It takes a village, å irettesette andres barn

[cattleya]

7 minutter siden, Sorceress skrev:

Det er litt rart at sååå mange ikke helt får til å ta innover seg at vi mennesker er forskjellige med ulik bagasje i form av personlighetstrekk, talenter, evner til å tilpasse seg.

Gutten er 7 år, dvs han er ikke så stor. Utredninger, vedtak og tiltak tar tid, så han er blitt utsatt for ulike tilnærmingsmåter i hele sin korte levetid.

Når man har atferdsutfordringer som denne gutten beskrives å ha, er det ganske tydelig at han har relativt store problemer med å ta til seg omgivelsenes signaler og handler gjerne etter egen intuisjon uten impulskontroll og tanke for konsekvensene.

De fungerer på en annen måte enn majoriteten, noe som nå tas til etteretning i form av de tiltak foreldrene og skolen gjør i samarbeid med de instanser som har kompetansen på problematikken.

Fokusere på én ting ad gangen å endre, fremfor å legge tilrette for at gutten gjør utallige feiltrinn og dermed mislykkes i det meste gjennom å irettesette absolutt alle ting han ikke får til. Barn med slike utfordringer, blir ofte veldig slitne og veldig motløse av stadig oppleve at de ikke får til uten selv å kunne mestre endringen. Derfor trenger de en annen type hjelp, ikke bare oppfordringer og sanksjoner. 

De er ikke dumme, så de forstår godt at de ikke passer inn og at de gjør mange feil. De er like (eller mer) sensitive for hvordan de blir oppfattet av folk rundt, men kan ha problemer med å se sammenhengen. Ikke fordi de ikke vil eller fordi de ønsker å være drittunger, men fordi de fungerer på en litt annen måte. 

Om man selv ikke helt forstår hva det innebærer, så burde det i det minste kunne forventes og kreves av voksne folk at man evner å respektere at enkelte barn trenger noe annet enn ditt eget. 

Til TS: jeg håper dere får ordnet opp i dette på et eller annet vis. Du kan kanskje be om hjelp fra skolen og teamet dere allerede samarbeider med? 

Det beste innlegget i denne tråden👏🏼👏🏼👏🏼

[Gjest Vinglepetra]

Jeg har lest igjennom hele tråden og jeg støtter faktisk både TS sin sønn og nabodama. 

Det er ikke lett å ha adferdsvansker og ikke kunne være istand til å innordne seg det systemet skolen er. Grunnet adferdsvanskene er ikke TS sitt barn istand til å følge de mange reglene som finnes på skolen. Jeg tviler ikke på at dette gjør han frustrert og til tider utagerende som igjen fører til at han «bryter» enda flere regler. Dette er kanskje grunnen til at PPT har rådet dere til å fokusere på en regel om gangen. 

Men samtidig så fungerer ikke samfunnet og skolen på den måten. Vi mennesker og skoleelever er nødt til å forholde til mange ulike regler hver eneste dag. Og det antallet regler øker jo eldre du blir. Så det sier seg selv at det ikke går an å fokusere på en regel om gangen og likevel kunne være en del av et felleskap som har mange ulike regler. 

Jeg har full forståelse for at sønnen til TS ikke kan noe for det han gjør. Men samtidig så har jeg forståelse for de rundt sønnen til TS også, blant annet denne nabodama, men også elever, lærere og kanskje assistenter som jobber rundt sønnen til TS. Det er utrolig vanskelig å gå i klasse med et barn som har adferdsvansker. Det er mye uro i klassen, noe som fører til at man ikke får gjennomgått alt fagstoff. Man må tåle at man blir forstyrret ofte, både gjennom uro og utagering. Og det fører kanskje til at man som klasse ikke kan gjøre de samme aktivitetene som andre klasser.

Alle disse tingene tærer på tålmodigheten til både barn og voksne. Jeg gikk selv i klasse med en med adferdsvansker, han kaster stoler og annet rundt i klasserommet, kunne springe rundt i klasserommet, førte ofte til at lærer måtte fokusere på å roe han ned fremfor å undervise oss andre. Ropte og tøyset mens klassen så på film, sparket og slo lærere og assistenter. Ikke sikkert barnet til TS gjør alt dette, men adferdsdiagnoser er gjerne i den kategorien. Alt dette gjorde at barnet ble stemplet som «annerledes» og hadde ingen venner. Man unngikk å invitere han på bursdager fordi han var vanskelig å ha med å gjøre. Man ville ikke utestenge han, men det var også veldig vanskelig å inkludere han pga. adferden hans. 

Konklusjonen min er at denne situasjonen er vanskelig å håndtere, og alle lider her. Både sønnen til TS og de rundt han. Nabodama prøver sikkert å korrigere adferden hans fordi hun har fått nok. 

 

 

 

 

[MissPierce]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjør de nødvendigvis det? Det er ikke alltid min erfaring, og da snakker vi om barn en god del eldre enn 7 år. At man har forskjellige regler hjemme, ja, men forskjellsbehandling på skole, aks og andre felles steder er ikke alltid like enkelt å forstå og akseptere. Foreldre som har barn med spesielle behov kan ha litt for høye forventninger til hva andre "normale" barn skal forstå og akseptere og finne seg i. At Per med diabetes av og til spiser i timen er en ting, at Pål får herje fritt og forstyrre alle andre uten at det får konsekvenser er noe annet.

Anonymkode: dc0e1...5c4

Jeg har en erfaring med at barn forstår det om man forklarer hvorfor det er annerledes for Pål, enn for de. Ved å forklare hva som er annerledes med Pål. At man erkjenner at det kan føles urettferdig og frustrerende at Pål slipper unna med det, og at de ikke gjør det. Å at man da prater om det, og forklarer det nøye. Har aldri opplevd at noen foreldre til barn med diagnoser av diverse ikke synes at det er greit (med tanke på taushetsplikt). 

De skal ikke måtte akseptere og godta alt fra barn med spesielle behov. Det bør være større aksept for å ta barn som ødelegge timen for andre ut av klasserommet. Det er jeg veldig for, og jeg skulle også virkelig ønske at det ble satt inn større resurser på assistenter til barn som trenger det. Sånn at hverdagen til alle barn blir tryggere og enklere på skolen, aks og barnehage.

Barn skal få ha en hverdag uten vold og ødelagt lære miljø fra andre barn. 

Men det skal tas med voksene og ikke ved å hakke på ett barn som alt har det vanskelig, fordi at man er irritert og frustrert over hvordan ting blir gjort. 

 

[AnonymBruker]

Jeg VET jeg stikker hånda i et vepsebol, men må bare få sagt det:

Jeg er så lei av barn med adferdsvansker. Jeg forstår at det er tøft for barnets foreldre, men tro meg, vi andre har det også tøft. Mitt barn går i en klasse med en gutt som i åresvis har fått lov til å herje rundt. Han har jo adverdsvansker/ADHD, må vite... De går nå i 5.klasse, og fra første skoledag (ja, FØRSTE!), har han vært et problem for resten av klassen. Lærere har kommet og godt, sykemeldinger, brutt sammen i klasserommet og sagt opp. Og det som skjer er at han blir sydd puter under erma slik som jeg frykter TS’ sønn blir.

 

Mitt barn klarer seg greit, men flere barn i klassen gruer seg til hver skoledag. Foreldre vurderer å flytte, klassen er meldt i forbindelse med ny mobbeparagraf (nr 9 A om skolemiljø.) og «alle» snakker om denne gutten. Foreldrene er det tak i, de er virkelig på lag med resten av foreldregruppa. Men uansett hva de gjør, endres ikke gutten. Han er snart ungdom, og jeg aner ikke hva slags fremtid som venter han. Den tilrettelegginga som barneskolen gjør, funker ikke i voksenlivet. 

Anonymkode: ef8ff...201

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg VET jeg stikker hånda i et vepsebol, men må bare få sagt det:

Jeg er så lei av barn med adferdsvansker. Jeg forstår at det er tøft for barnets foreldre, men tro meg, vi andre har det også tøft. Mitt barn går i en klasse med en gutt som i åresvis har fått lov til å herje rundt. Han har jo adverdsvansker/ADHD, må vite... De går nå i 5.klasse, og fra første skoledag (ja, FØRSTE!), har han vært et problem for resten av klassen. Lærere har kommet og godt, sykemeldinger, brutt sammen i klasserommet og sagt opp. Og det som skjer er at han blir sydd puter under erma slik som jeg frykter TS’ sønn blir.

 

Mitt barn klarer seg greit, men flere barn i klassen gruer seg til hver skoledag. Foreldre vurderer å flytte, klassen er meldt i forbindelse med ny mobbeparagraf (nr 9 A om skolemiljø.) og «alle» snakker om denne gutten. Foreldrene er det tak i, de er virkelig på lag med resten av foreldregruppa. Men uansett hva de gjør, endres ikke gutten. Han er snart ungdom, og jeg aner ikke hva slags fremtid som venter han. Den tilrettelegginga som barneskolen gjør, funker ikke i voksenlivet. 

Anonymkode: ef8ff...201

Jeg hadde også en sånn gutt i klassen fra 1. til 10. klasse. Han var akkurat slik gutten du beskriver. Jeg kom faktisk godt overens med han, men de fleste andre i klassen var redde for han. Vi hadde også en del sykemeldinger og utskifting av lærere.... Kjenner igjen historien for å si det sånn. Denne gutten gikk det dessverre ikke bra med. Det siste jeg hørte var at han var "halvveis grønnsak" etter nok en overdose... Veldig trist, for han var egentlig en snill gutt som bare virkelig ikke passet inn i skolesystemet.

Anonymkode: 52ccb...9f8

[Fluttershy]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg VET jeg stikker hånda i et vepsebol, men må bare få sagt det:

Jeg er så lei av barn med adferdsvansker. Jeg forstår at det er tøft for barnets foreldre, men tro meg, vi andre har det også tøft. Mitt barn går i en klasse med en gutt som i åresvis har fått lov til å herje rundt. Han har jo adverdsvansker/ADHD, må vite... De går nå i 5.klasse, og fra første skoledag (ja, FØRSTE!), har han vært et problem for resten av klassen. Lærere har kommet og godt, sykemeldinger, brutt sammen i klasserommet og sagt opp. Og det som skjer er at han blir sydd puter under erma slik som jeg frykter TS’ sønn blir.

 

Mitt barn klarer seg greit, men flere barn i klassen gruer seg til hver skoledag. Foreldre vurderer å flytte, klassen er meldt i forbindelse med ny mobbeparagraf (nr 9 A om skolemiljø.) og «alle» snakker om denne gutten. Foreldrene er det tak i, de er virkelig på lag med resten av foreldregruppa. Men uansett hva de gjør, endres ikke gutten. Han er snart ungdom, og jeg aner ikke hva slags fremtid som venter han. Den tilrettelegginga som barneskolen gjør, funker ikke i voksenlivet. 

Anonymkode: ef8ff...201

Men det er jo ikke barnet med atferdsvansker som er problemet, det er skolesystemet, og de begrensede midlene og ressursene skolene får som er problemet!

 

Jeg forstår ikke at det er barnet som har det vanskelig man er så lei, og ikke skolen/kommunen/fylkeskommunen/regjeringen ol. man er lei!

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Fluttershy skrev:

Men det er jo ikke barnet med atferdsvansker som er problemet, det er skolesystemet, og de begrensede midlene og ressursene skolene får som er problemet!

 

Jeg forstår ikke at det er barnet som har det vanskelig man er så lei, og ikke skolen/kommunen/fylkeskommunen/regjeringen ol. man er lei!

For resten av klassen som får undervisningen avbrutt og klassemiljøet ødelagt hver dag og hver time er det barnet som er den fysiske manifestasjonen av problemet. Man kan prate om skolesystemet og manglende ressurser og kommunens ansvar og bakenforliggende årsaker til man blir blå i ansiktet, men det hjelper ikke de ungene som føler dette på kroppen daglig. Det burde heller ikke være så vanskelig å forstå...?

Anonymkode: dc0e1...5c4

[Gjest Vinglepetra]

2 minutter siden, Fluttershy skrev:

Men det er jo ikke barnet med atferdsvansker som er problemet, det er skolesystemet, og de begrensede midlene og ressursene skolene får som er problemet!

 

Jeg forstår ikke at det er barnet som har det vanskelig man er så lei, og ikke skolen/kommunen/fylkeskommunen/regjeringen ol. man er lei!

Jeg er helt enig! Det er ikke barnet, men skolesystemet man må gjøre noe med. Barn med adferdsvansker trenger helt andre rammer og regler enn «normale» barn. Derfor synes jeg at det er horribelt av skolesystemet å presse alle, avhengig av diagnoser og forutsetninger gjennom det samme skoleløpet. Jeg synes barn med adferdsvansker bør få gå i egne klasser, der de får oppfølging av kvalifisert personalet. Ikke i vanlige klasser 30 barn,  der lærere ikke har spesialpedagogikk i fagkretsen, og egentlig ingen kompetanse til å håndtere sånne barn. Men dessverre er våre politikere for enhetsskolen, der alle skal gå i samme klasse, uavhengig av diagnose og forutsetninger. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Fluttershy skrev:

Men det er jo ikke barnet med atferdsvansker som er problemet, det er skolesystemet, og de begrensede midlene og ressursene skolene får som er problemet!

 

Jeg forstår ikke at det er barnet som har det vanskelig man er så lei, og ikke skolen/kommunen/fylkeskommunen/regjeringen ol. man er lei!

Det er en tragedie at spesialskolene ble nedlagt. Nå finnes det kun noen få, men med lange ventelister. 

 

Vi voksne kan snakke om å endre skolestruktur, klage på regjering osv. Men det hjelper ikke barna som skal være på skolen om 9 timer. 

Anonymkode: ef8ff...201

[Fluttershy]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

For resten av klassen som får undervisningen avbrutt og klassemiljøet ødelagt hver dag og hver time er det barnet som er den fysiske manifestasjonen av problemet. Man kan prate om skolesystemet og manglende ressurser og kommunens ansvar og bakenforliggende årsaker til man blir blå i ansiktet, men det hjelper ikke de ungene som føler dette på kroppen daglig. Det burde heller ikke være så vanskelig å forstå...?

Anonymkode: dc0e1...5c4

Vi har ett slikt barn i klassen til jentungen også, og selv om situasjonen er frustrerende (og gjerne ekstra for min, som har store utfordringer med lyder, blir veldig sliten av alt som foregår i klasserommet, har store konsentrasjonsproblemer) så føler jeg bare med barnet og foreldrene! Skolen blir jeg derimot meget forbannet på, som ikke klarer å tilrettelegge bedre for alle parter!

 

Det hjelper vel ditt og andres barn mindre å bli drittlei ett barn, enn å peke på der feilen faktisk ligger, så får man kaste seg inn i kampen for god nok tilrettelegging for alle. Mye mer konstruktivt enn å la frustrasjonen "gå ut over" barn og foreldre!

[Fluttershy]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er en tragedie at spesialskolene ble nedlagt. Nå finnes det kun noen få, men med lange ventelister. 

 

Vi voksne kan snakke om å endre skolestruktur, klage på regjering osv. Men det hjelper ikke barna som skal være på skolen om 9 timer. 

Anonymkode: ef8ff...201

Men det hjelper ikke barna å "se ned på" barnet med atferdsvansker heller. Det hjelper mye mindre enn å klage på skolestruktur, regjering osv.

[MissPierce]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg VET jeg stikker hånda i et vepsebol, men må bare få sagt det:

Jeg er så lei av barn med adferdsvansker. Jeg forstår at det er tøft for barnets foreldre, men tro meg, vi andre har det også tøft. Mitt barn går i en klasse med en gutt som i åresvis har fått lov til å herje rundt. Han har jo adverdsvansker/ADHD, må vite... De går nå i 5.klasse, og fra første skoledag (ja, FØRSTE!), har han vært et problem for resten av klassen. Lærere har kommet og godt, sykemeldinger, brutt sammen i klasserommet og sagt opp. Og det som skjer er at han blir sydd puter under erma slik som jeg frykter TS’ sønn blir.

 

Mitt barn klarer seg greit, men flere barn i klassen gruer seg til hver skoledag. Foreldre vurderer å flytte, klassen er meldt i forbindelse med ny mobbeparagraf (nr 9 A om skolemiljø.) og «alle» snakker om denne gutten. Foreldrene er det tak i, de er virkelig på lag med resten av foreldregruppa. Men uansett hva de gjør, endres ikke gutten. Han er snart ungdom, og jeg aner ikke hva slags fremtid som venter han. Den tilrettelegginga som barneskolen gjør, funker ikke i voksenlivet. 

Anonymkode: ef8ff...201

Som en annen her sier, det er ikke barnet man skal være lei. Men systemet rundt som ikke fungerer. 

Selvfølgelig er det håpløst for de rundt, resten av klassen lider og får ikke en ordentlig skolegang. Det er ikke rett. Men barnet som er problemet lider også, og får heller ikke en ordentlig skolegang. 

Det er systemet det er noe galt med, og det bør virkelig tas tak i. Det har vært skakk kjørt i mange år. Men å behandle barnet med problemer stygt er fortsatt ikke greit. 

Alle skal presses inn i en A4 boks av vanlig skolegang uansett hvor lite det passer for de. Noe som er idioti på høyt nivå. Jeg gikk på skole på 90-tallet, og da hadde de en egen gruppe med ekstra personell, og lærere med spesial pedagogikk. Av alle de 6 barna i den "klassen". De tilhørte fortsatt en vanlig klasse, men hadde mye timer i egen gruppe. Her var det barn med forskjellige diagnoser som ADHD, ADD osv. Av de har 5 klart seg veldig bra. Kun 1 av de har havnet skikkelig på skråplan. 

Disse sier selv at de er glad for at de hadde det sånn, og ikke ble presset inn i den A4 boksen. De har gått fagskoler og har tatt fagbrev med tilrettelegging. Mer fysisk arbeid og læring på arbeidsplassen, enn i klasserommet. 

 

[AnonymBruker]

On 19.1.2018 at 12:22 PM, AnonymBruker said:

nei det har hun ikke, det er mitt barn og det er jeg som skal oppdra han, ikke nabokjærriga. Han blir kjeftet på av voksne hele dagen og har som følge av dette fått veldig dårlig selvtillit. Hun påfører han traumer. Vi har valgt en måte å gjøre dette på som hun saboterer. Med mindre han skader seg selv eller andre, så bør hun holde kjeft. 

TS

Anonymkode: cfec1...4d5

Det er vel en god grunn til at voksne kjefter. Traumer faktisk.... Kanskje dere skal lære han å oppføre seg blandt folk. Om ikke må du bare regne med at han blir kjeftet på å irettesatt av andre. 

Anonymkode: 30a50...fea

[AnonymBruker]

On 19.1.2018 at 1:53 PM, AnonymBruker said:

Men altå, problemet her er jo at din sønn aldri skulle gått i en vanlig klasse! Han har ikke forutsetninger for å oppføre seg normalt, vente på tur, og gjøre alt det som er forventet av de andre barna.

Han bør gå i en klasse/skole med andre på sitt eget nivå, og personell som kan håndtere han. Denne adferden går faktisk utover de andre, og da skjønner jeg at denne moren sier i fra!

Anonymkode: bc290...16f

Akkurat det jeg tenkte også. Men gud forby, det blir jo diskriminering.

Anonymkode: 30a50...fea

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du virker veldig sur og grettetn og rett i forsvar.. flere hadde hatt medfølelse med deg om ikke.

Anonymkode: 95fb0...6da

Hilsen brukeren som kaller ts for bitch....

Anonymkode: 8121b...73d

[AnonymBruker]

På 18.1.2018 den 22.03, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke kreve at folk ikke skal reagere på din sønns oppførsel.

Jeg hadde min søster og hennes to barn på besøk i helga. De raserte stort sett hele huset og slo ungene våre, men de "velger å bare fokusere på positiv atferd" så de ble ikke irettesatt.

Da jeg tilslutt pent ba dem slutte å sparke, slå og kvele barna våre så fikk jeg beskjed om at ungene hennes nå var traumatiserte og ikke turte å komme på besøk til oss mer.

Stikk fingeren i jorda og ta hensyn til flere enn gullungen! Jeg gruer meg til disse barna blir voksne! 

Anonymkode: 11188...b2e

Off topic men - Veldig komisk hvordan det å ta kvelertak på folk nå blir omtalt som å kvele dem! 

Hvor mange av barna deres rakk disse morderiske barna å kvele da? Har dere fortsatt noen barn i live?

Å kvele noen betyr faktisk å drepe dem. "Hun ble kvalt av oksygenmangel/sitt eget skjerf/ektemannen" = hun er død.

Derimot kan du ta kvelertak på folk uten at de stryker med.

Anonymkode: 0466e...2c0

[Hactar]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel en god grunn til at voksne kjefter.

Når den voksne har blitt informert fra så mange hold om at kjefting på dette barnet ikke virker, tjener ikke kjeftingen annen funksjon enn at den voksne får utløp for sin frustrasjon og føler seg bedre.

Da blir det rett og slett den voksne varianten av utagering.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at dette skal være så vanskelig for en voksen dame å forstå. Synes også det er et tåpelig "argument" at de andre barna tar etter dette barnet.

Jeg har en normaltfungerende 6-åring, og jeg har forklart ham at man skal følge regler, men ikke alle gjør det likevel. Det skal vi ikke legge oss borti med mindre det går ut over oss selv eller andre. Da skal vi passe på oss selv.

Dette er også den samme beskjeden de får på skolen hvis de "sladrer" på hverandre om småting. Min sønn forstår dette helt fint, hvorfor skal man ikke kunne forvente like mye av en voksen dame? Han tåler også fint å oppleve at andre rundt ham bryter regler uten å begynne å gjøre det samme selv. Det ser man jo hele tiden rundt seg i samfunnet ellers uansett.

Anonymkode: 12bd4...e1f

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

SÅ sant!

Her er det rett og slett skremmende mye uvitenhet om atferdsvansker ute å går...

TS

Anonymkode: cfec1...4d5

Vet du, TS? Jeg tror flesteparten som har svart i tråden ikke har forstått at atferdsvansker er noe annet enn uoppdragen... Atferdsvansker er diagnostiserbart og kan komme med eller uten andre diagnoser som for eksempel adhd. Og da virker ikke vanlig barneoppdragelse. Dessverre. 

Anonymkode: 75238...c4c

[AnonymBruker]

12 timer siden, got2go skrev:

Hva kommer adferdsvansker av da, ts? Hva er det som feiler gutten din i forhold til andre unger på sin alder, bortsett fra å ikke tåle kritikk?

Ja du får lese deg opp, mye er biologisk betinget. Det som "feiler" gutten er som sagt atferds og konsentrasjonsvansker. Kanskje ender vi opp med diagnosen ADHD, men det er ikke ferdig utredet enda... Han har blant annet vansker med å konsentrerer seg og å følge beskjeder. 

TS

Anonymkode: cfec1...4d5