Kollega sa at jeg stinker

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Trolltunge skrev:

Lydopptaker var ikke like tilgjengelig da jeg ble utsatt for dette. Nå ville jeg nok hatt det klart på telefonen. 

MEN jeg er ikke helt enig i at ALT er tillat. Jeg tror det reddet meg som person at jeg aldri tillot meg selv å synke ned på samme nivå. Jeg har min integritet i behold, og det betyr noe for meg. Jeg vet ikke om det var du som foreslo å hviske trusler i øret hennes og lignende, men for min del hadde slikt blitt helt feil. Jeg ble utsatt for et galt umenneske, men jeg kan vite med meg selv at jeg selv ikke ble et umenneske, uansett hva han fant på. OG jeg vant på det i lengden! Da han dro ting for langt og ble avslørt, så sto min integritet fremdeles rakrygget, og jeg trengte ikke angre på ting jeg hadde gjort, eller skamme meg over det. Opplevelsene knuste meg som menneske på så mange måter, men da jeg gradvis reiste meg opp igjen var det min integritet, og stoltheten over den- det å vite at jeg aldri hadde sunket til samme nivå- som var min støtte og min ryggrad. Uten det tror jeg skammen hadde vært overveldende. 

Det er bra det løste seg for din del, men det gjør dessverre ikke det for alle. Ja, jeg var den som foreslå å f. eks. hviske noen trusler i øret hvis ingenting annet fungerer. Men det må gjøres på en måte der absolutt ingen andre legger merke til det. Grunnen er ganske enkelt at noen ganger må man gjøre det som må til for å overleve selv. Vi går en tøffere verden i møtet og særlig i arbeidslivet blir det etterhvert langt tøffere. For min del har det vært et spørsmål om å spise eller bli spist. Survival of the fittest. 

Anonymkode: 8fda4...314

[AnonymBruker]

Ta igjen. 

Første dag kollegaen din er tilbake, smil. Si velkommen tilbake og takk henne varmt for kaffe og kake i går og si at det er så fantastisk at dere to endelig har fått renska opp og blitt så gode venner. Klarer du å få inn en klem også, og har minst to stk til publikum så har du vunnet hele slaget. 

Anonymkode: 45c6d...1fa

[Trolltunge]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra det løste seg for din del, men det gjør dessverre ikke det for alle. Ja, jeg var den som foreslå å f. eks. hviske noen trusler i øret hvis ingenting annet fungerer. Men det må gjøres på en måte der absolutt ingen andre legger merke til det. Grunnen er ganske enkelt at noen ganger må man gjøre det som må til for å overleve selv. Vi går en tøffere verden i møtet og særlig i arbeidslivet blir det etterhvert langt tøffere. For min del har det vært et spørsmål om å spise eller bli spist. Survival of the fittest. 

Anonymkode: 8fda4...314

Det høres tøft ut, men da hadde jeg helt ærlig valgt å heller "bli spist" i TS sin situasjon, for det er en situasjon det er mulig å flykte fra. Jeg hadde heller sluttet i jobben og latt den andre "vinne" enn å synke ned på samme nivå. For jeg kunne ikke klare å leve med meg selv om jeg var/ble like gal. 

Jeg kunne dessverre ikke bare flykte fra situasjonen da jeg sto i den, for jeg hadde et barn med mannen. Det var ingen fluktmuligheter. Ingen andre muligheter enn å stå kampen ut. 

Jeg har tidligere rådet TS til å komme seg bort. Stilt ovenfor en slik person er ikke det feigt, men lurt. Det er mange kamper jeg er villig til å ta i livet, men jeg sloss ikke mot et mangehodet fantasitroll frivillig! Og det er det slike mennesker er. De er ikke ekte, som andre mennesker, og forholder seg ikke til virkelighet slik andre mennesker gjør. De "skifter hode" etter strategi, og de skifter virkelighet etter forgodtbefinnende. Ingen vanlige spilleregler mellom mennesker gjelder, og derfor er det en kamp man ikke kan vinne uten å få betydelige skader under kampen. Man kan kanskje si at jeg vant til slutt, men jeg vet hvor mye jeg likevel tapte, så det er IKKE verdt det, dersom man har fluktmulighet! Å flykte er derfor det lureste man kan gjøre i en slik situasjon! For man blir spist, uansett hvor sterk man er! Bit for bit! Tro, håp, tillit til seg selv og til andre generelt, selvfølelse, nattesøvn... bit for bit spises det opp! Kanskje man til slutt vinner, men ikke uten betydelige skader! Det er ikke verdt det om man kan flykte! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trolltunge skrev:

Det høres tøft ut, men da hadde jeg helt ærlig valgt å heller "bli spist" i TS sin situasjon, for det er en situasjon det er mulig å flykte fra. Jeg hadde heller sluttet i jobben og latt den andre "vinne" enn å synke ned på samme nivå. For jeg kunne ikke klare å leve med meg selv om jeg var/ble like gal. 

Jeg kunne dessverre ikke bare flykte fra situasjonen da jeg sto i den, for jeg hadde et barn med mannen. Det var ingen fluktmuligheter. Ingen andre muligheter enn å stå kampen ut. 

Jeg har tidligere rådet TS til å komme seg bort. Stilt ovenfor en slik person er ikke det feigt, men lurt. Det er mange kamper jeg er villig til å ta i livet, men jeg sloss ikke mot et mangehodet fantasitroll frivillig! Og det er det slike mennesker er. De er ikke ekte, som andre mennesker, og forholder seg ikke til virkelighet slik andre mennesker gjør. De "skifter hode" etter strategi, og de skifter virkelighet etter forgodtbefinnende. Ingen vanlige spilleregler mellom mennesker gjelder, og derfor er det en kamp man ikke kan vinne uten å få betydelige skader under kampen. Man kan kanskje si at jeg vant til slutt, men jeg vet hvor mye jeg likevel tapte, så det er IKKE verdt det, dersom man har fluktmulighet! Å flykte er derfor det lureste man kan gjøre i en slik situasjon! For man blir spist, uansett hvor sterk man er! Bit for bit! Tro, håp, tillit til seg selv og til andre generelt, selvfølelse, nattesøvn... bit for bit spises det opp! Kanskje man til slutt vinner, men ikke uten betydelige skader! Det er ikke verdt det om man kan flykte! 

Det er jeg for så vidt enig i; at man ikke nødvendigvis skal ta alle kamper. Siktet egentlig mer til hvordan ståa kan være om man først finner ut at en kamp er verdt og kjempe og velger å ta den. Og den vurderinga er det jo bare hver enkelt som kan ta avhengig av hvilken situasjon i, for eksempel om jobben man har er verdt en kamp. Det er klart at det er tøft å stå i situasjonen hvis man først velger å kjempe, men jeg er ikke ubetinget enig i at man nødvendigvis mister seg selv. Det kommer an på den enkelte og hvorvidt man kan bekjenne seg til andre man stoler på, for å "rejustere" det fjerne virkelighetsbildet forsøker å fremstille en i. Det er tøft, men det er mulig. 

Anonymkode: 8fda4...314

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal fortelle hele historien, inkludert at hun kløp deg. Det er kanskje verneombudet det er best å fortelle det til, hvis det er de som skal fremme din sak. Det at hun kløp deg viser hvor gal hun er, så det er viktig informasjon. Si at du føler deg forsvarsløs når det er ingen andre som vet sannheten, og hun manipulerer de andre på arbeidsplassen. Få frem at du gjerne vil fortsette på arbeidsplassen, men likevel ikke tror du kan holde ut at denne situasjonen eskalerer, at du da vil føle deg tvunget til å søke deg vekk.

Anonymkode: db634...646

[Trolltunge]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg for så vidt enig i; at man ikke nødvendigvis skal ta alle kamper. Siktet egentlig mer til hvordan ståa kan være om man først finner ut at en kamp er verdt og kjempe og velger å ta den. Og den vurderinga er det jo bare hver enkelt som kan ta avhengig av hvilken situasjon i, for eksempel om jobben man har er verdt en kamp. Det er klart at det er tøft å stå i situasjonen hvis man først velger å kjempe, men jeg er ikke ubetinget enig i at man nødvendigvis mister seg selv. Det kommer an på den enkelte og hvorvidt man kan bekjenne seg til andre man stoler på, for å "rejustere" det fjerne virkelighetsbildet forsøker å fremstille en i. Det er tøft, men det er mulig. 

Anonymkode: 8fda4...314

Jeg tror vi får være enige om å være uenige her. Jeg kan ikke se for meg en eneste jobb som er verdt en slik kamp. Jeg hadde ikke tatt den for noe annet enn mine barn og nær familie, og hadde noen nær meg blitt utsatt for noe slikt ville jeg umiddelbart anbefalt å "tape". Å minimere skaden ved å flykte. Med mindre det gjaldt barna deres. Jobber og ting kan erstattes! Knust selvfølelse og trygghet kan ikke erstattes! Det kan lappes sammen, men aldri bli som nytt. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør begynne å søke andre jobber, med mindre denne dama er noe du ønsker å bruke mye av livet ditt på.

At hun får sykemelding overrasker meg ikke så veldig. Hun så nok ikke for seg at du ville ta dette opp med sjef/verneombud, og en sykemelding er et ganske sikkert kort for å prøve å få ledelsen over på sin side av historien her.

Jeg personlig hadde gitt beskjed til sjef om at dette er noe du ikke ønsker å være en del av, og at dersom du fortsetter på arbeidsplassen langt uti dette løpet med diverse møter og anklaginger angående denne saken så er alle muligheter for positiv referanse over for deg - selv om de eventuelt skulle finne ut at det er du som har blitt utsatt for dette.

Så spør du ham om han kommer til å gi deg tilsvarende referanse som han ville gitt før denne historien kom for dagen. 

Er han tvilende sier du bare i ny intervjusituasjon at du ikke ønsker å fortelle nåværende arbeidsgiver om at du søker jobber, og at du derfor oppgir andre referanser. 

Så sier du bare at nå orker du ikke mer konflikt rundt dette, det vil bare gjøre ting mye verre for deg. Du snakker sant, de vil sannsynligvis aldri finne ut av saken(med mindre hun gjør tilsvarende mot noen andre), og du innser at det beste er å bare bytte arbeidsplass for å tenke på deg selv. 

Så sier du at du ønsker å fortsette med prosjektene du har, du ønsker ikke å miste oppgaver som følge av denne saken som du ikke har noen part i. Dette får de rydde opp i selv, og du finner deg ikke i denne oppførselen fra kollegaer - men du ser at det er vanskelig å nå frem med noe som helst her. Du kommer til å slutte når du får deg ny jobb, og håper de kan sette inn tiltak som demper dette mest mulig frem til da. 

Anonymkode: 916cd...f8c

[AnonymBruker]

Jeg tror mindre og mindre på tråden dessverre.  Men en ting - det er ALT for lett å få en sykemelding her i Norge.   

Anonymkode: 8384c...e3a

[AnonymBruker]

Ts, kan du finne ut om hun har fått andre til å slutte? Jeg tviler nemlig på at du er hennes første offer. 

Anonymkode: 2b82c...b7b

[AnonymBruker]

Dersom jeg var TS, ville jeg søkt råd hos fagforeningen min.

Anonymkode: c2ee9...310

[jabx]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fått beskjed om at kollega har sykemeldt seg. Sjefen tok en alvorsprat. Sa hun hadde vært så ærlig og sagt at det psykososiale miljøet på jobb ble en for tung belastning akkurat nå og trengte en pause (og at det var greit for henne om han delte det med oss kollegaer), sjefen mente at hun siktet til meg og ba meg innstendig om å fortelle hva greia var.

Dette høres ikke troverdig ut. Hvordan kan en person som nettopp har vært overbærende og "stakkars deg, det går nok bra" overfor deg plutselig sykmelde seg? Da må jo din mulig oppdiktede sjef skjønne at dama har spilt et urent spill. Dama har fremstått som en som har full kontroll og bare synes synd på deg, og plutselig mister hun grepet fullstendig?

Nei, nå begynner historien din å bli lite troverdig igjen.

[jabx]

6 timer siden, Cyndaquil skrev:

Ikke vis sjefen tråden! Det kan slå dårlig tilbake på deg at du har utalt deg i det offentlige rom om en sak som i dere øyne hører hjemme på jobb. Sånn er det dessverre, det lønner seg ikke å uttale seg offentlig(selvom du skriver anonym)

Hvorfor? Det er umulig for andre enn de som er direkte involvert å vite noe om hvilken arbeidsplass og hvilke personer det er snakk om.

[Jordbæra]

29 minutter siden, jabx skrev:

Dette høres ikke troverdig ut. Hvordan kan en person som nettopp har vært overbærende og "stakkars deg, det går nok bra" overfor deg plutselig sykmelde seg? Da må jo din mulig oppdiktede sjef skjønne at dama har spilt et urent spill. Dama har fremstått som en som har full kontroll og bare synes synd på deg, og plutselig mister hun grepet fullstendig?

Nei, nå begynner historien din å bli lite troverdig igjen.

Det er flere ting som har skjedd meg privat som kan virke lite troverdig også, har lært at man skal aldri si aldri.

[Cyndaquil]

32 minutter siden, jabx skrev:

Hvorfor? Det er umulig for andre enn de som er direkte involvert å vite noe om hvilken arbeidsplass og hvilke personer det er snakk om.

Skulle kollegaen eller sjefen oppdage denne tråden er det lett gjenkjennelig. En viktig ting i personalsaker eller lignende er å ikke skrive om det på nettet. Det anbefaler som regel verneombud eller lo.  Det kan slå ut negativt for TS at hun har skrever om dette. Norge er et lite land, med detaljer kan personer lett gjenkjennes. 

 

[Gjest Selfie]

Det er ikke det at historien TS forteller er for utrolig til å være sant, men heller det at det er mye som skurrer her. Og at hendelser skjer i akkurat passe tempo for at tråden skal få mange lesere. 

Men by all means, det er bare å bli med på moroa så lenge det varer. 

Endret 19. september 2017 av Selfie

[Ulla Ullsokk]

3 timer siden, Cyndaquil skrev:

Skulle kollegaen eller sjefen oppdage denne tråden er det lett gjenkjennelig. En viktig ting i personalsaker eller lignende er å ikke skrive om det på nettet. Det anbefaler som regel verneombud eller lo.  Det kan slå ut negativt for TS at hun har skrever om dette. Norge er et lite land, med detaljer kan personer lett gjenkjennes. 

 

Det gjør da ikke noe at en av dem ser tråden? Og ingen andre kan kjenne det igjen!

[AnonymBruker]

@Trolltunge, takk for at du deler litt av din historie. Jeg har tenkt på dette en AB sa om å hviske i øret, og bortsett fra at jeg ikke tror jeg ville klart det så har jeg tenkt en del på det du selv sier her. Hvem blir jeg hvis jeg gjør de tingene? Er det verdt det selv bare for skuespill å plage noen tilbake på den måten, hva om hun er ustabil, eller i verste fall skader seg selv og så blir det min feil. Jeg tror faktisk det hadde knust meg å være skyld i andres skade på den måten, selv om det handlet om at hun hadde problemer. Jeg har tenkt mye på dette i dag. Gruer meg allerede til jobb i morgen. 

Jeg tenker også på det med å vise denne tråden. Den kan fortelle alle mine tanker, men den kan også vise til at jeg har planlagt dette over lengre tid, og er veldig kalkulert. Jeg visste heller ikke at det var så ille å skrive om slike ting her inne? Det er ingen som kan kjenne seg igjen bortsett fra sjefen, verneombudet, kollegaen som luktet på meg og denne dama. Hvorfor skulle jeg komme i trøbbel for det? (Forhåpentligvis har jeg vært smart nok til å endre ubetydelig detaljer sånn at folk skal tro at jeg bor et annet sted enn jeg bor, at folk er andre kjønn enn de er at jeg driver med en annen sport enn jeg beskriver osv.) 

TS

Anonymkode: 10506...b52

[Trolltunge]

3 timer siden, Selfie skrev:

Det er ikke det at historien TS forteller er for utrolig til å være sant, men heller det at det er mye som skurrer her. Og at hendelser skjer i akkurat passe tempo for at tråden skal få mange lesere. 

Men by all means, det er bare å bli med på moroa så lenge det varer. 

Er det et mål? Å få lange tråder? Jeg visste faktisk ikke at det var noe å strebe etter. Iallefall ikke som anonym. Kan ikke samle likes som anonym, om det skulle være et mål. Joda, noen troller litt av kjedsomhet og for å skape blest, men jeg tror i utgangspunktet ikke at folk gidder å trolle frem en lang historie. Jeg har en lang tråd. Det er ikke moro, det er ganske forpliktende og tøft. Overveldende på en måte, selv om jeg setter pris på gode råd. Det er likevel tøft å utlevere seg, og jeg kan ikke forstå at det kan være gøy å skape en lang tråd. Å ha det som mål. Det må være enda mer stressende å dikte. 

For min egen del tenker jeg at jeg heller svarer seriøst til 100 troll enn å risikere å latterliggjøre en eneste virkelig person i en vanskelig situasjon. Jeg vet at sannheten kan overgå fantasien, og det skader ingen at jeg tar seriøst noe som er tull, men det kan såre noen veldig dersom de står i en vond situasjon, men blir kalt løgner. 

[Trolltunge]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

@Trolltunge, takk for at du deler litt av din historie. Jeg har tenkt på dette en AB sa om å hviske i øret, og bortsett fra at jeg ikke tror jeg ville klart det så har jeg tenkt en del på det du selv sier her. Hvem blir jeg hvis jeg gjør de tingene? Er det verdt det selv bare for skuespill å plage noen tilbake på den måten, hva om hun er ustabil, eller i verste fall skader seg selv og så blir det min feil. Jeg tror faktisk det hadde knust meg å være skyld i andres skade på den måten, selv om det handlet om at hun hadde problemer. Jeg har tenkt mye på dette i dag. Gruer meg allerede til jobb i morgen. 

Jeg tenker også på det med å vise denne tråden. Den kan fortelle alle mine tanker, men den kan også vise til at jeg har planlagt dette over lengre tid, og er veldig kalkulert. Jeg visste heller ikke at det var så ille å skrive om slike ting her inne? Det er ingen som kan kjenne seg igjen bortsett fra sjefen, verneombudet, kollegaen som luktet på meg og denne dama. Hvorfor skulle jeg komme i trøbbel for det? (Forhåpentligvis har jeg vært smart nok til å endre ubetydelig detaljer sånn at folk skal tro at jeg bor et annet sted enn jeg bor, at folk er andre kjønn enn de er at jeg driver med en annen sport enn jeg beskriver osv.) 

TS

Anonymkode: 10506...b52

Jeg tror det er lurt å tenke over det. Hvem du er og vil være. Går du på akkord med deg selv der, og lar deg synke ned til noe du selv synes er ille, så vil denne personen ha ødelagt noe som du aldri kan få tilbake. Din uskyld! Da vil du ha vært like ille, og det kan ende med selvforrakt. 

Ikke gi henne en slik seier! 

Du kan få andre jobber, og du kan gå videre med hodet hevet, men lar du deg synke ned til hennes nivå kan du ikke ta det tilbake. Aldri! 

Jeg måtte være ubehagelig åpen og ærlig under prosessen. Også om det som ikke satte meg i det beste lyset. Jeg bestemte meg tidlig for det, å ikke skjule noe. Jeg sa til meg selv at skulle jeg tas på noe skulle det være sannheten, ikke løgner.

 At jeg var ærlig og han ikke var en av de tingene som førte til løsning. Når man forteller sannheten endrer ikke historien seg, mens når man lyver må man huske på alle løgnene, og få dem til å passe sammen. Han hadde etterhvert så mange løgner, og gikk i surr med dem, og overdrev etterhvert noe som gikk tvert imot ting han tidligere hadde hevdet. I panikken over at løgnene falt sammen mistet han så helt grepet, og avslørte sitt sanne ansikt. 

Jeg ville vurdert å vise tråden ja. Den er kanskje ikke flatterende, men du er allerede svertet her. Den gjør neppe mer skade, men den kan kanskje få dem til å tenke litt. Være litt obs på at de muligens har en slange i hagen. Nei, den gir ikke helt klart svar på hvem som lyver, men det de andre trenger nå er å være bevisst på hvor det skurrer mest. Løgner vil alltid skurre mest over tid. Sannheter kan være ubehagelige, men de er konsekvente. 

 

[AnonymBruker]

Dusj hver morgen, og rene klær hver dag. Lukter selv skikkelig svette i lysken etter sex, og den typen svettelukt har jeg faktisk kjent på andre. Og da må det bety at de ikke er renslige nok.

Anonymkode: a1334...dc3