Stedatter som ikke gidder noenting

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig med de over her.. Ikke spør jenta om å bli med. Dere SKAL på skitur, og alle skal bli med.. Ferdig med det.. osv

Slik er det hos oss..

Har  flere venninner som bare må "spørre barna først" hver gang jeg spør om vi skal finne på noe sammen.. Da blir jeg s¨å oppgitt.. Jeg spør aldri barna om vi skal treffe noen på lekeplassen. Jeg sier at vi skal på lekeplassen og treffe de andre! Finito!

Noen skjønner det bare ikke

Anonymkode: 18fe7...e8f

Her vil jeg si at det er du som ikke har skjønt det. Blir så kvalm av folk som tror at barn bare skal innrette seg, og ikke forstår at barns meninger, ønsker og tanker også teller. Det verste er jo at du ikke er intelligent nok til å forstå at du ikke burde skryte av framgangsmåten din. 

 Aldri før har vi hatt større tilgang på veiledende informasjonom barn og nyttig barneoppdragelse. Patetisk at du ikke har kommet legge en dette

Anonymkode: 4e975...9ea

[AnonymBruker]

Jammen ikke rart mange unge sliter i dag når alt skal forstås ihjel, og de skal få ha meninger om absolutt alt. 

Mange ting i livet kan man faktisk ikke bestemme selv. Om jeg har lyst å sove lenge hver morgen, så kan jeg faktisk ikke det. Jeg må opp og jobbe og tjene penger. 

Om denne jenta bare vil sitte inne og furte, så kan hun ikke det. Det er ikke slik livet fungerer. Noen ganger må man faktisk være med på ting man ikke har SÅ lyst til. Og noen ganger kan det bli kjekt likevel. Om ikke det ble så kjekt, så er det ingen som har tatt skade av å måtte bli med ut på en søndagstur i ny og ne. 

Blir helt matt av at unger skal stemples som deprimerte og gud vet hva, bare fordi de blir pålagt å gjøre noe av foreldrene sine. Slik er livet! Man må av og til innrette seg etter de menneskene man omgås. 

Anonymkode: 6126b...178

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jammen ikke rart mange unge sliter i dag når alt skal forstås ihjel, og de skal få ha meninger om absolutt alt. 

Mange ting i livet kan man faktisk ikke bestemme selv. Om jeg har lyst å sove lenge hver morgen, så kan jeg faktisk ikke det. Jeg må opp og jobbe og tjene penger. 

Om denne jenta bare vil sitte inne og furte, så kan hun ikke det. Det er ikke slik livet fungerer. Noen ganger må man faktisk være med på ting man ikke har SÅ lyst til. Og noen ganger kan det bli kjekt likevel. Om ikke det ble så kjekt, så er det ingen som har tatt skade av å måtte bli med ut på en søndagstur i ny og ne. 

Blir helt matt av at unger skal stemples som deprimerte og gud vet hva, bare fordi de blir pålagt å gjøre noe av foreldrene sine. Slik er livet! Man må av og til innrette seg etter de menneskene man omgås. 

Anonymkode: 6126b...178

jeg ble tvunget med på tur og familiebesøk. jeg skulket mye skolen på ungdomsskolen og vgs. så vil ikke si så bråkjekt at tvang er den beste metoden

Anonymkode: 9545a...0e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jammen ikke rart mange unge sliter i dag når alt skal forstås ihjel, og de skal få ha meninger om absolutt alt. 

Mange ting i livet kan man faktisk ikke bestemme selv. Om jeg har lyst å sove lenge hver morgen, så kan jeg faktisk ikke det. Jeg må opp og jobbe og tjene penger. 

Om denne jenta bare vil sitte inne og furte, så kan hun ikke det. Det er ikke slik livet fungerer. Noen ganger må man faktisk være med på ting man ikke har SÅ lyst til. Og noen ganger kan det bli kjekt likevel. Om ikke det ble så kjekt, så er det ingen som har tatt skade av å måtte bli med ut på en søndagstur i ny og ne. 

Blir helt matt av at unger skal stemples som deprimerte og gud vet hva, bare fordi de blir pålagt å gjøre noe av foreldrene sine. Slik er livet! Man må av og til innrette seg etter de menneskene man omgås. 

Anonymkode: 6126b...178

Er det virkelig så vanskelig å forstå at denne jenta kun har et par dager i mnd sammen med denne familien?
Fredag er reisedag, søndag er reisedag. Og den ene dagen hun har igjen til å slappe av sammen med far og familien skal hun altså dras med på ting når hun ønsker å trenger og slappe av. Hun er der annenhver helg, altså bare 2 hele dager i mnd.
Hvorfor kan ikke ts og familien drive med disse tingene når jenta ikke er der? 
Hun trenger jo ikke å bli beskyldt for å furte selv om hun ønsker å ta det med ro. Hadde jeg skulle reist slik annenhver helg hadde jeg også ønsket å ta det med ro den ene dagen. 

Anonymkode: 5672e...f40

[AnonymBruker]

6 timer siden, Mousj skrev:

Å være stemor ER vanskelig

Vet du hva? Å være stebarn er også vanskelig. Forskjellen er at steforeldre er voksne, mens stebarn er barn eller unge.

Anonymkode: 93549...4fa

[Mousj]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva? Å være stebarn er også vanskelig. Forskjellen er at steforeldre er voksne, mens stebarn er barn eller unge.

Anonymkode: 93549...4fa

Jepp, jeg vet, jeg har prøvd begge deler.

[AnonymBruker]

Hva med de andre barna da? Skal de liksom bare bli oversett annenhver helg da? Er ikke noe mer rettferdig det. 

Anonymkode: fa582...73a

[AnonymBruker]

Jeg lurer bare på en ting: Hvorfor er det du som spør om dette her og ikke faren hennes?

Anonymkode: d1d8b...fe6

[AnonymBruker]

Jeg gadd heller ikke bli med på tur i 12 årsalderen... noen ganger måtte jeg bli med (men var da sur), andre ganger slapp jeg unna.. sånn er det med ungdom i hus.... hjelpe til med å rydde måtte jeg - men jeg hadde glatt latt vær om jeg kunne.

Anonymkode: e9551...9c7

[Perle]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig så vanskelig å forstå at denne jenta kun har et par dager i mnd sammen med denne familien?
Fredag er reisedag, søndag er reisedag. Og den ene dagen hun har igjen til å slappe av sammen med far og familien skal hun altså dras med på ting når hun ønsker å trenger og slappe av. Hun er der annenhver helg, altså bare 2 hele dager i mnd.
Hvorfor kan ikke ts og familien drive med disse tingene når jenta ikke er der? 
Hun trenger jo ikke å bli beskyldt for å furte selv om hun ønsker å ta det med ro. Hadde jeg skulle reist slik annenhver helg hadde jeg også ønsket å ta det med ro den ene dagen. 

Anonymkode: 5672e...f40

Nei, men å svare som folk hvis en blir snakket til, ikke rote i TS sminkepung, ikke med skadefryd "oute" lillesøsteren, hive brukte truser i skittentøyet, ikke lage drama å sursippe for ikke å få en halvlliter Ben&jJerry issbøtte til over sytti spenn,  de andre spiser "pin-up" og er fornøyde er urimelig og uaksptabelt. Å Nekte og ut med en skarve søppelpse om en blir spurt, ikke evne/gidde å rydde unna sine egene brukte tallerkner, ikke klare å legge brukte truser i skittentøyet, forsure, trenere, manipulere allt av sosialt samvær, samt dette med å rable på veggene som en eller annen treåring(!) Dette er faktisk ikke normal eller greit av en jente som trotts alt snart er tenåring!

Ja, det er er kipt å være skilsmissebarn, men det fritar en ei heller for å utvise normal folkeskikk!

Sier det igjen:  TS virker veldig fornuftig og oppegåene, men her barnefar virkelig steppe opp å komme på banen! Han må kvitte seg med den dårlige samvittigheten å ta grep! Både for datterens egen del, som sårt trenger å lære sosialt kotyme for ikke å havne totalt bakpå sosialt. Og ikke minst må han ta grepfor  å beholde TS i sitt liv, som  virker som en enorm resurs, og hvis han ikke under noen omstendigheter synes å ha råd til å miste.!

Endret 23. mars 2017 av Perle

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

På enkelte områder er hun utrolig moden for alderen. Hun er veldig smart. Hun vet hva hun vil her i livet, har planlagt hva hun skal bli og hvor hun skal gå på skole. På andre områder føler vi hun ligger langt bak. 

ts

Anonymkode: 13038...269

Det er nettopp det som kjennetegner den alderen. De er både barn og ungdom, de vil være voksne, samtidig som de trenger å være barn. Det er unntaktstilstand, og man får veldig irrasjonell oppførsel innimellom, fordi hjernen til barn i puberteten ofte blir utviklet forskjellig, akkurat som at armer kan vokse fortere enn bein. Det er slik det er. 

Husker selv fra den alderen, jeg VILLE så gjerne være blid og hyggelig, men klarte bare ikke. Og så satt jeg etterpå og lurte på hva som var galt med meg, siden jeg bare følte meg sur. 

Anonymkode: d7904...225

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stråmannargumentasjon gidder jeg ikke.

Anonymkode: 93549...4fa

Hvor ble du angrepet? Hvordan var svaret du fikk noen form for avledning eller skapte inntrykk av at du ikke mente noe? Eller bare slenger du rundt deg med nye ord kanskje for å virke smartere? En hersketeknikk og en dårlig argumentasjon jeg ser flere bruke uten å kjenne meningen bak.

Svaret du siterte var tvert imot et godt poeng, at du ikke klarte argumentere imot og tyr til et svar som dette sier meg at du føler diskusjonen er tapt, at du er tom for argumenter selv og at du ønsker siste ordet.

(om du vet hva som ligger i din egen betegnelse var det akkurat det jeg nå gjorde  men ikke i innlegget du siterte... )

 

Sitat

 

Det er flere måter å sette opp en stråmann på:

Gjengi bare en del av motstanderens argumenter, tilbakevise dem, og lat som alle argumentene til motstanderen dermed er tilbakevist.

Gjengi motstanderens argumenter i svekket form, tilbakevise dem, og lat som originalargumentet har blitt tilbakevist.

Gjengi en feilaktig utgave av motstanderens argumenter, avblås dem, og lat som at motstanderens posisjon i diskusjonen har blitt redusert.

Velg ut en person som forsvarer dårlig som «forsvareren», avblås denne personens argumenter, og lat som at alle argumenter på denne siden av diskusjonen har blitt slått.

Finn opp en fiktiv person, hvis handlinger eller trosretninger er sterkt kritisert, og lat som om denne personen representerer gruppen som er «motstanderen» i diskusjonen.

 

 

Anonymkode: f279c...ff3

[AnonymBruker]

Bortsett fra å slå ned på dårlig oppførsel og være bestemte voksne - som etter min mening er en selvfølge for at hjemmet skal bli levelig - så har jeg et forslag basert på egen god erfaring:Hvis det er mulig så tror jeg faktisk at det er TS og stedatteren som trenger litt tid sammen for å bli bedre kjent. Faren tilbringer hun jo mange timer med i bilen hver helg, pluss at det er to andre barn som har "førsteretten" på TS - og at det kanskje er litt derfor hun klenger veldig på faren, fordi hun føler at han er den eneste hun har. Så jeg ville egentlig fokusere på relasjonen mellom TS og stedatter. Begynne i det små, for eksempel at bare de to drar en tur på butikken, for at hun kan være med å velge middag/lørdagsgodt, eller for å kjøpe klær eller andre småting til stedatteren. Eller at stedatteren får valget - vil du bli med far og 8-åringen ut og spille krokket/sykle eller vil du være her med meg og bake boller? Eller at TS har en fast hyggelig oppgave i forhold til stedatteren, som å lese på sengen om kvelden. Eller om det er noe TS kan som hun kan lære bort til stedatteren - som å strikke eller lage ting. Ikke undervurder deg selv som kvinnelig rollemodell TS!.

Anonymkode: 5e8fb...ff6

[ukjentjente]

blir virkelig helt matt av alle disse trådene om steforeldre. "jeg har en unge med en , en med en annen, stebarn mee en og to fra et annet forhold, to med min nåværende mann" . Sukk. Er det rart unger reagerer?

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her vil jeg si at det er du som ikke har skjønt det. Blir så kvalm av folk som tror at barn bare skal innrette seg, og ikke forstår at barns meninger, ønsker og tanker også teller. Det verste er jo at du ikke er intelligent nok til å forstå at du ikke burde skryte av framgangsmåten din. 

 Aldri før har vi hatt større tilgang på veiledende informasjonom barn og nyttig barneoppdragelse. Patetisk at du ikke har kommet legge en dette

Anonymkode: 4e975...9ea

Så du mener at man ikke kan få barn som kan uttrykke egne meninger og tanker hvis de må delta i enkelte familieaktiviteter? Gjelder det samme måltider, leggetider - og skal eventuelt alle barna få legge ned veto på alt? Forøvrig - du bruker ord "kvalm", "lite intelligent" "patetisk" - ja, du virker jo som en strålende oppdrager

Anonymkode: 5e8fb...ff6

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at man ikke kan få barn som kan uttrykke egne meninger og tanker hvis de må delta i enkelte familieaktiviteter? Gjelder det samme måltider, leggetider - og skal eventuelt alle barna få legge ned veto på alt? Forøvrig - du bruker ord "kvalm", "lite intelligent" "patetisk" - ja, du virker jo som en strålende oppdrager

Anonymkode: 5e8fb...ff6

Jeg tvinger ikke mine barn til å gå på lekeplassen hvis de virkelig ikke har lyst. Det er fint lite de faktisk har mulighet til å bestemme selv i hverdagen. De bestemmer hverken når de skal få legge seg eller hvor lenge de skal få sove. Skolehverdagen bestemmer de heller ikke, de må gå på den skolen andre har bestemt, følge undervisning andre har bestem i grupper med barn andre har valgt og gjøre lekser andre har bestemt. Hjemme bestemmer så foreldrene hva som spises, gjøres og forventes. Når det leksene gjøres og når det lekes. 

Anonymkode: 8bf77...a71

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig så vanskelig å forstå at denne jenta kun har et par dager i mnd sammen med denne familien?
Fredag er reisedag, søndag er reisedag. Og den ene dagen hun har igjen til å slappe av sammen med far og familien skal hun altså dras med på ting når hun ønsker å trenger og slappe av. Hun er der annenhver helg, altså bare 2 hele dager i mnd.
Hvorfor kan ikke ts og familien drive med disse tingene når jenta ikke er der? 
Hun trenger jo ikke å bli beskyldt for å furte selv om hun ønsker å ta det med ro. Hadde jeg skulle reist slik annenhver helg hadde jeg også ønsket å ta det med ro den ene dagen. 

Anonymkode: 5672e...f40

Jeg vil svare på spørsmålet om hvorfor vi ikke kan gjøre tingene hun ikke vil når hun ikke er der.

Saken er at siden hun er hos oss fredag til søndag går fredag ettermiddag og søndag ettermiddag med til kjøring for samboeren min. Da kan jeg, babyen og 8-åringen gjøre ting sammen mens de kjører, men samboeren min får ikke ta del i det. Om han skal være med og vi fire skal gjøre noe som familie uten 11-åringen må dette altså skje mandag, tirsdag, onsdag eller torsdag ettermiddag (8-åringen er her jo bare 50%). Ok. Det er bare det at innen vi har kommet fra jobb, leksene til 8-åringen er gjort og middagen er laget og spist så er klokken fort blitt 18 eller mer. Så skal 8-åringen og babyen ha kveldsstell i 19.30-tiden. Da har vi kanskje en time om vi er heldige til kvalitetstid og da evt en utflukt som familie. Ja, om vi dropper middag og spiser ute i naturen har vi litt tid, men det blir fort litt stress, og vi er alle slitne etter lange dager på jobb/skole. I helgene har vi god tid, ingen stress og vi kunne brukt en hel dag om vi ville.

Før 11-åringen begynte å være her var lørdager turdag her i familien mens søndager var en dag vi gjerne besøkte noen i familien eller andre. Nå når 11-åringen er her annenhver helg er dette forandret. Nå føler jeg at lørdagene går vi og tråkker oppå hverandre her i huset (vi har lite hus), og jeg er glad jeg må ta noen turer med vogna så jeg får kommet meg ut og få litt frisk luft. 

Vi kan selvfølgelig ta så mange turer vi vil den uka verken 8-åringen eller 11-åringen er hjemme, men jeg synes det er viktig å overføre litt tradisjoner og skape gode turminner for 8-åringen min. Hun er jo lett å få med på tur når ikke 11-åringen er der. 

ts

Anonymkode: 13038...269

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ble du angrepet? Hvordan var svaret du fikk noen form for avledning eller skapte inntrykk av at du ikke mente noe? Eller bare slenger du rundt deg med nye ord kanskje for å virke smartere? En hersketeknikk og en dårlig argumentasjon jeg ser flere bruke uten å kjenne meningen bak.

Svaret du siterte var tvert imot et godt poeng, at du ikke klarte argumentere imot og tyr til et svar som dette sier meg at du føler diskusjonen er tapt, at du er tom for argumenter selv og at du ønsker siste ordet.

(om du vet hva som ligger i din egen betegnelse var det akkurat det jeg nå gjorde  men ikke i innlegget du siterte... )

 

 

Anonymkode: f279c...ff3

Jeg synes du skal roe ned debattstilen din.

Anonymkode: 93549...4fa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bortsett fra å slå ned på dårlig oppførsel og være bestemte voksne - som etter min mening er en selvfølge for at hjemmet skal bli levelig - så har jeg et forslag basert på egen god erfaring:Hvis det er mulig så tror jeg faktisk at det er TS og stedatteren som trenger litt tid sammen for å bli bedre kjent. Faren tilbringer hun jo mange timer med i bilen hver helg, pluss at det er to andre barn som har "førsteretten" på TS - og at det kanskje er litt derfor hun klenger veldig på faren, fordi hun føler at han er den eneste hun har. Så jeg ville egentlig fokusere på relasjonen mellom TS og stedatter. Begynne i det små, for eksempel at bare de to drar en tur på butikken, for at hun kan være med å velge middag/lørdagsgodt, eller for å kjøpe klær eller andre småting til stedatteren. Eller at stedatteren får valget - vil du bli med far og 8-åringen ut og spille krokket/sykle eller vil du være her med meg og bake boller? Eller at TS har en fast hyggelig oppgave i forhold til stedatteren, som å lese på sengen om kvelden. Eller om det er noe TS kan som hun kan lære bort til stedatteren - som å strikke eller lage ting. Ikke undervurder deg selv som kvinnelig rollemodell TS!.

Anonymkode: 5e8fb...ff6

Det kan være du har et poeng her. Jeg merker selv at jeg har kommet inn i et dårlig mønster med at jeg "unngår" henne litt pga den dårlige oppførselen hun til tider har. Jeg lar heller faren ordne opp, så jeg skal slippe å gå inn i rollen som streng og teit stemamma. Hun liker meg nå, men det er kanskje fordi det er faren som tar støyten når det er noe. 

ts

Anonymkode: 13038...269

[AnonymBruker]

Jeg ser du har fått mange råd og at du har lagt en strategi for hva dere skal forsøke av justeringer, men kom til å tenke på at 11-åringen agerer med en mye mer barnslig trass enn det 11-åringer generelt har for vane. Det er det barnslige aspektet som for meg tyder mest på at det ligger noen følelsesmessige "greier" under her som dere kanskje nå løser med mer kvalitetstid/alenetid med far. Det er i alle fall lett å tenke at barnslig, trassig oppførsel er et uttrykk for behov for å sett og indirekte fortelle faren at hun er et barn som trenger omsorg. Muligens er hun sjalu på 8-åringen også. Hvis hun er stresset og sliten av å pendle mellom mor og far hjelper jo heller ikke det for en tross alt ganske liten jente som sliter med å sortere vanskelige følelser.

Lykke til med tiltakene, de virker kloke. Jeg håper de har kjempegod effekt, så både hun og dere får det lettere.

Jeg kom til å tenke på at dere kanskje burde undersøke med skolen hvordan hun oppfører seg der, og eventuelt ta en prat med PPT hvis lærer(e) har registrert noe uvanlig. Hvis ting ikke bedrer seg på hjemmebane bør dere kanskje ta en prat med PPT også, uavhengig av hvordan hun oppfører seg i relasjon med klassekamerater og lærer.

Anonymkode: e6bf3...7fa