Stedatter som ikke gidder noenting

[AnonymBruker]

Ikke så mye jeg kan bidra med i tråden her, annet enn forslag om aktiviteter. Men jeg lurer, har dere prøvd å ordlegge dere litt annerledes? Vri litt på sannheten? Istedet for: "vil du bestige Galdhøpiggen i -10?", hva med heller: "skal vi gå på en liten skitur, også griller vi pølser når vi er fremme? Jeg har også kjøpt marshmallows!". Kanskje vinninga går opp i spinninga mtp kalorier (ikke ta det så bokstavelig) men poenget blir vel at hun forbinder feks ski opp mot noe positivt. Ikke legg så mye vekt på hovedaktiviteter i deres voksnes øyne, men fremhev heller ting rundt aktiviteter som kan få hennes interesse. Bare et forslag 😊

Anonymkode: 15ca4...be0

[Perle]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Antoinette, faren og stedatteren min kan fint få tilbringe så mye tid de vil sammen. Jeg er ikke sjalu. De kan reise bort en hel helg sammen om det så skal være. Jeg har faktisk foreslått flere ganger at han burde ta litt alenetid sammen med datteren, men så er det det at hun er vanskelig å få med på ting da. Så han sliter med å få henne med seg selv om det bare er de to.. 

Når det gjelder de andre svarene her så er jeg helt enig. Jeg ble heller aldri spurt om jeg ville være med når jeg var barn, det var bare noe jeg måtte. Men det virker som om hun er vant til at hvis hun bare setter seg på bakbeina uansett hvordan vi legger frem hva vi skal, så får hun slippe til slutt. Vi kan jo ikke akkurat slepe en 11-åring ut døra heller. 

Ts

Anonymkode: 13038...269

Jovisst kan dere det! På samme måte som dere bestemmer hva som finnes i kjøleskapet, når det er leggetid eller hvor mye skjermtid som er tilatt.

[AnonymBruker]

Kan dere ikke sammen finne aktiviteter dere skal gjøre? Ikke alle synes tur i skogen og "aktiv livsstil" er givende og spennende. Dere må sørge for å en følelse av medbestemmelse, og dere må inngå kompromiss. Det er også viktig at hun får tid alene med sin far. La henne komme med egne forslag til hva hun har lyst til å gjøre. Badeland er fint, men ikke hver gang. Liker hun å bake? Bak sammen. Male, tegn, lage armbånd?  Spille spill? Gjør dette sammen, som en felles familieaktivitet. Se film sammen, stikk på kino - ha henne være med å velge hvilken. Teater, konsert, museum?

Hvordan er hennes bosituasjon hos dere? Har hun eget rom, har hun noe av tingene sine der, klær i skapet?

Anonymkode: 93549...4fa

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Perle skrev:

Jovisst kan dere det! På samme måte som dere bestemmer hva som finnes i kjøleskapet, når det er leggetid eller hvor mye skjermtid som er tilatt.

Jada, det kan man jo selvsagt, men det bør nok reflekteres over om dette er den beste metoden her. Kall meg gjerne moderne, men jeg har tro på kommunikasjon, å føle seg sett og fellesskapsfølelse i en slik situasjon.

Anonymkode: 93549...4fa

[AnonymBruker]

Hun har eget rom hos oss og hun har ting som er hennes liggende her. Det er ikke to barn som bor her fast, 8-åringen bor her bare 50%. Men babyen bor her selvsagt fast. Hun er velkommen her og det er ikke store oppgaver vi ber om, men sånt som å dekke på/av bordet eller hjelpe til med å skjære grønnsaker. Og vi vil at hun rydder etter seg og legger skittentøy i kurven og ikke slenger skitne truser fra seg på badegulvet liksom. 8-åringen må gjøre det samme.

ts

Anonymkode: 13038...269

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har eget rom hos oss og hun har ting som er hennes liggende her. Det er ikke to barn som bor her fast, 8-åringen bor her bare 50%. Men babyen bor her selvsagt fast. Hun er velkommen her og det er ikke store oppgaver vi ber om, men sånt som å dekke på/av bordet eller hjelpe til med å skjære grønnsaker. Og vi vil at hun rydder etter seg og legger skittentøy i kurven og ikke slenger skitne truser fra seg på badegulvet liksom. 8-åringen må gjøre det samme.

ts

Anonymkode: 13038...269

Hvilke forventninger har moren til henne?

Anonymkode: 93549...4fa

[AnonymBruker]

Dersom hun ikke blir med på de "kjedelige" tingene får hun heller ikke bli med på det hun syns er gøy, som f.eks badeland. Neste gang foreslår jeg at du og barna dine drar og at hun og faren blir hjemme.

Anonymkode: c9f39...c53

[palamina]

1 time siden, Antoinette skrev:

Finnes ikke sint, jeg pakker bare ikke inn ordene i bomull.

Også er jeg superlei av stebarn-tråder. 

Og litt lei av voksne folk som ikke skjønner helt elementær barnepsykologi. 

Ja, du var jo imponerende kjapp til å diagnostisere barnet med depresjon. Kanskje du ikke skjønner så mye selv?  Det jeg skjønner er at du klør etter å rakke ned på stemødre.

Ts, jeg har et par unger i omgangskretsen, både barn av skilte foreldre og samboende, som skyr aktivitet som pesten og velger gjerne bort å hjelpe til i huset. Disse barna har blitt sånn fordi de har fått et valg hjemme. De får lov til å la være å gå ut og bli med på aktiviteter med familien og de får lov til å svare at de ikke gidder å gå ut med søpla akkurat nå. Mine unger må. Det vil si, de måtte da de var yngre, nå er de 12 og 13 og blir frivillig med og løper ei halv mil i skogen i helgen hvis det er finvær.

Man må lære å like å være aktiv og man må lære å bli vant til å hjelpe til hjemme. Enkelt og greit. Har ingen ting med stebarn å gjøre, annet enn at stebarn oftere blir bortskjemt fordi det er så synd på dem.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke så mye jeg kan bidra med i tråden her, annet enn forslag om aktiviteter. Men jeg lurer, har dere prøvd å ordlegge dere litt annerledes? Vri litt på sannheten? Istedet for: "vil du bestige Galdhøpiggen i -10?", hva med heller: "skal vi gå på en liten skitur, også griller vi pølser når vi er fremme? Jeg har også kjøpt marshmallows!". Kanskje vinninga går opp i spinninga mtp kalorier (ikke ta det så bokstavelig) men poenget blir vel at hun forbinder feks ski opp mot noe positivt. Ikke legg så mye vekt på hovedaktiviteter i deres voksnes øyne, men fremhev heller ting rundt aktiviteter som kan få hennes interesse. Bare et forslag 😊

Anonymkode: 15ca4...be0

Eller enda bedre: "I morgen skal vi gå en liten skitur og grille pølser" "Neste gang du kommer tenkte vi å se den nye "skjønnheten og udyret-filmen" (Gå en liten søndagstur først). Mine barn vil som regel heller ingen ting, men er glade når vi først er ute. Geocathing, pokemon go? Noe dere gjør med henne når hun er på besøk, som er dere fems greie? Da passer det jo med små kveldsturer, babyen skal vel trilles hver dag uansett. Ha et mål med søndagsturer: Gå å se på...Dit... ikke gå på tur fordi dere skal gå på tur fordi nå må hun komme seg ut. Ikke si til jentene at de må gå ut og "leke". Bestem at etter frokost skal de sykle bort til skolen og lillesøster skal vise  hinderløypa. I ettermiddag er det tv, nå skal de bort i parken/skogen/ballbanen. Sånn er det. 
Har hun ingen venner hos dere? Har dere ingen vennefamilier dere kan gjøre ting sammen med i helgene som har barn på samme alder?

Anonymkode: b4da7...48b

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror ikke hun er vant til å bli stilt krav til hjemme hos moren. Det virker ikke sånn. Så er det litt vanskelig å "snu" henne nå når hun har rukket å bli såpass gammel. Men vi får vel prøve å lage noen husregler eller noe sånn hun har noen klare retningslinjer å forholde seg til. Faren har jo og bare hatt henne noen få ganger i året og da har han vel (naturlig nok) skjemt henne litt bort når hun først er hos ham og latt henne kanskje slippe unna med ting. Nå når vi har henne annenhver helg så blir jo situasjonen en ganske annen og da må jo hun også innrette seg at ikke hver helg hos pappa kan være "ferie". Moren skylder på at det er alderen og at hun er snart tenåring. Men synes den unnskyldningen er litt tynn jeg da. Har møtt mange veloppdragne, aktive 11-åringer og tenåringer så tror ikke det er helt vanlig. Tror nok det er fordi ting har sklidd litt ut og hun har kanskje sluppet å bli stilt krav til. 

Kommunikasjonen mellom henne og faren er bra syns jeg. Han er flink til å spørre henne om alt mulig og hvordan hun har det og graver og spør selv om han ofte får skuldertrekk tilbake. De har jo også en lang kjøretur sammen bare de to og god tid til å snakke sammen siden det tar fire timer å hente og levere jenta. 

Hun har ingen venner hos oss. Faren fikk henne da han var veldig ung og jeg er ikke så gammel heller at jeg kjenner så mange med unger på 11 år. De jeg kjenner bor ikke her. Naboene jeg omgås med har også bare unger i barnehage alder eller på 6-7 år. Men hun går jo godt sammen med 8-åringen min tross aldersforskjellen. 

ts

Anonymkode: 13038...269

[Carrot]

Jeg syns du virker veldig reflektert TS og jeg tror dere vil få det til som jeg skrev i startinnlegget mitt, du og far sammen

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan jo ikke det? En 11-åring bestemmer selv..

Anonymkode: 3d085...1b1

Et barn på 11 bestemmer selv? Nei nei nei, det er så feil. Når man er 11 år trenger man rutiner, regler, forventninger og at foreldrene er tydelig på hva man skal. 

1 time siden, Perle skrev:

Jovisst kan dere det! På samme måte som dere bestemmer hva som finnes i kjøleskapet, når det er leggetid eller hvor mye skjermtid som er tilatt.

Nemlig! 

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada, det kan man jo selvsagt, men det bør nok reflekteres over om dette er den beste metoden her. Kall meg gjerne moderne, men jeg har tro på kommunikasjon, å føle seg sett og fellesskapsfølelse i en slik situasjon.

Anonymkode: 93549...4fa

Selvsagt er måten man sier ting på viktig for hvordan budskapet når frem, men til syvende og sist er det slik at så lenge barna bor hjemme har foreldrene en stemme og husreglene skal følges uansett alder. Mine er både små og store men noen regler er like for alle, man tar av seg tøyet og henger det opp, setter opp skoa osv før man kommer inn. Man setter i oppvaskmaskinen, man legger skittent tøy i kurven osv osv om man er 11, 16 eller 20 er "reglene" og forventningene de samme og de er ufravikelige. Hvis det er familiemiddag en søndag deltar alle, er det feiring av oldemor så deltar vi - som familie. Enkelte ting gjør vi som familie ellers også, da tar de gjerne med kjærester - fjellturer for eksempel, en fin dag i fjæra med sol og grilling. 

Ved å skape familiære verdier og fellesskap gir man ungene trygghet, og det TS og mannen gjør er akkurat dette med begge barna og senere også baby - jeg syns det er supert (ikke bare fordi vi gjør det selv) men fordi jeg tror det skaper samhold.

[Fashionistaen]

Er det noe jeg virkelig mislikte som liten og fortsatt ikke liker, er det turer i skog og mark. Mine foreldre elsket dette og tok meg med på fjellturer, skiturer og skogsturer. Jeg syntes det var pyton. For å være helt ærlig, har ikke det forandret seg det grann. Jeg liker ikke å gå i skogen og er heller ikke fan av turer generelt. Et par ganger i året er greit, men ikke noe mer enn det. Derimot liker/ likte jeg en hel del andre ting som å spille brettspill, dra i svømmehall, kafé, utstilling/ gallerier, opera, båtturer, trene, titte i butikker og gå rundt i byen. Jeg skjønner at dere gjerne vil få med jenta på turer og er bekymret for aktivitetsnivå. Allikevel har folk (også innen samme familie) ulike interesser. Dere kan ta med henne på turer, men ikke forvent at hun skal like det, for selv i en alder av 22, misliker jeg fortsatt skogsturer. For meg var det verste jeg visste om søndagsturer med orientering. Det eneste som gjorde det litt morsommere var hvis jeg kunne ta med en venninne eller kunne finne på noe gøy etterpå som belønning. 

Ellers var jeg også ganske lat når det kom til husarbeid på den alderen. Men det var generelt sett fordi jeg likte å teste grenser, og det ga seg hvis foreldrene mine var sto på sitt. Og at jeg eks fikk ukelønn eller stjerner der f.eks. fem stjerner=kino. 

[AnonymBruker]

Synes dette høres ut som en helt normal jente i starten av puberteten med hormonsvingninger jeg. 

1. Sørg for at hennes helger kommer når åtteåringen ikke er der, slik at far ikke må dele seg enda mer. 

2. Foreslå at hun kan ta med ei venninne. Familietid er jo kjedelig i den alderen der! Da jeg var 11 ville jeg enten være barnevakt, eller henge med venner. Jeg hadde ikke interesse av familietid med små og store. Å finne på noe alene med foreldrene mine var kjempestas, for da var det på mitt nivå. Feks. til badeland kan enten du og jenta dra, eller bare hun og far. Trenger ikke være så dyrt, for dere trenger ikke dra alle sammen. Men å la henne ta med ei venninne kan også hjelpe, så får hun noe å finne på. 

Anonymkode: d7904...225

[Perle]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jada, det kan man jo selvsagt, men det bør nok reflekteres over om dette er den beste metoden her. Kall meg gjerne moderne, men jeg har tro på kommunikasjon, å føle seg sett og fellesskapsfølelse i en slik situasjon.

Anonymkode: 93549...4fa

Om to er dette barnet tenåring. De gjør henne jo en enorm bjørnetjeneste ved å la henne slippe unna alt som ikke er gøy og ved å la henne slippe unna med utrivelig oppførsel. Oppfører hun seg likedant borte og på skolen kan hun få en ensom ungdomstid.

Fellesskapsfølelsen og det å bli sett kommer jo ikke å dukke opp om hun får sno seg unna alt som har med fellesskapet å gjøre. Jo mer hun isolerer seg, desto mer sosialt klønete vil hun jo bli også. Unger flest elsker jo å føle at de mestrer noe, og er jo generelt sett veldig nysgjerrige, så hadde bekymret meg over hvorfor hun er så tiltaksløs. Synes far må komme på banen her også. Synes igrunn ofte samværsfedre er tafatte, konfliktskye og ofte lar stemor ta støyten og tenker at siden det er så få dager i måneden så holder de heller ut en å ta kampen. Typisk at det ikke er ikke han som skriver innlegg her inne ang eget barn, men TS. Mulig han lider av dårlig samvittighet, men det er ikke særlig konstruktivt.

Ville laget glassklare regler, sørget for å kommunisert de godt så barnet er inneforstått med hva som forventes, konsekvensene av hva som skjer om hun ikke gjør det. Også må alle holde linja! Blir sikkert spetakkel og enda mer utrivelig og grinete stemning i en god periode, men alternativet må jo være værre. En 11 åring skal jo ikke styre en hel familie. Den oppgaven bør hun slippe.

[AnonymBruker]

Du skriver jo selv at jenta ikke er trygg på deg enda. Her må du jobbe for at dere skal bli kjent, og for å vinne hennes tillit. Jeg forstår deg slik at før du kom inn i bildet var pappahelgene fylt av kos, godis og TV. Nå blir det stilt krav til henne om å rydde, gå tur, hun får ikke nok alenetid med pappa og hun må tåle at det er tre andre mennesker som også skal ha pappas oppmerksomhet. Det er en veldig stor omstilling. Ettersom hun ikke er trygg på deg legger hun nok skylden for at det nå blir stilt krav til henne over på deg. 

Anonymkode: b0d06...76c

[Biloba]

Jeg tenker dere begynner tildels i feil ende her.

6 mnd = 24 helger, hvorav 12 hos dere. 1 helg er 2 døgn når reisevei er 4 timer hver vei? 

Hun har altså "bodd" hos dere i 24 dager, oppstykket. Der er ikke bare pappa, men 3 andre å forholde seg til, på deres territorium. I tillegg har hun akkurat flyttet med mor, og mistet hele tilværelsen hun hadde før. Nytt hjem, ny skole, nytt nabolag med mor. Kanskje flyttet bort fra slekt i tillegg til venner. Hun må tilpasse seg enormt mye.

Så kommer hun til dere. Alle tilsynelatende vennlig innstilt, men gjennomsyret av at hun må bli som dere for å bli likt, må like å ha mye program i helgene osv. Kanskje hun er introvert og trenger å ta seg inn igjen i helgene i de krevende omveltningene som har vært i livet hennes nå? Kanskje hun trenger å slappe av, mer enn å bli mosjonert? Om hun har noen ekstra kg betyr ingenting for hennes helse i forhold til at hun ikke føler seg sett, ønsket og akseptert som den hun er i fars familie.

Fokuser på å knytte bånd, bli kjent, innlemme hennes interesser i samværshelgene. Se litt bort fra borddekking og andre plikter. Jobb med å få henne til å føle seg som en del av familien. Da skal du se at det blir lettere å jobbe med aksept for å delta mer på aktiviteter og dekke på til familien også.

Jeg var selv introvert og hadde mye behov for egentid, likte å lese, holde på med håndarbeid og være i egne tanker. Jeg fikk tidlig innprentet at min måte å være på var feil og ikke bra nok. Ikke gjør det med den jenta. Alle barn trenger ubetinget kjærlighet, og når de først får det, kommer dere i posisjon til å vise henne aktivitetsglede, mestring osv som dere vektlegger i deres familieliv.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver jo selv at jenta ikke er trygg på deg enda. Her må du jobbe for at dere skal bli kjent, og for å vinne hennes tillit. Jeg forstår deg slik at før du kom inn i bildet var pappahelgene fylt av kos, godis og TV. Nå blir det stilt krav til henne om å rydde, gå tur, hun får ikke nok alenetid med pappa og hun må tåle at det er tre andre mennesker som også skal ha pappas oppmerksomhet. Det er en veldig stor omstilling. Ettersom hun ikke er trygg på deg legger hun nok skylden for at det nå blir stilt krav til henne over på deg. 

Anonymkode: b0d06...76c

Nei, det er ikke riktig som du skriver. Før jeg kom inn i bildet hadde han henne kun noen få ganger i året og da gjerne i feriene. Så det var ikke snakk om pappahelger da. Siden han så henne så sjelden så ble det mye kos når hun først var der. Så kom jeg inn i bildet og i tre år var hun her bare noen uker om sommeren og annenhver gang til jul/påske. Da ble hun på en måte litt mer "gjest" og var nok ikke like trygg her i huset og var mer mottakelig for å høre på oss. Men for et halvt år siden begynte vi å ha henne annenhver helg, og da har hun jo flyttet inn på en måte, fått ting her, blitt mye tryggere og da tør hun mer å være seg selv og si hva hun mener. 

Det virker ikke som hun er helt trygg på meg nei. Jeg føler jeg gjør det jeg kan for å bli kjent med jenta. Men når faren ikke er der så svarer hun ikke alltid når jeg spør om noe, eller hun trekker på skuldrene. Jeg synes det er utrolig vanskelig å føre en samtale med jenta for hun svarer liksom bare med enstavelsesord eller trekker på skuldrene med mindre jeg spør om noe som hun plutselig får lyst til å fortelle om. Jeg er ikke den som jabber i vei uten mål og mening selv så når jeg ikke får noe tilbake så går jeg litt tom for ting å snakke om. Når faren er der er hun mer pratsom, men også da kan hun la være å svare og trekke på skuldrene og sånt, men hun sier vertfall meningene sine. Og hun er flink til å sladre på 8-åringen min til faren sin. Det virker som om hun liker at han blir sint på 8-åringen. Eks. faren var på jobb og jeg var alene med ungene. De får en kopp kakao med beskjed om at hvis de søler må de tørke opp etter seg. 8-åringen kommer inn på kjøkkenet til meg og sier at hun har sølt. Jeg gir henne beskjed om å tørke opp og hun får med seg en klut. 2-3 timer senere kommer samboeren min hjem. Noe av det første 11-åringen sier er at "xxx har sølt kakao!!" (jeg var i et annet rom). Så blir samboeren min streng mot 8-åringen og småkjefter litt på henne. 8-åringen skjønner ingenting og sier at hun har jo tørket opp. Så kommer det fra 11-åringen: "ja, men ikke bra nok!!" Hun kunne jo bare sagt til meg at hun ikke mener at 8-åringen har tørket godt nok opp, men det virker som hun nyter å kunne sladre og henge ut 8-åringen slik at hun får kjeft. Samtidig leker de sammen og er venner.. Hun er litt sånn bedreviter og elsker å sladre på andre når de gjør noe galt, men så oppfører hun seg ikke bedre selv, og dette irriterer meg en god del. Det er liksom aldri hennes feil, det er alltid unnskyldninger og legge skylda på andre. 

ts

Anonymkode: 13038...269

[Gjest NotNaomi]

Mange over-reaksjoner her syns jeg. Hvem bestemmer at alle liker å være aktive utendørs,og er det liksom blitt et faresignal om noen ikke setter så stor pris på det? Jeg syns det virker litt som at denne elleve-åringen må innrette seg etter andre i en familie hun også kun har vært fast hos et halvt år. Hun er elleve for guds skyld,og ikke en voksen som skjønner alt av å innrette seg og følge andres regler. At hun ikke hjelper til,bør jo være litt lettere å gjøre noe med. En trenger ikke spørre barn om de vil gjøre plikter. En ber dem om det,og snakker litt om at samarbeid er viktig.

Syns kanskje dere andre i familien må se litt på hva hun faktisk liker å gjøre. Annet enn å gå turer og ut i parken/lekeplassen. Tror ikke hun har noen diagnose eller er deprimert! Vi er forskjellige som individer,og alle må bli tatt hensyn til og bli sett for hvem og hva de faktisk er. Jenta er i en ganske så ny situasjon,så det vil jo nødvendigvis ta litt tid før hun finner seg helt til rette,men plikter bør alle ha,men start i det små,og ikke mas. Det ser jo ellers ut til at jenta trives med dere alle,så syns ikke det ser ut til å være uoverkommelige problemer her. Men husk at voksne setter reglene om hva hver enkelt skal gjøre,og det må til for at det blir mer harmonisk.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gir henne beskjed om å tørke opp og hun får med seg en klut. 2-3 timer senere kommer samboeren min hjem. Noe av det første 11-åringen sier er at "xxx har sølt kakao!!" (jeg var i et annet rom). Så blir samboeren min streng mot 8-åringen og småkjefter litt på henne. 8-åringen skjønner ingenting og sier at hun har jo tørket opp. Så kommer det fra 11-åringen: "ja, men ikke bra nok!!" Hun kunne jo bare sagt til meg at hun ikke mener at 8-åringen har tørket godt nok opp, men det virker som hun nyter å kunne sladre og henge ut 8-åringen slik at hun får kjeft. Samtidig leker de sammen og er venner.. Hun er litt sånn bedreviter og elsker å sladre på andre når de gjør noe galt, men så oppfører hun seg ikke bedre selv, og dette irriterer meg en god del. Det er liksom aldri hennes feil, det er alltid unnskyldninger og legge skylda på andre. 

ts

Anonymkode: 13038...269

Foreldrene hennes gjør tydeligvis en veldig dårlig jobb. De oppmuntrer, uten å forstå det selv, til dårlig oppførsel. Finnes det ikke familierådgivning eller lignende deromkring?

Anonymkode: 9545a...0e3

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

........ men det virker som hun nyter å kunne sladre og henge ut 8-åringen slik at hun får kjeft. Samtidig leker de sammen og er venner.. Hun er litt sånn bedreviter og elsker å sladre på andre når de gjør noe galt, men så oppfører hun seg ikke bedre selv, og dette irriterer meg en god del. Det er liksom aldri hennes feil, det er alltid unnskyldninger og legge skylda på andre. 

ts

Anonymkode: 13038...269

Det er HELT VANLIG SØSKENOPPFØRSEL. Dere kan da ikke ha to "søstre" på 8 og 11 år i hus, og forvente at de er venninner hele tiden og oppfører seg eksemplarisk mot hverandre hele tiden? Søskenkrangling, sladring og å skylde på den andre/fremheve seg selv er normalt. Selvsagt ikke greit, men normalt. Selvsagt er det irriterende., men dere kan ikke ha tre barn og forvente annet.

Anonymkode: b4da7...48b