Butter Skrevet 6. oktober 2018 #3961 Del Skrevet 6. oktober 2018 2 timer siden, Wiley skrev: Åååå hurra! Så koselig! Og gratulerer så mye!! Tusen takk 😄. Nå krysser jeg alt jeg har for at spiren sitter i 36 uker til ❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Butter Skrevet 6. oktober 2018 #3962 Del Skrevet 6. oktober 2018 5 timer siden, Albbas skrev: Gratulerer ❤️ Tusen takk ❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Butter Skrevet 6. oktober 2018 #3963 Del Skrevet 6. oktober 2018 5 timer siden, Waldfee skrev: Hipp hipp hurra, så fantastisk💗💗💗!! Gratulerer, nå ble jeg glad 👍😊 Da kunne du stole på kroppens signaler👍 Takk ❤️. Ja, det er godt å vite at kroppen i er HELT på bærtur. Men med to tidligere aborter klarer jeg ikke helt slippe jubelen løs. Det er for øvrig en annen ting som jeg synes er litt artig. Jeg går med fitbiten daglig, og har i over et år gjort det døgnet rundt. Denne måler pulsen under trening og aktivitet, men beregner også hvilepulsen, som justerer seg litt fra dag til dag (når jeg serpå historikken), går imidlertid som regel litt opp og ned. Jeg tror på ingen måte at fitbiten måler eksakt, men at den er god nok til P se mer generelle svigninger. Da jeg var gravid i februar ble jeg plutselig oppmerksom på at fitbiten viste så mye høyere hvilepuls enn normalt. Etter SA’en så jeg også at fra dagen etter jeg følte at noe var galt- men enda før jeg begynte å blø- så sank den daglig. Før dette hadde den i snitt steget med ett -to slag i minuttet fra ca rugedag 8. Så denne gangen klarte jeg ikke holde meg unna å sjekke fitbiten og hvilepulsen. Første økning var rett etter innsett, men ikke noe spesielt, fremdeles innenfor normalen. Rugedag 5 et slag opp, fremdeles innen min normal, men i øvre del. Så har den daglig økt siden rugedag 5 og fra og med rugedag 8 lå den høyere enn noen gang siden forrige graviditet. Synes dette var interessant å følge med på, både fordi jeg ble litt fascinert, sånn generelt, men også fordi det var noe objektivt påviselig som skjedde. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Butter Skrevet 6. oktober 2018 #3964 Del Skrevet 6. oktober 2018 5 timer siden, Håper mamma i 2018 skrev: Ååååååå så morro 🙂 gratulerer ❤️ Tuuuusen takk ❤️. Måtte det gå bra for oss begge denne gangen ❤️❤️❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Håper mamma i 2018 Skrevet 6. oktober 2018 #3965 Del Skrevet 6. oktober 2018 2 timer siden, Butter skrev: Tuuuusen takk ❤️. Måtte det gå bra for oss begge denne gangen ❤️❤️❤️ Jaaaa må bare krysse ❤️❤️ 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Blomst37 Skrevet 6. oktober 2018 #3966 Del Skrevet 6. oktober 2018 2 timer siden, Butter skrev: Tusen takk 😄. Nå krysser jeg alt jeg har for at spiren sitter i 36 uker til ❤️ Så fantastisk! 👏🏻👍🏻👌🏻 Hurra! Gratulerer så mye🙏🏻❤️ Jeg tørr fortsatt ikke å teste 🙈 Venter nok til tirsdag🙉 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Waldfee Skrevet 6. oktober 2018 #3967 Del Skrevet 6. oktober 2018 4 timer siden, Butter skrev: Takk ❤️. Ja, det er godt å vite at kroppen i er HELT på bærtur. Men med to tidligere aborter klarer jeg ikke helt slippe jubelen løs. Det er for øvrig en annen ting som jeg synes er litt artig. Jeg går med fitbiten daglig, og har i over et år gjort det døgnet rundt. Denne måler pulsen under trening og aktivitet, men beregner også hvilepulsen, som justerer seg litt fra dag til dag (når jeg serpå historikken), går imidlertid som regel litt opp og ned. Jeg tror på ingen måte at fitbiten måler eksakt, men at den er god nok til P se mer generelle svigninger. Da jeg var gravid i februar ble jeg plutselig oppmerksom på at fitbiten viste så mye høyere hvilepuls enn normalt. Etter SA’en så jeg også at fra dagen etter jeg følte at noe var galt- men enda før jeg begynte å blø- så sank den daglig. Før dette hadde den i snitt steget med ett -to slag i minuttet fra ca rugedag 8. Så denne gangen klarte jeg ikke holde meg unna å sjekke fitbiten og hvilepulsen. Første økning var rett etter innsett, men ikke noe spesielt, fremdeles innenfor normalen. Rugedag 5 et slag opp, fremdeles innen min normal, men i øvre del. Så har den daglig økt siden rugedag 5 og fra og med rugedag 8 lå den høyere enn noen gang siden forrige graviditet. Synes dette var interessant å følge med på, både fordi jeg ble litt fascinert, sånn generelt, men også fordi det var noe objektivt påviselig som skjedde. Håper virkelig at det går hele veien denne gangen💗🤞🤞🤞 Dette er spennende info om puls, også. Husker når jeg var gravid sist var jeg til akupuntur rett før testdag, og hun sa «dette er ikke menspuls». Så det kan jo være noe i å følge med på hvilepulsen, da! Stor klem til deg, og håper du koser deg masse masse nå med nyheten! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ...sunny... Skrevet 6. oktober 2018 #3968 Del Skrevet 6. oktober 2018 Gratulerer så masse til dere som er gravide, måtte spiren sitte i ni måneder ❤😊 Og heia oss andre, måtte det snart klaffe for oss og 🙂 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hope25 Skrevet 7. oktober 2018 #3969 Del Skrevet 7. oktober 2018 På 5.10.2018 den 21.42, Håper mamma i 2018 skrev: Hjerte begynner og slå i midten av uke 5 🙂 men kunne hende vi ikke fant gjette lyd men så at det lå en sekk eller noe til fredag men skal ha tett oppfølging nå ❤️ Takk ja håper det klamrer seg fast en eller 2 nå ❤️så gøy med deg også gratulerer 🙂🙂 har du vært på ul enda ❤️ Ah okei takk ❤️ Nei ikke ul før på torsdag til uka! Håper å høre hjerte da! Ja håper virkelig det sitter for deg nå! Husk å nyt tiden ❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
occultatum Skrevet 7. oktober 2018 #3970 Del Skrevet 7. oktober 2018 Jeg fullførte nettopp mitt første IVF-forsøk, men det gikk dessverre ikke helt som planlagt og vi ble ikke gravide. Jeg hadde kort protokoll, jeg responderte mest sannsynligvis ikke knallbra på hormonene siden de kun fikk ut tre egg der bare ett ble befruktet og delte seg rett. Dosene jeg ble satt på var relativt lave, men antar det er vanlig for å unngå overstimulering. Fikk telefon fra sykehuset for noen dager siden og vi er satt opp på nytt forsøk i januar. Det føles ut som en evighet til! 😮 På en måte er det jo fint å få litt pause fra hormonene (selv om dosene var "lave" var det likevel en påkjenning), men det føles lenge å vente når vi er på overtid i denne venteleken Jeg skal over på lang protokoll denne gangen, noe som jeg har lest er smart når man har endometriose som jeg har. Sprøytedosene skal også bli oppjustert nesten dobbelt så mye som sist. Venter/ventet dere så lenge mellom forsøk? Det er vel litt tilfeldig hvor lang ventetiden er selvfølgelig fra sykehus til sykehus og når på året det er. Jeg vil egentlig ikke så mye med innlegget, annet enn å dele med noen hvordan framgangen vår er siden vi ikke ønsker å involvere familie og venner i dette (enda iallefall). Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Håper mamma i 2018 Skrevet 7. oktober 2018 #3971 Del Skrevet 7. oktober 2018 1 time siden, Hope25 skrev: Ah okei takk ❤️ Nei ikke ul før på torsdag til uka! Håper å høre hjerte da! Ja håper virkelig det sitter for deg nå! Husk å nyt tiden ❤️ Har faktisk begynt litt og nyte tiden men godt og jobbe litt så man tenker på litt annet 😃 men tørr liksom ikke helt enda. Jeg skal i forhold til appen min ha mens om 2 dager så tørr nok ikke slappe av helt føre etter fredagen. Skal ringe min lege til uka også igjen også så kanskje han tar en hcg så jeg ser om det har stigi 😃 ååå da må du oppdaterer når du har vært der ❤️ 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Wiley Skrevet 7. oktober 2018 #3972 Del Skrevet 7. oktober 2018 1 hour ago, occultatum said: Jeg fullførte nettopp mitt første IVF-forsøk, men det gikk dessverre ikke helt som planlagt og vi ble ikke gravide. Jeg hadde kort protokoll, jeg responderte mest sannsynligvis ikke knallbra på hormonene siden de kun fikk ut tre egg der bare ett ble befruktet og delte seg rett. Dosene jeg ble satt på var relativt lave, men antar det er vanlig for å unngå overstimulering. Fikk telefon fra sykehuset for noen dager siden og vi er satt opp på nytt forsøk i januar. Det føles ut som en evighet til! 😮 På en måte er det jo fint å få litt pause fra hormonene (selv om dosene var "lave" var det likevel en påkjenning), men det føles lenge å vente når vi er på overtid i denne venteleken Jeg skal over på lang protokoll denne gangen, noe som jeg har lest er smart når man har endometriose som jeg har. Sprøytedosene skal også bli oppjustert nesten dobbelt så mye som sist. Venter/ventet dere så lenge mellom forsøk? Det er vel litt tilfeldig hvor lang ventetiden er selvfølgelig fra sykehus til sykehus og når på året det er. Jeg vil egentlig ikke så mye med innlegget, annet enn å dele med noen hvordan framgangen vår er siden vi ikke ønsker å involvere familie og venner i dette (enda iallefall). Vet ikke hvor du hører til men jeg har måttet vente 3-4 måneder mellom forsøk så det er nok ikke uvanlig, og siden jul kommer mellom så ødelegger det nok litt det og. Men det er fullstendig mulig å ringe sykehuset hver måned for å høre om de har plass tidligere hvis du gjerne vil komme i gang raskere. Personlig så har jeg alltid blitt skuffet over hvor lenge jeg må vente men etter å ha vent meg til tanken så tror jeg det egentlig bare har vært positivt for meg, det er veldig deilig å ha pause fra hormonene og fra alle tankene. Første forsøk er alltid en liten test for å se hvordan du responderer, så det er flott at de endrer protokoll for neste forsøk, forhåpentligvis får du bedre resultat neste runde! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Popkorn Skrevet 7. oktober 2018 #3973 Del Skrevet 7. oktober 2018 Hei dere! Da var jeg og mannen min på første møte med Ullevål. Det var veldig bra og de tok seg god tid til å forklare det som måtte være. Dessverre var ikke jeg og mannen min på samme side. Han har legeskrekk og synes det var veldig ubehagelig å være der. I tillegg, ved at vi har hatt såpass mange ting mot oss før vi en gang har kommet oss til prøverørsprosessen, så tror jeg både han og jeg hadde gitt opp litt dette med å få egne barn. Jeg har begynt å håpe litt igjen, men mannen min har heller godtatt tanken om å adoptere og var veldig negativ på møtet til IVF. Han synes det er utrolig skummelt og liker ikke tanken at jeg må ta såpass med hormoner og lignende. Så vi var på hver vår side på møtet, og legen sa at vi måtte komme innom en annen gang siden begge må jo gi samtykke. Vi hadde en ganske heftig krangel da vi kom hjem som avsluttet heldigvis med en god samtale og en enighet om å gi dette et forsøk før vi setter i gang med adopsjonsprosessen, så vi må opp på nok et møte for å si at vi nå begge to er enige.... Men det setter sine preg, altså! Merker at jeg føler meg litt flau at vi ikke var på samme side da vi gikk dit i første omgang, men sånn er det bare. Føler også at jeg ikke helt klarer å tro på at det i det hele tatt kommer til å skje. Har kontaktet en psykolog for å rett og slett få litt hjelp. Dette er ikke lett (selv før prøverørsoppstart). Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Butter Skrevet 7. oktober 2018 #3974 Del Skrevet 7. oktober 2018 19 timer siden, Waldfee skrev: Håper virkelig at det går hele veien denne gangen💗🤞🤞🤞 Dette er spennende info om puls, også. Husker når jeg var gravid sist var jeg til akupuntur rett før testdag, og hun sa «dette er ikke menspuls». Så det kan jo være noe i å følge med på hvilepulsen, da! Stor klem til deg, og håper du koser deg masse masse nå med nyheten! Ja, håper jeg også. Denne prosessen består av utrolig mange ulike delmål, først det å få ut egg og befruktning, deretter innsett. Så er neste mål positiv test. Deretter at det må holde i ni måneder. Prøver å kose meg, men med en MA og en SA merker jeg at jeg er i overkant bekymret og at stresset over å få en positiv test nå,er gått over til en annen bekymring. Er symptomene der enda? Er det noe galt? Osv.... Det du også sier om puls er jo også fascinerende, og egentlig helt utrolig at hun kunne kjenne det ! Min puls steg, ifølge fitbiten, ikke i dag- men sank ikke. Kjente jeg ble bekymret med en gang. Men jeg må bare virkelig tro at det ikke er noe galt, hvertfall så lenge den ikke synker. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Butter Skrevet 7. oktober 2018 #3975 Del Skrevet 7. oktober 2018 21 timer siden, Blomst37 skrev: Så fantastisk! 👏🏻👍🏻👌🏻 Hurra! Gratulerer så mye🙏🏻❤️ Jeg tørr fortsatt ikke å teste 🙈 Venter nok til tirsdag🙉 Tusen takk 😄. Men du hadde testdato relativt kort tid etter innsett eller? Så jeg skjønner det. Synes det var godt å få,ryddet tvilen av veien når jeg var relativt sikker på at resultatet evt ville være korrekt. Men jeg kjenner at med en MA og en SA bak meg så klarer jeg definitivt ikke så meg til ro enda. Nervøsiteten for negativ test er nå gått over i redselen for å miste. Håper du også får et fint svar. ❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Maya89 Skrevet 7. oktober 2018 #3976 Del Skrevet 7. oktober 2018 På 6.10.2018 den 9.02, Butter skrev: Klarte ikke holde meg lengre - rugedag 10 ❤️❤️❤️😁😁😁 Gratulerer Butter!!😃🎉 Jeg har vært inne her og fulgt med, siden vi var likt din forrige gang! Så koslig, dette var herlig og se!😍 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Wiley Skrevet 7. oktober 2018 #3977 Del Skrevet 7. oktober 2018 2 hours ago, Popkorn said: Hei dere! Da var jeg og mannen min på første møte med Ullevål. Det var veldig bra og de tok seg god tid til å forklare det som måtte være. Dessverre var ikke jeg og mannen min på samme side. Han har legeskrekk og synes det var veldig ubehagelig å være der. I tillegg, ved at vi har hatt såpass mange ting mot oss før vi en gang har kommet oss til prøverørsprosessen, så tror jeg både han og jeg hadde gitt opp litt dette med å få egne barn. Jeg har begynt å håpe litt igjen, men mannen min har heller godtatt tanken om å adoptere og var veldig negativ på møtet til IVF. Han synes det er utrolig skummelt og liker ikke tanken at jeg må ta såpass med hormoner og lignende. Så vi var på hver vår side på møtet, og legen sa at vi måtte komme innom en annen gang siden begge må jo gi samtykke. Vi hadde en ganske heftig krangel da vi kom hjem som avsluttet heldigvis med en god samtale og en enighet om å gi dette et forsøk før vi setter i gang med adopsjonsprosessen, så vi må opp på nok et møte for å si at vi nå begge to er enige.... Men det setter sine preg, altså! Merker at jeg føler meg litt flau at vi ikke var på samme side da vi gikk dit i første omgang, men sånn er det bare. Føler også at jeg ikke helt klarer å tro på at det i det hele tatt kommer til å skje. Har kontaktet en psykolog for å rett og slett få litt hjelp. Dette er ikke lett (selv før prøverørsoppstart). Å, så utrolig slitsomt! Veldig kjedelig å ha kommet så langt og så er dere ikke på samme side. Skjønner godt at han synes det er skummelt, det er jo ganske voldsomme saker og han synes sikkert det er vanskelig å gi slipp på kontrollen siden det meste kommer til å gå utover deg også. Det er ikke alltid så lett for partner å føle seg involvert i prosessen. Men, selve den medisinske prosessen er mye mindre skummel en det man tror. Man blir selvsagt påvirket av hormonene men så veldig crazy blir man ikke. Det er mer slitsomt emosjonelt, så jeg tror det er supert at dere får snakket med noen om alle følelsene rundt det. Det tror jeg kommer til å forvandle prosessen fra noe skummelt til noe fint som dere gjør sammen. Husk at IVF kan ta ganske lang tid, og man får noen nederlag og må hele tiden flytte egne parametre for hva dårlige nyheter er. Om dere allerede har sett på adopsjon så hadde det kanskje vært lurt å bli enige på forhånd hvor dere setter egne grenser for hvor mange forsøk dere vil gå igjennom før dere evt går videre med adopsjon. Håper han finner litt ro i forhold til denne slitsomme prosessen dere skal sette i gang og at dere komme igjennom dette sammen! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Waldfee Skrevet 7. oktober 2018 #3978 Del Skrevet 7. oktober 2018 4 timer siden, Popkorn skrev: Hei dere! Da var jeg og mannen min på første møte med Ullevål. Det var veldig bra og de tok seg god tid til å forklare det som måtte være. Dessverre var ikke jeg og mannen min på samme side. Han har legeskrekk og synes det var veldig ubehagelig å være der. I tillegg, ved at vi har hatt såpass mange ting mot oss før vi en gang har kommet oss til prøverørsprosessen, så tror jeg både han og jeg hadde gitt opp litt dette med å få egne barn. Jeg har begynt å håpe litt igjen, men mannen min har heller godtatt tanken om å adoptere og var veldig negativ på møtet til IVF. Han synes det er utrolig skummelt og liker ikke tanken at jeg må ta såpass med hormoner og lignende. Så vi var på hver vår side på møtet, og legen sa at vi måtte komme innom en annen gang siden begge må jo gi samtykke. Vi hadde en ganske heftig krangel da vi kom hjem som avsluttet heldigvis med en god samtale og en enighet om å gi dette et forsøk før vi setter i gang med adopsjonsprosessen, så vi må opp på nok et møte for å si at vi nå begge to er enige.... Men det setter sine preg, altså! Merker at jeg føler meg litt flau at vi ikke var på samme side da vi gikk dit i første omgang, men sånn er det bare. Føler også at jeg ikke helt klarer å tro på at det i det hele tatt kommer til å skje. Har kontaktet en psykolog for å rett og slett få litt hjelp. Dette er ikke lett (selv før prøverørsoppstart). Uff, det hørtes slitsomt ut! Men det e nok ikke så uvanlig at det blir litt uenighet. Ved sist innsett vble jeg og mannen sinte på hverandre pga jeg ville ha to embryo inn og han ett. Det var kjip situasjon, men legene er nok ganske vant til at sånne ting oppstår. Så ikke bekymre deg for det, men vær glad at dere fant ut av det! Masse lykke til!! 💗🤞 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Waldfee Skrevet 7. oktober 2018 #3979 Del Skrevet 7. oktober 2018 2 timer siden, Butter skrev: Ja, håper jeg også. Denne prosessen består av utrolig mange ulike delmål, først det å få ut egg og befruktning, deretter innsett. Så er neste mål positiv test. Deretter at det må holde i ni måneder. Prøver å kose meg, men med en MA og en SA merker jeg at jeg er i overkant bekymret og at stresset over å få en positiv test nå,er gått over til en annen bekymring. Er symptomene der enda? Er det noe galt? Osv.... Det du også sier om puls er jo også fascinerende, og egentlig helt utrolig at hun kunne kjenne det ! Min puls steg, ifølge fitbiten, ikke i dag- men sank ikke. Kjente jeg ble bekymret med en gang. Men jeg må bare virkelig tro at det ikke er noe galt, hvertfall så lenge den ikke synker. Skjønner kjempegodt at du tenker på historikken, det er jo sånn at man gjerne bekymrer seg - men er nok best nå å ikke følge så nøye med på alt, om du klarer. Pulsen trenger jo ikke fortsette å stige helt jevnt, heller! Så lenge den ikke synker veldig, er nok alt i orden. 💗 Heier på lille embryo, jeg 👏👏👏 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Blomst37 Skrevet 7. oktober 2018 #3980 Del Skrevet 7. oktober 2018 2 timer siden, Butter skrev: Tusen takk 😄. Men du hadde testdato relativt kort tid etter innsett eller? Så jeg skjønner det. Synes det var godt å få,ryddet tvilen av veien når jeg var relativt sikker på at resultatet evt ville være korrekt. Men jeg kjenner at med en MA og en SA bak meg så klarer jeg definitivt ikke så meg til ro enda. Nervøsiteten for negativ test er nå gått over i redselen for å miste. Håper du også får et fint svar. ❤️ Testdagen blir 12 etter innsett. Uff hver gang jeg skal på do, er puls sikkert 200🙉. Men so far so good 🙏🏻🤞🏻 Krysser fortsatt alt jeg har for deg ❤️🤞🏻 Når skal du ta blodprøve? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå