Er jeg forferdelig hvis jeg bare hjelper det ene barnet mitt med egenkapital?

[AnonymBruker]

Behold pengene selv. Du trenger dem mer enn unge, friske som har muligheter til å tjene godt når de er ferdig utdannet. 

Anonymkode: 92bc4...3e7

[T-Rex]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva bør jeg gjøre med pengene?

Anonymkode: 252dc...288

Beholde dem. Dine barn har bare godt av å klare seg selv.

[AnonymBruker]

Ja, du må dele likt, noe annet vil bare skape bråk og hvorfor vil du ikke hjelpe begge?

Anonymkode: f69b2...1e3

[hotellpute09]

Så flink og snill du er! 

Når det er sagt syntes jeg ikke du kan gjøre noe uten å snakke med barna først. Du må ihvertfall ikke gi uten å ha snakket med dem. Det kan gi opphav veldig vonde følelser. 

Barna klarer seg nok bra, begge to. Hva med deg selv da? Er det ingenting du har lyst på?

I tillegg, er du av dem som går ned i ytelse når du blir pensjonist? Kanskje du faktisk trenger pengene selv?

Endret 20. mars 2018 av hotellpute09

[AnonymBruker]

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har to barn på 25 og 28 år. Far er helt ute av bildet, og jeg går på trygd og har ikke god råd. Jeg har imidlertid klart å spare litt oppgjennom årene, som var tiltenkt barnas egenkapital. Det er dessverre slik at jeg bare har nok til å gi én av dem egenkapital til bolig.

Eldste barnet mitt har alltid vært ansvarsfull og stått på. H*n begynte å studere rett etter videregående og jobbet ved siden av studiene. H*n hadde ikke fullt lån pga deltidsjobben, og klarte i tillegg å spare en del i BSU. H*n har spart mye egenkapital og jeg tror det er snakk om max et halvt år før h*n er i mål med egenkapitalen til sin del av et hus, som h*n skal kjøpe med samboer. 

Den yngste har alltid vært litt mer "det ordner seg"-typen, og noe latere. H*n har surret litt rundt mellom studier og småjobber h*n ikke trivdes med. Nå har h*n endelig funnet noe h*n brenner for, og går tredje året på et masterstudium(litt over to år igjen.) H*n har i det siste begynte å bli voksen og ta mer ansvar. H*n er imidlertid veldig fortvilet fordi h*n ser at det blir umulig for h*n å kjøpe bolig før langt opp i 30-årene.

Min eldste vil altså snart ha nok egenkapital selv, men h*n har også jobbet veldig hardt for dette. Jeg vet h*n ville blitt såret hvis søsknet hadde fått gratis det h*n har jobbet hardt for. Samtidig ønsker jeg at begge barna mine skal ha trygghet i å eie en egen bolig.

Hva bør jeg gjøre med pengene?

Anonymkode: 252dc...288

En venn av meg har ikke kontakt med mor,  da hun bare hjalp det ene søskenet. 

Anonymkode: fe350...c9d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

Men det er da bare vanlig? Jeg var 27 da jeg var ferdig med å studere, og 31 før jeg eide 20% av en bolig, med lønn og lån jeg tok opp selv. Hadde høyt studielån, og foreldrene mine (med ok med penger) har aldri hjulpet meg med noe. Nå har jeg formue på mange millioner, med ok vanlig lønn. Det har aldri vært synd på meg, og jeg har aldri trengt hjelp, selv om jeg studerte lenge. Er det ikke mer synd på deg selv som lever på trygd? Og ditt eldste barn, det er jo heller han som er tidlig ute, og det er jo bra, hva så? Om noe, bør du belønne ham med halve beløpet hvis han virkelig trenger det nå, og den yngste med akkurat tilsvarende når han kommer så langt.

Anonymkode: 5ecdc...505

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

Det er jo ikke din feil at den yngste bruker lang tid på å spare. Du ser jo at den eldste har klart det så det er ikke umulig for den yngste. Ikke gjør den yngste en bjørnetjeneste! 

Anonymkode: c1ef0...825

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

Så du vil med andre ord straffe han eldste for at han ikke også ødslet vekk pengene sine slik yngste mann gjorde?

Dette finnes ikke vanskelig. Enten gir du likt til begge eller så gir du til ingen av dem.

Gir du kun til den yngste så kommer du til å ødelegge forholdet mellom dem, samt at du viser den eldste at hardt arbeid og det å spare ikke lønner seg da han faktisk taper veldig mye på å ha vært flink å spare. Du har litt samme tankegang som den norske staten og studiestøtte. Hvis man jobber fra man er ung og sparer så mye man kan hele tiden så får man ikke en krone i støtte hvis man skulle greie å komme over en eller annen grense, men hvis man derimot ødsler vekk alt og er kronisk blakk, nei da er det klart at man skal få mer penger slik at man har litt mer å bruke opp! Ren skjør idioti at man straffer de som har litt økonomisk sans og som jobber hardest.

Anonymkode: 0777f...d61

[T-Rex]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

Dette er da det normale for de fleste som tar en lengre utdannelse. Om du vil tilgodese barna dine, vent heller med å gi bort penger til de eventuelt havner i en økonomisk krisesituasjon. Ingen av dem er der nå.

[AnonymBruker]

Du er virkelig en elendig mor om du velge å straffe det barnet som alltid har vært pliktoppfyllende og jobbet hard. Fy deg. Det virker som om du er ute etter at vi skal si at det er helt greit å gi det late barnet alle pengene?? 

Anonymkode: 51d04...d8b

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så vanskelig? Del likt, eller gi hele summen til det ene barnet som forskudd på arv. 

Anonymkode: 6c4ac...8da

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

Nei, det er overhodet ikke vanskelig. Det er HELT normalt å bruke lang tid på studier, og det er HELT VANLIG å måtte jobbe flere år etter endt utdannelse for å få råd til bolig. De aller, aller fleste med høyere utdannelse har også studielån. Det er SLETT ikke noe stakkarslig eller synd i ditt yngste barn. Din eldste har klart seg utmerket godt, og bør få anerkjennelse for det - men din yngste er OVERHODET ikke i en uvanlig, trist, lei eller unormal situasjon. Jeg skjønner ikke at du tenker i denne banen en gang - det er uhørt. Enten deler du likt, ellers beholder du alle pengene selv. Alle andre alternativ vil splitte barna dine, eldste vil føle seg straffet og forholdet til deg vil bli dårlig. Skjerpings, dette er slett ikke ''vanskelig''. 

Anonymkode: 77708...6b4

[Gjest GoldenLioness]

Hadde aldri forskjellsbehandlet på den måten. En ting er å hjelpe med en vaskemaskin om den ene har dårligere råd, men så store summer som EK hadde jeg aldri gitt til kun et av barna med mindre en av barna var veldig godt stilt og ikke trengte pengene og SELV tok initiativ til at det var OK at søsken kunne få den hjelpen.

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som var som din yngste, bortsett fra at han brukte lenger tid på å ta seg sammen. Han har jobbet hardt for å betale ned inkassogjeld og spare opp egenkapital, og jeg tviler på han ellers hadde satt like stor pris på det og fortsatt å jobbe hardt for å beholde en stabil økonomi. Det som kommer gratis er enkelt å ta lett på og muligens sløse bort. For da får man jo rett i at "det ordner seg".

Min mann var 40 før vi fikk kjøpt hus, men det går helt fint. Vi trodde en stund at vi aldri skulle komme dit, men jeg er veldig fornøyd med at han har blitt mer ansvarlig og fornuftig når det gjelder økonomi. Han har lært, og det er mer verdt på sikt enn penger fra foreldrene hans ville vært.

Anonymkode: 9cda2...32a

[altflyter]

Du deler summen på to og gir dem litt hver. Gir du bare til den yngste, så straffer du den eldste for å ha jobbet hardt og belønner den yngste for å ikke ha giddet. 

Ikke forskjellsbehandle! Du sier du har nok til å hjelpe en av dem? Du har også muligheten til å hjelpe BEGGE med startkapital hvor de må spare resten selv. Del likt. Ikke la det ene søskenet sitte igjen med følelsen av å bli nedprioritert. Jeg unner ingen den følelsen.

Du kan risikere at de får et dårligere forhold også. Del likt. Uten tvil. 

[Nuith]

Hva med å låne pengene til den yngste, med en skikkelig kontrakt og nedbetalingsavtale? Da kan begge dele arven senere, men den ene som trenger pengene får dem (midlertidig) nå.

[Puny]

Del likt, eller lån til den yngste med renter hvis den eldste syntes det er greit (hvis h*n ikke trenger penger til EK)

[Arkana]

Selvfølgelig deler man likt. Du kan ikke forskjellsbehandle på denne måten. Det er dårlig gjort å "straffe" eldste for å ha vært fornuftig og yngste må rett og slett ta konsekvensene av sine valg. Om han ikke kommer på boligmarkedet før i 30-årene er faktisk hverken uvanlig eller verdens undergang. 

[DobbelX]

Kjære deg, du går på trygd og har dårlig råd og er "aleneforelder", og så lurer du på om du skal gi bort pengene dine til dine unge voksne barn, som er i ferd med å etablere seg med familie, som er i ferd med å ta høyere utdanning og som sannsynligvis om få år vil sitte i en mye bedre økonomisk situasjon enn deg?

Ikke gi bort pengene dine. Yngstemann er i ferd med å ta en mastergrad før fylte 28, han er IKKE dårlig stilt.