~Dagbok~

[Gjest baby-E]

heisann vennen!

må si jeg likte dagens budskap.

Hvor får man tak i slike kort da?

natta

[Midnattsol]

God jul og godt nytt år til deg også!

Tusen takk!

[Gjest Gjesta]

~

Starten på dette året gikk ikke så glatt som jeg trodde desverre,på det helsemessige planet.

Kroppen krangler noe så voldsomt for tiden.Har ikke noe særlig vondt i selve leddene,men hele kroppen er sliten og vond over alt.

Også har jeg slitt med hodepine de siste dagene.En helt forferdelig en.Hver gang jeg reiser meg opp holder jeg på å deise i bakken igjen.Bøyer jeg meg kjennes det ut som om hele hodet eksploderer,skarpt lys og høye lyder er

Det høres ut som migrene men tror nok ikke at det er det.Men nå sitter jeg kun stille på jobben og gjør det samme hele tiden.Sitter med bøyd nakke og må fokusere veldig med øynene så det er vel der det ligger tenker jeg.Har begynt å bruke brillene mine igjen nå da,hele tiden men det funker heller lite.

Håper virkelig det gir seg for jeg sleit skikkelig på jobben i dag,men gå hjem...det skal hun ikke nei

Har vært ute å gått en drøy time i kveld også.Siden formen er som den er blir det jo desto vanskeligere å komme igang med trening igjen,men det blir hvertfall ikke noe bedre av å sitte inne.

Fikk beskjed fra sjefen i dag også at han måtte ha noen til å jobbe overtid i helga,men det blir ikke meg.Han la vekt på at dette var frivillig,men spiller jo på samvittigheten til folk så det synger etter.Men akkurat nå er jeg så møkklei den jobben og hovedprioriteten min fremover nå er utdanninga mi.

Jobben er tross alt ikke viktigere enn den!

God jul og godt nytt år til deg også!    

Bedre seint enn aldri vettu

Tusen takk!  

Ingen hårsmak det :D

Baby-E; muuuulig du får tak i de i bokhandler,tviler litt på det ellers så finnes de å få tak i "alternative" butikker.Regner med Den lille arkana på Youngstorget har dem,eller så finnes det en kjempe kos butikk på Majorstua men husker ikke hva den heter.

Ligger i en liten sidegate ikke langt fra en Rema 1000 butikk om jeg ikke husker helt feil.

Synes det er en fin start på dagen jeg :-)

Dagens kort ble engelen Zadkiel; Prayer.Så jeg ber en liten bønn for alle menneskene som ble berørt av katastrofen i Thailand.Alle som døde og alle barna som mistet kanskje både mor og far og flere familimedlemmer.De som mistet sine hjem og de som sulter.

Sender mange varme tanker til alle som aldri fikk se sine kjære igjen

[Gjest Anonymous]

Synd at kroppen og helsen ikke er helt bra

Jeg krysser fingrene for at det bedrer seg utover året. kansje når det blir varmere i været, snøen smelter,isen forsvinner, det spirer grønne knopper på bjørktrærne, solen titter frem og hestehoven spretter frem i grøftekanten, at du blir bedre da?

[Gjest baby-E]

bare innom med en helge

[Gjest Gjesta]

~

Jeg må nesten le av hvor kjip denne dagen egentlig har vært

Først våknet jeg i natt av at et bilde i stua falt ned og gikk i tusen knas bare så det skreik etter.

Jeg hoppa 3 meter rett opp og undulaten som heldigvis stod 30 cm lenger bort enn bildet hang fikk jo helt fnatt fordi han ble så redd.

Etter at han hadde roet seg og jeg hadde fått en oversikt over situasjonen

~ det splitter nye bildet mitt som gikk i tusen knas

~undulaten overlevde det traumatiske smellet

~den nye (forøvrig ultrakule) vasen min stod 20 cm unna på den andre siden og var heldigvis like hel og

~Alwa stod lett synlig enda lettere på(av)kledd på stua.

Så gikk jeg bort til undulaten og forklarte stille og rolig at mamma tar seg av dette i morgen hun,før jeg tasset tilbake til senga mi.

Oppvåkninga i dagmorges gikk rimelig greit,trøtt som en dupp med det er jo ikke mot normalen.

Kom meg på jobb og fikk hangla meg gjennom 8 timer der.Og formen er fremdeles så elendig at hvorfor jeg i det hele tatt roter meg på jobb skjønner jeg ingenting av.Satt meg ikke opp på overtid denne helga og får leve med en råtten samvittighet for det i helga (jeg må lære meg å gi litt mer F### :-? ) men prioriterer studiene istedet.Noe som tross alt er det mest fornuftige.

På veien hjem fikk jeg et heller ublidt møte med moderjord da nysnøen hadde lagt seg så hvit og fin over den enda finere speilglatte isen,og jeg stuka håndleddet skikkelig (lover bra for helgas tegnestudier?).

Og jeg har selvfølgelig full forståelse for at kommunen ikke kunne strø der i dag for de tok jo helg allerede på onsdag :evil:

Vitterlig nok var det rett utafor trappa på kommunehuset jeg datt,så man får bare håpe ordføreren ikke tar bakveien på mandag.

Uansett var det synd de ikke så den fine fingeren jeg viste frem (under votten )

Det fallet tok all piffen ut av meg.Da rusla jeg hjem i skilpaddefart med et stuka håndledd,trøtt,sliten og skrubbsulten.

Etter middagen måtte jeg bare gå å legge meg for jeg orket ikke sitte lengre.Sov i en drøy time før jeg gikk meg en tur,dro hjem og vaska opp og rydda litt før jeg dro til mamms og papps.

Formen har som sagt vært elendig i dag også.Sansynligvis reumatismen som proklamerer at den ikke liker meg noe særlig for tiden,og jo takk, det har jeg skjønt.

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare "vondtene" mine jeg,men det kan minne en del om influensa.Vondt i hele kroppen,sliten og trøtt og fryser mye uten at jeg har feber.Det er ikke influensa altså,men det er det eneste jeg kan sammenligne dette med.

Skulle gjærne vært frisk og rask som folk flest jeg,men det skjedde ikke i dette livet.Men i det neste kanskje jeg er heldig? :-)

Jeg er tross alt "heldig" i forhold til mange andre med samme sykdom,så jeg skal slutte å syte.Blir ikke bedre av det likevel.

Dagens englekort ble Power,har ikke følt meg så veldig kraftfull eller mektig i dag akkurat.Hvertfall ikke da jeg lå å sprella på isen

Nå skal jeg gjøre ferdig dagbokrunden min,også er det senga :D

[Gjest baby-E]

:trøste:

høres i kke ut som du har hatt en fin dag!

natta

[Gjest Gjesta]

Nja,jeg lever da hvertfall

Natti natti

[Gjest Bellatrix]

Håper helgen blir bra på tross av plagene dine.

[Gjest Gjesta]

~

Mer klaging er jeg redd Håndleddet mitt klarte seg forsåvidt ganske bra.Det er litt ømt om jeg bøyer det litt for mye.Det jeg ikke la merke til i går var at skuldra mi fikk seg en skikkelig trykk i går den også,og det er den som er vond.

Noe så inni vond å.Jeg kan ikke løfte arma og heller ikke bære noe tyngre enn en tekopp.Nå har jeg vært ute å gått tur,og det gikk greit.Men siden formen er så dårlig er jeg skutt når jeg kommer tilbake,så om jeg kun gjør kroppen vondt værre er jeg rett og slett ikke sikker på.

Jeg har tegnet på studiene mine i dag da.Jeg skjønner jo at skuldra helst skulle vært i ro nå,men jeg har ikke tid.Og det går forsåvidt greit for jeg bruker venstrehånda en del istedet.

Men så over til det mer positive som foregår i Alwas lille hodet for tiden,for det er ikke bare negativt (tro det eller ei )

Etter den tøffe perioden jeg hadde før jul ble en masse tanker og følelser satt i sving.Og jeg har tatt en del viktige beslutninger angående livet mitt den siste tiden.

Først og frems satt jeg meg ned og fant ut hva jeg ikke er fornøyd med ved det livet jeg lever i dag og hva jeg vil med resten av livet mitt.

Jeg har en tendens til å ikke ta tak i slike ting men heller "finne meg i" at slik er det mens livet mitt går sin vante gang og rett og slett går i fra meg.

Jeg satt på toget med en venninne av meg før jul.Hun er student og har reist og opplevd utrolig mye til tross for studenttilværelsen.Og hun sa at det som gjorde hun aller mest forbanna var når folk kommenterte all reisingen hennes og alt hun har opplevd med "ja,det er noen som har det".For ingen visste hvor hardt hun hadde jobbet,spinket og spart for å få råd til det.

Også begynte jeg å tenke hvorfor kommer vi med den frasen,ja det er noen som har det??

Hva er det den personen har som ikke jeg/du kan ha?

Vi er jo alle ansvarlige for det livet vi lever.Det er jo ingen andre enn oss selv som har plassert oss i den situasjonen vi er i.Og om man ikke er tilfreds med den tilværelsen da,så gjør noe med det!!

En annen ting som har skremt meg litt er hvor utrolig lett enkelte tar på dette med å få barn.

I en klassegjeng på 13 jenter er vi nå bare 3 stykker som ikke har fått barn.Jentene er like gamle som meg og 8 av dem har fått/venter/prøver på 2. eller 3.

Noen har utdannelse men de fleste jobber bare for inntektens skyld og svært få av disse hadde et langvarig forhold bak seg da de fikk barn.Og det er heller ingen hemmlighet at flere av disse ikke er tilfredse med det livet de lever i dag.Og dette skremmer vannet av meg og gjør meg livredd for å havne i samme situasjon.

Tidligst for noen dager siden fikk jeg melding av ei venninne,småbarnsmor,som spurte om ikke jeg skulle ha en arving snart?

Etter 9 mnd sammen med kjæresten? Vi bor ikke sammen en gang!!!

Før jeg setter barn til verden skal jeg og kjæresten ha et trygt og godt forhold som har vart lenge.Så lenge at vi føler vi har opplevd ungdommstiden vår både hver for oss og sammen.Jeg vil ikke se tilbake på ungdomstiden min og tenke,hvorfor gjorde jeg ikke det,det skulle jeg gjærne gjort og tenk å ha opplevd det.

Og mange er kjempe flinke til å gjennomføre ting selv med små barn,men jeg tror det er flere av dem som legger livet på vent for sine små.

Vi skal ha utdannelse og sikre jobber begge to.Jobber vi trives i og som gir en mening. sine ambisjoner er det ingenting i veien med,der er det jeg som har vært slapp.

Nå har jeg jobbet på det samme stedet i et år og rundt meg jobber det mennesker i alle aldre.Noen har jobbet der i snart 20 år,andre elsker jobben sin mens andre igjen hater den.

Jeg har jo en utdannelse som jeg ikke får brukt på grunn av sykdommen,men har jo i grunnen innsett at det ikke var den riktige utdannelsen uansett.

Jeg bor på et lite sted,det er ikke mange jobber her.Mange fabrikker og meget få mennesker som jobber med det de faktisk vil jobbe med.

De fleste jobber bare et sted fordi de har hus og bil de må betale på og familie å forsørge.

Jeg kjeder livet av meg må den jobben.Den er så lite givende og utfordrende at om man faktisk setter seg ned og tenker gjennom det man driver med kan man bli tullete.Ære være min evne til å dagdrømme sier jeg.

Og sånn vil jeg ikke ende opp,med en jobb som gir med nada kun en inntekt.

Jobben er jo tross alt et sted man tilbringer 8 timer daglig,om ikke mer,hver dag.

Tenk å ha et yrke du virkelig brenner for.Tenk å stå opp om morgenen å glede seg til å gå på jobben.Tenk å jobbe med noe som faktisk interesserer en!

Etter å ha kommet frem til alt dette har jeg søkt på skole til høsten.Og siden den største lidenskapen min er interiør så har jeg søkt på interiørdesign.

En toårig utdanning som jeg til slutt kan bygge videre på og bli interiørarkitekt.

Det er drømmen min,og akkurat nå er jeg i ferd med å gjøre det alle mennesker burde gjøre.Følge drømmen sin!!!!

Mamma og pappa er bak meg hele veien og skal hjelpe så godt de kan.Kjæresten støtter meg 100% og er sjeleglad for at jeg ikke valgte å "vente" på han så jeg kunne få bli den unge moren jeg alltid sa jeg ville bli.

Han har jo 1,5 år igjen av pliktårene sine og om han ikke fortsetter etter det vil han enten studere medisin eller ingeniør.

Så det sier seg selv at vi kommer til å være opptatte på hver vår kant hvertfall til jeg er ferdig med min utdannelse før vi kan få flytta sammen.

De 2 siste årene mine vil være på en skole i utlandet og gutten er kjempe positivt innstillt på å være med om han får flytta sine egne studier dit.

Om ikke så er det ingen av oss som ser mørkt på det å leve hvert vårt liv på hver vår kant så lenge det trenges.Og kommer vi gjennom det må jeg påstå at vi har fått bevist styrken i det forholdet vi har.

Hovedsaken er at vi begge ser positivt på den fremtiden som venter oss og at vi ønsker hverandre det beste.

Jeg håper ikke jeg har såret eller fornærmet noen nå,for det var virkelig ikke meningen.

Vi har alle våre meninger om hva slags liv vi vil og velger å leve,ingen er bedre eller mer værdt enn det andre. Jeg vil først og fremst oppleve mest mulig,reise en del,ha masse tid med kjæresten,skaffe meg en god utdanning og deretter en meningsfylt jobb før jeg setter barn til verden.Dessuten tror jeg at jeg da vil ha det beste utgangspunktet til å gi mine egne unger en god og trygg oppvekst.Jeg tror at for meg er dette mest riktig.

Jeg har alltid vært redd for å stå på egne bein.Alltid vært redd for å ta sjanser,redd for det ukjente.Men hvor vil jeg ende opp da om jeg ikke tar sjansen og følger drømmen min?

[Gjest Chica]

Enig med deg jeg angående barn. Jeg har ingen hastverk ennå! Men - er du gammel? Jeg er 24, og kun 1 av 11 jenter fra barneskolen er blitt mamma, og de 2 første i klassen fra ungdomsskolen er gravide nå. Så det er rolig med produksjonen fra oss som gikk på barne/ungdomskolen ennå iallfall. 10 av 13 hørtes ut som veldig mange ja!

Får du studert i Trondheim, eller må du flytte lengre på deg?

[Gjest Gjesta]

~

Hei Chica.Jeg fyller 24 år om 3 uker jeg.Dette er jenter jeg gikk videregående med,av de jeg gikk sammen med på ungdomskolen er det bare ei som har fått faktisk.

Jeg får desverre ikke muligheten til å studere i tr.heim.

Jeg må sørover til Oslokanten jeg,igjen Men må man så må man.Dessuten har jeg både familie,Middis og Wynja der nede

Jeg har alltid sagt at den viktigste oppgaven jeg noen gang kommer til å få her i livet er å være noens mamma,og det holder jeg fullt og helt fast på.Bare ikke enda for jeg har innsett at livet består ikke bare av å ta seg av barna sine,man skal jo ha et liv ved siden av det også.For ikke å snakke om før man setter barn til verden.

Jeg er sikker på jeg kommer til å gjøre en mye bedre jobb som mamma den dagen jeg sitter der og er viss på at jeg har opplevd det jeg ville oppleve uten barn,og er klar for et liv med.

Jeg har så mye jeg vil oppleve før den tid.Steder jeg har lyst til å reise til.Oppleve Italia,tusle langs gatene i Paris og oppleve kulturen i Kina,Asia og andre spennende land.Jeg og har snakket om å dra til Island i sommer,men om jeg blir student til høsten av og må spare penger så får vi se.

Også utdanninga mi.Jeg vet godt at en god utdannelse og en godt betalt og perfekt jobb ikke kommer rekende på en fjøl, og at mange nyutdannede i dag sliter med å få seg jobb.Så at jeg har mange år foran meg med beinhard jobbing er jeg fullt ut klar over.Men om jeg klarer å oppnå det jeg vil er jeg sikker på at alt slitet vil være værdt det til slutt.Å få meg jobb etter endt utdanning ser jeg faktisk ikke så mørkt på,for jeg tror en del nyutdannede i dag har satt en viss "standard" for seg selv som de ikke skal under.Ingen ender opp med en godt betalt drømmejobb med en gang,slikt må man jobbe hardt for.Så om jeg så må starte i det små, so be it.Hovedsaken er at utdannelsen er på plass og motivasjonen til å jobbe videre er der.

Også mener jeg det er uhyre viktig å tenke at akkurat jeg har noe spesielt ved meg som ingen andre har.

Det er de som kommer langt her i livet :-)

Jeg ser hvor trasig mange av venninnene mine har det med å få endene til å møtes økonomisk og tanken på det å ha en jobb bare for å ha en jobb synes jeg er rett og slett trist.Jeg er jo i den situasjonen nå og er langt fra fornøyd.For en stund så er det selvfølgelig greit,men jeg synes det er utrolig umotiverende å ikke ha noe å jobbe seg frem mot,kun en lønning.Og hvor slitsomt er ikke en anstrengt økonomi på et parforhold?

Jeg har aldri hatt noe særlig med ambisjoner,og heller aldri hatt særdeles bra selvtillit.Til tross for alle positive tilbakemeldinger jeg får både som person og utseendemessig,for det skjer titt og ofte.

Hvorfor vet jeg ikke,kanskje jeg er en av de som bare må få det inn med teskje?

Jeg tror jeg har vært alt for opptatt med å surre i den samme gamle tankegangen til å se andre veier,andre muligheter og ikke minst potensiale i meg selv.

Men nå har jeg fått meg verdens snilleste og desidert beste kjæreste som bygger opp selvtilliten min som ingen andre har gjort før.Han står bak meg 100% og pusher på hvor viktig det er å gjøre drømmene mine til realitet.Han har en enorm entusiasme i stemmen når han snakker om fremtiden vår,akkurat som om han kan se den.Og det får meg til å se den også.

At vi skal studere hver for oss i noen år først er ikke noe problem.Det klarer jeg og du fint sier han.

Han er verdens beste ,og det er visst jeg å :D

[Gjest Anonymous]

Lykke til

takk for besøk, søte du

[Midnattsol]

Se i rosetråden, vennen.

[Lassie]

Det var HER du hadde gjemt deg!! Jeg har lett og lett etter deg og nesten blitt småsur for at du hadde slutta å skrive dagbok da du bytta nick, jeg! Også hadde du ikke slutta, du var jo bare flytta til et annet nabostrøk

Har lest gjennom hele dagboken din hittil nå. Er for sliten til å kommentere for mye, men jeg vil bare legge igjen en hilsen og gi deg en klem. Jeg har ikke glemt deg, har bare en del å tenke på for tiden så jeg er ikke helt med i verden.

Jeg er her når du flytter til by'n igjen jeg også, asså....

Klem fra meg!

[Gjest Gjesta]

~

Klem fra meg!

Er det der du er??Jeg har tråla KG rundt for å se om jeg kunne finne noen som kunne være deg,uten å lykkes.Har ikke du dagboka da?Det er jo nå det blir spennende å følge med på dine gjøren og laden

Tusen takk bustetroll og Middis :dagensrose:

I dag starta dagen som den har gjort den siste tiden,ikke særlig bra.Så jeg bestemte meg for å bli hjemme og ringte legen for å høre om han hadde tid til å treffe meg noen av de nærmeste dagene.

Det hadde han,i dag faktisk så jeg var der 09.30.

Det besøket var desverre ikke særlig oppløftende

Han så litt tilbake på sykdomshistoria mi og husket en del fra jeg var der sist også,med de samme plagene.

Så etter å ha sett gjennom rapporten fra reumatologen jeg var hos for 2,5 år siden sier han, så reumatologen tror du har fibromyalgi han!!! Øhm :o

Så nå viser det seg at bechterewsdiagnosen jeg har fått muligens ikke stemmer likevel.Blodprøven min på bechterews var og er jo positiv,men jeg tror ca 10% av dem som får en slik positiv test ikke nødvendigvis trenger å ha sykdommen likevel.

Siden jeg er såpass ung så vil ikke bechterewsen ha gitt meg noen synlige skavanker enda,som ofte kan sees ved hjelp av røngten på litt eldre pasienter.

Derfor må de gå etter symptomer og familiebakgrunn.

Nå har jo mamma og hennes 3 søsken bechterews,men symptomene mine peker i retning fibromyalgi.

Så jeg har kanskje ikke bech. likevel,men fibromyalgi.Og det er jo ingen bedre diagnose,desverre tvert om.Det er også en kronisk sykdom og hører til under reumatismekategorien.

Men dette er langt i fra sikkert.Nå har de jo kanskje tatt feil før da så

Det ble tatt en masse blodprøver av meg så avhengig av disse vil jeg kanskje måtte gjennom en ny prosess med undersøkelser,røngtenbilder og eksperter for å få stilt en muligens ny men forhåpentligvis sikrere diagnose.

Her er det jeg fant om Fibro. på hjemmesiden til norges fibromyalgi forbund:

Funksjonshemmingen

Fibromyalgi hører inn under de revmatiske lidelsene, og blir blant annet av Verdens helseorganisasjon (WHO) betegnet som bløtdelsrevmatisme. Sykdommen er kronisk, og hovedsymptomet er smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter).

I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Man vet i dag lite om årsaksammenhengen ved fibromyalgi.

Følgende vet vi om Fibromyalgi:

-at Fibromyalgi kan best forståes som en biosykososial lidelse

der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan

bidra til å utløse og opprettholde den.

-at Fibromyalgi kan være genetisk.

-at Smerten er reell og at den har både perifere og sentrale

komponenter.

-at Fibromyalgi personer har 2-3 ganger høyere Supstans P

ryggmargsvesken enn normalt.

Dette medfører en generell forsterkning av smerteimpulser.

-at Fibromyalgi personer har lavere serotonin konsentrasjon i

ryggmargsvesken enn normalt og også lavere døgnutskilling

i urinen. Serotonin bidrar til å regulere stemningsleie.

-at Fibromyalgi personer frarøves den dypeste søvnfasen der

kroppens anabole kapasitet er høyest, som sikrer kroppen

restaureringingsevne og følelsen av å være utvilt.

-at Fibromyalgi pasienter har avvikende stresshormonproduksjon

samt for lavt veksthormonkonsentrasjon.

Veksthormon er viktig for kroppens reparasjonsevne, og

tilskudd har vist seg å dempe fibromyalgi smerten.

-at Fiibromyalgi personer skårer høyere på kronisk stress og

belastning enn andre smertepasienter, og stress regnes som

en av de utløsende faktorer.

Det er klar overvekt av kvinner i denne pasientgruppen, men også menn og barn rammes av sykdommen.

Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 100.000 fibromyalgirammede.

Tiltak og muligheter

Det finnes i dag ikke tilfredstillende behandling for denne pasientgruppen. Behandlingen som blir gitt er symptomrettet og kan i beste fall lindre smerte og minske andre symptomer

Benyttede behandlingsmetoder:

Lette antidepressiva

Muskelavslappende og smertestillende medikamenter

Lett trening

Fysioterapi

Trening i oppvarmet vann

Psykomotorisk behandling

Akupunktur

Og bortsett fra at jeg er under i stedet for overvektig så stemmer i grunnen det meste :-?

Så nå er jeg sykmeldt i 2 uker i påvente av svar på blodprøvene.Han syntes det var kjempe fint at jeg tross alt forsøkte å være litt aktiv til tross for smerter og dårlig form,og det fikk jeg beskjed om å fortsette med.Om det ble litt mye med en langtur om dagen kunne jeg godt dele det opp litt sa han.

Men jeg måtte forbrede meg på at det her sansynligvis var snakk om en reumatisk sykdom,og den er jo grei for jeg har jo trodd jeg har hatt det hele veien.

Men,jeg nekter å la dette ødelegge for planene jeg har lagt for fremtiden min nå.Skole skal jeg søke på (og inn skal jeg )

Jeg har bevist en gang før at jeg kan leve et tilnærmet normalt liv til tross for smerter og vondter,så det skal jeg klare denne gangen å.Fibro eller ikke!!!

[Gjest baby-E]

hei jenta mi

Dette var leit å høre! Får virkelig håpe at de finner ut av det da!

Men det er godt at du er sterk, og ikke gir opp!

[Gjest Gjesta]

Hei!

Takk for hyggelig hilsen i boka mi!

Ha en fin kveld

[Lassie]

Dette var leit, vennen, men det er SÅ godt å se at du er ved friskt mot. Med den viljestyrken du har så MÅ det jo bare gå fint! :-)

Blir det for ille, så kom hit, jeg har nybakte rosinboller som står og kølner (uææ, finner ikke bokmålsordet, bare dialektordet) på kjøkkenbenken her. Dessuten har jeg nykokt kakao så jeg skal ta skikkelig godt vare på deg, jeg.

Må nemlig være litt snill med meg selv i dag, fordi jeg er begynt å bli skikkelig dårlig. Potte tett i hele huet, vondt i ørene, nesa og huet.. Grr.. Januarforkjølelsen som er på vei håper jeg og ikke influensa!!

Men du; jeg har da dagbok jeg!

Smasketismusk!

[Gjest Gjesta]

Nå har jeg fått trøst av både bestemor,mammsen og pappsen,en tante som sendte en utrolig fint trøstesms (sikkert bestemor som har ringt rundt for hun kjørte meg til legen i dag),Baby-E,Middis,Lassie og den skjønne snuppen min som avsluttet telefonsamtalen i dag med; men du vet det kjære,at uansett hva som skjer fremover,så har du meg , så hvordan kan jeg ikke være ved godt mot??

Jeg kommer nok til å ha mine stunder fremover,men dette går nok fint :-)

Men du; jeg har da dagbok jeg!

Under K-O??????? Jeg har pløyd alle dagbokavdelingene jo........ *løpe å se etterpå*

Smasketismusk!

I kveld har jeg ikke gjort noe.Gikk meg en tur på ettermiddagen og spiste hjemmelaget pizza til middag Snakket med snuppen på tlf også har jeg sittet her og lest litt,skrevet litt og surra en del.Så en episode av Friends mens jeg spiste kveldsmat.Og før i dag så jeg en film som heter Chasing Liberty med Mandy Moore,og nå fikk jeg hvertfall lyst til å reise :D Fin film by the way.Dessuten sa snuppen i går at vi har fått tilbud om å lånet huset til onkelen og tanta hans i Spania når som helst,så da har vi hvertfall 2 alternativer til sommerferien

I morgen tenkte jeg at jeg skulle opp i grei tid for ikke å snu døgnet fullstendig.Kanskje kose meg med en film til,jobbe mer med studiene og gjøre ferdig en opptaksprøve til en av skolene.

Jeg er fremdeles hos foreldrene mine da.Jeg var såpass dårlig i går kveld så mamma ville helst at jeg ikke skulle sitte alene i leiligheten.Tror jeg hadde klart meg fint likevel jeg da men,mødre

Skal snart legge den skjøre,lille kroppen min i senga tror jeg

Så får vi håpe på en bedre dag i morgen :D

Natti natti