Strammer inn på AAP

3. april 2017

22 timer siden, PeeWee skrev:

Problemet er fortsatt at det genererer langt færre jobber enn det som forsvinner. Den stadig økende andelen utenfor arbeidslivet i den rike verden de siste par tiårene er jo egentlig et klart tegn på dette.

Så dere ansetter heisvakter og renholdere til privathjem? I Norge har ufaglærte det greit nettopp fordi vi ikke har den politikken som du ønsker deg.

Nei, det var ikke det jeg tenkte på. Jeg tenkte heller på at fysiske produkter trenger langt flere supplerende tjenester utført enn IT tjenester.

Nei, men mitt poeng var at folk i mye større grad var villig til å strekke seg etter flyreiser prismessig enn de er etter heisvakter og renholdere av privathjem.

Problemer rundt en økende menge utenfor arbeidslivet er sammensatt, skyldes på ingen måte bare moderne måter å gjennomføre arbeidsoppgaver eller organisere arbeidskraft på. Til dels har jo også trygdesystemene i seg selv skyld, der mange går på ulike offentlige stønader i åresvis. Sier ikke at alle kunnet jobbet (jeg er helt for et sosialt sikkerhetsnett for de som faktisk er syke), men en del kunne nok det, men det er klart at insentivet til å jobbe ikke er så stort når man uansett får dekket mye av det man behøver gjennom det offentlige.

Vi ansetter naturlig nok ikke renholdere og heisvakter primært, vi jobber jo innen IT! Poenget mitt er at selv ufaglærte som har lært seg mye selv ikke nødvendigvis tjener dårlig med fakturaer på 1500,- i timen. Om noe så er det jo et bevis på at alle ufaglærte slett ikke behøver å være henvist til jobber som renholdere og heisvakter, om de skulle ønske seg å lære noe mer. Når det gjelder andre så kjenner jeg jo til en del som betaler for renhold hjemme. Sikkert ikke alt som har vært hvitt, og det er jo da behov som delingsøkonomien kan plukke opp.

IT tjenester behøver fortsatt en del administrasjon og andre oppgaver utover de rent tekniske. Du trenger selgere, du trenger HR ansatte, du behøver backoffice osv. Størrelsen på disse oppgavene avhenger av størrelsen på firmaet. Man skaper videre behov indirekte gjennom varer og andre tjenester levert av tredjeparts eller underleverandører. It selskaper er ikke noe som eksisterer i et selvstendig vakuum der de ikke bidrar til noe annet enn seg selv. Og svært mange av disse tjenestene lar seg ikke automatisere over natten selv om det er mange som påstår det. Vel, vi i bransjen vet at det ikke er så lettvint.

Det er klart at man strakk seg mer etter flyreiser da det ble innført. Vasking er noe man i prinsippet kan utføre selv om du ikke finner noen andre til å gjøre til prisen du ønsker. Da har man valget om å enten gjøre det selv eller tilby bedre betalt for oppdraget for noen andre skal gjøre. Når det gjelder flyvninger er man i større grad prisgitt de tjenestene som eksisterer da det ikke er noe man kan gjøre selv (da ser jeg bort fra unntakstilfeller om folk som har privatflysertifikat eller lignende). Likevel ser vi altså at et økt behov og ønske om flyvninger har skapt langt lavere priser på flyvninger enn det man kunne forvente for 20 år siden.

Anonymkode: c5bbe...564

3. april 2017

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Problemer rundt en økende menge utenfor arbeidslivet er sammensatt, skyldes på ingen måte bare moderne måter å gjennomføre arbeidsoppgaver eller organisere arbeidskraft på. Til dels har jo også trygdesystemene i seg selv skyld, der mange går på ulike offentlige stønader i åresvis. Sier ikke at alle kunnet jobbet (jeg er helt for et sosialt sikkerhetsnett for de som faktisk er syke), men en del kunne nok det, men det er klart at insentivet til å jobbe ikke er så stort når man uansett får dekket mye av det man behøver gjennom det offentlige.

Det er nok ikke trygdesystemet sin skyld. Årsaken til dette er at problemet finnes i alle rike land i en eller annen form. Det man ser er at alle rike land enten har en stor mengde mennesker på offentlige støtteordninger, eller en stor mengde mennesker som jobber for så lave lønninger at det knapt går an å overleve på det. Man ser altså at hele den rike verden har et problem med økende overskudd på arbeidskraft, og eneste forskjellen er om man lar de offentlige finansene eller de ufaglærte ta støyten. Det er jo typisk for folk i IT bransjen å ønske at flere ufaglærte skal jobbe for luselønn.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi ansetter naturlig nok ikke renholdere og heisvakter primært, vi jobber jo innen IT! Poenget mitt er at selv ufaglærte som har lært seg mye selv ikke nødvendigvis tjener dårlig med fakturaer på 1500,- i timen. Om noe så er det jo et bevis på at alle ufaglærte slett ikke behøver å være henvist til jobber som renholdere og heisvakter, om de skulle ønske seg å lære noe mer. Når det gjelder andre så kjenner jeg jo til en del som betaler for renhold hjemme. Sikkert ikke alt som har vært hvitt, og det er jo da behov som delingsøkonomien kan plukke opp.

Nei, de du henviser til er ikke ufaglærte. Ufaglærte er IKKE folk uten utdanning, men folk uten "marketable skills". Når man har lært seg IT på egenhånd har man etterspurt kompetanse og er dermed per definisjon ikke ufaglært. Her har du kalt de ufaglærte bare for å vri deg unna sakens kjerne?

Delingsøkonomien er egentlig en uting, og jeg ser ikke noe problem i å være luddit på det spørsmålet. Delingsøkonomien fører bare til enda dårligere og usikre forhold for arbeidere som enten er ufaglærte eller ikke har spesielt ettertraktet kompetanse.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger selgere, du trenger HR ansatte,

Alt dette er funksjoner som i enda større grad var nødvendig i andre bransjer enn IT bransjen.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

videre behov indirekte gjennom varer og andre tjenester levert av tredjeparts eller underleverandører.

Igjen, dette er minimalt i forhold til hva aldre bransjer som bilbransjen skaper. Chrysler trenger mye mer fra underleverandører enn det Facebook gjør.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

asking er noe man i prinsippet kan utføre selv om du ikke finner noen andre til å gjøre til prisen du ønsker.

Det er nettopp dette som gjør at disse jobbene på en måte mer meningsløse. Nettopp fordi folk klarer seg like greit uten dem, og Norge er jo på lykketoppen uten at så mange tjenester blir utført. Faktisk så tror jeg at folk i Norden blir lykkeligere enn andre nettopp fordi de slipper å utføre slike tjenester.

3. april 2017

28 minutter siden, PeeWee skrev:

Det er nok ikke trygdesystemet sin skyld. Årsaken til dette er at problemet finnes i alle rike land i en eller annen form. Det man ser er at alle rike land enten har en stor mengde mennesker på offentlige støtteordninger, eller en stor mengde mennesker som jobber for så lave lønninger at det knapt går an å overleve på det. Man ser altså at hele den rike verden har et problem med økende overskudd på arbeidskraft, og eneste forskjellen er om man lar de offentlige finansene eller de ufaglærte ta støyten. Det er jo typisk for folk i IT bransjen å ønske at flere ufaglærte skal jobbe for luselønn.

Nei, de du henviser til er ikke ufaglærte. Ufaglærte er IKKE folk uten utdanning, men folk uten "marketable skills". Når man har lært seg IT på egenhånd har man etterspurt kompetanse og er dermed per definisjon ikke ufaglært. Her har du kalt de ufaglærte bare for å vri deg unna sakens kjerne?

Delingsøkonomien er egentlig en uting, og jeg ser ikke noe problem i å være luddit på det spørsmålet. Delingsøkonomien fører bare til enda dårligere og usikre forhold for arbeidere som enten er ufaglærte eller ikke har spesielt ettertraktet kompetanse.

Alt dette er funksjoner som i enda større grad var nødvendig i andre bransjer enn IT bransjen.

Igjen, dette er minimalt i forhold til hva aldre bransjer som bilbransjen skaper. Chrysler trenger mye mer fra underleverandører enn det Facebook gjør.

Det er nettopp dette som gjør at disse jobbene på en måte mer meningsløse. Nettopp fordi folk klarer seg like greit uten dem, og Norge er jo på lykketoppen uten at så mange tjenester blir utført. Faktisk så tror jeg at folk i Norden blir lykkeligere enn andre nettopp fordi de slipper å utføre slike tjenester.

Som sagt, så er det ikke en enkeltfaktor som kan knyttes til arbeidsløshet. Og jo da, noen lands trygdesystemer har delvis skyld, for en del av de som per i dag mottar en eller flere av disse ordningene kunne ofte ha jobbet, da hadde de heller fått sin kjøpekraft fra jobb istedet for passiv offentlig inntekt. Og med flere arbeidsplasser, oppstår igjen behov for ytterligere tjenester osv. Det er slik man "blåser" opp økonomien på en god måte. Det motsatte, dvs. passiv inntekt, bidrar til å kvele behovet, altså får du en "deflating" effekt i økonomien som helhet.

Det er greit at du forsøker å omdefinere begrepet, men særlig seriøst er det jo ikke. Ufaglært arbeidskraft brukes om alle som ikke har papirer på yrket de utfører, men som likevel har lært seg en del. Du finner ufaglærte håndverkere, ufaglærte i helsevesenet osv. Felles for disse er at de kan en del, selv om de ikke nødvendigvis behersker spesialisert kunnskap, eller kan utføre oppgaver som rent juridisk fordrer formell kompetanse. At noen kan veldig lite og heller ikke nødvendigvis ønsker å lære seg noe nytt er ikke det samme som at man er ufaglært. Det finnes mange ufaglærte som likevel har lært seg svært mye innen sine respektive yrker. At man ikke kan noe eller ikke ønsker å lære seg mer er nå så, men i mange tilfeller er det selvforskyldt. Om man ikke har noe som helst å tilby arbeidsmarkedet utover "basic" som å vaske eller sjaue, så kan man heller ikke forvente så attraktive vilkår. Man kan ikke forvente at storsamfunnet tar ansvar hvis man selv ikke er villig til å legge ned en minimumssinnsats der man lærer seg noe.

Er det bedre at folk jobber svart uten at de har de forsikringene man skal ha og ikke tjener opp grunnlag til hverken pensjon eller sykepenger? Delingsøkonomi har i det minste potensiale til å gi folk som ofte jobber svart en bedre tilknytning til arbeidslivet enn det å fortsatt jobbe svart innebærer, for eksempel innenfor renhold.

Ja, men så har du også langt flere IT aktører enn reelle bilproduksjonsaktører. Det å skape sin egen IT bedrift har sine utfordringer, men det kreves som regel langt mindre kapital og risiko enn å starte opp egen bilproduksjon, noe som både er meget kapitalkrevende og kunnskapskrevende. Du finner i det store og hele derfor ikke mange bilprodusenter på verdensbasis, men du finner svært mange IT selskaper og mindre IT bedrifter. I prinsippet kan du starte opp eget IT foretak etter noen år i arbeidslivet alene, det kan du ikke om du ønsker å starte bilproduksjon.

Ingen jobb er i prinsippet meningsløs når det er behov for den. Hva som oppleves som meningsløst er en annen sak og høyst subjektivt. Tror du alle med såkalt "meningsfulle" jobber alltid selv syntes de oppleves som meningsfulle? Jeg kan garantere deg at det er mange bla. innen IT som er dritt lei av mange parallelle prosjekter, det høye tempoet og et arbeidsliv der man ofte jobber mye mer enn en gjennomsnittlig arbeidstaker i Norge. Likevel er det jo en jobb, og jobbe må man for å ha mat på bordet.

Anonymkode: c5bbe...564

3. april 2017

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen jobb er i prinsippet meningsløs når det er behov for den. Hva som oppleves som meningsløst er en annen sak og høyst subjektivt.

Nei, det er ikke helt subjektivt hva som er meningsløst. Når en tjeneste kun etterspørres når prisen er veldig lav, er dette i seg selv et tegn på at tjenesten i seg selv er nærmest meningsløs objektivt sett. Dette viser rett og slett at nytteeffekten jobben skaper er helt minimal.

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men så har du også langt flere IT aktører enn reelle bilproduksjonsaktører.

Ja, men det finnes mange bransjer av samme "generasjon" som bilbransjen som flyfabrikker, trykkerier, TV produsenter også videre, mens IT bransjen dekker en veldig stor andel av den nye verdiskapningen som har kommet de siste tiårene. Det finnes mange IT bedrifter, men mange av dem ansetter et helt minimalt antall mennesker.

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det bedre at folk jobber svart uten at de har de forsikringene man skal ha og ikke tjener opp grunnlag til hverken pensjon eller sykepenger?

Det er bedre at man hadde mer regulerte former rundt det slik man hadde tidligere. Mange næringer som taxi, renhold og lignende hadde jo bedre forhold på syttitallet enn de har idag. Stort sett har alle "reformer" av disse næringene siden det glade åttitallet bare gjort forholdene dårligere for de som jobber der.

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jo da, noen lands trygdesystemer har delvis skyld, for en del av de som per i dag mottar en eller flere av disse ordningene kunne ofte ha jobbet, da hadde de heller fått sin kjøpekraft fra jobb istedet for passiv offentlig inntekt.

Men hvorfor er det så viktig at de jobber? Saken er jo at de fleste av disse i andre land jobber til elendig lønn med elendige arbeidsforhold i arbeid man i Norge klarer seg helt fint uten! Saken er jo også at folk har det bedre i de landene hvor disse menneskene ikke jobber. De landene hvor alle disse presses inn i jobb slik som USA og Singapore har jo den mest omfattende fattigdommen i den rike verden. Men ting som arbeidende fattige, elendige arbeidsforhold og lignende ser ting som ikke ser ut til å plage deg så mye?

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man ikke har noe som helst å tilby arbeidsmarkedet utover "basic" som å vaske eller sjaue, så kan man heller ikke forvente så attraktive vilkår.

Hvorfor det egentlig?

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er greit at du forsøker å omdefinere begrepet, men særlig seriøst er det jo ikke.

Nei, det er du som omdefinerer begrepet. Når folk snakker om "ufaglært arbeidskraft" er det ganske åpenbart at de ikke snakker om ufaglærte folk i IT sektoren...

3. april 2017

5 minutter siden, PeeWee skrev:

Nei, det er ikke helt subjektivt hva som er meningsløst. Når en tjeneste kun etterspørres når prisen er veldig lav, er dette i seg selv et tegn på at tjenesten i seg selv er nærmest meningsløs objektivt sett. Dette viser rett og slett at nytteeffekten jobben skaper er helt minimal.

Ja, men det finnes mange bransjer av samme "generasjon" som bilbransjen som flyfabrikker, trykkerier, TV produsenter også videre, mens IT bransjen dekker en veldig stor andel av den nye verdiskapningen som har kommet de siste tiårene. Det finnes mange IT bedrifter, men mange av dem ansetter et helt minimalt antall mennesker.

Det er bedre at man hadde mer regulerte former rundt det slik man hadde tidligere. Mange næringer som taxi, renhold og lignende hadde jo bedre forhold på syttitallet enn de har idag. Stort sett har alle "reformer" av disse næringene siden det glade åttitallet bare gjort forholdene dårligere for de som jobber der.

Men hvorfor er det så viktig at de jobber? Saken er jo at de fleste av disse i andre land jobber til elendig lønn med elendige arbeidsforhold i arbeid man i Norge klarer seg helt fint uten! Saken er jo også at folk har det bedre i de landene hvor disse menneskene ikke jobber. De landene hvor alle disse presses inn i jobb slik som USA og Singapore har jo den mest omfattende fattigdommen i den rike verden. Men ting som arbeidende fattige, elendige arbeidsforhold og lignende ser ting som ikke ser ut til å plage deg så mye?

Hvorfor det egentlig?

Nei, det er du som omdefinerer begrepet. Når folk snakker om "ufaglært arbeidskraft" er det ganske åpenbart at de ikke snakker om ufaglærte folk i IT sektoren...

Hvis du setter sammenheng mellom nytteverdi og pris, så vil i så fall IT representere liten nyttverdi, gitt at prisen på mange IT tjenester i dag er særdeles lav, sammenlignet med for bare et tiår siden. Du kan i dag kjøpe en rekke it tjenester (eksempelvis skytjenester på nett og lignende) og produkter til en svært lav pris, så det er ikke slik at alt som er nyttig er dyrt!

Og flere av disse eksisterer da i beste velgående ennå, hvertfall TV produsenter og flyfabrikker.

Og så? Det er færre ansatt per it bedrift ja, men når det blir langt flere av dem så betyr det altså muligheter for flere. Om man gidder å lære seg noe vel og merke.

Hadde de egentlig det? Det finnes da en masse vaskejobber som er rene ordinære ansettelsesforhold også. Det jeg siktet til er at delingsøkonomien kan plukke opp en del av det som er svart arbeide, der arbeidstakere i praksis jobber uten forsikring og uten å tjene opp pensjons- og sykepengegrunnlag. Det er det mest graverende en bør få gjort noe med.

Fordi det ikke er bærekraftig at stadig flere skal stå utenfor arbeidslivet. Man får også en mer meningsfull hverdag av å hvertfall gjøre noe. Psykologien rundt lediggang og tilstander som depresjoner og lignende er etterhvert ganske kjent. Det er ingen som sier at man bør slippe alt helt fritt slik at arbeidere ikke har noe vern overhodet, slik det er i mange av landene du sikter til. At man ønsker at flere skal ut i jobb i Norge betyr ikke det samme som at man skal ha OK arbeiderrettigheter og fortsatt AML. Strengt tatt er det jo ennå farligere for arbeiderklassen (og andre yrkesgrupper for øvrig) dersom de offentlige utgiftene fortsetter å øke etterhvert som antallet som står utenfor arbeidslivet stiger ytterligere, da det betyr at de må jobbe ennå hardere for å opprettholde kjøpekraften de har i dag. De som er i jobb har alt å tjene på at flest mulig bidrar.

Det har du jo i stor grad svart på selv - når man ikke gidder å lære seg noe, så tjener man dårligere enn man kunne ha gjort dersom man hadde tilegnet seg kunnskaper - det være seg formelle eller å lære seg noe som ufaglært.

Hva da med helsevesenet eller håndverkere som er ufaglærte? Altså de som med andre ord ikke har tatt formelt fagbrev eller utdannelse som f. eks. sykepleier, vernepleier eller annet? Det finnes drøssevis av dem.

Anonymkode: c5bbe...564

3. april 2017

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du setter sammenheng mellom nytteverdi og pris, så vil i så fall IT representere liten nyttverdi, gitt at prisen på mange IT tjenester i dag er særdeles lav, sammenlignet med for bare et tiår siden. Du kan i dag kjøpe en rekke it tjenester (eksempelvis skytjenester på nett og lignende) og produkter til en svært lav pris, så det er ikke slik at alt som er nyttig er dyrt!

Og flere av disse eksisterer da i beste velgående ennå, hvertfall TV produsenter og flyfabrikker.

Og så? Det er færre ansatt per it bedrift ja, men når det blir langt flere av dem så betyr det altså muligheter for flere. Om man gidder å lære seg noe vel og merke.

Hadde de egentlig det? Det finnes da en masse vaskejobber som er rene ordinære ansettelsesforhold også. Det jeg siktet til er at delingsøkonomien kan plukke opp en del av det som er svart arbeide, der arbeidstakere i praksis jobber uten forsikring og uten å tjene opp pensjons- og sykepengegrunnlag. Det er det mest graverende en bør få gjort noe med.

Fordi det ikke er bærekraftig at stadig flere skal stå utenfor arbeidslivet. Man får også en mer meningsfull hverdag av å hvertfall gjøre noe. Psykologien rundt lediggang og tilstander som depresjoner og lignende er etterhvert ganske kjent. Det er ingen som sier at man bør slippe alt helt fritt slik at arbeidere ikke har noe vern overhodet, slik det er i mange av landene du sikter til. At man ønsker at flere skal ut i jobb i Norge betyr ikke det samme som at man skal ha OK arbeiderrettigheter og fortsatt AML. Strengt tatt er det jo ennå farligere for arbeiderklassen (og andre yrkesgrupper for øvrig) dersom de offentlige utgiftene fortsetter å øke etterhvert som antallet som står utenfor arbeidslivet stiger ytterligere, da det betyr at de må jobbe ennå hardere for å opprettholde kjøpekraften de har i dag. De som er i jobb har alt å tjene på at flest mulig bidrar.

Det har du jo i stor grad svart på selv - når man ikke gidder å lære seg noe, så tjener man dårligere enn man kunne ha gjort dersom man hadde tilegnet seg kunnskaper - det være seg formelle eller å lære seg noe som ufaglært.

Hva da med helsevesenet eller håndverkere som er ufaglærte? Altså de som med andre ord ikke har tatt formelt fagbrev eller utdannelse som f. eks. sykepleier, vernepleier eller annet? Det finnes drøssevis av dem.

Anonymkode: c5bbe...564

Jeg har allerede vært inne på hvordan man ser sammenhengen mellom nytteverdi og pris. Mitt poeng hele tiden har jo vært at selv om nyttige tjenester kan være billige, så vil folk kjøpe de varene og tjenestene selv om de skulle værer dyrere! De tjenestene jeg hevder er bortimot verdiløse er ikke de som er billige idag i seg selv, men de som folk ikke hadde kjøpt om de var dyrere. Du viser jo selv til at folk kjøpte disse IT tjenestene når de var dyrere. Når det gjelder ting som heisvakter, manuell bilvask, tjenere og lignende ser man derimot at disse nærmest forsvinner om de når en noe høyere pris.

Jeg har ikke hevdet at TV produsenter og flyfabrikker ikke eksisterer. Det jeg derimot har vist til er at IT bransjen ikke skaper like mange jobber for folk med like ulike kvalifikasjoner som bilbransjen, TV bransjen også videre skapte når de var nye. Under industrialiseringen etter den annen verdenskrig ble store grupper i hele den rike verden trukket ut av fattigdom, mens med IT bransjens vekst øker heller fattigdommen litt igjen.

Nei, en jobb i seg selv gir ingen meningsfull hverdag. Det som er problematisk er ikke det å ikke jobb, men å ha lav sosial status. Det er ingen større i den rike verden idag som har det dårligere enn de som har ufaglærte jobber i de landene du ønsker at Norge skal bli mer likt. Det stemmer heller ikke at antallet utenfor arbeidslivet har økt, det har egentlig vært ganske stabilt siden starten av nittitallet. Det som heller har skjedd er at økningen i andelen i jobb som foregikk i hele etterkrigstiden stoppet opp rundt slutten av åttitallet.

Nå er det jo middelklassen og de rike sin skatter som betaler for de økonomiske overføringene. Arbeiderklassen betaler jo gjerne ikke inn mer enn de får tilbake over sitt liv. Det er heller kuttpolitikken som er en trussel mot arbeiderne fordi det å lempe folk ut i arbeidslivet fører til mer press på lønninger og større overskudd av arbeidskraft med medfølgende dårligere arbeidsforhold.

Det er ikke slik at man tjener mer bare fordi man lærer seg noe. Årsaken til dette er kort og godt at det er begrenset hvor mange høyt kvalifiserte arbeidslivet etterspør i en viss periode. Ser man på Sør Korea og Japan ser man at mange unge med gode universitetsutdannelser som knapt klarer å få noen jobb i det hele tatt. Hvis alle forsøker å lære seg nye ting så ender man bare opp med en situasjon hvor det blir for mange som har mange former for kunnskap, og de mister mye av sin verdi. Det er dessuten visse folk arbeidslivet uansett ikke vil ha. I USA er jo f.eks. aldersdiskrimineringen innen IT bransjen ekstrem.

3. april 2017

"Problemet" i Norge er at vi ser veldig lite til problemene som de har i nesten alle andre vestlige land. Der blir underklassene som må kjempe om elendig betalte jobber større og større. I Norge suges de foreløpig opp av trygd, studenter som studerer lenger og lenger før de kommer ut i arbeidslivet, og offentlig sektor, og forandringene blir derfor mye vanskeligere å se.

Anonymkode: d9128...1bd

4. april 2017

7 timer siden, PeeWee skrev:

Jeg har allerede vært inne på hvordan man ser sammenhengen mellom nytteverdi og pris. Mitt poeng hele tiden har jo vært at selv om nyttige tjenester kan være billige, så vil folk kjøpe de varene og tjenestene selv om de skulle værer dyrere! De tjenestene jeg hevder er bortimot verdiløse er ikke de som er billige idag i seg selv, men de som folk ikke hadde kjøpt om de var dyrere. Du viser jo selv til at folk kjøpte disse IT tjenestene når de var dyrere. Når det gjelder ting som heisvakter, manuell bilvask, tjenere og lignende ser man derimot at disse nærmest forsvinner om de når en noe høyere pris.

Jeg har ikke hevdet at TV produsenter og flyfabrikker ikke eksisterer. Det jeg derimot har vist til er at IT bransjen ikke skaper like mange jobber for folk med like ulike kvalifikasjoner som bilbransjen, TV bransjen også videre skapte når de var nye. Under industrialiseringen etter den annen verdenskrig ble store grupper i hele den rike verden trukket ut av fattigdom, mens med IT bransjens vekst øker heller fattigdommen litt igjen.

Nei, en jobb i seg selv gir ingen meningsfull hverdag. Det som er problematisk er ikke det å ikke jobb, men å ha lav sosial status. Det er ingen større i den rike verden idag som har det dårligere enn de som har ufaglærte jobber i de landene du ønsker at Norge skal bli mer likt. Det stemmer heller ikke at antallet utenfor arbeidslivet har økt, det har egentlig vært ganske stabilt siden starten av nittitallet. Det som heller har skjedd er at økningen i andelen i jobb som foregikk i hele etterkrigstiden stoppet opp rundt slutten av åttitallet.

Nå er det jo middelklassen og de rike sin skatter som betaler for de økonomiske overføringene. Arbeiderklassen betaler jo gjerne ikke inn mer enn de får tilbake over sitt liv. Det er heller kuttpolitikken som er en trussel mot arbeiderne fordi det å lempe folk ut i arbeidslivet fører til mer press på lønninger og større overskudd av arbeidskraft med medfølgende dårligere arbeidsforhold.

Det er ikke slik at man tjener mer bare fordi man lærer seg noe. Årsaken til dette er kort og godt at det er begrenset hvor mange høyt kvalifiserte arbeidslivet etterspør i en viss periode. Ser man på Sør Korea og Japan ser man at mange unge med gode universitetsutdannelser som knapt klarer å få noen jobb i det hele tatt. Hvis alle forsøker å lære seg nye ting så ender man bare opp med en situasjon hvor det blir for mange som har mange former for kunnskap, og de mister mye av sin verdi. Det er dessuten visse folk arbeidslivet uansett ikke vil ha. I USA er jo f.eks. aldersdiskrimineringen innen IT bransjen ekstrem.

IT tjenester og produkter var slett ikke utbredt når dette var vesentlig dyrere enn i dag, nytteverdien var ikke høy nok før i tiden. Da de første personlige pc'ene kom på 80 tallet så var det kun et fåtall som kjøpte disse på grunn av pris og nytteverdi. Derfra skulle det altså gå noen årtier med et vesentlig prisfall før pc'er ble allemannseie.

Dette har jeg allerede snakket om i tidligere innlegg. Nei, hver og enkelt IT bedrift genererer kanskje ikke like mange arbeidsplasser, men det er desto langt flere av dem enn bilproduksjonsfirmaer og andre typer bedrifter som bærer preg av industriell produksjon. Og grunnene til det gikk jeg også innpå, der bla. lavere oppstartskostnader (krever langt lavere investeringer) og lavere risiko ble nevnt. Ser ikke grunn til å gjenta det jeg skrev utover det. For øvrig er jo faktisk stadig færre som lever under absolutt fattigdom, altså det motsatte av det du hevder.

Ingen jobb gir i alle fall lav sosial status i en rekke sammenhenger, det å være NAV mottaker gir deg ingen status. Det er ingen som taler for å ikke ha tariffavtaler og lignende, så din påstand om at jeg ønsker at jeg ønsker Norge skal bli mer likt landene du har nevnt i tidligere innlegg faller på sin egen urimelighet. Det spiller ingen rolle hvordan du definerer det, jeg snakker ikke om det absolutte antallet. Når befolkningen generelt øker, og antall i jobb slutter å øke (som du selv skriver), så synker jo antallet i jobb relativt opp mot de som ikke er det. Det er den relative forskjellen som er viktig, for det er jo de i jobb som skal finansiere fremtidens velferdsstat. Og blir ikke den relative forskjellen bærekraftig nok, så kan man virke farvel til nettopp velferdsstat. Er det dette du ønsker?

Jeg har hverken argumentert for eller mot et fortsatt progressivt skattesystem, og jeg er fullstendig klar over at det er de som tjener mest som skatter mest. Desto viktigere å få flere i jobb, slik at noen flere greier å gjøre det bra og komme på skattetoppen. Nei, at flere går ut i jobb betyr ikke nødvendigvis mer kamp om stillingene. Man må skape, og får man ikke jobb, så må man skape sin egen arbeidsplass slik man har gjort gjennom hele historien. Verdiskapning er ingen statisk størrelse, jo flere som lykkes, jo flere behov genererer det i samfunnet!

At man ikke får jobb selv med høyere utdannelse skyldes i stor grad at mange har fokusert mest på interesse, uten å ta innover seg hvilke yrker det er behov for. Kommer du med en typisk humanistisk utdannelse vil det være stor rift om jobbene, tar du derimot den rette ingeniørutdanningen så kan du komme langt på vei. Det er ingen som har sagt at høyt utdannede er immune mot strukturell arbeidsledighet.

Anonymkode: c5bbe...564

4. april 2017

Er Norge ett velferdssamfunn? Kanskje for noen. For meg personlig har det ikke vært det på år og dag. Vanstyre er det politikerne driver med.

4. april 2017

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hverken argumentert for eller mot et fortsatt progressivt skattesystem, og jeg er fullstendig klar over at det er de som tjener mest som skatter mest. Desto viktigere å få flere i jobb, slik at noen flere greier å gjøre det bra og komme på skattetoppen. Nei, at flere går ut i jobb betyr ikke nødvendigvis mer kamp om stillingene. Man må skape, og får man ikke jobb, så må man skape sin egen arbeidsplass slik man har gjort gjennom hele historien. Verdiskapning er ingen statisk størrelse, jo flere som lykkes, jo flere behov genererer det i samfunnet!

Anonymkode: c5bbe...564

Nesten 90 % av nye bedrifter går konkurs innen første eller andre året. Nei takk!

Anonymkode: 46d2f...6bd

4. april 2017

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nesten 90 % av nye bedrifter går konkurs innen første eller andre året. Nei takk!

Anonymkode: 46d2f...6bd

Men hva er alternativet da? Dersom ingen vil skape noen nye bedrifter så vil man jo heller ikke se en økning i antall arbeidsplasser.

Og går det ikke bra, så vil man i det minste ha lært noe, og det ser betydelig mye bedre utpå CV å hvertfall forsøk å få til noe enn å gå arbeidsløs.

Anonymkode: c5bbe...564

4. april 2017

5 timer siden, OPIgirl skrev:

Er Norge ett velferdssamfunn? Kanskje for noen. For meg personlig har det ikke vært det på år og dag. Vanstyre er det politikerne driver med.

Dette må du pent forklare. Du har samme rettigheter som alle andre borgere i landet.

Anonymkode: fed18...d9e

4. april 2017

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva er alternativet da? Dersom ingen vil skape noen nye bedrifter så vil man jo heller ikke se en økning i antall arbeidsplasser.

Og går det ikke bra, så vil man i det minste ha lært noe, og det ser betydelig mye bedre utpå CV å hvertfall forsøk å få til noe enn å gå arbeidsløs.

Anonymkode: c5bbe...564

Hvordan skal jeg som gründer betale tilbake den enorme gjelden jeg skylder etter konkursen? Jeg har null inntekt, finner ikke jobb, bankene vil ikke gi meg lån og gjelden blir større for hver dag.

Anonymkode: 46d2f...6bd

4. april 2017

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man må skape, og får man ikke jobb, så må man skape sin egen arbeidsplass slik man har gjort gjennom hele historien. Verdiskapning er ingen statisk størrelse, jo flere som lykkes, jo flere behov genererer det i samfunnet!

Dette er jo rent horriblet tullball. Det er "la dem spise kake" argumentasjon. Klarer man ikke å skaffe jobb så vil man heller ikke i de aller fleste tilfeller være istand til å skape en egen arbeidsplass, da det å skape en egen arbeidsplass slettes ikke er lett! Det er faktisk mye vanskeligere enn å jobbe for noen, og mange har rett og slett ikke de egenskapene som skal til for det.

Nei, folk har ikke skapt sin egen arbeidsplass gjennom historien. Det at folk skaper sin egen arbeidsplass er et relativt nytt fenomen. Tidligere i historien var det heller slik at folk nærmest ble født inn i den jobben man endte opp i. En ganske stor andel av befolkningen utenfor Norden var jo ikke engang frie, men enten slaver eller livegne. Det som har vært vanlig opp gjennom historien er heller at folk nærmest har fått tildelt sin plass i samfunnet, og sosial mobilitet har vært ekstremt vanskelig selv om man forsøker.

Verdiskapning er kanskje ingen absolutt statistisk størrelse, men det er sannelig ikke en absolutt dynamisk størrelse heller. Saken er jo at folk på et visst tidspunkt har begrenset med penger å bruke. Dette betyr at når man presenterer en ny tjeneste, så må man konkurrere om folk sin kjøpekraft med andre som tilbyr nye tjenester, og da er noen dømt til å tape den konkurransen, noe man også gjør. Det slår meg hvordan mange som tror på markedet forsøker å late som om konkurranse ikke eksisterer?

Igjen, du forsøker uten å lykkes å bortforklare det faktum at noen produkter selger selv om de er dyre, mens noen kun selger om de er veldig billige. Når det gjelder åttitallet, så er Commodore 64 fortsatt den mest solgte datamaskinmodellen noensinne så det var slettes ikke bare noe få som kjøpte dem! Faktisk, så ble jo datamaskiner ganske vanlige i steder som Jugoslavia og Ungarn i løpet av åttitallet, så det var langtifra noe obskurt fenomen. Datamaskiner var langt vanligere på åttitallet enn det heisvakter, private plenklippere og privatrenholdere er i Norge idag.

Når det gjelder fattigdom så har jo andelen som er fattige heller økt noe i land som USA siden syttitallet, og kjøpekraften til de fattigste har heller falt noe siden slutten av syttitallet. Det å kun fokusere på absolutt fattigdom blir for dumt. Det blir rett og slett å ignorere den menneskelige naturen. Faktum er at siden åttitallet har økningen i sysselsettingen i den rike verden stoppet helt opp. Det er da helt åpenbart at noen økonomiske grunnmekanismer er veldig ulike idag fra hva de var på femti og sekstitallet. Når man ser på debatten om borgerlønn ser man jo at det er langt flere enn meg som hevder det!

Man kan jo også spørre seg om det er noe grunnleggende galt med kapitalismen som system? Du hevder at velferden ikke er bærekraftig, men saken er at det kun er penger det er mangel på. Hva kjøper man så for penger? Man kjøper mat, bosted, klær og lignende. Saken er at vår industrielle kapasitet innen disse områdene er mer enn istand til å produsere alt det alle i den rike verden trenger! Problemet er at systemet krever at alle skal gi like mye tilbake til systemet som de tar ut, noe som er totalt urealistisk siden produktiviteten til de ulike individene er så ekstremt ulik og bare blir mer og mer ulik etterhvert som tiden går.

Jeg tror faktisk at uføretrygd er bedre enn noen lavtlønnsjobber. Årsaken til dette er at uføre kan trekke seg tilbake og ikke bli konfrontert med sin lave sosial status i dagliglivet. Lavtlønnede blir derimot konfrontert med dette konstant og hva er egentlig poenget med at folk skal produsere helt meningsløse ting? Slik jeg ser det er heller problemet med dagens system "tjenestebyttefetisjinismen". Man er rett og slett helt besatt av at folk skal bytte tjenester og produkter med hverandre, selv om disse i mange tilfeller er totalt meningsløse. Når produksjonen blir så effektiv den er idag så kan man jo spørre seg om man er på et nivå hvor et DDR aktiv system hadde vært like greit? I et slikt system hadde jo ikke pensjoner, livsopphold til alle, helsetjenester til alle og lignende vært noe problem.

Det at folk kun er ledige fordi de har valgt "feil" er bare et dårlig forsøk på bortforklaring fra din side. Tilogmed i Norge idag får jo humanister og samfunnsvitere før eller senere jobb, og det er fortsatt slik at ledigheten blant høyt utdannede her i landet er minimal. Jeg viste spesifikt til land som Japan og Sør Korea, og der velger folk utdannelse annerledes enn her da de jevnt over er bedre i realfag. En annen sak er jo at humanister og samfunnsvitenskapelige utdanninger tradisjonelt vært har gitt mye bedre muligheter der enn her. Her viser du bare den typiske særnordiske avskyen for akademiske fag.

4. april 2017

54 minutter siden, PeeWee skrev:

Dette er jo rent horriblet tullball. Det er "la dem spise kake" argumentasjon. Klarer man ikke å skaffe jobb så vil man heller ikke i de aller fleste tilfeller være istand til å skape en egen arbeidsplass, da det å skape en egen arbeidsplass slettes ikke er lett! Det er faktisk mye vanskeligere enn å jobbe for noen, og mange har rett og slett ikke de egenskapene som skal til for det.

Nei, folk har ikke skapt sin egen arbeidsplass gjennom historien. Det at folk skaper sin egen arbeidsplass er et relativt nytt fenomen. Tidligere i historien var det heller slik at folk nærmest ble født inn i den jobben man endte opp i. En ganske stor andel av befolkningen utenfor Norden var jo ikke engang frie, men enten slaver eller livegne. Det som har vært vanlig opp gjennom historien er heller at folk nærmest har fått tildelt sin plass i samfunnet, og sosial mobilitet har vært ekstremt vanskelig selv om man forsøker.

Verdiskapning er kanskje ingen absolutt statistisk størrelse, men det er sannelig ikke en absolutt dynamisk størrelse heller. Saken er jo at folk på et visst tidspunkt har begrenset med penger å bruke. Dette betyr at når man presenterer en ny tjeneste, så må man konkurrere om folk sin kjøpekraft med andre som tilbyr nye tjenester, og da er noen dømt til å tape den konkurransen, noe man også gjør. Det slår meg hvordan mange som tror på markedet forsøker å late som om konkurranse ikke eksisterer?

Igjen, du forsøker uten å lykkes å bortforklare det faktum at noen produkter selger selv om de er dyre, mens noen kun selger om de er veldig billige. Når det gjelder åttitallet, så er Commodore 64 fortsatt den mest solgte datamaskinmodellen noensinne så det var slettes ikke bare noe få som kjøpte dem! Faktisk, så ble jo datamaskiner ganske vanlige i steder som Jugoslavia og Ungarn i løpet av åttitallet, så det var langtifra noe obskurt fenomen. Datamaskiner var langt vanligere på åttitallet enn det heisvakter, private plenklippere og privatrenholdere er i Norge idag.

Når det gjelder fattigdom så har jo andelen som er fattige heller økt noe i land som USA siden syttitallet, og kjøpekraften til de fattigste har heller falt noe siden slutten av syttitallet. Det å kun fokusere på absolutt fattigdom blir for dumt. Det blir rett og slett å ignorere den menneskelige naturen. Faktum er at siden åttitallet har økningen i sysselsettingen i den rike verden stoppet helt opp. Det er da helt åpenbart at noen økonomiske grunnmekanismer er veldig ulike idag fra hva de var på femti og sekstitallet. Når man ser på debatten om borgerlønn ser man jo at det er langt flere enn meg som hevder det!

Man kan jo også spørre seg om det er noe grunnleggende galt med kapitalismen som system? Du hevder at velferden ikke er bærekraftig, men saken er at det kun er penger det er mangel på. Hva kjøper man så for penger? Man kjøper mat, bosted, klær og lignende. Saken er at vår industrielle kapasitet innen disse områdene er mer enn istand til å produsere alt det alle i den rike verden trenger! Problemet er at systemet krever at alle skal gi like mye tilbake til systemet som de tar ut, noe som er totalt urealistisk siden produktiviteten til de ulike individene er så ekstremt ulik og bare blir mer og mer ulik etterhvert som tiden går.

Jeg tror faktisk at uføretrygd er bedre enn noen lavtlønnsjobber. Årsaken til dette er at uføre kan trekke seg tilbake og ikke bli konfrontert med sin lave sosial status i dagliglivet. Lavtlønnede blir derimot konfrontert med dette konstant og hva er egentlig poenget med at folk skal produsere helt meningsløse ting? Slik jeg ser det er heller problemet med dagens system "tjenestebyttefetisjinismen". Man er rett og slett helt besatt av at folk skal bytte tjenester og produkter med hverandre, selv om disse i mange tilfeller er totalt meningsløse. Når produksjonen blir så effektiv den er idag så kan man jo spørre seg om man er på et nivå hvor et DDR aktiv system hadde vært like greit? I et slikt system hadde jo ikke pensjoner, livsopphold til alle, helsetjenester til alle og lignende vært noe problem.

Det at folk kun er ledige fordi de har valgt "feil" er bare et dårlig forsøk på bortforklaring fra din side. Tilogmed i Norge idag får jo humanister og samfunnsvitere før eller senere jobb, og det er fortsatt slik at ledigheten blant høyt utdannede her i landet er minimal. Jeg viste spesifikt til land som Japan og Sør Korea, og der velger folk utdannelse annerledes enn her da de jevnt over er bedre i realfag. En annen sak er jo at humanister og samfunnsvitenskapelige utdanninger tradisjonelt vært har gitt mye bedre muligheter der enn her. Her viser du bare den typiske særnordiske avskyen for akademiske fag.

Det er nok flere enn du tror som greier å skape egen arbeidsplass hvis man må, selv om jeg ikke har påstått at det er lett. Mye av arbeidsledigheten i dag skyldes ofte at man har noe "snusk" på CV'en som slett ikke egentlig behøver å være snusk, men som gjør at man relativt sett opp mot andre arbeidssøkere anses som en mindre kvalifisert arbeidstaker. Det kan være sykdom, det kan være arbeidsløshet, hull i CV eller liknende, eller kanskje manglende utdanning. Men disse tingene betyr ikke i seg selv at man er lite kapabel og har liten kapasitet! Faktisk har du mange dyktige mennesker som i praksis er meget dyktige, men som har vært uheldige og opplevd sykdom eller arbeidsledighet slik at de står i større fare for å falle gjennom som arbeidssøkere. Disse starter titt og ofte egne virksomheter og flere har greid seg greit på det.

At folk skaper sin egen arbeidsplass i videre betydning har skjedd gjennom det meste av historien jo. En odelsgutt som tar over gården vil i praksis ha skapt sin egen arbeidsplass da far ble for gammel. En skomaker som arver farens yrke gjorde det samme. Det som er felles for disse er at de tradisjonelt ikke var jobbsøkere. Som du sier ble de allerede født inn i yrket de endte opp med, og de jobbet da heller med det i kraft av å være sin egen arbeidsplass. Jeg har ikke hevdet at den sosiale mobiliteten var god, men det er ikke noen motsetning mellom fravær av sosial mobilitet og det å skape sin egen arbeidsplass. Folk gjorde det beste ut av situasjonen de ble født inn i, og når man ble født inn i eksempelvis et skomakeryrke, så var det jo gjerne det man gjorde resten av livet.

Jeg har ikke hevdet at konkurranse ikke eksisterer, du vil selvsagt konkurrere med andre. Det betyr ikke at du ikke kan klare deg greit selv om du ikke får halve befolkningen som kunder. Noen vil prioritere andre tjenester, mens andre vil prioritere dine.

Datamaskiner var slett ikke noe allemannseie sammenlignet med i dag, hva definerer du egentlig som "ganske vanlig"? Commodore 64 ble for øvrig solgt som en spillmaskin i mange land, ikke egentlig som en generell "allround" pc, jeg siktet i grunn mer til dyrere produkter som f. eks. PC (som i definisjonen IBM personal computer). Sistnevnte var ikke mye vanlig da jeg vokste opp, det kan jeg garantere deg.

Nei, det blir ikke for dumt å fokusere på absolutt fattigdom, da det er den desidert største trusselen sett opp mot relativ fattigdom. Første bud bør så absolutt være at folk har et eksistensminimum, har man ikke det har man i alle fall ikke muligheten til å skape sosial mobilitet. Dette er basic, det er jo Maslows all over again.

Kapitalismen er selvsagt langt fra perfekt, likevel er det jo det systemet som har fungert greit nok sett opp mot alternativene, og sett opp mot den økende verdensbefolkningen. Om man ikke kan kreve at alle bidrar like mye, så bør man i det minste kunne kreve at alle yter det de kan, og slik vil jeg på ingen måte beskrive situasjonen i Norge og store deler av Europa i dag.

At uføretrygd gir noen status sett opp mot nesten hvilken som helst jobb vil jeg påstå i så fall bare gjelder i noen enkelte miljøer. Som regel ser det ut til at uførhet absolutt ikke gir noen status i seg selv (selv om det er nødvendig for noen pga. reell sykdom), det er en grunn til at noen uføre (som faktisk er syke) ønsker seg tilbake til arbeid.

Jeg har på ingen måte vist noen forakt for noen fag, jeg påpeker det enkle faktum at enkelte utdanninger er enklere å omsette til verdiskapning og jobb enn andre, avhengig av hvor du bor. Og du bør kunne tåle å få høre dette uten å sette deg helt på bakbeina. Kunnskapen i seg selv er verdifull nok den, men du kan faktisk ikke forvente at du går inn i en veldig god og relevant jobb med en humanistisk utdanning i dag med en gang hver tfall, ikke med mindre du har andre og (særdeles) gode ting på CV'en i tillegg. Men jeg lurer på hvorfor du motsier deg selv, for i forrige innlegg påstod du at høyt utdannede i bla. Japan sliter med å få seg jobb, her påstår du det motsatte. Hvis humanister enklere får seg jobb i Japan, hvor er i så fall problemet?

Anonymkode: c5bbe...564

4. april 2017

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok flere enn du tror som greier å skape egen arbeidsplass hvis man må, selv om jeg ikke har påstått at det er lett. Mye av arbeidsledigheten i dag skyldes ofte at man har noe "snusk" på CV'en som slett ikke egentlig behøver å være snusk, men som gjør at man relativt sett opp mot andre arbeidssøkere anses som en mindre kvalifisert arbeidstaker. Det kan være sykdom, det kan være arbeidsløshet, hull i CV eller liknende, eller kanskje manglende utdanning. Men disse tingene betyr ikke i seg selv at man er lite kapabel og har liten kapasitet! Faktisk har du mange dyktige mennesker som i praksis er meget dyktige, men som har vært uheldige og opplevd sykdom eller arbeidsledighet slik at de står i større fare for å falle gjennom som arbeidssøkere. Disse starter titt og ofte egne virksomheter og flere har greid seg greit på det.

At folk skaper sin egen arbeidsplass i videre betydning har skjedd gjennom det meste av historien jo. En odelsgutt som tar over gården vil i praksis ha skapt sin egen arbeidsplass da far ble for gammel. En skomaker som arver farens yrke gjorde det samme. Det som er felles for disse er at de tradisjonelt ikke var jobbsøkere. Som du sier ble de allerede født inn i yrket de endte opp med, og de jobbet da heller med det i kraft av å være sin egen arbeidsplass. Jeg har ikke hevdet at den sosiale mobiliteten var god, men det er ikke noen motsetning mellom fravær av sosial mobilitet og det å skape sin egen arbeidsplass. Folk gjorde det beste ut av situasjonen de ble født inn i, og når man ble født inn i eksempelvis et skomakeryrke, så var det jo gjerne det man gjorde resten av livet.

Jeg har ikke hevdet at konkurranse ikke eksisterer, du vil selvsagt konkurrere med andre. Det betyr ikke at du ikke kan klare deg greit selv om du ikke får halve befolkningen som kunder. Noen vil prioritere andre tjenester, mens andre vil prioritere dine.

Datamaskiner var slett ikke noe allemannseie sammenlignet med i dag, hva definerer du egentlig som "ganske vanlig"? Commodore 64 ble for øvrig solgt som en spillmaskin i mange land, ikke egentlig som en generell "allround" pc, jeg siktet i grunn mer til dyrere produkter som f. eks. PC (som i definisjonen IBM personal computer). Sistnevnte var ikke mye vanlig da jeg vokste opp, det kan jeg garantere deg.

Nei, det blir ikke for dumt å fokusere på absolutt fattigdom, da det er den desidert største trusselen sett opp mot relativ fattigdom. Første bud bør så absolutt være at folk har et eksistensminimum, har man ikke det har man i alle fall ikke muligheten til å skape sosial mobilitet. Dette er basic, det er jo Maslows all over again.

Kapitalismen er selvsagt langt fra perfekt, likevel er det jo det systemet som har fungert greit nok sett opp mot alternativene, og sett opp mot den økende verdensbefolkningen. Om man ikke kan kreve at alle bidrar like mye, så bør man i det minste kunne kreve at alle yter det de kan, og slik vil jeg på ingen måte beskrive situasjonen i Norge og store deler av Europa i dag.

At uføretrygd gir noen status sett opp mot nesten hvilken som helst jobb vil jeg påstå i så fall bare gjelder i noen enkelte miljøer. Som regel ser det ut til at uførhet absolutt ikke gir noen status i seg selv (selv om det er nødvendig for noen pga. reell sykdom), det er en grunn til at noen uføre (som faktisk er syke) ønsker seg tilbake til arbeid.

Jeg har på ingen måte vist noen forakt for noen fag, jeg påpeker det enkle faktum at enkelte utdanninger er enklere å omsette til verdiskapning og jobb enn andre, avhengig av hvor du bor. Og du bør kunne tåle å få høre dette uten å sette deg helt på bakbeina. Kunnskapen i seg selv er verdifull nok den, men du kan faktisk ikke forvente at du går inn i en veldig god og relevant jobb med en humanistisk utdanning i dag med en gang hver tfall, ikke med mindre du har andre og (særdeles) gode ting på CV'en i tillegg. Men jeg lurer på hvorfor du motsier deg selv, for i forrige innlegg påstod du at høyt utdannede i bla. Japan sliter med å få seg jobb, her påstår du det motsatte. Hvis humanister enklere får seg jobb i Japan, hvor er i så fall problemet?

Anonymkode: c5bbe...564

Nei, du beskriver ikke den typiske langtidsarbeidsledige. De du beskriver er noen få unntak som er så få at de knapt vil kunne ses på statistikken. De aller fleste som ikke får jobb er ungdom med sosiale problemer eller folk litt opp i årene som mister jobben i en bransje som holder på å dø ut. Dessuten, de du nevner kommer etterhvert i jobb gjennom ulike NAV tiltak. Det er nok ikke akkurat de som i størst grad klarer å skape en egen arbeidsplass ihvertfall. Det man heller ser er jo at det å få folk til å "skape sin egen arbeidsplass" bare er en unnskyldning for fattigdom. I land som Japan og Sør Korea er det jo mange som jobber som "uavhengige", som i praksis er dagarbeidere og lever i fattigdom fordi de ikke klarer å få nok oppdrag til å livnære seg av. Dette er særlig utbredt i Sør Korea og en god del får så lite jobb at de lever på gata selv om de jobber endel dager i måneden. Det at folk skal skape sin egen arbeidsplass er en slik tulleløsning som ikke fungerer.

Jeg synes din definisjon av å skape sin egen arbeidsplass er så sær at det grenser mot useriøs debatt teknikk! NEI; en person som arver jobben sin fra faren i praksis har IKKE skapt sin egen arbeidsplass. Problemet med økonomien i den perioden var vel heller at få skapte noe som helst, slik at veksten var ekstremt treg. Når du formulerer deg slik, så har du formulert det å skape sin egen arbeidsplass så vidt at selve begrepet mister enhver betydning. En annen sak er jo at gjennom hele historien, så har man sett at der hvor muligheten for å skape sin egen arbeidsplass har oppstått, så har også fattigdommen økt betydelig. Hele tiden fra Romerriket gjennom de italienske bystatene til den industrielle revolusjon ser man tydelig at økte muligheter for noen også betyr at andre faller helt igjennom og ender i fattigdom.

På den ene siden, det at det finnes konkurranse betyr ikke at person A er dømt til å misslykkes, MEN det betyr at en viss antall personer er dømt til å tape konkurransen. Det at man kan velge ut et enkelt individ og si at det individet kan lykkes endrer ikke det faktum at antallet individer som kan lykkes samtidig med å skape nye tjenester og produkter er begrenset. Vi snakker jo tross alt om samfunnet her, og ikke de potensielle mulighetene for et enkelt individ. En annen sak er jo at nye tjenester som slår igjennom gjerne tar knekken på andre eldre tjenester og produkter. Tror ikke at videobutikkene var så glade for suksessen til satelitt TV i løpet av nittitallet for eksempel!

Det at man solgte mange av dem selv om de ble sett på som spillmaskiner bare styrker mitt poeng, da det jo viser at datamaskiner var noe mange virkelig ville ha selv om bruksmulighetene var begrenset. En annen sak er jo at næringslivet var hjernevasket av IBM propagandaen. IBM solgte overpriset kjip dritt med dårlig operativsystem som hadde dominans for "seriøse" oppgaver fordi IBM klarte å hjernevaske folk til å tro at enhver maskin med anstendig grafikk og/eller lyd bare var et leketøy. Saken er at du ikke klarer å bortforklare et enkelt faktum: Nemlig at folk er villige til å betale mye mer for visse produkter enn andre, og at dette sier noe om deres nytteverdi.

At relativt fattigdom er viktig ser man lett ved å se på virkeligheten. Det er jo bare å se på de enorme problemene som preger de relativt fattige områdene i den rike verden! Det er nettopp på grunn av slike som deg som har klart å hindre at noe ble gjort med disse problemene før det var for sent, at man har såpass mye muslimsk fundamentalisme i diverse fattige forsteder rundt omkring i Europa.

Jeg sier ikke at uføretrygd gir status, men at uføretrygd gir større mulighet til å flykte fra konsekvensene av lav status enn det lavstatusjobber gir. En som har en lavstatusjobb blir konfrontert med sin lave status hver dag, mens en ufør kan gjemme seg bort i sin egen stue og ikke kjenne det på kroppen daglig.

Jeg motsa slettes ikke meg selv. Det jeg viser til er at i Sør Korea og Japan var alle utdannelser garantert jobb for noen tiår siden, mens idag sliter folk med alle mulige typer utdanninger.

4. april 2017

45 minutter siden, PeeWee skrev:

Nei, du beskriver ikke den typiske langtidsarbeidsledige. De du beskriver er noen få unntak som er så få at de knapt vil kunne ses på statistikken. De aller fleste som ikke får jobb er ungdom med sosiale problemer eller folk litt opp i årene som mister jobben i en bransje som holder på å dø ut. Dessuten, de du nevner kommer etterhvert i jobb gjennom ulike NAV tiltak. Det er nok ikke akkurat de som i størst grad klarer å skape en egen arbeidsplass ihvertfall. Det man heller ser er jo at det å få folk til å "skape sin egen arbeidsplass" bare er en unnskyldning for fattigdom. I land som Japan og Sør Korea er det jo mange som jobber som "uavhengige", som i praksis er dagarbeidere og lever i fattigdom fordi de ikke klarer å få nok oppdrag til å livnære seg av. Dette er særlig utbredt i Sør Korea og en god del får så lite jobb at de lever på gata selv om de jobber endel dager i måneden. Det at folk skal skape sin egen arbeidsplass er en slik tulleløsning som ikke fungerer.

Jeg synes din definisjon av å skape sin egen arbeidsplass er så sær at det grenser mot useriøs debatt teknikk! NEI; en person som arver jobben sin fra faren i praksis har IKKE skapt sin egen arbeidsplass. Problemet med økonomien i den perioden var vel heller at få skapte noe som helst, slik at veksten var ekstremt treg. Når du formulerer deg slik, så har du formulert det å skape sin egen arbeidsplass så vidt at selve begrepet mister enhver betydning. En annen sak er jo at gjennom hele historien, så har man sett at der hvor muligheten for å skape sin egen arbeidsplass har oppstått, så har også fattigdommen økt betydelig. Hele tiden fra Romerriket gjennom de italienske bystatene til den industrielle revolusjon ser man tydelig at økte muligheter for noen også betyr at andre faller helt igjennom og ender i fattigdom.

På den ene siden, det at det finnes konkurranse betyr ikke at person A er dømt til å misslykkes, MEN det betyr at en viss antall personer er dømt til å tape konkurransen. Det at man kan velge ut et enkelt individ og si at det individet kan lykkes endrer ikke det faktum at antallet individer som kan lykkes samtidig med å skape nye tjenester og produkter er begrenset. Vi snakker jo tross alt om samfunnet her, og ikke de potensielle mulighetene for et enkelt individ. En annen sak er jo at nye tjenester som slår igjennom gjerne tar knekken på andre eldre tjenester og produkter. Tror ikke at videobutikkene var så glade for suksessen til satelitt TV i løpet av nittitallet for eksempel!

Det at man solgte mange av dem selv om de ble sett på som spillmaskiner bare styrker mitt poeng, da det jo viser at datamaskiner var noe mange virkelig ville ha selv om bruksmulighetene var begrenset. En annen sak er jo at næringslivet var hjernevasket av IBM propagandaen. IBM solgte overpriset kjip dritt med dårlig operativsystem som hadde dominans for "seriøse" oppgaver fordi IBM klarte å hjernevaske folk til å tro at enhver maskin med anstendig grafikk og/eller lyd bare var et leketøy. Saken er at du ikke klarer å bortforklare et enkelt faktum: Nemlig at folk er villige til å betale mye mer for visse produkter enn andre, og at dette sier noe om deres nytteverdi.

At relativt fattigdom er viktig ser man lett ved å se på virkeligheten. Det er jo bare å se på de enorme problemene som preger de relativt fattige områdene i den rike verden! Det er nettopp på grunn av slike som deg som har klart å hindre at noe ble gjort med disse problemene før det var for sent, at man har såpass mye muslimsk fundamentalisme i diverse fattige forsteder rundt omkring i Europa.

Jeg sier ikke at uføretrygd gir status, men at uføretrygd gir større mulighet til å flykte fra konsekvensene av lav status enn det lavstatusjobber gir. En som har en lavstatusjobb blir konfrontert med sin lave status hver dag, mens en ufør kan gjemme seg bort i sin egen stue og ikke kjenne det på kroppen daglig.

Jeg motsa slettes ikke meg selv. Det jeg viser til er at i Sør Korea og Japan var alle utdannelser garantert jobb for noen tiår siden, mens idag sliter folk med alle mulige typer utdanninger.

Det er da slett ikke alle langtidsarbeidsledige som har sosiale problemer, mange av dem har mistet jobben under lavkonjunkturer og/eller har tatt en utdannelse det viste seg å være mindre behov for. Mange av disse kan gå årevis uten jobb selv om de søker for harde livet.

Nå var det deg selv som dro inn den historiske arven der yrke fulgte slekters gang. Og nei, det er slett ikke useriøst å se på hvordan man skaper sin jobb selv om man ikke hadde hverken en nasjonal økonomi og langt mindre en global økonomi i samme grad som i dag. Det essensielle med å "eie" sin egen jobb er at man skaper verdier for seg og sine, det behøver ikke bety at man har en kundegruppe nasjonalt eller internasjonalt slik det er vanligere å ha i dagens økonomi. I "gamle" dager var det vanlig å f. eks. være bonde og sørge for produksjon av mat primært til seg og sine eller f. eks. tjene en slant på å være smed i sitt eget lokalmiljø. Du må sette "egen arbeidsplass" i sammenheng med økonomien som faktisk eksisterte i perioden du sammenlikner med. Går man langt nok tilbake i tid eksisterte det jo heller ikke økonomi slik nåtidens mennesker i praksis definerer det, da gikk det i byttehandel. (Men bare for å avklare det, også byttehandel kan anses som en økonomisk transaksjon satt i sammenheng med forholdende på den tiden. Du lager noe, som du bytter mot noe annet du behøver og du var jo i praksis din egen arbeidsgiver sett med nåtidens øyne, selv om datidens mennesker selvfølgelig ikke definerte det slik.)

Jeg har heller ikke påstått at alle lykkes, bare at du har en god mulighet. Sånn når du først er negativ til alt, så er det jo egentlig mer konstruktivt at du heller fremlegger hva du mener er et alternativ for en person som ikke får en jobb. Hva er best? Er det bedre å fortsette å gå arbeidsledig med et voksende CV-hull eller skal man prøve å gjøre noe med det?

At nye tjenester og produkter iblant tar knekken på gamle har vi vært inne på før, så jeg ser ikke hensikten med å gjenta denne delen av diskusjonen nok en gang.

Og poenget mitt var at mer eller mindre rene spillmaskiner eller det som ble ansett som det (selv om noen av dem i prinsippet kunne brukes som mer, så ble det gjerne ikke solgt inn som det) som regel var billigere enn "kontorpc'er" og følgelig mer utbredt. Du må gjerne mene at IBM var overpriset crap, like fullt var det en plattformene som gjorde det aller best i historiens løp (For selv om de tradisjonelle IBM maskinene eller IBM kompatible pc'er hverken hadde lydkort eller god grafikk i begynnelsen, så var det ikke avgjørende ovenfor sitt segment - bedrifter og selvstendig næringsdrivende). Men ikke før også typiske "kontormaskiner" ble billige nok til å kunne bli allemannseie. IBM maskiner i begynnelsen var overhodet ikke billige nok til å bli så populære som C64, C128 osv. (Min families første maskin kostet f. eks. rundt 25 K i datidens kroneverdi) Det underbygger mitt poeng at man heller ikke strekker seg uendelig etter ting man anser som ennå nyttigere enn f. eks. hushjelp.

At man har store enklaver med etniske minoriteter som sliter med å få seg jobb i de Europeiske landene er ikke noe som bare kan tilskrives kapitalismen, for du bør nok også rette en pekefinger mot sosialistene som har åpnet grensene på vidt gap for befolkningsgrupper der store deler ikke engang hadde hverken språklige ferdigheter eller gode nok lese- og skrivekunnskaper. I tillegg får man jo da også store kulturelle og religiøse gnisninger. Hadde det sosialistiske og senere sosialdemokratiske Europa i større grad prioritert å få på plass skikkelige hjelpeprogrammer der man hadde fokusert på hjelp til å skape mer selv, så kunne bildet sett litt annerledes ut i dag. Men det gjorde man ikke, og Europa må nå ta konsekvensene.

Ja, det høres jo veldig fornuftig ut å gjemme seg i eget hjem der man i størst mulig grad unngår sosialisering fordi man er redd for andres oppfatning :ironi: Jeg kan fortelle deg hva du oppnår med den strategien: Dårlige sosiale ferdigheter, dårlig helse, økt risiko for depresjoner og andre psykiske lidelser. I tillegg til å være grassalt misbruk av ytelser sett opp mot de som faktisk har behov for den og faktisk ikke kan jobbe.

Anonymkode: c5bbe...564

5. april 2017

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal jeg som gründer betale tilbake den enorme gjelden jeg skylder etter konkursen? Jeg har null inntekt, finner ikke jobb, bankene vil ikke gi meg lån og gjelden blir større for hver dag.

Anonymkode: 46d2f...6bd

Forstår godt at det er vanskelig, og jeg kjenner enkelte andre i samme situasjon. Letter sagt enn gjort, men det er mulig å få gjort noe med det. Kvlalifiserer du til offentlig gjeldssanering? Det er 5 magre år, men kjenner noen som har gjort det, de har klart seg greit etter at de fikk innvilget og gjennomførte det.

Anonymkode: c5bbe...564

5. april 2017

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da slett ikke alle langtidsarbeidsledige som har sosiale problemer, mange av dem har mistet jobben under lavkonjunkturer og/eller har tatt en utdannelse det viste seg å være mindre behov for. Mange av disse kan gå årevis uten jobb selv om de søker for harde livet.

Nå var det deg selv som dro inn den historiske arven der yrke fulgte slekters gang. Og nei, det er slett ikke useriøst å se på hvordan man skaper sin jobb selv om man ikke hadde hverken en nasjonal økonomi og langt mindre en global økonomi i samme grad som i dag. Det essensielle med å "eie" sin egen jobb er at man skaper verdier for seg og sine, det behøver ikke bety at man har en kundegruppe nasjonalt eller internasjonalt slik det er vanligere å ha i dagens økonomi. I "gamle" dager var det vanlig å f. eks. være bonde og sørge for produksjon av mat primært til seg og sine eller f. eks. tjene en slant på å være smed i sitt eget lokalmiljø. Du må sette "egen arbeidsplass" i sammenheng med økonomien som faktisk eksisterte i perioden du sammenlikner med. Går man langt nok tilbake i tid eksisterte det jo heller ikke økonomi slik nåtidens mennesker i praksis definerer det, da gikk det i byttehandel. (Men bare for å avklare det, også byttehandel kan anses som en økonomisk transaksjon satt i sammenheng med forholdende på den tiden. Du lager noe, som du bytter mot noe annet du behøver og du var jo i praksis din egen arbeidsgiver sett med nåtidens øyne, selv om datidens mennesker selvfølgelig ikke definerte det slik.)

Jeg har heller ikke påstått at alle lykkes, bare at du har en god mulighet. Sånn når du først er negativ til alt, så er det jo egentlig mer konstruktivt at du heller fremlegger hva du mener er et alternativ for en person som ikke får en jobb. Hva er best? Er det bedre å fortsette å gå arbeidsledig med et voksende CV-hull eller skal man prøve å gjøre noe med det?

At nye tjenester og produkter iblant tar knekken på gamle har vi vært inne på før, så jeg ser ikke hensikten med å gjenta denne delen av diskusjonen nok en gang.

Og poenget mitt var at mer eller mindre rene spillmaskiner eller det som ble ansett som det (selv om noen av dem i prinsippet kunne brukes som mer, så ble det gjerne ikke solgt inn som det) som regel var billigere enn "kontorpc'er" og følgelig mer utbredt. Du må gjerne mene at IBM var overpriset crap, like fullt var det en plattformene som gjorde det aller best i historiens løp (For selv om de tradisjonelle IBM maskinene eller IBM kompatible pc'er hverken hadde lydkort eller god grafikk i begynnelsen, så var det ikke avgjørende ovenfor sitt segment - bedrifter og selvstendig næringsdrivende). Men ikke før også typiske "kontormaskiner" ble billige nok til å kunne bli allemannseie. IBM maskiner i begynnelsen var overhodet ikke billige nok til å bli så populære som C64, C128 osv. (Min families første maskin kostet f. eks. rundt 25 K i datidens kroneverdi) Det underbygger mitt poeng at man heller ikke strekker seg uendelig etter ting man anser som ennå nyttigere enn f. eks. hushjelp.

At man har store enklaver med etniske minoriteter som sliter med å få seg jobb i de Europeiske landene er ikke noe som bare kan tilskrives kapitalismen, for du bør nok også rette en pekefinger mot sosialistene som har åpnet grensene på vidt gap for befolkningsgrupper der store deler ikke engang hadde hverken språklige ferdigheter eller gode nok lese- og skrivekunnskaper. I tillegg får man jo da også store kulturelle og religiøse gnisninger. Hadde det sosialistiske og senere sosialdemokratiske Europa i større grad prioritert å få på plass skikkelige hjelpeprogrammer der man hadde fokusert på hjelp til å skape mer selv, så kunne bildet sett litt annerledes ut i dag. Men det gjorde man ikke, og Europa må nå ta konsekvensene.

Ja, det høres jo veldig fornuftig ut å gjemme seg i eget hjem der man i størst mulig grad unngår sosialisering fordi man er redd for andres oppfatning Jeg kan fortelle deg hva du oppnår med den strategien: Dårlige sosiale ferdigheter, dårlig helse, økt risiko for depresjoner og andre psykiske lidelser. I tillegg til å være grassalt misbruk av ytelser sett opp mot de som faktisk har behov for den og faktisk ikke kan jobbe.

Anonymkode: c5bbe...564

Nei, folk med "feil" utdannelse går ikke årevis uten jobb. De fleste av de som ikke får relevant jobb tar en ufaglærte jobb i offentlig sektor, men de blir relativt raskt forfremmet på grunn av sin utdannelse. Også de aller fleste med humanistisk utdannelse har en jobb som krever høyere utdannelse noen år etter at de ble ferdig med utdannelse. Det er også slik at ledigheten blant helt ufaglærte og folk med videregående skole er betydelig høyere enn den blant folk med høyere utdannelse. Den viktigste årsaken til langtidsledighet foruten sosiale problemer er nok høy alder. Det er jo dokumentert grundig at mange arbeidsgivere rett og slett ikke ønsker å ansette folk over en viss alder, og i noen bransjer går det så langt ned som 40 år. Kom heller ikke å si at dette er endel av det norske systemet, da problemet faktisk er enda større i andre land.

Når man nærmest blir født inn i en jobb, så er ikke det en jobb man skaper! Man får all kunnskap opp i hendene fordi man er den man er fra fødselen og hva man skal bli er bestemt for deg. Du skaper heller ikke noe nytt i den betydningen at du bare fortsetter å produsere akkurat det samme som dine forfedre gjorde. Det er bare å fortsette som vanlig, og det er ikke å skape noe. Denne grafen viser jo mitt poeng ganske klart:

Før industrialiseringen ble det egentlig skapt helt minimalt i økonomien, og levestandarden til en vanlig bonde på sekstenhundretallet var ikke spesielt bedre enn den til en bonde i det gamle Romerriket. Slik jeg ser det er det å skape egen arbeidsplass å sette igang noe selv, ikke bare å fortsette med det samme ens familie har drevet med i 50 generasjoner.

Hvorfor bruker du formen "du" når du snakker om mulighet til å lykkes? Jeg argumenterte jo allerede i forrige innlegg for at det er en totalt irrelevant problemstilling. Vi snakker politikk her! Spørsmålet er ikke om et bestemt individ kan lykkes, men om fattigdom og arbeidsledighet generelt sett kan løses ved at folk skaper sin egen arbeidsplass, og svare på det spørsmålet er et klart NEI. Rett og slett fordi andelen som vil lykkes er relativt liten. En annen sak, det er ikke sikkert at man egentlig har noen reell mulighet. Når man sier at et individet har en mulighet til å lykkes, så kan det være en illusjon fordi man ikke vet alle faktorene som spiller inn. Når noen forsøker å skape sin egen arbeidsplass er egentlig resultatet gitt på forhånd. Gitt på forhånd fordi dette avhenger av hvor gode kontakter det har, hvor intelligent individet er, hvor god ideen er og ikke minst hvor dyktige de individet vil konkurrere mot er. Det er jo bare å se på fotballkamper. I teorien har alle lag like muligheter til å vinne, men i praksis er det ganske forutsigbart hvilke lag som er i toppen av tabellen i slutten av sesongen. Det samme gjelder konkurransen på markedet også. Selv om det ikke er noen formelle forskjeller, så er utfallet i stor grad gitt på forhånd grunnet forskjellige evner blant de som konkurrerer. Det er bare at det ser ut som om alle har mulighet fordi vi ikke har kognitiv kapasitet til å få full oversikt over alle faktorene som spiller inn.

Ja, det kan være bedre å gå arbeidsledig enn å forsøke å skape sin egen arbeidsplass. Jeg kjenner flere som har fått mye av livet ødelagt fordi de forsøkte å skape en egen arbeidsplass, misslykkes og ble hengende igjen i et gjeldshelvete grunnet konkursen. Det er mange som rett og slett ikke har det som skal til for å skape sin egen arbeidsplass. Slik er rett og slett virkeligheten.

Selvfølgelig er debatten om at nye arbeidsplasser dreper gamle arbeidsplasser relevant. Slutten av veksten i sysselsettingen er jo et klart bevis på at dagens nye arbeidsplasser i de fleste tilfeller tar knekken på flere jobber enn de skaper. Dette betyr at i sum så behøver ikke det at noen skaper noe å gjøre situasjonen bedre for helheten, da man samtidig som man skaper noe gjør noen andre arbeidsledige.

Når det gjelder hjemmedatamaskiner tar du feil igjen. Selskap som Commodore og Sinclair forsøkte desperat å selge sine produkter til bedrifter. De gikk faktisk så langt at de med vilje laget modeller med dårligere grafikk og lyd enn de var istand til for å få maskinene til å fremstå som mer seriøse. Uansett, hvorfor er du så uvillig til å akseptere virkeligheten? Er det ikke åpenbart at folk er villige til å strekke seg mye lenger etter noen produkter og tjenester enn andre? Hvorfor insisterer du på at tjenester som folk helt åpenbart ser på som lite nyttige er kjempenyttige? Hvorfor er det slik at Norge som ikke har heisvakter, har få renholdere av privathjem og manuelle bilvaskere har verdens mest fornøyde ufaglærte arbeidere og topper eller er nær toppen i en rekke studier over lykke og levestandard hvis disse jobbene er så grusomt konstruktive?

IBM gjorde det beste fordi de var først og dermed nærmest fikk et monopol på bedriftsmarkedet grunnet produktstandarder og lignende. De vant også mye på at de åpnet sin plattform for andre, noe de andre som Apple, Commodore og til dels Sinclair nektet. Personlig synes jeg at IBM standardens seier var en ulykke. Saken er allikevel at IBM og Apple på grunn av god markedsføring var istand til å selge datamaskiner for en mye høyere pris enn omtrent like gode produkter fra andre fabrikanter.

Det var etter den økonomiske globaliseringen tok til på åttitallet at innvandringen virkelig ble et problem. Dessuten, det er også mange hvite som lever i slike dårlige forhold, spesielt i Storbritannia. Man har også kriminelle ghettoer preget av fattigdom i østeuropeiske land som knapt har noen innvandring i det hele tatt. Hvordan forklarer du det? Det å skylde på innvandringen først og fremst er bare en dårlig bortforklaring.

Folk som er uføretrygdet har gjerne dårlige sosiale ferdigheter, og vil gjerne ikke få noen bedre sosiale ferdigheter heller. Poenget er at de slipper det daglige presset kontakt med overordnede og kunder med høyere sosial status enn dem selv fører til. Har selv sett hvordan mange som fint klarte å ha en industrijobb for et par tiår siden, misslykkes å holde en jobb idag fordi de ikke takler denne kontakten.

6. april 2017

19 timer siden, PeeWee skrev:

Nei, folk med "feil" utdannelse går ikke årevis uten jobb. De fleste av de som ikke får relevant jobb tar en ufaglærte jobb i offentlig sektor, men de blir relativt raskt forfremmet på grunn av sin utdannelse. Også de aller fleste med humanistisk utdannelse har en jobb som krever høyere utdannelse noen år etter at de ble ferdig med utdannelse. Det er også slik at ledigheten blant helt ufaglærte og folk med videregående skole er betydelig høyere enn den blant folk med høyere utdannelse. Den viktigste årsaken til langtidsledighet foruten sosiale problemer er nok høy alder. Det er jo dokumentert grundig at mange arbeidsgivere rett og slett ikke ønsker å ansette folk over en viss alder, og i noen bransjer går det så langt ned som 40 år. Kom heller ikke å si at dette er endel av det norske systemet, da problemet faktisk er enda større i andre land.

Når man nærmest blir født inn i en jobb, så er ikke det en jobb man skaper! Man får all kunnskap opp i hendene fordi man er den man er fra fødselen og hva man skal bli er bestemt for deg. Du skaper heller ikke noe nytt i den betydningen at du bare fortsetter å produsere akkurat det samme som dine forfedre gjorde. Det er bare å fortsette som vanlig, og det er ikke å skape noe. Denne grafen viser jo mitt poeng ganske klart:

Før industrialiseringen ble det egentlig skapt helt minimalt i økonomien, og levestandarden til en vanlig bonde på sekstenhundretallet var ikke spesielt bedre enn den til en bonde i det gamle Romerriket. Slik jeg ser det er det å skape egen arbeidsplass å sette igang noe selv, ikke bare å fortsette med det samme ens familie har drevet med i 50 generasjoner.

Hvorfor bruker du formen "du" når du snakker om mulighet til å lykkes? Jeg argumenterte jo allerede i forrige innlegg for at det er en totalt irrelevant problemstilling. Vi snakker politikk her! Spørsmålet er ikke om et bestemt individ kan lykkes, men om fattigdom og arbeidsledighet generelt sett kan løses ved at folk skaper sin egen arbeidsplass, og svare på det spørsmålet er et klart NEI. Rett og slett fordi andelen som vil lykkes er relativt liten. En annen sak, det er ikke sikkert at man egentlig har noen reell mulighet. Når man sier at et individet har en mulighet til å lykkes, så kan det være en illusjon fordi man ikke vet alle faktorene som spiller inn. Når noen forsøker å skape sin egen arbeidsplass er egentlig resultatet gitt på forhånd. Gitt på forhånd fordi dette avhenger av hvor gode kontakter det har, hvor intelligent individet er, hvor god ideen er og ikke minst hvor dyktige de individet vil konkurrere mot er. Det er jo bare å se på fotballkamper. I teorien har alle lag like muligheter til å vinne, men i praksis er det ganske forutsigbart hvilke lag som er i toppen av tabellen i slutten av sesongen. Det samme gjelder konkurransen på markedet også. Selv om det ikke er noen formelle forskjeller, så er utfallet i stor grad gitt på forhånd grunnet forskjellige evner blant de som konkurrerer. Det er bare at det ser ut som om alle har mulighet fordi vi ikke har kognitiv kapasitet til å få full oversikt over alle faktorene som spiller inn.

Ja, det kan være bedre å gå arbeidsledig enn å forsøke å skape sin egen arbeidsplass. Jeg kjenner flere som har fått mye av livet ødelagt fordi de forsøkte å skape en egen arbeidsplass, misslykkes og ble hengende igjen i et gjeldshelvete grunnet konkursen. Det er mange som rett og slett ikke har det som skal til for å skape sin egen arbeidsplass. Slik er rett og slett virkeligheten.

Selvfølgelig er debatten om at nye arbeidsplasser dreper gamle arbeidsplasser relevant. Slutten av veksten i sysselsettingen er jo et klart bevis på at dagens nye arbeidsplasser i de fleste tilfeller tar knekken på flere jobber enn de skaper. Dette betyr at i sum så behøver ikke det at noen skaper noe å gjøre situasjonen bedre for helheten, da man samtidig som man skaper noe gjør noen andre arbeidsledige.

Når det gjelder hjemmedatamaskiner tar du feil igjen. Selskap som Commodore og Sinclair forsøkte desperat å selge sine produkter til bedrifter. De gikk faktisk så langt at de med vilje laget modeller med dårligere grafikk og lyd enn de var istand til for å få maskinene til å fremstå som mer seriøse. Uansett, hvorfor er du så uvillig til å akseptere virkeligheten? Er det ikke åpenbart at folk er villige til å strekke seg mye lenger etter noen produkter og tjenester enn andre? Hvorfor insisterer du på at tjenester som folk helt åpenbart ser på som lite nyttige er kjempenyttige? Hvorfor er det slik at Norge som ikke har heisvakter, har få renholdere av privathjem og manuelle bilvaskere har verdens mest fornøyde ufaglærte arbeidere og topper eller er nær toppen i en rekke studier over lykke og levestandard hvis disse jobbene er så grusomt konstruktive?

IBM gjorde det beste fordi de var først og dermed nærmest fikk et monopol på bedriftsmarkedet grunnet produktstandarder og lignende. De vant også mye på at de åpnet sin plattform for andre, noe de andre som Apple, Commodore og til dels Sinclair nektet. Personlig synes jeg at IBM standardens seier var en ulykke. Saken er allikevel at IBM og Apple på grunn av god markedsføring var istand til å selge datamaskiner for en mye høyere pris enn omtrent like gode produkter fra andre fabrikanter.

Det var etter den økonomiske globaliseringen tok til på åttitallet at innvandringen virkelig ble et problem. Dessuten, det er også mange hvite som lever i slike dårlige forhold, spesielt i Storbritannia. Man har også kriminelle ghettoer preget av fattigdom i østeuropeiske land som knapt har noen innvandring i det hele tatt. Hvordan forklarer du det? Det å skylde på innvandringen først og fremst er bare en dårlig bortforklaring.

Folk som er uføretrygdet har gjerne dårlige sosiale ferdigheter, og vil gjerne ikke få noen bedre sosiale ferdigheter heller. Poenget er at de slipper det daglige presset kontakt med overordnede og kunder med høyere sosial status enn dem selv fører til. Har selv sett hvordan mange som fint klarte å ha en industrijobb for et par tiår siden, misslykkes å holde en jobb idag fordi de ikke takler denne kontakten.

Nei, det er altså mange, også blant høyt utdannede, som kan gå i årevis uten jobb. Særlig nå etter oljenedturen, vet om mange ingeniører som ikke har fått seg ny jobb og som trolig heller ikke får det med det første. Heller ikke høyt utdannede er immune mot konjunkturer, men dette er da som regel ikke folk som har betydelige sosiale problemer som grunn til at de ikke får jobb. Har for øvrig ikke benektet at det er vanskeligere om du er ufaglært, særlig om man heller ikke ønsker å lære seg noe mer for å kvalifisere til noe annet enn jobber "nesten alle" kan utføre. Men dette har jeg skrevet om før, så ser ingen grunn til å gjenta det.

Det å skape sin egen arbeidsplass er en kontinuerlig prosess, det behøver ikke innebære at du finner opp noe nytt og genialt som øker GDP i samfunnet som helhet (den type økonomi var ikke veldig aktuelt den gangen). Som bonde eller smed var man i høyeste grad sin egen arbeidsgiver sett med nåtidens øyne. Poenget er at det å skape (eller videreføre hvis du absolutt insisterer på det) egen arbeidsplass ikke er avhengig av å bli ansatt hos andre.

Jeg bruker "du" i betydning av "man", jeg sikter altså ikke til hverken deg som enkeltperson eller et annet enkeltindivid. Nei, det er slett ikke alle som "lykkes", men alle behøver heller ikke bli den neste Bill Gates, Steve Jobs eller Steve Wozniak for å klare seg. Det er mange som driver såkalte "levebrødsbedrifter" der det går rundt, men heller ikke særlig mer. Altså bedrifter som ikke er typiske investeringsobjekter for Venturekapital eller lignende såkornmidler. For å bruke eksempelet ditt med fotballspillere så er det selvfølgelig ikke alle lag som vinner, og heller ikke alle spillere som kan forvente å bli toppspillere. Likevel kan det også være økonomi i å spille i en lavere liga som en dårligere spiller selv om det medfører at du ikke tjener særlig mer enn en gjennomsnittlig lønn. Det er jo der de fleste spillerne er.

Og prøver du ikke, så kan man også havne i et gjeldshelvete, for noen er det damn if you do, damn if you don't. Min mening er at det som regel er bedre å prøve og feile. Det finnes dessuten måter å komme seg unna for stor risiko på. Grunnen til at mange har havnet i gjeldsuføret er fordi de har tatt seg vann over hodet og satset for hardt i et etablert marked for å kunne vinne mye. Godtar man at man ikke nødvendigvis kan bli en nasjonal eller en internasjonal bedrift (men en levebrødsbedrift) så er risikoen ofte betraktelig mindre.

At innovasjon gjør andre yrkesgrupper arbeidsløse har vi jo skrevet mye om allerede, det har som skrevet skjedd opp gjennom hele historien. Ser ikke grunnen til å gå mer i sirkel rundt dette.

Jeg ser ikke hvorfor du kverulrerer på det.Du må gjerne mene at Sinclair, Commodore 64, 128, Amiga osv. også var egnede til noe annet enn spill. Rent teknisk vet jo vi i bransjen som har levd en liten stund at det er mye man kunne gjøre med disse maskinene som ikke nødvendigvis ble brandet, men historien er jo som den er. Man behøver ikke å ha en fanboydiskusjon i retrospekt over dette i denne tråden. IBM compatible plattform ble en industristandard, men man strakte seg faktisk ikke veldig langt i begynnelsen likevel, rett og slett fordi det ble for dyrt. En x286 maskin vi fikk i familien kostet vel nærmere 30K den gangen. Det er en svært høy inngangspris som i datidens verden ikke var noe påkrevd arbeidsverktøy, og det var i det hele tatt meget få andre som hadde det.

Jeg har heller ikke påstått at det bare er innvandringstette områder som har sosiale problemer, alle områder med befolkning med lav utdannelse og få ferdigheter kan være utsatt for dette. I Norge så har det stort sett vært innvandringstette områder som har hatt de største problemene, men jeg påstår ikke at det er slik fordi de er innvandrere, snarere fordi mange ofte ikke har mottatt noen særlig skoleing i sine respektive hjemland tidligere i livet. I Østeuropa har man slike ghettoer som etterlevninger av jernteppet og kommunisttiden selv om de ikke har særlig grad av innvandring sammenlignet med vesteuropeiske land.

Sosiale ferdigheter er ikke noe man har eller ikke har som en statisk størrelse, men noe som kan øves opp når man engasjerer seg. For uføretrygdede som ikke er syke i så stor grad at man ikke kan gjøre noe som helst vil det være et poeng å organisere seg i organisasjoner og lignende, dette kan kanskje gi ferdigheten til å starte for seg selv senere. Du vil uansett ha et mye bedre utangspunkt til å klare deg i kontakt med folk når man engasjerer seg og er bevisst på at man faktisk trenger denne sosial kontakten fra tid til annen. Uten så vil man i hvert fall råtne opp mentalt.

Anonymkode: c5bbe...564

Logg inn

Strammer inn på AAP

Fremhevede innlegg

AnonymBruker

Videoannonse

PeeWee

AnonymBruker

PeeWee

AnonymBruker

PeeWee

AnonymBruker

AnonymBruker

OPIgirl

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

PeeWee

AnonymBruker

PeeWee

AnonymBruker

AnonymBruker

PeeWee

AnonymBruker

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Meny

Mine aktivitetsstrømmer