Jeg er redd jeg ikke egner meg som mor for barnet mitt...

[AnonymBruker]

Uff, dette er et SÅ vanskelig innlegg å skrive... Men nå kom helgen igjen, og i motsetning til alle som gleder seg masse til helgen, vil jeg helst at det skal bli hverdag. Foran meg har jeg endeløse timer med gråt, masing, trass, kamper om legging, nattevåk, frustrasjon og lange innedager pga kulda. Mest av alt vil jeg bare dette meg inn i en bil, kjøre avgårde og ikke være sammen med ungene mine. Og det gjør så vondt å skrive dette!!

Mannen min er kjempetålmodig og rolig med både 2- og 4-åring. Han leker i vei med dem og megler som en helt. Jeg? Jeg er sliten, misliker å leke med dem, og tar meg helst av de praktiske oppgavene som vasking og rydding. Jeg liker å si at jeg er en god mor på «kortdistansene», men timene blir altfor lange. Jeg drømmer om en lørdag som i gamlelager. Lange timer foran TV, et varmt bad, avslapping.

Hvorfor er jeg så egoistisk? Hva er galt med meg når jeg ikke klarer å leke med ungene, når de ønsker det av mamma? Det gjør så vondt! Jeg har venninner som bobler over av overskudd og fantasi, som finner på aktiviteter og er på turer med ungene hver helg, mens jeg bare føler meg trøtt og sliten. Misforstå meg rett, jeg er vanvittig glad i dem begge to, og vi har fine stunder også i løper av en dag. De skjønner heldigvis ikke at jeg er drittlei av hyling, gråt, mas og trass.

Men jeg ER det. Først er jeg på en hektisk jobb 8 timer om dagen, så kommer jeg hjem til et enda mer hektisk hjem i ettermiddager og helger. Jeg vil være alene. Jeg vil bare rømme til en tom hytte og slappe av.

Anonymkode: 83a8b...1fc

[AnonymBruker]

PS: jeg hadde en «lur» plan om å anonymisere innlegget til å bare ha et barn, så ingen skulle skjønne at jeg var meg. Men da jeg begynte å skrive dukket visst begge småtrolla mine opp... Hvis noen lurer på hvorfor det bare står «barnet» i overskriften. Får ikke endret som anonym bruker.

Anonymkode: 83a8b...1fc

[Gjest making.a.mess]

Hørtes ut som om du har en overbelastning. Du burde få avlastning så du kan komme deg litt igjen. For hadde du hatt mer overskudd så ville du vel hatt lyst til å leke med dem? Og hvorfor kan man ikke gå ut fordetom det er kaldt? 

[Sveva]

Du er sliten!!!! Du trenger en pause og du trenger påfyll for DIN EGEN DEL. Dessuten er barna dine fortsatt små = slitsomme.

Ikke bank opp deg selv for dette.

Få barnevakt en helg, få noen til å ta barna for deg/dere, evt mannen... lag en plan som gir deg noe fri fra barn i løpet av uka/annenhver uke... et eller annet.

Ingen vits i å kjøre deg selv helt ned.

[Sinsiew]

Jeg syns det hørtes ut som en glimrende idé å rømme til en tom hytte og slappe av! Det syns jeg du skal gjøre. Lei en hytte en helg og dra fra "alt". Man trenger litt egentig noen ganger

[AnonymBruker]

Jeg vil takke deg for at du skrev dette innlegget.Det beskriver mine følelser som om jeg skulle skrevet selv.Tanker jeg skjemmes over å ha og som jeg ikke tør dele med noen.Jeg har 3 barn på 8,3 og 1 år.Det er skriking,trass,gråting hele dagen.Er utslitt på søndagen og gleder meg til en rolig jobb hverdag på mandagen.

Mannen min forstår meg ikke fordi barna er helt forskjellig når de er med ham.Sitter rolig å tegner,ser film,er snille i butikken osv.Jeg føler meg mislykket som mor,har mange ganger drømt om å bare reise fra alt.Tenker det er best slik for barnas del.Jeg lengter også tilbake til barnefri hverdag.

Har ikke hatt en eneste tur ut av huset uten ungene på 5 år. Jeg gråter mye og hverken jeg eller ungene har glede av hverandre.Alt ender i skrik og hyl,uansett om jeg gjør mitt beste og tar dem med på kino,lekeland,cafe,fornøyelsesparker osv. Håper alt blir bedre når de større.

Klem til deg♥️

Anonymkode: 7cce6...3e3

[AnonymBruker]

I am feeing you! Gleder meg til barnehagen er åpen igjen på mandag! Har en som ikke sover om natten, og to som krangler så busta fyker fra de står opp til de legger seg.Alle under 5 år. Småbarnslivet ass!

Anonymkode: 9cf39...034

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, dette er et SÅ vanskelig innlegg å skrive... Men nå kom helgen igjen, og i motsetning til alle som gleder seg masse til helgen, vil jeg helst at det skal bli hverdag. Foran meg har jeg endeløse timer med gråt, masing, trass, kamper om legging, nattevåk, frustrasjon og lange innedager pga kulda. Mest av alt vil jeg bare dette meg inn i en bil, kjøre avgårde og ikke være sammen med ungene mine. Og det gjør så vondt å skrive dette!!

Mannen min er kjempetålmodig og rolig med både 2- og 4-åring. Han leker i vei med dem og megler som en helt. Jeg? Jeg er sliten, misliker å leke med dem, og tar meg helst av de praktiske oppgavene som vasking og rydding. Jeg liker å si at jeg er en god mor på «kortdistansene», men timene blir altfor lange. Jeg drømmer om en lørdag som i gamlelager. Lange timer foran TV, et varmt bad, avslapping.

Hvorfor er jeg så egoistisk? Hva er galt med meg når jeg ikke klarer å leke med ungene, når de ønsker det av mamma? Det gjør så vondt! Jeg har venninner som bobler over av overskudd og fantasi, som finner på aktiviteter og er på turer med ungene hver helg, mens jeg bare føler meg trøtt og sliten. Misforstå meg rett, jeg er vanvittig glad i dem begge to, og vi har fine stunder også i løper av en dag. De skjønner heldigvis ikke at jeg er drittlei av hyling, gråt, mas og trass.

Men jeg ER det. Først er jeg på en hektisk jobb 8 timer om dagen, så kommer jeg hjem til et enda mer hektisk hjem i ettermiddager og helger. Jeg vil være alene. Jeg vil bare rømme til en tom hytte og slappe av.

Anonymkode: 83a8b...1fc

Hvor for valgte du å få barn? Hvorfor fikk du en til når du opplever det slik du beskriver?

Anonymkode: 67f29...c17

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil takke deg for at du skrev dette innlegget.Det beskriver mine følelser som om jeg skulle skrevet selv.Tanker jeg skjemmes over å ha og som jeg ikke tør dele med noen.Jeg har 3 barn på 8,3 og 1 år.Det er skriking,trass,gråting hele dagen.Er utslitt på søndagen og gleder meg til en rolig jobb hverdag på mandagen.

Mannen min forstår meg ikke fordi barna er helt forskjellig når de er med ham.Sitter rolig å tegner,ser film,er snille i butikken osv.Jeg føler meg mislykket som mor,har mange ganger drømt om å bare reise fra alt.Tenker det er best slik for barnas del.Jeg lengter også tilbake til barnefri hverdag.

Har ikke hatt en eneste tur ut av huset uten ungene på 5 år. Jeg gråter mye og hverken jeg eller ungene har glede av hverandre.Alt ender i skrik og hyl,uansett om jeg gjør mitt beste og tar dem med på kino,lekeland,cafe,fornøyelsesparker osv. Håper alt blir bedre når de større.

Klem til deg♥️

Anonymkode: 7cce6...3e3

Hvorfor tror du de er annerledes med far?

Anonymkode: 67f29...c17

[AnonymBruker]

Stakkars unge...

Anonymkode: c977f...66b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du de er annerledes med far?

Anonymkode: 67f29...c17

Jeg vet ikke.Mannen min sier jeg er for myk og ettergivende slik at de vet hvordan de skal tvinne meg rundt lillefingeren.Men når jeg prøver å være streng med dem eskalerer oppførselen totalt. 

Anonymkode: 7cce6...3e3

[AnonymBruker]

Har det alltid vært slik, eller er det kun en periode nå?

Anonymkode: 67f29...c17

[Gjest supernova_87]

Jeg synes det høres ut som du er for streng med deg selv. Det er helt forståelig at du er sliten og drittlei av hyling, gråt, mas og trass. Småbarnstiden er en veldig slitsom og krevende periode for veldig mange. Noen klarer kanskje å holde fast i overskuddet, men mange har det nok som deg at de får lyst til å rømme skuta. 

Kanskje noe handler om å akseptere at det du og dere gjør for barna er godt nok. Det trenger ikke være kjekke utflukter og aktiviteter hver helg. Ja, kanskje noen klarer det og får energi av det, men hva så? Om du og dere synes det bare er styr og mas og det fører til krangling eller enda mer slitne foreldre så er det helt lov å droppe det. Kanskje det å jobbe med å akseptere de tingene dere ikke får gjort kan hjelpe deg. Å akseptere også de slitne følelsene, akseptere at man er drittlei. Det betyr ikke at man er en dårlig mor, det betyr at man er sliten! 

Mange setter altfor høye krav til seg selv, og til livet, og tror at negative følelser og dårlige perioder handler om at man gjør noe feil, men sånn er det jo ikke. Dårlige perioder og negative følelser er en del av livet, en del av ALLE liv. Og å akseptere dem og ta i mot dem gjør at de forsvinner av seg selv raskere. 

Småbarnsperioden er en av de tyngste periodene for parforholdet også, og det er jo nettopp fordi at veldig mange da erfarer å ikke ha dette overskuddet som dine venninner tilsynelatende har. Det er ikke noe galt med deg! Det du føler er helt greit, ubehagelig og fortvilende, men helt greit. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor for valgte du å få barn? Hvorfor fikk du en til når du opplever det slik du beskriver?

Anonymkode: 67f29...c17

For min del var det da nr 3 kom at det ble slitsomt. Sånt vet man ikke på forhånd!

Anonymkode: 9cf39...034

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke.Mannen min sier jeg er for myk og ettergivende slik at de vet hvordan de skal tvinne meg rundt lillefingeren.Men når jeg prøver å være streng med dem eskalerer oppførselen totalt. 

Anonymkode: 7cce6...3e3

Virker som det er litt for sent, så du må stå mer i det før de endrer seg for deg også.

Anonymkode: 67f29...c17

[AnonymBruker]

og her kommer hærtoget av mødre perfekte som aldri er slitne og alltid har overskudd til ungene sine.. *rolleyes*

det er fint at du er såpass ærlig med deg selv at du ser at du vil ha hvile.
og et du- det er helt naturlig!

kan være ille nok i en hektisk hverdag uten unger, kan bare forestille meg hvor tung det er med skrikerunger i tillegg.
har du snakket med mannen din?

ta deg ei helg alene eller med venninner og bare slapp av. få deg litt fri uten å måtte konstant "være på" for å passe unger.

Anonymkode: d7336...796

[AnonymBruker]

Derfor har jeg 1 barn. Fristet ikke til gjentakelse.

Anonymkode: aba17...a7c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For min del var det da nr 3 kom at det ble slitsomt. Sånt vet man ikke på forhånd!

Anonymkode: 9cf39...034

Skjønner.

Anonymkode: 67f29...c17

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Jeg vil tro det er mange som er i denne situasjonen men ikke snakker om det. Når sist dro du på kino med en venninne? Ut å spise middag eller tok et glass vin ute? Noe sier meg at du trenger å oppleve noe annet enn jobb og msmmalivet. 

Anonymkode: 7d15f...723

[AnonymBruker]

Forstår ikke helt problemet når dere er to. Jeg forstår veldig godt at du er sliten og mange voksne syns det er drittkjedelig å leke med barna, sånn er det bare. Men du er tydeligvis veldig sliten, men du har jo en mann som kan avlaste mye. Det er mange som er alene med små barn som nesten aldri kan få seg en pause, selv om de er dødsslitne. Men det er nå en gang sånn at når barna er små så er det mye mer stress .Men dere er jo to stykker, så akkurat den biten burde kunne løse seg greit.

Anonymkode: 5cc9e...d93