Er jeg forferdelig hvis jeg bare hjelper det ene barnet mitt med egenkapital?

[AnonymBruker]

Hjelp den du har som favoritt.

Anonymkode: 2e52f...a47

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Hjelp den du har som favoritt.

 Anonymkode: 2e52f...a47

Å risikere å ødelegge forholdet ril det andre bsrnet sitt.

 Og tillegg ødelegge søsken-forholdet, mellom disse to søknene. Veldig godt jobbet!! 

Anonymkode: 3d695...dfb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

Hvis du synes det er vanskelig så beholder du selvsagt pengene selv. Ikke forfordel ett av dine barn, hvis du ikke ønsker å så splid mellom dem.

Anonymkode: bfba1...759

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hjelp den du har som favoritt.

Anonymkode: 2e52f...a47

Egentlig klokt sagt, for det er selvsagt slik det vil føles for eldstemann når han/ hun ser at du gir alle sparepengene dine til den yngste. Hjelpemeg, å ikke klare å få kjøpt seg bolig før han er i 30-årene er da ikke gale??

Anonymkode: bfba1...759

[Hactar]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Tanken bak å dele likt er jo god, men da vil det allikevel ta den yngste lang tid å spare opp nok egenkapital. H*n har over to år igjen av studiene, og går jo bare mer i minus i løpet av den tiden pga studielån. Den eldste får jo uansett bolig en stund før den yngste, det blir nok i år. Jeg syns dette er veldig vanskelig. 

Anonymkode: 252dc...288

Eneste problemet her er at du synes synd på ynsgte fordi han har surret bort noen år. Han ligger helt fint an til å skaffe seg bolig, og det er ingenting urettferdig eller vanskelig med at den som har jobbet og spart oppnår å kjøpe bolig før den som ikke har det.

Dette blir ikke urettferdig før du som mor eventuelt går inn og fritar yngstemann for spareprosessen bare fordi han ikke har vært målrettet selv. Du kan nesten ikke si tydeligere til eldste at yngstemann er favorittbarnet. Hadde nå yngste vært syk eller noe, så kunne du bedre forsvart det, men her har forutsetningene vært nokså like.

[AnonymBruker]

Enten får begge to like mye, eller så får ingen av dem noe. Alt annet er oppskriften på bråk.

Anonymkode: ccdad...c3d

[AnonymBruker]

Man straffer da ikke mennesker for fornuftig oppførsel??? Hva lærer du barna dine i livet? Ikke rart den ene aldri har tatt ansvar for egen sparing, med en mor som i det hele tatt kan tenke noe slikt. 

Anonymkode: 8c41e...76c

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som har to søsken, og der søsknene har fått store summer av foreldrene mens min mann fikk langt mindre. Vi snakker millioner i forskjell her, bare så det er sagt. Foreldrene gjorde det i beste mening, da mannen min hadde valgt en trygg og sikker utdanning som gav en god jobb, mens søsknene er freelancere i kunstneriske yrker. Nå er situasjonen snudd, og mannen min har tilfeldigvis blitt rammet av en alvorlig diagnose som gjør at han ikke lenger kan jobbe med det han er utdannet som. Hadde han fått tilskudd av den størrelsesorden som søsknene har fått, kunne han selv skapt seg en langt bedre hverdag med tilrettelegging av høy kvalitet og muligheter til å skape en egen virksomhet uten risiko. 

Poenget mitt er at selv om det kan se ut som om yngstemann trenger hjelpen mest NÅ, så kan situasjoner endre seg helt ut av det blå. Uansett hvor mye eller lite ressurser man har er det alltid viktig å behandle barna rettferdig. 

Anonymkode: 2e734...624

[Trikken]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har to barn på 25 og 28 år. Far er helt ute av bildet, og jeg går på trygd og har ikke god råd. Jeg har imidlertid klart å spare litt oppgjennom årene, som var tiltenkt barnas egenkapital. Det er dessverre slik at jeg bare har nok til å gi én av dem egenkapital til bolig.

Eldste barnet mitt har alltid vært ansvarsfull og stått på. H*n begynte å studere rett etter videregående og jobbet ved siden av studiene. H*n hadde ikke fullt lån pga deltidsjobben, og klarte i tillegg å spare en del i BSU. H*n har spart mye egenkapital og jeg tror det er snakk om max et halvt år før h*n er i mål med egenkapitalen til sin del av et hus, som h*n skal kjøpe med samboer. 

Den yngste har alltid vært litt mer "det ordner seg"-typen, og noe latere. H*n har surret litt rundt mellom studier og småjobber h*n ikke trivdes med. Nå har h*n endelig funnet noe h*n brenner for, og går tredje året på et masterstudium(litt over to år igjen.) H*n har i det siste begynte å bli voksen og ta mer ansvar. H*n er imidlertid veldig fortvilet fordi h*n ser at det blir umulig for h*n å kjøpe bolig før langt opp i 30-årene.

Min eldste vil altså snart ha nok egenkapital selv, men h*n har også jobbet veldig hardt for dette. Jeg vet h*n ville blitt såret hvis søsknet hadde fått gratis det h*n har jobbet hardt for. Samtidig ønsker jeg at begge barna mine skal ha trygghet i å eie en egen bolig.

Hva bør jeg gjøre med pengene?

Anonymkode: 252dc...288

Antar du har tenkt å låne han pengene til egenkapital. Om han ene trenger hjelp, mens eldste snart har nok til bolig ville jeg hjulpet minsten. 

Men er det snakk om å gi penger burde de deles likt

[Lumos]

Hadde beholdt pengene selv, siden du har dårlig råd (?). Eller delt summen på 3, litt til deg selv og litt til barna dine. Utrolig dårlig gjort å straffe han som har vært fornuftig hele livet og belønne han som har vært sløv og umoden. 

[EvaLena]

Som mamma kunne jeg ikke klart annet enn å dele de likt. Begge er like mye verdt for deg, så da skal de også få tildelt likt.

[Kattugla]

Sier som de andre, del 50/50 mellom barna, eller behold pengene selv, det virker som du kan ha behov for å ha et sikkerhetsnett for fremtiden. 

[minister-mio]

jeg hadde ikke gitt penger til bare ett barn

[AnonymBruker]

Dele likt ja... og for at han yngste skal få penger til bolig, ville jeg oppmuntret han til å spare litt først. Man må faktisk jobbe litt for pengene.

Anonymkode: e271c...655

[Carrot]

Jeg har ikke lest alle svarene men jeg ville IKKE belønnet en "det ordner seg" i forhold til en "jobber hardt for å nå målet" i allefall. 

[Miah]

Er du sikker på at dette ikke er penger du heller burde beholde selv? F.eks. med tanke på pensjon?

[AnonymBruker]

Dette skjedde med min søster og meg. Jeg sparte masse og jobbet hardt. Hun jobbet også og studerte, men sløste bort alt. Hun fikk egenkapital, jeg ingenting. Det er veldig veldig feil. 

Anonymkode: f5b52...079

[AnonymBruker]

Dele likt. Ingen tvil. 

Anonymkode: a69bd...77a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og tillegg ødelegge søsken-forholdet, mellom disse to søknene.

Anonymkode: 3d695...dfb

Godt poeng!

Anonymkode: a69bd...77a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er overhodet ikke vanskelig. Det er HELT normalt å bruke lang tid på studier, og det er HELT VANLIG å måtte jobbe flere år etter endt utdannelse for å få råd til bolig. De aller, aller fleste med høyere utdannelse har også studielån. Det er SLETT ikke noe stakkarslig eller synd i ditt yngste barn. Din eldste har klart seg utmerket godt, og bør få anerkjennelse for det - men din yngste er OVERHODET ikke i en uvanlig, trist, lei eller unormal situasjon. Jeg skjønner ikke at du tenker i denne banen en gang - det er uhørt. Enten deler du likt, ellers beholder du alle pengene selv. Alle andre alternativ vil splitte barna dine, eldste vil føle seg straffet og forholdet til deg vil bli dårlig. Skjerpings, dette er slett ikke ''vanskelig''. 

Anonymkode: 77708...6b4

Helt enig!

Anonymkode: a69bd...77a