Hvorfor ignorerer kristne alt det grusomme som står i bibelen`?

[debatant]

På ‎12‎.‎07‎.‎2017 den 20.38, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ignorerer kristne alt det grusomme som står i bibelen`?

Anonymkode: 62770...389

Hvorfor setter du opp en stråmann?

[linsejesus]

On 9/1/2017 at 6:11 PM, LuxLucet said:

Det er du som sier at dersom man ser på loven, så synder man mer. Du har selvfølgelig rett i at loven er imot synderen, og at den gjør at alle er skyldige, men du forstår ikke hele dybden. Jeg har forsøkt å forklare deg noe mer i tidligere innlegg.
Du sier også at det ikke handler om å "endre livsstil", men det er jo stikk i strid med hva Jesus sier da Han sa "omvend dere (..)" (Matt.4:17). Omvendelse blir nevnt av Jesus mange ganger. Omvendelse er å endre livsstil - fra det gamle syndige, til det nye hellige. 
Du kommer med mange sitater, og vet sikkert hvor mye står i Bibelen, men det er mye du ikke forstår. Jeg kan si dette på bakgrunn av dine tidligere innlegg, feks vedr. ildsjøen og nå de ti bud. Du har kanskje en teoretisk kunnskap om forskjellige skriftsteder, men du er åndelig blind. Det du forkynner er ikke Kristus i Bibelen.

Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener litt bedre. Det blir sikkert langt.

En av de første historiene i bibelen er om hvordan syndens kraft er budet. Da Adam og Eva fikk et bud, fikk synden en mulighet til å friste dem. Folk blir fristet av det som er forbudt, det er slik mennesker er. I stedet for å holde blikket på Gud, vendte de det mot det som fristet.

En banal illustrasjon: Hva skjer om jeg sier til deg, "ikke se for deg Natalie Portman naken"? Det er ikke noe galt i den regelen. Du skal ikke begjære, ikke sant? Så hva er problemet med dette budet? At det får deg til å tenke på Natalie Portman naken. Hva skjer når budet sier du ikke skal begjære? Du finner ting å begjære. Hva skjer når budet sier du ikke skal stjele? Du blir oppmerksom på ting du kan tenke deg å stjele. Du opplever nøyaktig det samme som Adam og Eva opplevde - da budet kom, sprang synden til liv. Syndens kraft er budet. Uten budet vil synden dø.

Når det gjelder omvendelse, handler ikke det om å omvende seg fra å leve dårlig til å leve litt bedre (som er det meste du kan håpe på om du tror det er det omvendelse handler om). Det handler om å vende seg fra seg selv til Jesus. Fra synden til Jesus. Fra fordømmelsen til Jesus. Fra loven til Jesus. Fra jorden til himmelen, så å si. Ethvert forsøk på å bli "god nok" for Gud er dømt til å mislykkes. Du vil aldri komme i nærheten. Gud kommer aldri til å bli fornøyd med livsstilen din. Uansett hvor mye du prøver, vil du aldri komme i nærheten av å klare å leve et hellig liv. Omvendelse er å slutte å prøve selv, og la Jesus gjøre jobben. Det er å vende seg fra forsøkene på å bli rettferdig og ta imot Guds rettferdighet.

On 9/1/2017 at 6:11 PM, LuxLucet said:

Jeg tror kanskje det er Rom 6 du egentlig mener, og ikke 4.
Vers 7 sier "For den som er død, er rettferdiggjort fra synden". Nettbibelen er en katolsk økumenisk bibel som har over 1000 endrede vers, hvor ord er tatt ut og meningen er helt forvridd. 
Tilbake til verset: Du får mer svar dersom du går ett vers tilbake fra der du startet sitatet - vers 6. "For vi det dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden." Tidligere står det "(..) Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli så mye større? På ingen måte! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsette å leve i den?" (Rom.6:1-2). Vi vet at dåpen er et tema her, men vi skjønner også at omvendelse er aktuelt - altså endret livsstil. Poenget her er at vi skal leve et nytt liv, ikke etter kjødet, men i ånden. 

Ordlyden "La derfor ikke synden ha herredømme i deres dødelige legeme, så dere skulle lyde den i dens lyster" handler ikke om at uansett hva vi gjør, så er det ikke synd fordi loven er tatt bort. Det betyr at vi i lydighet og kjærlighet til Gud overgir oss til Ham slik at vi skal få kraft til å ikke falle. Det samme leser vi i kap.7:6
"Men nå er vi frigjort fra loven, siden vi er døde fra det som holdt oss fanget(..)". Dette betyr ikke fri fra lydighet, men fri fra straffen.

Gud hadde nåde også i GT, og tilga folk deres synder. Så hva er forskjellen på før og etter Jesus, om nåde bare handler om å bli tilgitt når man gjør noe galt?

Dette med å bli anklaget for å bruke evangeliet som et slags frikort til å synde opplevde jo også Paulus, som du siterer. For å sammenligne det med et ekteskap: hvis kona di sier at hun alltid kommer til å elske deg, uansett, er da din første tanke at yes! - da kan jeg ut og pule rundt, for hun elsker meg likevel? Eller får du lyst til å elske henne tilbake og fortelle alle om hvor fantastisk hun er?

Eller vi kan sammenligne det med å ha barn. Mine barn elsker meg. Jeg trenger ikke fortelle dem hvordan de skal elske meg, jeg trenger ikke engang be dem om å elske meg. De elsker meg av én eneste grunn - at jeg har elsket dem først. De vet at uansett hva de måtte finne på, kommer jeg aldri til å slå hånden av dem. Dette vet de, og fører det til at de gir f i alt og gjør som de vil fordi de vet at jeg uansett kommer til å elske dem, forsvare dem og rydde opp etter dem? Nei, de er fulle av kjærlighet som gir videre til andre.

Lignelsen om den bortkomne sønn forteller det samme. Han stakk av med arven og endte opp med å leve bokstavelig talt som en gris. Da han kom hjem og håpet på å i beste fall bli behandlet som en tjener, ble han ønsket velkommen som en sønn. Det var ingen grunn til at han skulle leve som en boms, men han visste ikke hvem han var. Eller rettere sagt, han visste ikke hvem hans far var. Det er det samme utallige kristne gjør i dag, de lever som syndere fordi de ikke vet hvem de er. De har ikke fått med seg at de er rettferdige. Det er egentlig ganske rart at man kan lese i hele NT om hvordan den troende kalles rettferdig, Guds barn, hellig, født på ny, et nytt menneske, født av Gud osv - og fortsatt konkludere med at "jeg er en synder"! Evangeliet sier jo det stikk motsatte. Den som tror er rettferdig. 100% ren.

Jeg er ingen tilhenger av DKK, men paven skrev noe fint på Twitter nylig. Han sa at det er mye viktigere å forstå hvor høyt Gud elsker oss, enn hvor høyt vi elsker ham.

Mine barn er som meg fordi de er født av meg og er sammen med meg. Det er det som former dem, mer enn noe annet. De kopierer meg. Ikke fordi de har fått en liste over bud som liksom skal romme min personlighet, eller fått en avhandling om hvem jeg er. Nei, det er ene og alene fordi de er sammen med meg. Mine verdier blir deres verdier. Siden jeg er et menneske, plukker de jo også opp en og annen uvane, men du forstår sikkert hva jeg vil fram til. Vil du bli som Jesus, så se på ham. Ikke på loven. Loven vil bare fordømme deg, og akkurat som siden tidenes begynnelse, er syndens kraft fortsatt budet. Hver gang du prøver å leve etter loven, har synden en mulighet til å friste deg. Det slår ikke feil. Og skulle du klare å etterleve et bud i f.eks en uke, hva hjelper vel det? Det er din egen rettferdighet, og den er ikke god nok for Gud. Gud har ikke bruk for at du legger noe til det Jesus allerede har gjort.

 

Endret 4. september 2017 av linsejesus

[omarel]

På 4.9.2017 den 19.33, linsejesus skrev:

...

 

Omvendelse er repentance på engelsk, og det betyr ikke å vende fra seg fra seg selv. Slo også ordet på arameisk ordbok og det fant jeg at noen (tre) av rot bokstavene til arameisk betydning finnes også i arabisk "repentance". 

Jeg tror kanskje at du tillegger det egen tolkning basert på det norske språket og ikke kildespråket.

Den arabiske repentance som jeg antar er noe lik moderspråket arameisk, brukes på synd og ikke omvendelse.

Fortsett, jeg følger med😉😊.

Endret 9. september 2017 av omarel