballong. Det første barnet blir nå lei seg fordi han også fikk lyst på ballong. Hva gjør du? Kjøper du en ballong til ham også, så han får både ballong og godis? Eller forklarer du ham at han ikke har råd pga de prioriteringene han tok? 

 

Anonymkode: 6622f...400

I TS sin logikk får de ikke en gang en ballong hver, hun tar ballongen fra det ene barnet og gir det til han som sved av pengene på is og brus.

Anonymkode: 2a334...998

[AnonymBruker]

Ha eit møte med begge barna og kom fram til ein avtale som fungerer for alle? Det er vel mogleg å snakka om det?

Eventuelt behold pengane som pensjon.

Anonymkode: b5e65...4f9

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

og bare for å oppklare, dette skjedde 10 år siden, ingen vonde følelser, og både jeg og broren min er venner, og jeg har fortsatt samme gode forhold til mamma. Det er ikke som jeg eide hennes penger, og hun må da få lov å velge selv hva hun gjør med egne penger. Synes folk her er grådige.

Anonymkode: d10ba...384

Du er teit 

Anonymkode: ed455...ad6

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

Helt ærlig så virker det som du har et favoritt barn. Tydeligvis..  små kvalmt at en person som er flink skal ikke få noe, men den som surrer skal ha alt. Du burde skjerpe deg. Vær like glad i barna dine..  noe du tydeligvis ikke er.

Anonymkode: 64807...e62

[The Kitten]

Kan du ikke dele belopet på 2 slik at de får halvparten hver? 

 

Og, ja...  Jeg vet at det ikke heter "belopet," men den riktige tasten virker ikke.

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med eldstebarnet og hørt hvordan han/hun følte angående dette. Jeg har personlig for eksempel ingen problemer med at mitt søsken har fått mer hjelp til EK enn hva jeg selv fikk, fordi jeg fikset dette i større grad selv og mitt søsken har knotet mer slik som ditt yngste barn. Og så må du jo bare presisere at dette skal tas med i testamentet som forskudd på arv slik at de vil bli likt fordelt den dagen du går bort. Eventuelt kan du heller gi yngste barnet ditt hjelp i form av et rentefritt lån som skal nedbetales over svært lang tid. Men vær åpen med eldstebarnet om hvorfor du ønsker å hjelpe; det er rent økonomisk og ikke fordi du er mer glad i yngstebarnet. 

Anonymkode: d1511...321

[Carrot]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er faktisk ikke vanskelig i det hele tatt! 

Anonymkode: 6622f...400

godt illustrert!

[AnonymBruker]

Om ene ungen får astma, gir du begge astmamedisin?

Kunne gitt penger til den ene ungen som trengte kjøpe bolig om han hadde endret seg, ja

Anonymkode: fd68a...f8d

[sonush]

Skjønner at du har lyst til å hjelpe den yngste. Jeg er selv i den situasjonen hvor jeg vil trenge å hjelpe min yngste i større grad, enn den eldste. Den eldste studerer medisin, og yngste har epilepsi og skolevansker. Det er langt frem i tid, men situasjonen kan oppstå. 

Du kan hjelpe den yngste men med den eldste "godkjenning". Ja, det er lett å tenke det er mine penger og jeg kan gjøre hva jeg vil, men det er ikke verdt å ødelegge dette søskenforholdet, etter deg. 

Jeg ville snakket med begge to sammen, avtalt å hjelpe den er yngste, og brukte det som forskudd på arv. Da vet den eldste at den ikke er forbigått. 

[AnonymBruker]

Akkurat som mannen og søsteren. Han jobber og står på og sparer og vi står alltid på egne ben. Alltid gjort det. Men søsteren derimot,hadde fint klart seg men hun driter i det for hun vet moren hjelper hun uansett. Om det er med husleie,lån,bil,barnepass eller andre ting. Ga hun 1/2mill i hjelp til hus. Som eg regner med hun slipper å betale tilbake. I alle år mens de vokste opp og så måtte mannen klare seg selv og hun fikk alltid hjelp. Hun er skilt og har barns bare 50% men har mer barnepass enn andre jeg kjenner de 2ukene i måneden hun har de.  Vi får aldri hjelp,barnepass eller noe. I bursdager,komfirmasjoner og dåp til barna så baker svigermor og hjelper. Men til oss? Nei må gjøre alt selv! Det er kjipt å se hvor forskjellbehandlet man kan bli. Måtte selv klare meg i alle år, mens søskene fikk all hjelp. Det dumme er at barna spør hvorfor kusinene får klær og ting og blir passet av besteforeldre og ikke de.. men men. Sitter på gamlehjemmet alene om det fortsetter!

Så mye vi har hjulpet og aldri hjelp når det virkelig er behov for det. Og vi spør ikke for vi liker å klare oss selv. Så når vi først spør er det gjerne krise (legevakt/sykehus osv) men da passer det ikke... den eldste din har vært flink økonomisk og blir belønnet med det. Den yngste driter i alt og da skal du ikke betale for at han dummer seg ut.. sorry. Begge eller ingen..

Anonymkode: 5fa74...785

[AnonymBruker]

Min mor har en bror, som har vært syk hele livet og aldri kommer til å klare å ha en skikkelig jobb, for ikke å snakke om å kjøpe seg sin egen bolig. Mor og den andre søsteren har studert, fått gode jobber, hus, mann og barn. Det syke barnet fikk leilighet av foreldrene, de to andre fikk småting. Verken mor eller tante er bitre, for de vet at broren aldri ville klart å oppnå det samme som dem.

Dersom det er situasjonen for dine to barn vil jeg anbefale å bare støtte den ene, men kun etter å ha snakket med den eldste om det. 

Hvis den yngste derimot bare har sløst bort pengene vil det være feil å støtte vedkommende uten å også støtte den eldste.

Anonymkode: f5f5b...9fd

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

1. De skal ha likt.

2. Avtal at de får pengene når de fyller 30. Da vil eldste kunne bruke de til oppussing om to år, yngste har fått ferdig utdannelse og spart seg opp litt selv i løpet av fem år. Dvs, sett den alderen, så vet de om det begge to. 

3. Ikke gi bort alt. Behold noe selv! Hvis yngste sliter med å skaffe seg bolig, så kan du heller stille som kausjonist, enn å gi bort mer penger til han. Da er det fortsatt likt. 

Anonymkode: 3c313...6f9

[AnonymBruker]

Ikke gjør forskjell. Selv om eldste barnet sier det er greit nå, kan det føre til uvennskap og nag i etterkant. Det mest riktige her synes jeg er at du enten beholder pengene selv ettersom du er uføretrygdet, med lav inntekt. Og hvis du ikke ønsker å bruke pengene selv, vil barna etterhvert arve dem. Eller du gir bort likt til begge. Ikke straff den som er ansvarlig. Du vet aldri hva som vil skje i fremtiden.

Jeg er yngste mann i en søskenflokk på tre. Jeg har klart meg selv i alle år. Tatt utdannelse, fått bra jobb med god inntekt. Tok lån, kjøpte bolig osv. Aldri fått noe av mine foreldre. Mine søsken derimot fikk mye. Hjelp til bolig, regninger, gaver mm. Dette var greit nok for meg, og er det fortsatt. Men nå som jeg er syk, og ser at inntekt og levestandard må gå ned, er det kjedelig å tenke på at jeg kunne klart meg veldig fint hvis jeg hadde fått samme hjelpen som ung. Mens mine søsken som surret og fikk mye hjelp, nå sitter veldig godt i det, og er de som kommer til å ha det best fremover som gjeldsfrie, med en helt OK inntekt. Mens jeg har gjeld og kommer til å ende opp med lavere inntekt enn dem. 

Anonymkode: 0292f...b1d

[AnonymBruker]

Hvor mye er det snakk om? 

Anonymkode: 78c79...439

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller satt meg ned å snakket med de  For alt man vet så syntes den med mye egenkapital at det er helt okei!

Anonymkode: e8043...408

[happiest]

Det høres veldig merkelig ut at en mor faktisk tenker tanken på å kun gi et av barna egenkapital. Barnet som "vimset" litt under studiene kan man ikke bare kalle lat heller. Det er ikke alle som vet hva man vil når man kun er 20 år. 

Del "egenkapitalen" (som du kaller det) i to. Det er bedre begge får 100 000kr hver enn at en får 200 000kr og den andre 0kr. Vil nok bli mye uenighet mellom søskene da også, og du viser jo tydelig at du vil favorisere. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, happiest said:

Det høres veldig merkelig ut at en mor faktisk tenker tanken på å kun gi et av barna egenkapital. Barnet som "vimset" litt under studiene kan man ikke bare kalle lat heller. Det er ikke alle som vet hva man vil når man kun er 20 år. 

Del "egenkapitalen" (som du kaller det) i to. Det er bedre begge får 100 000kr hver enn at en får 200 000kr og den andre 0kr. Vil nok bli mye uenighet mellom søskene da også, og du viser jo tydelig at du vil favorisere. 

Noen mennesker er smartere enn andre, betyr det at man ikke skal gi den ekstra dumme ekstra hjelp?

Om et barn er mer fysisk sykt hjelper man det litt ekstra. Samme burde gjelde til en viss grad for dumme barn. 

Anonymkode: fd68a...f8d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig med alle de som sier at det skal deles likt.

Jeg er som den eldste av dine barn, og jeg opplevde for eksempel av mine søsken fikk sponset førerkortet, mens jeg jobbet hardt ved sisten av studier for å få råd til det, og endte opp med "lappen" mye seinere i livet enn de fikk. JA, litt surt var det, men jeg så at mine søsken av ulike årsaker trenger bistand om de skulle greie å oppnå det jeg selv greide på egen hånd. For meg var det derfor greit, og jeg så det ikke som en straff av meg, men mer en hjelpende hånd til dem - som jeg var så heldig at jeg ikke trengte.

Hvis det å dele beløpet vil medføre at den dårligere stilte av barna dine uansett ikke vil oppnå egenandel før egenandelskravet igjen stiger (med markedet, eller regelendringer) ville jeg heller fordelt pengene noe skjevt, og skrevet testament hvor det fremgår at skjevheten skal anses som forskudd på arv til den ene av arvingene, og at den andre skal ha tilsvarende mer i arveoppgjør - justert for pengeverdien på det tidspunket arven skal gjøres opp. Da får alle likt, men du forskjellsbehandler dem her og nå, fordi den ene trenger pengene og den andre ikke. 

Anonymkode: 14941...446

[AnonymBruker]

På 20.3.2018 den 15.13, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har to barn på 25 og 28 år. Far er helt ute av bildet, og jeg går på trygd og har ikke god råd. Jeg har imidlertid klart å spare litt oppgjennom årene, som var tiltenkt barnas egenkapital. Det er dessverre slik at jeg bare har nok til å gi én av dem egenkapital til bolig.

Eldste barnet mitt har alltid vært ansvarsfull og stått på. H*n begynte å studere rett etter videregående og jobbet ved siden av studiene. H*n hadde ikke fullt lån pga deltidsjobben, og klarte i tillegg å spare en del i BSU. H*n har spart mye egenkapital og jeg tror det er snakk om max et halvt år før h*n er i mål med egenkapitalen til sin del av et hus, som h*n skal kjøpe med samboer. 

Den yngste har alltid vært litt mer "det ordner seg"-typen, og noe latere. H*n har surret litt rundt mellom studier og småjobber h*n ikke trivdes med. Nå har h*n endelig funnet noe h*n brenner for, og går tredje året på et masterstudium(litt over to år igjen.) H*n har i det siste begynte å bli voksen og ta mer ansvar. H*n er imidlertid veldig fortvilet fordi h*n ser at det blir umulig for h*n å kjøpe bolig før langt opp i 30-årene.

Min eldste vil altså snart ha nok egenkapital selv, men h*n har også jobbet veldig hardt for dette. Jeg vet h*n ville blitt såret hvis søsknet hadde fått gratis det h*n har jobbet hardt for. Samtidig ønsker jeg at begge barna mine skal ha trygghet i å eie en egen bolig.

Hva bør jeg gjøre med pengene?

Anonymkode: 252dc...288

Selvfølgelig deler du det likt? At du i det hele tatt har vurdert noe annet finner jeg merkelig. Tenk så urettferdig det hadde vært å bli straffet for å ha vært ansvarsfull og flink?

Det er da heller ikke synd på en noen, bare fordi man ikke kommer inn på boligmarkedet i 20 åra? Du sier uansett at minstemann bare er 25, og kun har 2 år igjen av en mastergrad. Altså ferdig utdannet som 27 åring. Kanskje finner h*n seg en partner, da er man to om og dra lasset, og plutselig er egenkapitalen i boks som 29-30 åring? Godt mulig det, og tenk da så urettferdig om du hadde sponset kun minstemann?

Anonymkode: 2cc98...b9f