Bettie: Opus 3

[Gjest Anonymous]

[Bettie]

Torsdag 20. januar

Hei Cata. Du har rett i at det ikke alltid er de høye sjefer som har svarene. Egentlig vet jeg at jeg jeg får svar om at jeg får gjøre som jeg tror er best.

Hei Naturelle. Jeg jobber med å finne en løsning, ja, men lett er det ikke.

Hei på deg, bustetroll.

I dag var det faktisk litt kaldt - og en hel cm snø. Den ble jo borte i løpet av dagen, da.

Jeg jobbet videre med "saken" i dag. Fant ut at jeg ville konsultere advokaten vår, for å være sikker på at alt skulle være rett og riktig. Hadde nemlig en mistanke om at saken ikke kunne la seg ordne som sjefssjefene hadde antydet, og jeg hadde rett.

Så jeg må finne en helt annen løsning. Det finnes ingen presedens, så jeg "finner opp" en rutine som andre kanskje vil bruke etterpå. Er jo litt spennende, da.

Rakk hjem i tide så jeg fikk tid til å slappe litt av før jeg skiftet og dro på trening. I dag gikk jeg fram og tilbake. Halvdelen har bilen i kveld. Nå vet jeg hvor mange skritt det er hjemmefra og til treningslokalet. Eller - jeg vet det sånn omtrent, for jeg gikk litt surr i tellinga, men gadd ikke snu for å starte på nytt igjen (særlig jeg hadde vurdert det) Det er et sted mellom 3500 og 3600 skritt - lange, for jeg hadde igjen nesten for liten tid, så jeg måtte gå fort. Jeg teller for å slippe å tenke på at det er så mange mennesker der.

Ble både varm og sliten i dag også.

Da jeg kom hjem, var kattungene i full fart. De løp etter hverandre rundt og rundt, og prøvde seg både på sofa og stoler og bord. De ble våte etterhvert. De ser ganske rare ut når vannstrålen treffer dem, for de forstår ikke hva som skjer. Den første av dem forsvinner til helgen. Kattemor begynner å si ifra at matstasjonen ikke er døgnåpen lenger.

I morgen skal jeg på møte med personal. Skal vel se på hvordan sykemelding og delvis jobbing funker. Regner med at det blir et greit møte.

[Cata]

Så flink du er som trener! Skulle ha begynt etter jul jeg og, men beina visner og baken flyter utover.....

Men i februar.... -da skal jeg også bli flink.

[Bettie]

Fredag 21. januar

Ikke akkurat flink, Cata. Det er bare helt nødvendig.....

I dag er jeg litt nedfor. Det har vært mye på jobben, og jeg hadde en samtale med en kollega som ikke var helt god. Var ikke forberedt, og dermed ble jeg tatt litt på senga. Hun var ikke helt sikker på om jeg var helt klar for jobben min, for hun regnet med at jeg hadde så mye å tenke på at jeg ikke ville ha kapasitet til å være helt konsentrert der. Og så jeg som synes det har gått så mye bedre en stund. Jeg er ikke helt enig med henne, men det er ikke lett å se seg selv.

I deppa-humør, blir det deppaskriving. Så det så.

Har prøvd å beskrive litt for meg selv, prøvd å finne ord.

Det ble til dette:

Jeg trodde

Jeg trodde jeg var sterk.

Jeg trodde styrken ville vare.

Jeg trodde jeg ville stå som en stein i strømmen,

tung, solid og dele vannet.

Jeg trodde det var min oppgave.

Jeg trodde jeg sto på solid fjell.

Jeg trodde jeg ville stå støtt selv når det stormet.

Jeg trodde jeg kunne skjerme andre fra stormen,

skape øyeblikk av le rundt meg

Jeg trodde det var min oppgave.

Jeg trodde jeg kunne se

Jeg trodde synet mitt var skarpt

Jeg trodde blikket mitt gikk bak maskene

For å forstå – og glatte ut veien

Jeg trodde det var min oppgave

Jeg trodde så mye

Jeg trodde på mine oppgaver

Jeg trodde på meg selv

Jeg glemte at vannet kan hule ut en stein

Bare det får tid nok

Jeg prøvde å stå der fortsatt

Men vannet rev meg løs

Jeg ble tatt av strømmen

Jeg glemte at stormen kan rive stein fra stein

Bare kastene er brå nok

Grunnen var ikke fast fjell

Og bygget falt sammen

Jeg ble tatt av vinden

Jeg glemte at blikket kan bli lurt

Bare skyggene er dype nok

Jeg prøvde å glatte veien

Men sporene var for dype

Jeg mistet min egen vei av syne

Jeg sluttet å tro

[Gjest Anonymous]

Du må ikke slutte å tro. Du må ikke gi opp håpet. Da har du ingenting igjen.

Takk for hilsen

Håper du får en brukbar helg

Sender en stor

[Gjest baby-E]

heisann!

Bare innom med en lørdags jeg!

Og sier som busten....må du må ALDRI gi opp håpet.. Slutte å tro, For det er noe av det viktigste man har, når ting går i mot en...

[Cata]

Kjenner meg igjen i det der, men før eller senere kommer du ut i smulere farvann der strømmen ikke er så stri, -og da har du fast grunn under beina igjen. Enig i at det ikke er så lett å se seg selv, men på den annen side....det kan ha vært kollegaen din som hadde en dårlig dag også. Det ER ikke nødvendigvis noe med deg.

God helg. :klem2:

[Bettie]

Søndag 23. januar

Tusen takk for oppmuntringer. Jeg prøver å ikke forbli nede i bølgedalen for lenge. Det er bare det at noen ganger virker det håløst. Klatrer nok opp igjen.

I går var det nydelig vær, sol og lyst og noen kalde grader. Men jeg fikk ikke utnyttet været i går, for jeg måtte inn til universitetet. Var ikke hjemme igjen før på ettermiddagen, og da var det begynt å skumre. Æsj.

Våknet i dag til en sy strålende dag, og hadde tenkt meg ut en tur. Jeg skulle bare - først. Og nå snør og blåser det. Ikke akkurat et vær jeg har lyst til å gå ut i.

I dag forsvinner den første kattungen. Det blir ok, tror jeg. Og i løpet av uka regner jeg med at flere forsvinner. Kattemor begynner å bli lei dem.

Jeg har allerede begynt å grue meg til neste uke. Har så mange ikke-morsomme avtaler den uka. Rekker nesten ikke være på jobb en gang. Jeg skal til tannlegen en dag, til gynekolog en dag, til medisinmannen en dag. I tillegg har jeg noen vrine møter. Vel - det er kanskje greit å få alt unna på en uke.

Dessuten har jeg lovet frøkna å hjelpe henne med å vaske ned den gamle leiligheten - og hjelpe henne med å komme komme ut av pappeskene en dag.

Og jeg har en oppgave som skal leveres om halvannen uke. Neste uke får jeg ikke problemer med å fylle tiden, nei. Godt det er lat søndag i dag.

[Gjest Naturelle]

Heisann,

håper du har fått slappet av idag - ser ut som du har nok å gjøre i tiden som kommer!

Ønsker deg en fin uke!

[Cata]

Her er det bare å brette opp ermene og gå løs på ny uke med friskt mot. Trøst deg med at du får unna mange gufne avtaler og gjøremål på en uke, så uke etter blir såååååå mye bedre.

[Gjest baby-E]

bare titter innom for å ønske deg en super uke!

Du kommer nok opp av denne mørke dalen snart igjen se

[Væren]

Det var et fint dikt du hadde skrevet, det sa mye. Så bra at du har denne egenskapen til å skrive ting "ut av deg" - selv om jeg vet de blir inni deg også etterpå.

Jeg tenkte også som Cata; kanskje kollegaen din hadde en dårlig dag - og mente hun var i sin fulle rett til å dyppe deg litt i elven. Noen mennesker er sånn; jeg vet det av erfaring. Ikke alle tåler at andre stabler seg på beina igjen. Litt truende, kanskje? Kanskje du har vært for flink og greid ting hun ikke hadde forventet av deg akkurat nå? Tenk litt på det! Håper du ikke lar henne ødelegge noe for deg. Stå på videre!

I dag er jeg hjemme med en liten gutt som har vondt i halsen og har sovet dårlig i natt. Så vi har laget kakao og spist hjemmelaget grovbrød som jeg bakte i går kveld. Nå er det TV for ham og KG for meg, så har vi det ganske bra, egentlig!

Ønsker deg en fin dag, vennen!

[Gjest Anonymous]

Solen har begynt å titte frem, og det går mot varmere tider. Været er varmere og det er lysere.

Selv har jeg det akkurat som fot i hose

Håper helgen ble ok. Min har vært fortreffelig

Sender deg masse varme tanker

og en go

[Bettie]

Mandag 24. januar

Takk for gode ønsker, Naturelle.

Det er det jeg trøster meg med, Cata. Ved å ha alle ekle ting samlet på ei uke, så blir det lenge til neste gang jeg skal borti så mye.

Takk for hilsen, baby-E. Jeg regner med å klatre opp igjen.

Det å skrive har hjulpet meg en masse, Væren, det er sikkert. Får rydda litt da. Jeg skal prøve å ikke la meg dukke av kommentaren til kollegaen min. Det er så lett å ta alt personlig og negativt når dagsformen ikke er på topp.

Jeg har også observert at sola har tittet fram, bustetroll, og det gjør livet litt lettere.

I dag har det vært kaldt. Ikke så mange kuldegrader, men det har vært en sur sno hele dagen. Sola har vært framme stort sett hele dagen, og det hjelper på humøret.

Jeg hadde en litt slakkere morgen enn jeg pleier i dag. Skulle til tannlegen på en slik tid at det var ikke bryet verd å dra på jobb først. I dag var det siste fylling som ble gjort. Har igjen en rotfylling, og så er tanngarden i toppform. For et år siden hadde jeg aldri trodd at det ville være mulig. Men jeg har klart det. Det er fortsatt ubehagelig å gå til tannlegen, men jeg kjenner ikke så mange som gleder seg når den innkallingen kommer. Jeg kan fint leve med det ubehaget jeg kjenner nå. Når jeg er helt ferdig skal jeg spandere et eller annet på meg selv som en belønning. Gulrøtter er fine greier.

Dro rett fra tannlegen til møte. Kunne ikke drikke kaffe til å begynne med, for leppa var bedøvet. Møtet var kjedelig. Masse prek og lite resultat. Jeg synes slike store møter er ubehagelige. Det er noe med mange mennesker i et rom som er svært ubehagelig. Får lett panikk. Måtte ta meg en tur ut i dag, men gjennomførte møtet ellers. En dag må det vel være greit igjen.

Atpåtil har jeg vært på trening i dag. Det gikk ikke fullt så bra. Hadde mange turer bort til vannflaska mi i hjørnet. Men jeg gjennomførte økta.

Så i kveld vegeterer jeg. Har satt meg i stolen min og her blir jeg til jeg skal legge meg. Er veldig sliten av å håndtere angst og ubehag. Tre saker hvor panikken rask kan ta over styringa er litt mye på en dag.

I morgen er det bare en grue-ting. Et møte. Håper det går bra.

[Væren]

Lykke til, Bettie!

Skal tenke på deg!

[Gjest Anonymous]

Lykke til i morgen!

*krysser fingrer og tær*

[Cata]

Skal krysse fingre for deg jeg også, sånn at ikke Bustetroll er alene om den jobben.

Tvi,tvi,tvi....

[Fredslilja]

Synes det du skrev var så utrolig vakkert. Du uttrykker deg så bra.. Hadde bare lyst til å skrive motvekten til det.. Håper du har det bedre. Ønsker deg alt godt for denne uken!

Klem, lilja

Jeg trodde

Tro og tvil går hånd i hånd.

Jeg trodde jeg var sterk.

Jeg trodde styrken ville vare.

Jeg trodde jeg ville stå som en stein i strømmen,

tung, solid og dele vannet.

Jeg trodde det var min oppgave.

Jeg vet at du er sterk,

at styrketanken som føles tom, vil fylles opp igjen.

En stein som står fast, kommer ingen vei.

En stokk som flyter med strømmen

oppdager nytt land.

Og møter kanskje andre stokker på veien,

så den slipper å stå alene.

Jeg trodde jeg sto på solid fjell.

Jeg trodde jeg ville stå støtt selv når det stormet.

Jeg trodde jeg kunne skjerme andre fra stormen,

skape øyeblikk av le rundt meg

Jeg trodde det var min oppgave.

Når du står på toppen av fjellet, virker ting der nede små. Når du står i dalen og kikker opp, virker ting store.. Når du står i dalen - kikk på drømmene. La de bli store. På fjellet er det i ly fra stormen, søk ly blandt trærne her nede på bakken.

Og det er ikke alle som orker/våger seg opp på toppen av fjellet. Du vil møte flere mennesker nede i dalen/ i skogen. Vær ly for dem, vær ly for mange! Og lett etter de områdene i skogen hvor solen slipper til!

Jeg trodde jeg kunne se

Jeg trodde synet mitt var skarpt

Jeg trodde blikket mitt gikk bak maskene

For å forstå – og glatte ut veien

Jeg trodde det var min oppgave

Løft blikket, rett opp nakken. Se opp i fra bakken.

Kanskje ikke da, kanskje ikke nå, eller kanskje allerede. Glatter du ut vei - kanskje din, kanskje andres. Se passe skarpt, med mildhet i blikket.

Ha øynene åpne og la mennesker se, inn i deg - inn i det vakre landskapet på innsiden.

Jeg trodde så mye

Jeg trodde på mine oppgaver

Jeg trodde på meg selv

Og den troen skal du finne igjen. Troen på mye og mer, på dine oppgaver og degselv. Du kommer på høyden igjen. Og mens du tviler, skal jeg tro.. Tro på mye, tro på dine oppgaver, tro på deg..

Jeg glemte at vannet kan hule ut en stein

Bare det får tid nok

Jeg prøvde å stå der fortsatt

Men vannet rev meg løs

Jeg ble tatt av strømmen

En diamant må slipes for å bli vakker. Et treplanke på høvles for å bli et vakkert redskap. I smerten kan det ligge en blomstring.. La vannet føre deg til nye steder, til nytt landskap, til en ny vår!

Jeg glemte at stormen kan rive stein fra stein

Bare kastene er brå nok

Grunnen var ikke fast fjell

Og bygget falt sammen

Jeg ble tatt av vinden

La vinden føre deg, dans med den, kjenn på spenningen, men hold på håpet, på troen..

Jeg glemte at blikket kan bli lurt

Bare skyggene er dype nok

Jeg prøvde å glatte veien

Men sporene var for dype

Jeg mistet min egen vei av syne

Og selv om du har mistet veien av synet, er ikke veien borte. Selv om det er mørkt, har ikke lyset sluttet å eksistere. Selv om ikke troen er der, er ikke verden erstattet av bare tvil. Og selv om du ikke tror på degselv, betyr det ikke at ingen tror på deg. Selv om det er mørkt, vil det bli lyst.

Jeg sluttet å tro

, men du vil tro igjen. På mye. På dine oppgaver. På degselv! En dag.... I mens. Jeg tror....

[Gjest Anonymous]

Har sendt deg PM

[Gjest Naturelle]

Hei,

innom for å gi deg en :blomst_opp:

Du er jammen tøff, synes du takler tøffe utfordringer flott jeg!

Håper dagen idag har gått bra, og at du er fornøyd med deg selv!