Jeg vs kreft-og den skal jeg vinne over! (langt)

[Gjest Gjest]

Jeg har mailet med Fighteren.

Hun ber meg fortelle at det går fremover i små babyskritt, og i riktig retning. Hun ber meg hilse

←

Puh, nå ble jeg lettet! Jeg har vært litt bekymret for deg Fighteren! Det var godt å høre at ting går fremover, stå på! Sender "bli-frisk-tanker"

[Gjest Gjest]

[Thomasine]

[Fam]

Endelig et livstegn fra "Fighteren"

Har vært innom denne linken stort sett hver eneste dag i håp om at hun hadde skrevet noen ord, ble rent nervøs...

Men endelig!

Godt å høre det går fremover!

[Fibi]

Så bra å høre at det går rette veien for deg

[Joli]

Veldig sterk lesning dette. Tårene har trillet flere ganger.

Ønsker deg alt godt, Line!

[Callie]

Åååååå, nå ble jeg glad! Heia Line!!

[Bobble]

Kjempe fint å høre!! Håpar du snart får mulighet til å oppdatere oss

Lykke til vidare!

[Wayah]

Jeg har også lest hele tråden nå, og den er helt utrolig sterk! Det er godt å vite at når noe forferdelig skjer så kan fullstendig fremmede mennesker bli så engasjert at de følger med historien i over halvannet år og gjør det de kan for å være medmennesker i en umenneskelig tøff tid...

I løpet av tiden det har tatt meg å lese tråden har tårene trillet opptil flere ganger pr side, og jeg slår meg sammen med andre KG-ere og ønsker dere, fighter og fighterman, all mulig lykke til Hvor utrolig tøffe dere begge er!

[Gjest Gjest]

fighteren..hvordan er det med deg? har lest tråden din og tenker mye på deg..

[exita]

Vi tenker på deg

[Gjest Gjest]

Har følgt med på tråden din og tenkte jeg skulle bare si at du er en utrulig tøff person og jeg ønsker deg og familien din lykke til! Du er ikke alene i denne kampen

[Gjest gjest1]

[Gjest Fighteren]

Tusen hjertelig takk til alle som har sendt meg gode tanker over en veldig lang og hard kamp!!

Jeg har vært så langt nede som jeg aldri hadde trodd at et menneske kunne komme, men har hele tiden håpet og trodd at jeg skulle komme meg opp i "lyset" igjen, hvis jeg bare holdt fokus.

Antallet kroner og øre det har kostet oss å hente informasjon og hjelp fra andre hold enn bare her hjemme, er ingenting i forhold til antall tårer og avskjedsstunder jeg og mine nærmeste har delt.

Fra de tyngste beskjeder fra legene til de små "fjelltoppene" vi sakte men sikkert har karret oss opp på, for av og til å falle dypere ned med enda verre beskjeder.

Antall timer jeg har brukt på å forberede fremtiden for de som skulle bli igjen, alle de nettene jeg var redd for å sovne, for jeg var redd jeg ikke skulle våkne igjen. All den kjærlighet og varme jeg har mottatt fra nær og fjern; hva har jeg gjort som fortjener dette? Alle de gangene jeg klemte mine nærmeste som avskjed, redd for at jeg ikke skulle få se dem igjen. Ved hver operasjon; lange samtaler i natten med mannen min-begge livredde for at det skulle være den siste. Alt jeg har opplevd og alle jeg har truffet. Fantastiske mennesker som jeg takker inderlig for å ha møtt og delt med. Noen kan jeg treffe igjen-andre lever videre i hjertet mitt. Jeg har opplevd så mye over en periode hvor mye har vært basert på nederlag og smerte. Jeg har vært overjordisk glad, og jeg har vært dypt depressiv. Gjerne alt på samme dagen.

Jeg har så mye å si, og jeg har så mange å takke. I en verden som går fortere og fortere,med mye fokus på status og materiellejag, kan jeg med hånden på hjerte si at menneskene har fremdeles gode hjerter; de aller fleste av oss!

Gjennom hele denne perioden har både jeg og "fightermannen" skrevet dagbøker. Til oss selv og til hverandre. En dag kommer jeg til å sette meg ned å lese disse,men akkurat nå har jeg ikke mental styrke til det. Det vil nok gå en tid.

Jeg har en del varige mèn etter min lille "krig". Mindre førlighet, litt "skjevhet" i ansiktet, og en del av systemet i kroppen "kjører sitt eget løp". Big deal-so what!? Jeg er her - og her har jeg tenkt å bli en god stund til! Tenk det!! Jeg er fremdeles her!!??! Jeg har daglig et behov for å sette meg ned å gråte. Gråte skikkelig,få smerten ut. Jeg gjør det når barna går i skolen og barnehagen. Jeg vil jo ikke skremme dem,heller?

Fightermannen? Han er gull. Den beste mannen som noen kunne ha håpet å finne. Han har stått ved min side hele veien. Reist land og strand med meg; til USA, til Nederland, til Polen, til Tyskland,Bergen og her i Oslo. Han har vært hos meg hele veien. Jeg takker Gud for at han førte oss sammen; min sjelevenn og beste venn! Vi har opplevd mye,mange steder. Jeg har lært å si takk på mange språk.

Gud,ja. Før alt dette, var jeg ikke "troende". Jeg tror jeg har kommet nærmere det å være en "troende" nå. Ikke fanatisk. Men har en god visshet om at "noe godt" har passet på meg. Har hatt pussige,og gode opplevelser som ikke kan naturlig forklares, og velger å kalle dem for "Gud". kanskje feil, kanskje ikke.

Kunne ha skrevet så mye, og det gjør jeg sikkert litt senere. Sist jeg skrev det, tok det en evighet før jeg skrev noe igjen. Jeg orket ikke. Jeg var redd for at det ville være "det siste", og det orket jeg ikke. Så fikk jeg det travelt med å kjempe. Jeg er jo Fighteren!

Så-foreløpig: Legene sier de er stolte av meg. De sier at de er glade og stolte over at jeg tok egne beslutninger; beslutninger som de ikke alltid ville anbefale meg,men lot oss "styre" selv. Noen ganger fikk jeg beskjed om at enkelte inngrep ville kunne ende fatalt,men jeg tenkte at på dette tidspunktet hadde jeg ikke egentlig så mye mer enn litt tid å tape, så jeg gikk på. - Noe jeg er glad for akkurat nå.

De sier at jeg nå er symptomfri. Per i dag er det ikke tegn til mer kreft i kroppen min. Tenk det! Jeg trodde aldri jeg skulle få høre de ordene der! Når jeg planla hvordan begravelsen skulle være, hadde jeg fremdeles litt håp,men ikke noe direkte tro på at jeg skulle få høre dem noensinne!! En glede som ikke kan beskrives med ord. Kan ikke beskrives med noe egentlig. Den er så inderlig at jeg får klump i halsen hver gang jeg husker det øyeblikket. Jeg og Fightermannen var i sykehuskorridoren og ble kalt inn til legen. Vi satte oss ned, og like etter kom legen min inn. Han var alvorlig, og jeg kjente at hjertet mitt sank helt ned i magen. Han satte seg ikke ned, men kom rett bort til oss og ga oss begge lang klem. Mannen min begynnte å skjelve og jeg frøs til. Når han sa at "dette er en god dag for oss", og smilte, klarte jeg nesten ikke å puste. Det føltes som om beina ikke klarte å holde meg, samtidig som jeg fikk en rar følelse; en slik følelse hvor du gråter og ler om hverandre, men du klarer ikke å få frem en lyd? Jeg bare satt helt stille og hørte ham fortelle nyhetene. Mannen min satt på armlenet og gråt,strøk meg over hodet og klemte meg hele tiden.

Etterpå var det hele så uvirkelig, at vi ventet noen dager med å fortelle andre det; vi måtte liksom forstå det selv først?

Så gode nyheter,men fremtiden vil bestå av jevnlige og hyppige kontroller - visstnok i de 5 nærmeste årene, før de kaller deg "frisk". Men det holder for meg!

Vær så snill: Ta imot mine hjerteligste takk for gode og varme tanker! Tusen takk for at dere i deres egen travle hverdag har tatt dere tid til å lese litt fra meg. Ikke særlig morsom lesing,men ekte lesing har det ihvertfall vært.

Når jeg nå leser det selv, er det som om det bare er noen timer siden det ble skrevet.

Jeg har lært mye. I fremtiden håper jeg å kunne bruke litt av denne lærdommen for andre.

Det er ikke så mye man trenger å si til andre, så lenge man veier sine ord i hjertet før de går videre.

Det er heller ikke så mye man trenger å gjøre for andre, så lenge man er der når andre virkelig trenger en.

Jobb for å leve - ikke lev for å jobbe.

Og sist men ikke minst; vi lever visstnok bare en gang; la oss vise hverandre omtanke og kjærlighet. Tiden er for kostbar til å henge oss opp i negative smådetaljer, la oss hjelpe hverandre til et positivt liv; smil til andre og du vil få smil tilbake.

Jeg har så mye på hjertet. Kanskje jeg stikker innom igjen, når opplevelsen har sunket litt mer? Inntil da, skal jeg forberede nok en jul med familien min - tenk det!

Gode juleklemmer fra

Line

[Gjest Tyr]

Jeg må bare si, jeg gråter av å lese dette Fighteren.

Godt kjempet....

[Usikker]

Så flott å lese - jeg får "gåsehud" og tårer i øynene her. Så fint at det har gått bra. Kos deg med dine - og nyt jula

Og du - takk for at du deler med oss

[Gjest Fantus]

Så godt å lese dette Fighteren! Er så glad for å høre at du endelig er på vei oppover.

Og det var vakkert skrevet.

[Cata]

Så flott, jeg har fulgt med i tråden din og er imponert over ståpåviljen du og mannen din har vist. Du har fått verden beste julegave, men så har du stått på for den også. Kos deg med advents og juletid og alt som hører med.

[Shoegal]

Oi oi oi...

Dette var sterk, men så utrolig fin lesning.

Gratulerer, Line

[Mistyen]

Dette var bare så utrolig gode nyheter å lese om, kjære deg.

Jeg gråter med deg, og er så glad på dine vegne, på din families vegne. Du er et bevis på at det nytter å kjempe.