Jeg vs kreft-og den skal jeg vinne over! (langt)

[iss]

Tenker på deg.. Håper det har gått bra!!

[TeddyToria]

Blir helt rørt og satt ut av alt jeg har lest nå...

Jeg aner ikke hva du går igjennom, selv om jeg har lest "brevene" dine og forsøker å forstå... Det treffer meg bare så inderlig inn i hjerterota, etter at jeg i et år har jobbet på nevrologisk avdeling på sykehuset her jeg bor - jeg har møtt så mange liknende sjebner og jeg føler så sterkt med det!

Du er inderlig tøff!

[Gjest Fighteren Line]

Hei!

Skulle skrevet inn her igjen for lenge siden, men viljen og evnen er nok ikke alltid på samme nivå, så..... jeg skriver ihvertfall nå - fremdeles med en hånd.

Har ikke så lyst til å tenkte mye på det jeg har vært igjennom i det siste, det blir i meste laget for meg av og til, rett og slett litt for overveldende. Griner utrolig lett for tiden-skal ingenting til, liksom. Det hender at jeg våkner opp om natten og bare ser ut i tomme luften,mens tårene bare triller-har ingen grunn liksom, de bare kommer. Mannen min våkner som regel da-selv om jeg prøver å være lydløs. Da bare ligger han og holder rundt meg og stryker rundt meg og forteller meg hvor høyt han elsker meg og hvor mye jeg etyr for barna våre. Gode,varme,kjærlige ord, som burde hjulpet,men egentlig får det meg bare til å føle mer håpløshet. Jeg har kommet til et stadium hvor jeg nesten føler at det beste er å slippe taket, og la det som skjer skje - men egoet mitt vil ikke tillate meg å gjøre det. Dette er noe jeg ikke sier høyt,men tenker desto mer på og rundt det. Ville det vært det beste for mine nærmeste? Ville det vært det beste for meg? Har alltid vært opptatt av å ha noenlunde kontroll på hendelser rundt meg selv - det er lenge siden den følelsen var til stede. Har jeg egentlig noe verdighet igjen? Har jeg egentlig noe positivt å bidra med til andre mennesker?

Når jeg har dårlige dager ( har en 1/2-dårlig i dag ), er alt håpløst, og når jeg har gode dager, er de så ekstremt gode-veldig frustrerende.

I dag har jeg brukt/kastet bort et par timer på å tenke rundt livet mitt. Hvorfor har det blitt som det har blitt. Kunne noe vært anderledes?

Forfengelig er jeg visst også blitt - har ikke øyenbryn lenger-de har gått med i dragsuget på grunn av behandlingene min. Stor var derfor gleden da jeg "fant" to ensomme på høyre side og fire spredde på venstre side! Hva gjorde jeg? Joda-frem med gamle bilder, og etter en stund hadde jeg klart å diskret tegne opp to nesten-naturlige-øyenbryn på hver sin side. Stolt som bare det, satte jeg meg godt til rette da mannen min kom hjem. Bilder ble tatt, og humøret var på topp resten av kvelden. Ved kveldstellet, ble ansiktet vasket omhyggelig ,men med stor avstand til mine to "kunstverk". - Trenger jeg å si at de ikke overlevde natten? Våknet opp med ett gnidd nedover og ett gnidd bortover - men jeg prøver gjerne igjen!

Er sliten, og skriver mer en annen gang. Føler at jeg ønsker å skrive mer nå for tiden-så mye jeg vil ha sagt,så mange tanker jeg vil ha ned.

Ha en fin helg,alle sammen!

God klem

Line

[Fakse]

Godt å høre fra deg igjen Line, selv om det er tung å lese at du har det så vanskelig noen dager. Vil bare si at du har fortsatt veldig mye å gi til andre mennesker. Det at du skriver her er verdifullt for oss, du gir oss innblikk i noe vi ikke hadde hatt sjans til å forstå uten å lese dine tanker. Jeg er også sikker på at du er veldig verdifull for de rundt deg. Det viktigste av deg selv har du igjen, selv om kroppen svikter. Tankene og følelsene, sjelen i den personen du er, det er det samme, og det er det som er viktig for menneskene rundt, uavhengig av om kroppen blir utsatt for både det ene og det andre. Det er ikke rart at du tenker mye, og at det er tunge tanker du har når du våkner på natta. Men kanskje du har godt av å gråte? Det er nok i alle fall ikke for ingenting, og det er bra du får det ut.

Jeg har tenkt på en liten sak, og du må bare si nei dersom du synes det er en frekk ting å be om. Men vi er så mange her inne som følger med deg og tenker masse på deg. Og det ville være fint om du kunne avtale med noen nært deg som kan skrive noen ord her om du en dag selv ikke er i stand til det. Du har selvfølgelig veldig mye annet som er viktigere å tenke på i ditt liv, så dersom dette blir vanskelig har jeg full forståelse for det.

Håper det blir mange av de gode dagene dine, og få av de vonde. Og at du får en fin førjulstid med de du er glade i.

[Eponine]

Det er utrolig å lese dette..veldig tankevekkende. Det rører meg til tårer det du skriver.

Jeg som de andre her, er takknemlig for at du skriver dine tanker og opplevelser.

Å som jeg skulle ønske at jeg kunne sagt et eller annet trøstende, men jeg vet at situasjonen er utrøstelig. Det gjør meg vondt å høre hvor vondt du har det. Men jeg må si at jeg syns du er utrolig sterk! Inspirerende!

Det er tydelig at din familie er bundet sammen av en sterk kjærlighet, uendelig kjærlighet. Det er en vakker ting.

[Gjest Fighterman]

Jeg har ikke vært her inne før. Jeg er mannen til Line,eller fighteren som jeg ser hun kaller seg for her inne.

Hun viste meg sidene, og ba meg lese,om jeg ville. Sterk lesning. Ikke ukjent lesning,men sterkt likevel,når en leser det fra "sidelinjen",det må jeg si.

Som dere forstår er dette ikke en lett situasjon i det hele tatt. Ikke for noen av oss. Mange tunge stunder, men vi passer alltid på å ha flere gode enn tunge stunder.

Aldri hadde jeg trodd at dette skulle skje med meg eller noen nær meg.

Det å se den kjæreste personen du har i livet ditt i smerter så og si daglig, uten at du kan gjøre noe som helst med det, er noe av det verste jeg har vært med på. En føler seg så tom og jævlig hjelpesløs når man trøster. -Hva hjelper vel det? En kommer til et punkt hvor man nesten ikke har tårer igjen også - der har jeg vært mange ganger. En vil bare sette seg ned å skrike høyt,men hva hjelper vel det?

Jeg er gift med verdens beste dame. Hun er den sterkeste,tøffeste,peneste,snilleste,mest fantastiske jenten i hele verden. En utrolig mor og en utrolig kone. Ord kan ikke beskrive hva hun betyr for oss alle. Hun er vårt alt. Verden uten henne,klarer jeg ikke å tenke på. Når hun smiler, lyser rommet, og jeg blir varm i hjertet mitt. Når hun smiler, er det ingen som kan unngå å smile med henne. Når hun har det vondt og gråter,er det ingenting som er mer hjerteskjærende. Hun gråter alltid lydløst, og det er mye verre enn om hun skulle skrike høyt,syns jeg.

Denne vonde perioden, har gjort noe med oss.Den har gjort noe med meg. Jeg har blitt veldig klar på hva som er viktig og hva som er uviktig. Hvor mye i livet vårt som virkelig betyr noe.

Vet ikke sikkert hva jeg skal skrive om, det hele er litt ferskt for meg,det som stod her inne, visste ikke at hun luftet tanker her inne før nå.

Akkurat nå ligger hun og hviler. Hun surfet litt på nettet i sted, men ble sliten. De siste to-tre dagene, har hun blitt fort sliten, men vi har også hatt en del besøk av diverse venner og familie,så det tar nok på. Søsteren hennes har termin til uken, og hun gleder seg veldig til å bli tante-vet det betyr mye for henne.

Kanskje jeg titter innom her igjen.Kanskje om en stund.Føler nesten som om jeg tråkker inn på et område jeg kanskje kunne latt være ifred? Hennes eget lille fristed?

Takker for meg for denne gang ihvertfall, og takker for støtten dere gir henne her inne.

Mvh.

Mannen til Line

"Fighterman"

[Dina]

Hils Line, jeg tenker masse på henne, og ønsker dere alt godt! Håper dere får en fin jul sammen med venner og familie!!!

[Thomasine]

Hei, Fighter og Fighterman!!

Det er godt dere har hverandre. Ta vare på det dere har

og så ønsker jeg dere og hele familen en fredfull jul med masse kos.

[Gjest Gjesta]

Hei dere to!

Jeg vil også si som Thomasine at det er godt dere har hverandre. For en sterk kone du har og for en sterk mann hun har! Ønsker dere alt godt!

[Kvinnen]

Kjære dere!

Jeg gråter for dere begge, for barna og for familien deres. Dere er heldige som har hverandre.

Dere er sterke, og det er gripende lesing.

Utrolig pågangsmot!!

(det virker ubetydelig nå i forhold til deres situasjon, men mannen min fikk kreft for nesten 4 års siden, heldigvis gikk det bra, var på kontroll forrige dagen og allt var i orden, men det var et helvete når det sto på så til en viss grad vet jeg hva dere går igjennom.)

Lykke til og god jul!

Varme tanker fra meg

[Skytte]

Dere er bare så enormt utrolige fantastiske mennesker...

Er så trist og lei meg på deres vegne at jeg får ikke sagt det...

Ser at det er lenge siden dere har vært her nå...Håper det bare er pga dere har bedre ting å gjøre...

Tenker ofte på dere og har tittet innom en del uten å vite hva jeg skulle skrive...

[Gjest Gjest]

Tenker på dere.

Klem Anonym

[Gjest marthepia]

Vil bare gi deg en stor

Lykke til videre

Endret 31. desember 2005 av marthepia

[Lille Ballerina]

Jeg har ikke ord..

[Murmelmy]

Måtte 2006 bringe all den lykke deretrenger. Vet ikke om noen her inne som har mer krav på det.

Sitter nå og stortuter etter å ha lest fightermannens innlegg. Sterkt, ærlig og trist.

Godt nyttår!

[exita]

Håper dere har det bra.

[Sohoy]

Kjære du,

Jeg har ikke lest dette før nå. Utrolig sterkt. Får meg virkelig til å tenke.

Hvordan du kan være så reflektert og sterk oppi alt dette, det er ærlig talt utenfor min fatteevne.

Sender deg masse varme tanker og håper inderlig at det kommer til å gå bedre med deg.

Jeg håper og håper og håper!

[Carrot]

Tenker på historien om fotsporene i sanden, hvor de tyngste tidene viste ett par føtter og mannen spurte sin gud hvorfor han hadde folatt ham - hvorpå gud svarte ; der du ser bare ett par spor er hvor jeg bærer deg i mine armer fordi du var for svak til å gå selv........

Jeg skulle så gjerne gitt dere et par sterke armer og båret dere på alle sammen - men jeg setter min lit til gud og ber han gjøre det for meg - selv om jeg ikke er spesielt kristelig av meg....

Gir dere alle mine beste ønsker - selv om det nok ikke hjelper rent håndfast...

Carrot.

[Dina]

En stund siden vi har hørt fra deg nå Line! Hvordan har du det?? Tenker på deg!!!

[miss idaho]

Vil bare gi dere en klem. Stå på, jeg beundrer dere for motet dere viser.