Jeg vs kreft-og den skal jeg vinne over! (langt)

[Gjest Queenblue]

Hei Line!

Vil ønske deg lykke til i Boston, jeg må også innrømme at tårene triller når jeg leser det du skriver. Du skriver så åpent og fint. Takk for at du deler tankene dine med oss.

[Gjest Fighteren]

I dag er ingen god dag. Har nesten ikke sovet de siste nettene, og har nesten konstante smerter/ubehag. Klarer nesten ikke spise eller drikke-er så kvalm at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal snu meg. Kvalmen er så stikkende og dyp at jeg kjenner den i hele meg-den forplanter seg til og med oppi hodet av alle steder?? :-?

Nei, ikke så glad i dag. Mamma har hørt på på meg i telefonen at jeg ikke er som vanlig, og kommer nedover i dag. Hun lander på Gardermoen om et par timer. Skulle ha ryddet litt før hun kommer, men finner bare ikke energi til dette. Det får bare ligge, alt rotet. Ikke noe å gjøre med det nå.

Vi har jo blitt invitert i bryllupet til Jenny på lørdag. Dette vil jeg reise til-uansett hva som skjer!! Dette har jeg gledet meg til i ukesvis, og det betyr veldig mye for meg å være der på den store dagen. Fordi Jenny har vært gjennom den samme behandlingen i Boston, er hun nærmest blitt mitt forbilde. Vi prater sammen på tlf. to-tre ganger i uken, og hun har blitt en person som betyr veldig veldig mye for meg nå. Planlagt avreise er på fredag ettermiddag, og avgårde skal jeg, om de så må bære meg på plass i setet!

Det som plager meg når smertene/ubehaget kommer, er at jeg da fysisk kjenner at jeg ikke har det bra-at jeg ikke har kontroll. Kanskje er det med å ikke ha kontroll over smertene det verste? Jeg vet ikke jeg, man føler seg bare så maktesløs!!!

I det siste, har det vært mye om Bengt som trenger benmargsdonor i media.

Det er en sterk gutt det! Jeg har ikke ord for hvor mye jeg beundrer hans ro og standhaftighet til å vinne kampen sin. Jeg føler så utrolig med ham, og vil be dere alle sammen om ihvertfall å vurdere å bli blodgivere eller benmargsdonor om dere kan. Ikke bare for å prøve å redde Bengt, men det er også mange andre ute i verden som kunne trenge en hjelpene hånd.

Om ikke annet, så vær snill å vurder dette seriøst!!

( www.giblod.no

Det er på dager som dette, at jeg blir motløs. Vet ikke hvorfor, jeg har alltid trodd jeg var sterk, men jeg har oppdaget hvor uendelig lett det er å bare knekke sammen for ingenting.

Datteren min kom hjem igår med en liten kasse med frø hun hadde sådd i barnehagen. Jeg ble helt knust, og hadde store problemer resten av gårsdagen. Da hun viste meg kassen, gikk det opp for meg at dette var noe jeg hadde hatt lyst til å gjøre med henne, men ikke har rukket å gjøre ennå. Hun fyller tre om ikke mange månedene, og utviklingen hennes er enorm -jeg vil være med henne på den veien.

Er sliten nå, og avslutter her. Hadde ikke noe bestemt å si, men ville bare få ut litt frustrasjon. Vanligvis ville jeg tatt en joggetur for å få den ut, men omstendighetene sier seg selv at jeg får ta den en annen gang!

Vil gjerne ønske dere alle sammen en god pinse, og takke for god støtte, mine fine KG-venner!

Klem fra

Line

[sixx]

Lykke til.

:dagensrose:

[Askepott]

Hei Kjære du!

Tror kusina di egentlig ønsker å ha styrke til å støtte deg og være der for deg, men er kanskje skremt av situasjonen og sykdommen. Alle mennesker takler ikke slik like naturlig...

Føler meg så utrolig sårbar når jeg leser det du skriver, men det er godt å måtte forholde seg til det.

Tusen takk for at du deler dette med oss.

Ønsker deg et fint opphold i Boston, og at du kommer hjem med den største gaven du kan få.

Sender styrke og optimisme til deg og dine kjære, skal tenne et lys for dere i kveld.

Klem

[flowerpower]

Hei, høres virkelig ut som om du er inne i en slitsom periode nå, ja :-( Men, det høres jo ut som om du har en utrolig sterk livskraft og "stahet" også og det er jo kjempebra!!

Jeg håper virkelig du får til å reise i bryllupet, det unner jeg deg! Kan du ikke snakke med legen om du kan få noe ekstra medisiner så du klarer å gjennomføre det?

Det er rart for meg å lese det du skriver, for moren min hadde kreft, og det var mange ting hun gjorde for å forberede meg på puberteten bl.a. Hun hadde jo ikke noen Boston-klinikk å reise til så det gikk galt, men uansett så tror jeg foreldre som blir alvorlig syke tenker mye på barna sine og hva de vil miste av deres utvikling osv.

Jeg ønsker deg alt godt, Fighteren

[Eføy]

Hei Line

Ville bare si at jeg tenker på deg, og jeg håper du får en fin opplevelse i bryllupet.

[Gjest tenker på deg]

Hei Line!

Jeg håper det går bra med deg. Du er vel i Boston nå? Lykke til! Tenker på deg!

[Gjest Fighteren]

Hei!

Mannen min har vært så snill å ta med seg den bærbare, og i dag føler jeg meg OK nok til å taste noen ord, så her er en liten oppdatering:

Nå er vi i Boston!!!!! Tiden før vi faktisk reiste,var litt både og. Jeg hadde sommerfugler i magen i ukesvis før vi reiste. Bryllupet til J var fantastisk,og vi koste oss glugg ihjel-utrolig godt å se hvor frisk og rask hun var blitt etter endt Proton-behandling!!!

To uker før vi skulle reise bortover, fikk jeg meg en liten nedtur igjen. Jeg våknet opp midt på natten av uutholdelige smerter-jeg klarte ikke å bevege meg, og klarte bare å gråte/skrike. Mannen min ringte sykehuset, og ikke lenge etter var jeg på vei inn i ambulanse.

Jeg ble grundig undersøkt på akuttmottaket, og fikk beskjed om at de mistenkte hjerneslag eller blodpropp i hjernen. Da de sa det,ble jeg fryktelig redd,men mannen min var der med meg, og fikk roet meg ned. Etter CT-og MR-scanning og spinaltest(forferdelig vondt-besvimte to ganger),ble de to mistankene avkreftet. Det viste seg at jeg hadde fått hjernehinnebetennelse(virus-versjonen) Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle bli lettet av å høre at jeg hadde hjernehinnebetennelse,men der og da var jeg fryktelig takknemlig for at det ikke var noe verre-til tross for at smertene var uholdbare. Det finnes ikke noen behandling for virusversjonen av hjernehinnebetennelse,den må gå over av seg selv. Så etter noen dager på sykehuset i store smerter, ble jeg utskrevet med beskjed om total hvile-ingen TV,PC,lesing,skriving etc... bare laaaaange dager uten noe særlig å ta seg til.

Til og begynne med ble jeg livredd for at jeg ikke skulle få reist til Boston for behandlingen min,men det ordnet seg-heldigvis!

Vel fremme her i Boston,ble vi innstallert på et koselig enerom på ca. 15kvadratmeter med eget bad,TV,radio,sofa,bord etc.. ( noe heeeelt annet enn norske syekhus tilbyr sine pasienter,vil jeg påstå!! )

Vi ble ønsket velkommen,og ble vist rundt på sykehuset. To leger og en sykepleier, hadde deretter et møte med oss hvor de gikk igjennom behandlingsopplegget,og prosedyrene, og vi fikk anledning til å stille de spørsmål vi hadde til dette. Senere samme ettermiddag,ble jeg kjørt ned et par etasjer. Der ble jeg lagt på et bord,og de satte igang å lage en cocoon (kokong)-lignende form jeg skulle ligge i under hver behandling. Cocoonen er viktig fordi man skal ligge i nøyaktig den samme posisjonen under hver behandling uten mulighet for å røre på seg. Det er viktig pga.presisjonen på strålebehandlingen. Protonstrålingen er så sterk og nøyaktig at hver behandling varer i kun 5 minutter hver gang. Deretter har man en pause på alt fra 30 minutter til 2 timer,avhengig av hvor sliten og kvalm man blir.

Cocoonen tok det tre dager å fullføre,og siden har jeg daglig hatt behandlinger-alt ifra 3 til 5 behandlinger for dagen.

Hvordan har jeg det? Jeg vet egentlig ikke. Det er så mye som skjer rundt meg, at det blir ikke store sjansene til å tenke så mye rundt det. Når skolen tok ferie, kom min mor over med ungene. De har leid en leilighet noen kvartaler unna, så jeg får se dem hver dag. Om to uker kommer svigerfaren min og tar dem med seg ned til Florida, så de kan gå på Disneyworld. Der blir de en ukes tid,så de får litt positivitet oppi det hele også. Gullungene!!

Mannen min er her hele tiden. Han er her når jeg sover og han er her når jeg er våken. Passer på meg hele tiden. Han er fjellet mitt,han er mitt alt! Jeg er så utrolig heldig som har ham!! Alltid blid,alltid støttende,trøstende og gjør det han kan for å holde motet og humøret oppe! Han er så morsom! Vi kan fleipe og le om alt mulig og le oss skakke av det, som to knisete skitunger!! Sykesøstrene kommer inn, og sier han burde kunne skrives ut på resept til andre pasienter også-gullmannen min!

Hva skjer videre? Hakke anelse! Jeg sier jo hele tiden at jeg skal bli frisk,og det mener jeg av hele mitt hjerte også. Jeg har hatt så mange nedturer med denne forbannede sykdommen, at jeg syns en stor opptur er noe jeg hadde fortjent nå! Har for mye å leve for,er ikke klar til å dra ennå.

Legen min i Norge,har sagt at jeg har en utrolig sterk fysikk og sterk psyke opp i dette, og jeg satser alt på at det også skal holde mål til å knuse denne sykdommen.

Det er så mange som får kreft. Alle typer kreft. Det er så ufattelig. Hvorfor får vi det?? Ikke røyker jeg,ikke drikker jeg mye eller ofte,ikke har jeg hatt en trillion sexpartnere,ikke har jeg bodd ved siden av/oppå et kjernekraftverk.Jeg har trent,spist fisk og grønnsaker og ellers levd som de aller fleste i dette landet. Hvorfor har jeg fått det?? Jeg skulle ønske noen kunne komme opp med et svar på dette - eller aller helst komme med en vidunderkur som utryddet muligheten for å få denne forferdelige sykdommen som bryter ned alt. Kanskje kommer det en dag? Kanskje er det barna våre som får dra nytte av at vi kreftsyke må gjennom så mye i dag? Håper ihvertfall det kommer noe godt utav dette,på den ene eller andre måten?

Har igrunnen ikke noe fornuftig å si. Ville skrive ned litt hvordan det går,mye også for min egen skyld-se tilbake på det;man glemmer jo så lett,alle tankene som flyr.

Håper alle har en fin sommer! Jeg har igjen ca. 5-7 ukers behandling-foreløpig. Krysser fingrene for at jeg kan komme hjem og heise flagget! Ser det er en spalte på disse sidene,hvor man forteller hvilke sanger en ønsker spilt i begravelsen sin. Sikkert en grei ide,men pussig nok er det ikke noe jeg selv har ofret en tanke.

Planen min er at jeg skal bli så gammel som mulig, og når den dagen kommer at jeg skal dø,skal andre få bestemme hva som skal spilles i min begravelse. Jeg vil da håpe at disse vil spille sanger som er beskrivende både for meg og for hvordan de selv føler det der og da.

Men planen er som sagt at det skal være lenge-veldig lenge -til den dagen kommer.

Klem fra

Line i Boston

[sixx]

satser alt på at det også skal holde mål til å knuse denne sykdommen.

Dette klarer du...heng med.

[Thomasine]

Godt å høre at du er ved godt mot!!

Stå på!!

Vi er mange som tenker på deg som du ser... :klem2:

[Callie]

Stå på, Line!

Du er fantastisk sterk, håper dette gjør det frisk!

[liv-b]

Tenker masse på deg, hver dag. Jeg synes du utrykker deg utrolig flott. Du er en utrolig sterk kvinne, og jeg er sikker på at du gir mange som er i samme situasjon som deg "stå på" mot og energi. :klem2:

Jeg håper du snart får høste de positive virkningene av den nye behandlingen

Klemmer fra Liv fra Søfteland

[Postmannen]

Hei Fighteren!

Jeg beundrer deg for den "kraften" som du tydeligvis har i deg.

Kanskje du allerede har hørt om den nye "supermedisinen" som har gitt svært lovende resultater på kreftceller? Dette er heller ingen New Age "heksemedisin", men utarbeidet av seriøse forskere. Jeg mener ikke at du skal gi opp den behandlingen du er under nå - overhodet ikke - men hvis den ikke skulle fungere, så bør du vurdere å ta kontakt med forkerne som driver med dette. De holder til i USA, og søker etter forsøkspersoner, etter som jeg kan forstå. Kanskje benytte sjangsen mens du først er der, til å ta kontakt?

Uansett her er litt informasjon:

http://www.worldnetdaily.com/news/article....RTICLE_ID=44860

PS. kommer tilbake med et lydintervju med en av disse forskere om en liten stund.

[Postmannen]

Her er den:

http://home.no/d-a-s/cancervirus.mp3

[CarpeDiem]

Hei Line

Vi lider et skjebnefellesskap, vi to. Jeg har også brystkreft. Fikk diagnosen i fjor. Operert i mai i fjor. Skulle i gang med standard behandling, men den ble avbrutt da de fant ut at dritten allerede hadde flytttet seg videre til leveren. Nå har jeg litt rundt om kring forskjellige steder. Siste nytt er hjernesvulster... Festlig.

Jeg lurer veldig på hvordan dere fant ut om denne behandlingen i Boston. Kunne du sendt meg noen linker, dersom du har? Er ikke helt fit for fight, og trenger litt praktisk hjelp.

Ønsker deg masse masse lykke til med behandlingen der borte. Det hres veldig spennende og interessant ut. Skulle gjerne sett om jeg klarte å komme meg med på noe slikt jeg også.

Carpe Diem

[Fakse]

Hei Line!

Jeg har lest alt du har skrevet her i denne tråden nå, og vil bare si at det betyr veldig mye at du er så åpen. Det er fint-vondt å lese det du skriver. Det er så bra å se at du har håp og kampvilje, og at du får behandling som har hjulpet andre vanskelige tilfeller. Men det er så vondt å tenke tanken på at det som har rammet deg like godt kan ramme meg eller noen andre jeg er glad i. Det får meg til å se hvor viktig det er å ta vare på det man har og de man har i øyeblikket, ikke vente med å leve livet til "etterpå".

Jeg håper og jeg tror at det går bra med deg, og at du vinner den kampen du kjemper nå, og at du får et langt liv med mannen din!

[Væren]

Hei, Line!

Du er sterk - og dette er sterk lesning!

Kreft er jo en sykdom som jeg vil tro de fleste av oss har ett eller annet slags forhold til og ikke minst en frykt for. Jeg håper også at man etterhvert - og forhåpentligvis snart - vil finne en nøkkel til å løse kreftgåten med.

Line, jeg tror at stå-på vilje og livslyst, og ikke minst godt humør og humor er kjempeviktig når det stormer som verst! Der har du nok en stor styrke! Og mannen din høres bare utrolig god og fantastisk ut. Det høres ut som om dere fortjener hverandre!

Jeg krysser fingre og tær for at det skal gå fint med deg og at du skal bli 100% frisk igjen! Håper og tror at du er i de beste hender i Boston og at du kan dra hjem og heise flagget etter endt behandling!

Og så fint å høre at dere har foreldre som følger opp ungene så bra i mellomtiden! Disneyworld høres jo fantastisk ut, og det er sikkert godt for dem å få oppleve noe morsomt akkurat nå!

Lykke til med Boston opphold og det du har foran deg!

Varme klemmer til deg fra sauen!

[lillesky]

Lykke til så masse!

[*CHOUCHOU*]

Kjaere Fighter Line i Boston,

Jeg beundrer deg for styrken din. Jeg tenker ofte at jeg haper, dersom jeg blir syk en dag, at jeg har den samme styken, men jeg tror det er vanskelig a forutsi.

Sta pa kjaere du. Jeg haper og föler at du kommer deg gjennom dette, og at du en vakker dag skriver til oss alle at vi ma heise flagget höyt.

God klem fra meg.

[Gjest Fighteren]

Heisann!

Tusen takk for hilsener,fine ord og gode tips!

Er fremdeles i Boston,og holder fremdeles på med behandlingen som virker nå å ta en evighet....

Har ikke så mye energi til å skrive så mye denne gangen,men tar det mer igjen når energien kommer tilbake. Har en nedtur for tiden, fordi behandlingen tar sånn på meg-orker ikke prate noe særlig mye, er kjempesliten og ønsker bare å ligge helt i ro og sove masse-prøve å sove bort alt som er vondt og ekkelt.

Mannen min,er som alltid en fantastisk støtte og oppmuntrende som få,selv om jeg til tider ser igjennom ham at han har det vondt. Jeg hørte ham prate med en pleier igår kveld og at han gråt,men når han kom inn igjen, såg han helt vanlig ut igjen. Det var vondt.

Jeg skriver igjen når jeg blir litt lettere,og kanskje litt mer positiv?!

Håper at alle har en superflott sommer der hjemme!!

Gode sommerklemmer fra Line i Boston