Gå til innhold

Jeg vs kreft-og den skal jeg vinne over! (langt)


Gjest Fighteren

Anbefalte innlegg

Husk at det er lov til å ikke være positiv og tøff og sterk hele tida. Det er naturlig og nødvendig at du også tar de psykiske nedturene, stenger man for dem stenger man dem inne i seg, og der gjør de bare vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

Vil bare si at jeg blir veldig imponert over hvor sterk du fremstår og at jeg ønsker deg all lykke i kampen mot kreften! Du virker som å vere en fantastisk person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fighteren

Behandlingen er over. Har hatt en ganske god effekt,etter mange tunge dager og tøffe behandlingsrunder.

Vender nesen hjem med blandede følelser;det er påvist spredning til hodet. De fant svulst på venstre side av hodet, og jeg har fått beskjed at det er forventet at jeg vil miste førlighet på høyre side av kroppen etter hvert.

Så-behandlingen har vært positiv,men har blandede følelser for den nye beskjeden jeg har med meg hjem i baggasjen.

Er usikker på hvor denne "reisen" vil ende-har de siste 3 ukene mistet venner jeg har møtt i denne vanskelige perioden, og sliter med å tenke positivt,det må jeg innrømme.

Har ihvertfall fått det for meg at når jeg kommer hjem på onsdag, vil jeg sette meg ned å få orden på sakene mine,så det blir lettere å finne frem i oppgjorte og uoppgjorte ting som gjelder for dem som sitter igjen etter meg.

Jeg vet vel inni meg nå at det ikke kommer til å gå som jeg har håpet hele tiden, og selv om jeg ikke føler meg klar,er det på en måte også litt godt å ha en visshet om hva som vil skje,og prøve å innrette meg etter det.

Jeg er usikker på hvordan jeg vil takle de nærmeste dagene og ukene-når vil det egentlig gå opp for meg? Vil jeg ha det vondt?vil jeg kjenne noe? Hva skjer etterpå??

De sier at en sterk psyke er viktig,men når det føles som om hele psyken din er knust i tusen biter, hvor skal du hente det lille xtra fra da? Mange spørsmål-og dessverre ingen svar.

Det har vært en opplevelse å uansett ha prøvd dette alternativet. Jeg har møtt mennesker og skjebner som har gitt meg utrolig mye; jeg har fått gitt andre medpasienter et løft i hverdagen når de har slitt, og har fått det samme tilbake fra disse.

Jeg har snakket om livet og døden med mennesker som føler,frykter og elsker like mye som meg selv - noen ganger har jeg måtte innse at de ikke våknet opp igjen etter å ha lagt seg for natten. En jente på min alder fra Oregon,kom inn på rommet mitt om natten,med nybakte brownies. Hun hadde fått så fryktelig lyst på det,men når de var ferdigbakt,hadde kvalmen tatt henne,og hun orket ikke tanken på mat. Vi satt i tre timer og pratet og kniste og tvang i oss en hel brownie hver. Morgenen etter var hun ikke å se,jeg spurte etter henne,men fikk beskjed om at familien var samlet hos henne. Da forstod jeg. Hun døde samme formiddag. Jeg har fremdeles bilde av oss sammen tatt i nattemørket med browniesmunn og lure smil til selvholdt kamera!.. Mange gode minner,mange triste minner - iløpet av hva som egentlig er kort tid.

Skriver mer når jeg kommer hjem,når tankene samler seg litt bedre kanskje? Ikke lett å spå hva som skjer fremover. Jeg får vel fortsette med mine "delmål": 1. delmål må vel da bli julen. Så får jeg håpe jeg når også dette.

Ha en fin sensommer alle sammen-hører at været ikke holder helt sommerstandard i Norge for tiden,men gleder meg likevel vilt til å komme hjem igjen nå!

Gode klemmer fra

Line

PS! Tusen takk for gode hilsner og varme ord!! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Line

Dette var utrolig lesing, utrolig pågangsmot du har. Vet ikke hva mer jeg skal si, men fikk meg til å tenke litt.

Lykke til videre, håper inderlig du får det bra.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klem: Line

Du er virkelig ei tøff dame!

Så fint at du har fått anledning til den behandlingen du har vært på, uansett hva som skjer videre virker det som om du har fått mange utrolig flotte minner. Både gode og vonde :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lese om deg gjør at en føler så med deg. Du virker som en sterk person til tross for alt du har vært igjennom. Alt du beskriver kjenner jeg så godt igjen fra min hverdag som sykepleier. Du og dine nære har opplevd hvordan livet er på godt og vondt. Ønkser deg lykke til videre.Ønsker deg en fin sensommer sammen med de du er glad i :klappe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Ulogget Lisbeth

Kjære Line

VIl bare si takk for sist, og at det var vondt å lese det siste innlegget spesielt.

Du er alltid så positiv og sterk-ikke mist det i det som skjer med deg nå.

Jeg vet at du har det vondt nå, men husk at det er mange som tenker på deg,og det kan også være en form for styrke-å vite at mange ønsker deg godt. Jeg er en av dem,som du vet.

Søsteren min er nå friskmeldt,hun er en av de heldige. Det håper jeg av hele mitt hjerte at du også blir. Kanskje vi kan få komme på besøk til deg igjen om ikke lenge? Det hadde vært koselig og godt å se deg igjen.

Utrolig fint å se hvor åpen og ærlig du er når du skriver her inne-det er lett å se at det gjør deg godt å få det på papiret. Hvil deg litt nå, og finn styrken igjen-den som du har så mye av. Familien din,og spesielt mannen din og ungene dine gjør deg godt-gudene skal vite at dere er heldige som har hverandre. Å komme til dere,er en leksjon i gjensidig kjærlighet og respekt for hverandre.takk for at jeg har fått oppleve det når jeg har vært hos dere.

Jeg gleder meg til å se deg igjen,og håper at du ser fremover og ikke tilbake når du nå har kommet hjem fra Boston.

Til alle dere som er innom her-Line er en utrolig flott jente,med en styrke som uten tvil er litt utenom det vanlige. Det å ha fått blitt kjent med henne,gjennom søsteren min er noe jeg er veldig takknemlig for. Og det å se at hun også her inne har mye støtte,gjør meg varm i hjertet.

Jeg håper at vi alle,når vi møter motgang, også vil få slik støtte når vi trenger det mest.

God klem til deg,Line!! :klem::klem::klem:

Hilsen Lisbeth J.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Line er en utrolig flott jente,med en styrke som uten tvil er litt utenom det vanlige.
Akkurat det synes jeg har vært tydelig fra første bokstav i hovedinnlegget. :)

Forresten fint at du sprer håp du også....når det gjelder friskmeldingen til din søster....viktig for andre å se at det faktisk går an. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

kjære Line!

Dette er første gangen jeg har vært inne og lest "brevene" dine. Jeg har grått flere ganger, og tankene mine går til deg, mannen din og barna dine. Du er så sterk, og at du klarer å fortelle om dette er så flott. Jeg gleder meg over at du har en slik fantastisk familie, og jeg kjønner at vi må være flinkere til å ta vare på de stundene vi har. Jeg håper at alt står bra til med deg og familien, og jeg kommer til å tenke mye på deg og dine nå når jeg har lest om dette. Jeg tenker på mine barn om noer slikt skulle skje meg eller min mann. Men det er for skremende. Jeg beundrer deg for hvordan du har taklet dette, og jeg håper enda at ting skal gå bra.

Stor Klem fra Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nå har jeg lest igjennom hele tråden, sitter her å griner.

Føler sånn med deg!!

Du har en utrolig åpen og fin måte å skrive på, og nå føler jeg at jeg kanskje har fått et innblikk i hva moren min tenkte mens hun slet med kreften.

Tusen takk!! Det har faktisk gitt meg utrolig mye å lese denne tråden.

Det er jævlig og urettferdig! Ingen fortjener det du går igjennom.

Om du fortsatt har litt stå på vilje og styrke igjen vil jeg anbefale Santa Monica klinikken i Polen.

Moren min hadde svulster på hjernen, og legene gav henne opp. Men etter et opphold og to på Santa Monica ble svulstene mindre. De norske legene kunne ikke tro det.

De tar kun inn folk de mener de kan hjelpe, det er verdt et forsøk!

Santa Monica klinikken tar utgangspunkt i kroppens eget imunforsvar, og bygger opp dette slik at kroppen selv skal ta knekken på kreften.

De driver også med varmebehandling, kreftceller tåler ikke like høy varme som friske celler, og de dreper kreftcellene på denne måten.

Igjen, tusen takk!

Ikke gi opp!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sterk lesing - jeg vet ikke hva jeg kan si til deg Line, men jeg vil ønske deg lykke til selv om ting kanskje ikke ser så lyst ut... mirakler har skjedd, og kan skje igjen. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fighteren

Vil bare komme innom og si takk for alle innlegg,tips og tanker. Godt å lese; jeg leser faktisk innlegg av og til,men føler øliksom ikke for å skrive selv-men takknemligheten er veldig til stede. Den 6.oktober,skal jeg opereres for spredningen til hodet. Har ikke merket veldig mye tegn på det,men har hodepine og til tider nedsatt motorikk på høyre side av kroppen. Ikke helt,men til tider-positivt,spør du meg.

Mannen min tar seg mye fri fra jobb-veldig forståelsesfull sjef gjør at dette er mulig - da tar vi vare på hverandre,og bare er sammen;holder hender,koser og prater sammen - eller bare sover sammen. Veldig godt og veldig nært.

Tenker ikke så langt fremover lenger,prøver heller og tenke praktisk og kortsiktig. Førswtepri nå er operasjon 6.oktober-komme over den kneiken,og så er neste pri julen etc.. Prøver ikke lenger å være Superwoman, har innsett at det tar for mye energi,men er utrolig takknemlig for hver lille positive ting som skjer med meg,mine og andre hver dag. Skal ikke så mye til før tårene triller åde av glede og av sorg,liksom-men er likevel takknemlig for at jeg er istand til nå vise følelser.

Håper alle har en fin høsttid. Kjenner at høstlukten begynner å komme, og om kvelden er lufta også småskarp. Ganske romantisk,disse høstene egentlig;kveldsturer og fyr på peisen når man kommer hjem - alltid kos; satser på at jeg får med meg dette etterhvert,jeg også,på en god dag.

Har vært flin¨k til å ta tak i praktiske ting. Firmaet jeg nedbetalte gjeld på, har halvert summen,så jeg lettere kan betale dette ned ,satte utrolig stor pris på det. Vil ikke at min kjæreste mann skal måtte sitte igjen med slikt om dette skulle gå fort. Jeg vil at alt skal være så ryddig og ordentlig som mulig. Vi har timesvis med film som vi har tapet gjennom prosessen. Forhåpentligvis som et tilbakeblikk når dette er over,jeg blir frisk og kan se tilbake på hva som egentlig har skjedd. Hvis ikke det går bra, er det også et minne med mye forskjellig for våre barn for etertiden.

Orker ikke skrive så mye i dag - er ved godt mot,selv om man ikke akkurat føler det slik når man starter dagen. Er endel trøtt,sliten,kvalm og i det store og hele; temmelig utslitt. Kroppen er slik,men hodet for det meste motsatt. Følelsene svinger ganske mye,egentlig. Jeg kan bli så sint,fortvilet og desperat at jeg mangler ord. Føler ofte at jeg ikke har noe tårer igjen. På de verste dagene, føler jeg at det beste bare er å ha øynene igjen og ligge under dyna. Da slipper det ikke skrik ut, og jeg slipper å føle så mye. Jeg takler ikke disse dagene, og bare må lukke meg inne. På disse dagene er det ofte at smertene er verst, og da føles den småbedøvende effekten av morfinen egentlig ganske befriende. Jeg lurer ofte på hvordan selve dødsfølelsen er. Kommer jeg bare til å sveve av gårde, eller vil det være smertefullt? Hva skjedde med "planen" om å bli kjempegammel og bare sovne inn om natten?

Passer på å ha hjernefor,så jeg holder meg oppe mentalt,tror det er viktig når ting baller seg på. Vet om to tilfeller i det siste hvor medpasienter har fått beskjed om at det ikke var mer å gjøre. Susanne, en jente på 35 døde etter 6 uker. Hun ville så gjerne oppleve søsteren sitt bryllup. Det gjorde hun og 2 uker etterpå døde hun fredelig. Nina, 27 år, fikk beskjed om at hun hadde fra 2-6 uker igjen. Dette er nå 4 måneder siden, og hun er supersterk, og stiller seg bak samme motto som meg; det er ikke over før jeg sier det er over. Jada, det høres tøft ut når vi sier det,men i ærlighetens navn, skal det innrømmes at vi er nok ikke så tøffe allikevel når dagene er tunge.

Jeg logger av for nå,og skriver litt mer når jeg føler for det. Operasjonsdatoen nærmer seg jo nå, så når nervene begynner å komme er det god terapi og skrive litt om formen tillater det.

Gode høstklemmer fra

Line

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...