Stedatter som ikke gidder noenting

[Sillyline]

Her er det mulig at det er stemoren som er problemet, ikke stedatteren. Slutt å legg mer negativt i det enn du må. Istedenfor å tenke at hun ikke gidder, tenk at hun ikke vil. Kanskje hun vil ha mer oppmerksomhet fra faren sin uten dere andre. Det er faktisk helt normalt. At hun kan få litt alenetid med ham uten at hun føler at hun må dele på ham, hadde kanskje vært noe? Ta nå aktivitetene en gang hun ikke er der, da vel. Spør henne heller hva HUN vil, og delta på det hun liker.

Hun trenger at du er vennen hennes, ikke fienden.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg skjønner dette. Klart det er mye nytt og mange omveltninger. Men jeg har selv hatt en tøff barndom, og jeg fikk ikke lov å oppføre meg sånn uansett hvor tøft jeg hadde det.  Vi kan ikke la være å stille krav til henne fordi hun kanskje går gjennom en vanskelig tid. Jeg tror barn med problemer har veldig godt av faste rammer.

ts

Anonymkode: 13038...269

Jeg tror ikke at du skjønner at hun er ikke deg! Som andre sier, barn er også individer med egne følelser og behov. De reagerer forskjellig, det finnes ingen fasit.

Og hva fikk du igjen for i barndommen at du ikke fikk lov til å uttrykke deg? Er du fornøyd med måten du ble oppdratt på? 

Anonymkode: 8bf77...a71

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg skjønner dette. Klart det er mye nytt og mange omveltninger. Men jeg har selv hatt en tøff barndom, og jeg fikk ikke lov å oppføre meg sånn uansett hvor tøft jeg hadde det.  Vi kan ikke la være å stille krav til henne fordi hun kanskje går gjennom en vanskelig tid. Jeg tror barn med problemer har veldig godt av faste rammer.

ts

Anonymkode: 13038...269

Men hvorfor trekker du frem deg selv? Dette handler vel ikke om deg, men din stedatter.....

Anonymkode: 9805b...f10

[AnonymBruker]

Ts, er du i det hele tatt villig til å ta i mot noen av de rådene du får i denne tråden? 

Anonymkode: cac46...18c

[AnonymBruker]

Jeg støtter deg fullt ut TS! At ungene skal hjelpe til litt er bare rett og rimelig, om de så bare er på besøk. Da lærer de også å hjelpe til andre steder selv om de bare er på besøk, f.eks. hos besteforeldre. Her har også barna sagt til mora at de er overarbeidd etter ei helg her. Det vil si det samme som at gutten har gått ut med søpla og jenta har støvsuga. Da mener de selv at de har jobbet HELE helgen. Her har det endt med at gutten, som nå er 13, er på akkurat samme måte som din stedatter. Faren har spurt mange ganger om de to skal finne på noe, men ingenting interesserer han, bortsett fra data. Og når jeg skriver ingenting, så mener jeg ingenting. Han treffer ikke venner, er ikke utenfor døra etter skolen, har ikke andre hobbyer, ingenting.

Faren har vært sånn som mange andre skilte fedre, tiltaksløs, redd for å være for streng etc... For et par uker siden snakket sønnen til faren på en slik måte at faren innså at dette ikke kunne fortsette. Da han kom til oss sist gang så ble det null pc/tv/ipad på rommet, og maks 2 timer med internett (men da altså utenfor rommet). Det ble litt ramaskrik da han måtte legge fra seg telefonen, men utrolig nok så gikk det seg til og helga har rett og slett vært behagelig, for første gang på lenge. Faren spurte sønnen da han dro om hva han syntes om helga og sønnen sa det var helt greit. Jeg har senket skuldrene og slapper av... inntil neste gang de kommer. Er nemlig spent på om dette fortsetter slik. Men her hjalp det virkelig at faren tok et tak.

Jeg synes du virker som en god stemor TS, jobb videre for dette. Men la far ta mer ansvar. Er helt enig med de som sier at ungene har godt av å være med på familieting, man må lære seg å være sosial. Ja greit nok at noen er stille og sjenerte, men dette blir da ikke noe bedre om man får sitte på rommet sitt dag etter dag uten å se/snakke med folk.

Håper det ordner seg for deg!

Anonymkode: 1f253...0b8

[Rosalie]

Jeg har omlag like lang reisevei når jeg skal besøke foreldrene mine. Og selv om jeg betraktes, er det slitsomt. Dersom jeg kun skal være der i helga, er jeg framme 1930 på fredag kveld og reiser igjen etter en tidlig søndagsmiddag. Dersom det da skulle legges opp til forholdsvis tett program, hadde jeg vært dritsliten etter helga. Og nei, de helgene er jeg ikke den som hjelper til mest ift måltider og slikt. 

[Edie]

Ryddet for innlegg som oppfordrer til voldshandlinger.

Edie, mod.

[Mr. Kilmister]

På 21.3.2017 den 10.58, Antoinette skrev:

At dere ikke har tatt henne med til en psykolog tidligere skjønner jeg ikke. Hun viser alle de klassiske tegnene på depresjon og du oppfatter ikke det? 

Litt for opptatt av å være en "aktiv treningsfamilie"? Også fikk du jo også informert om at STEdatteren er overvektig, det var da jammen bra at vi fikk vite det....

Stemødre som deg gjøre meg helt matt.

 

Enkelte tror visst at psykolog er løsningen på alt. Idioti! Her er der jo kun dårlig oppdragelse og dårlig kommunikasjon mellom mor og far.

Endret 22. mars 2017 av Hemmingroad

[nessi]

Nå har ikke jeg lest gjennom alle innleggene, så beklager hvis dette er foreslått før. 

Hva med å spørre jenta hva hun vil gjøre neste helg hun kommer. Det skal foregå utenfor huset og ikke koste mye penger. Kan faren ta en tlf til henne uken før og avtale? Så hun vet hva som skal skje når hun kommer i helgen. Da er det ikke så lett for henne å nekte når helgen kommer?

Når dere går turer, har dere med engangsgrill eller lager bål, og lager litt ekstra kos ut av turen? Hva med å lage ett opplegg med at hvis hun er med dere på tur/deres valgte aktivitet 2 ganger, så blir det badeland 3. gang?

Alenetid for far og datter behøver ikke å være veldig synlig. Hva om de to drar for å handle til lørdagskvelden, så kjører faren en omvei. Det er ofte lettere å få barn til å prate, og dermed få en god samtale i bilen, hvor man ikke må se rett på hverandre, enn når man sitter i sofaen. Hvis dattra spør hvorfor de kjører omvei, kan jo far være ærlig på at han gjerne vil tilbringe litt tid med henne alene. 

Kanskje dere har et rydde/lett oppussing prosjekt hjemme som faren kan spørre dattra om hun vil hjelpe han med? 

Har også en stedatter, og vi har heldigvis alltid hatt et veldig godt forhold.  Hva med å ha et familiemøte en helg hun er hos dere, og sette opp en plan for hvem som skal hjelpe til med hva i helgene hun er hos dere? Da kan hun få velge om hun vil hjelpe til med å dekke bord, rydde av bord, gå ut med søpla osv.  Selv om de jobber imot er de aller fleste barn glad i forutsigbare faste rammer. 

Håper dere finner en løsning som gjør helgene hyggeligere for alle  Ikke alltid så lett å få barna med på det vi ønsker

 

 

[Outlander]

Hjelpes.  Mine egne barn som er helsøsken på 12 og 15 er veldig glad i hverandre og samtidig hater hverandre lol - de terger og krangler og skjefter og gjør meg gal.  Velkommen til søskenkjærlighet TS!

Endret 22. mars 2017 av Outlander

[AnonymBruker]

Jeg forstår svaret mitt over kan ha hørtes usympatisk ut. Jeg forstår at det er tøft å se faren sin så lite og jeg forstår at hun er sjalu på småsøsknene som er her mer. Men jeg synes ikke at hun burde fratas alle krav fordi hun har det litt tøft akkurat nå. Normal folkeskikk burde gjelde for alle synes jeg. Dere kan ikke mene at hun skal få slenge klær på gulvet og la være å rydde etter seg bare gjøre akkurat som det passer henne hele helga fordi det er så synd på henne og hun har det tøft? Noe må vi kunne forvente at hun gjør, vi kan ikke pakke henne inn i bomull heller. 

Jeg tar til meg rådene her, men jeg synes jeg har fått så mange forskjellige råd. Fra de som mener at hun burde få gjøre som hun vil når hun er her, slippe plikter og at faren må bruke den lille tiden hun er her på henne, til de som mener at her må det virkelig tas et tak å sette grenser for jenta og at hun burde dras med på alt vi bestemmer at vi skal. Så er det alle mulige variasjoner i mellom.. 

Jeg er for en mellomting for å si det sånn. 

ts

Anonymkode: 13038...269

[Carrot]

Jeg er også for en mellom ting TS, kanskje en ting mellom hennes og deres forventninger er en fin start? Hva med den neste helgen hun er hos dere bruke den til å legge en plan for neste besøk slik at hun er forberedt? Jeg vet at barn er ulike, jeg har flere  og noen trenger ikke planlegging andre må ha det for å fungere, en må vite i god tid hva som skal skje mens den andre er spontan og kan ta på skoa og gå ut på et øyeblikks varsel like blid.. Hva med å bruke en helg eller to på å senke dine forventninger litt og finne ut av hennes før dere finner regler å følge? Det er ikke nødvendigvis slik at de reglene som gjelder ett barn må gjelde ett annet, barn kan godt ha ulike behov osv. Grunnleggende ting som å legge tøy på plass er en ting, men lørdagsgodis for eksempel, det en liker liker kanskje ikke den andre.. Man må som forelder kunne tilpasse seg og sine forventninger til barnets evner også for å gi de mestringsfølelse. Jeg har tro på rutiner, på at forventninger er kommunisert og forstått, men også for at individet må ses.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke psykolog, men det slår meg at 11-åringer ikke alltid har ordene som skal til for å uttrykke følelser. Hennes motvilje og protester kan være en form for en slags passiv aggressiv reaksjon. Det er jo slett ikke sikkert hun helt vet hva hun er sint på eller opplever vanskelig, selv om følelsene er der. At hun er overvektig vet hun sikkert selv, og det i seg selv kan gjøre at hun har gitt litt opp og isolerer seg innendørs. 

Hvis hun er overvektig, kan det være tegn på at hun trøstespiser og gir seg selv litt trøst med maten. En kjent strategi for mange som sliter med å uttrykke egne behov og følelser. Mange voksne bruker også den samme strategien fordi det blir for vanskelig å sortere hva som er hva, og man gjemmer seg i en overvektig kropp. Uten vekten blir man sårbar og synlig. 

Jeg tenker i alle fall at dere må gi henne litt tid og kanskje være veldig obs på å rose henne for positive ting for å dytte henne i en retning der hun føler seg elsket for det hun er og ikke at hun føler seg frustrerende fordi hun ikke vil (tør?) å gå ut.

Hvis det er aktivitetsnivået hennes dere ønsker å øke, finnes det vel TV-spill som innebærer aktiv lek, som hun kanskje vil ha glede av og føle at hun mestrer. Far kan jo som en start delta i leken selv også (og la henne vinne) så hun ikke føler at det er en plikt som dere setter henne til. 

Svømmehallen som hun liker, er kjempeviktig. Den ville jeg prioritert i og med at det åpenbart er bra for både fysikk og psyke. Jeg tror også at dere må smøre dere med tålmodighet og kanskje be henne om ting på en klok måte. Jeg har ikke oppskriften, men dere finner vel noen råd fra fagfolk på nettet om den type problemstillinger og oppdragelse med positiv feedback. 

Om dere ikke har råd til å svømme hver eneste helg, kan dere gå dit så mye dere har råd til. Hun trenger at noen gjør noe for henne og at dere skjønner at det ikke er lett for henne å leve som nomadebarn. Noen barn er mer følsomme og sårbare enn andre, noen skjuler det bak trass og overvekt og ler på utsiden og gråter inni seg. Gråten døyves med mat, så man slipper unna det som gjør vondt.

Dette her er kvasipsykologi fra min side. Det eneste jeg tenker er at hun forteller noe med oppførselen sin, som dere må prøve å få tak i. Hun er så ung at hun selv ikke er i stand til å analysere hva som er hva. At hun og faren kjører turer til hyggelige steder og snakker sammen. Smør matpakke, parker ved en hyggelig rasteplass, spis mat og kjør hjem. Kanskje hun kjenner at det er godt å være ute og får lyst til å øke på med det etter en stund. Vær tålmodige og prøv å fiske ut av henne hva hun føler om ting. 

Anonymkode: e6bf3...7fa

[AnonymBruker]

Høres ut som hun er blitt litt bortskjemt. Kansje ikke mest pedagogisk metode men kan hun ikke bare få beskjed om at her i huset gjør man aktiviter sammen. Hvis hun ikke vil være med kan hun bare la være å komme. Hun må tilpasse seg familien ikke omvendt.

Anonymkode: 3a137...409

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Carrot skrev:

Jeg er også for en mellom ting TS, kanskje en ting mellom hennes og deres forventninger er en fin start? Hva med den neste helgen hun er hos dere bruke den til å legge en plan for neste besøk slik at hun er forberedt? Jeg vet at barn er ulike, jeg har flere  og noen trenger ikke planlegging andre må ha det for å fungere, en må vite i god tid hva som skal skje mens den andre er spontan og kan ta på skoa og gå ut på et øyeblikks varsel like blid.. Hva med å bruke en helg eller to på å senke dine forventninger litt og finne ut av hennes før dere finner regler å følge? Det er ikke nødvendigvis slik at de reglene som gjelder ett barn må gjelde ett annet, barn kan godt ha ulike behov osv. Grunnleggende ting som å legge tøy på plass er en ting, men lørdagsgodis for eksempel, det en liker liker kanskje ikke den andre.. Man må som forelder kunne tilpasse seg og sine forventninger til barnets evner også for å gi de mestringsfølelse. Jeg har tro på rutiner, på at forventninger er kommunisert og forstått, men også for at individet må ses.

Ja, jeg tror kanskje å prøve å planlegge litt i forveien er veien å gå, så får vi heller dele oss som familie hvis hun vil være hjemme hele dagen, så får hun og faren litt kvalitetstid. Så får vi prøve å kommunisere med henne og komme frem til noen regler som skal gjelde for henne når hun er her.

Unger er forskjellige ja, men det virker noen ganger som om hun forventer spesielbehandling. På enkelte ting mener jeg sånt blir feil. En dag i høst hadde vi ungene og var sammen med et vennepar av meg og deres unger. Vi bestemte at alle ungene kunne få en is på butikken. Alle ungene untatt stedatteren min valgte fornøyd en is (sånn som koster en 20 kr eller noe). Men stedatteren min ville ha en hel boks (!) med en is som kostet 70 kr. Hvis hun ikke fikk den ville hun ikke ha noe i det hele tatt. Faren sa til henne at desverre kunne hun ikke få en is til 70 kr og en hel boks, hun måtte velge en slik som de andre (det var mange sorter å velge mellom). Da ble hun pottesur og gikk ut av butikken og sutret og ville ikke snakke til oss. Dette er sånn typisk oppførsel som jeg ikke skjønner meg på. Unger flest blir jo kjempeglade når de får beskjed om at de får velge seg en is, men hun klarer å skape drama og konflikt av en ting som vi ville gjøre for å glede barna. Jeg vet ikke om det er et oppmerksomhetsbehov eller at hun bare har følelser som må ut og finner en eller annen tåpelig grunn for å få dem ut, eller at hun rett og slett er vant til å få det som hun vil, så når hun ikke får det så blir hun sur..

ts

Anonymkode: 13038...269

[Amaha]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som hun er blitt litt bortskjemt. Kansje ikke mest pedagogisk metode men kan hun ikke bare få beskjed om at her i huset gjør man aktiviter sammen. Hvis hun ikke vil være med kan hun bare la være å komme. Hun må tilpasse seg familien ikke omvendt.

Anonymkode: 3a137...409

............................skremmende holdning!

Hva med å lese litt barnepsykologi, oppvekst og utvikling?

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår svaret mitt over kan ha hørtes usympatisk ut. Jeg forstår at det er tøft å se faren sin så lite og jeg forstår at hun er sjalu på småsøsknene som er her mer. Men jeg synes ikke at hun burde fratas alle krav fordi hun har det litt tøft akkurat nå. Normal folkeskikk burde gjelde for alle synes jeg. Dere kan ikke mene at hun skal få slenge klær på gulvet og la være å rydde etter seg bare gjøre akkurat som det passer henne hele helga fordi det er så synd på henne og hun har det tøft? Noe må vi kunne forvente at hun gjør, vi kan ikke pakke henne inn i bomull heller. 

Jeg tar til meg rådene her, men jeg synes jeg har fått så mange forskjellige råd. Fra de som mener at hun burde få gjøre som hun vil når hun er her, slippe plikter og at faren må bruke den lille tiden hun er her på henne, til de som mener at her må det virkelig tas et tak å sette grenser for jenta og at hun burde dras med på alt vi bestemmer at vi skal. Så er det alle mulige variasjoner i mellom.. 

Jeg er for en mellomting for å si det sånn. 

ts

Anonymkode: 13038...269

Jeg tror kanskje de ulike svarene reflekterer at du legger frem litt ulike problemstillinger som ikke alle bør håndteres på samme måte?

Jeg synes det er helt ok å forvente at hun henger opp klærne sine og rydder bort tallerkner og slik. Det høres ut som om hun har en del typer oppførsel som de fleste av oss ville ha mislikt. Dette er også helt greit å ta tak i.

Det folk har prøvd å få frem er vel at hun sannsynligvis er sliten etter en lang reise, og at dere kanskje kan roe ned aktivitetsnivået litt i samværshelgene. Det er helt ok å forvente at hun blir med på noen av deres ting, men så bør dere også kunne gjøre en del ting på hennes premisser. Eller i hvert fall delvis på hennes premisser - det er greit at hun må bli med på tur, men dere kan kanskje gå en kort tur hvor fokus er grilling, kos, lek i naturen osv heller enn å gå for å gå?

I tillegg reagerte jeg litt på måten mannen din kjefter på 8-åringen på. Nå som dere vet at stedatteren kan finne på å beskylde 8-åringen for ting som dere egentlig ble ferdig med for flere timer siden, er det viktig at han faktisk tar seg tid til å finne ut hva som har skjedd i stedet for å bare kjefte på autopilot.

 

 

Anonymkode: bf458...8e5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tror kanskje å prøve å planlegge litt i forveien er veien å gå, så får vi heller dele oss som familie hvis hun vil være hjemme hele dagen, så får hun og faren litt kvalitetstid. Så får vi prøve å kommunisere med henne og komme frem til noen regler som skal gjelde for henne når hun er her.

Unger er forskjellige ja, men det virker noen ganger som om hun forventer spesielbehandling. På enkelte ting mener jeg sånt blir feil. En dag i høst hadde vi ungene og var sammen med et vennepar av meg og deres unger. Vi bestemte at alle ungene kunne få en is på butikken. Alle ungene untatt stedatteren min valgte fornøyd en is (sånn som koster en 20 kr eller noe). Men stedatteren min ville ha en hel boks (!) med en is som kostet 70 kr. Hvis hun ikke fikk den ville hun ikke ha noe i det hele tatt. Faren sa til henne at desverre kunne hun ikke få en is til 70 kr og en hel boks, hun måtte velge en slik som de andre (det var mange sorter å velge mellom). Da ble hun pottesur og gikk ut av butikken og sutret og ville ikke snakke til oss. Dette er sånn typisk oppførsel som jeg ikke skjønner meg på. Unger flest blir jo kjempeglade når de får beskjed om at de får velge seg en is, men hun klarer å skape drama og konflikt av en ting som vi ville gjøre for å glede barna. Jeg vet ikke om det er et oppmerksomhetsbehov eller at hun bare har følelser som må ut og finner en eller annen tåpelig grunn for å få dem ut, eller at hun rett og slett er vant til å få det som hun vil, så når hun ikke får det så blir hun sur..

ts

Anonymkode: 13038...269

Ikke la slike episoder være med på å definere henne som person. Det er bare å gi beskjed om at det er "småis" de kan velge mellom, fordi den skal spises nå, en hel boks vil ikke bli spist opp og dermed smelte og bli ødelagt før den kunne komme i fryser igjen, har ikke tilgang på skje osv. - forklar hvorfor en hel boks is var uaktuelt. 

Du skriver "de fleste unger blir kjempeglade når de får beskjed om at de kan velge seg en is". Altså, din stedatter er elleve.Hun er i den vanskelige fasen hvor hun ikke er verken barn eller tenåring, men samtidig kanskje i puberteten.

Anonymkode: 93549...4fa

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tror kanskje å prøve å planlegge litt i forveien er veien å gå, så får vi heller dele oss som familie hvis hun vil være hjemme hele dagen, så får hun og faren litt kvalitetstid. Så får vi prøve å kommunisere med henne og komme frem til noen regler som skal gjelde for henne når hun er her.

Unger er forskjellige ja, men det virker noen ganger som om hun forventer spesielbehandling. På enkelte ting mener jeg sånt blir feil. En dag i høst hadde vi ungene og var sammen med et vennepar av meg og deres unger. Vi bestemte at alle ungene kunne få en is på butikken. Alle ungene untatt stedatteren min valgte fornøyd en is (sånn som koster en 20 kr eller noe). Men stedatteren min ville ha en hel boks (!) med en is som kostet 70 kr. Hvis hun ikke fikk den ville hun ikke ha noe i det hele tatt. Faren sa til henne at desverre kunne hun ikke få en is til 70 kr og en hel boks, hun måtte velge en slik som de andre (det var mange sorter å velge mellom). Da ble hun pottesur og gikk ut av butikken og sutret og ville ikke snakke til oss. Dette er sånn typisk oppførsel som jeg ikke skjønner meg på. Unger flest blir jo kjempeglade når de får beskjed om at de får velge seg en is, men hun klarer å skape drama og konflikt av en ting som vi ville gjøre for å glede barna. Jeg vet ikke om det er et oppmerksomhetsbehov eller at hun bare har følelser som må ut og finner en eller annen tåpelig grunn for å få dem ut, eller at hun rett og slett er vant til å få det som hun vil, så når hun ikke får det så blir hun sur..

ts

Anonymkode: 13038...269

Det er typisk med irrasjonell oppførsel og ekstreme humørsvingninger i puberteten. Synes ikke du viser noe forståelse for det. 

Og husk, ikke alle er slike som liker å finne på ting i helger. Jeg vil helst ligge på sofaen og lade opp i helger. Aldri om noen hadde fått med meg på tur da  Og jeg har barn. Her er helg = avslapning, ikke masse aktiviteter, det gjør vi i ukedagene. I tillegg har stedatteren din lang reisevei, skjønner du ikke at hun er sliten? 

Anonymkode: d7904...225

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror kanskje de ulike svarene reflekterer at du legger frem litt ulike problemstillinger som ikke alle bør håndteres på samme måte?

Jeg synes det er helt ok å forvente at hun henger opp klærne sine og rydder bort tallerkner og slik. Det høres ut som om hun har en del typer oppførsel som de fleste av oss ville ha mislikt. Dette er også helt greit å ta tak i.

Det folk har prøvd å få frem er vel at hun sannsynligvis er sliten etter en lang reise, og at dere kanskje kan roe ned aktivitetsnivået litt i samværshelgene. Det er helt ok å forvente at hun blir med på noen av deres ting, men så bør dere også kunne gjøre en del ting på hennes premisser. Eller i hvert fall delvis på hennes premisser - det er greit at hun må bli med på tur, men dere kan kanskje gå en kort tur hvor fokus er grilling, kos, lek i naturen osv heller enn å gå for å gå?

I tillegg reagerte jeg litt på måten mannen din kjefter på 8-åringen på. Nå som dere vet at stedatteren kan finne på å beskylde 8-åringen for ting som dere egentlig ble ferdig med for flere timer siden, er det viktig at han faktisk tar seg tid til å finne ut hva som har skjedd i stedet for å bare kjefte på autopilot.

 

 

Anonymkode: bf458...8e5

Ja, vi kan prøve å roe ned aktivitetsnivået. Men så er det i utgangspunktet barnevennlige turer vi har lagt opp til. Det er ikke sånn at vi prøver å dra henne med på en tur på fjellet der det tar 3 timer å gå opp, vi er mer enn fornøyd hvis hun blir med til parken (ca 500 m fra der vi bor) eller bort på dyreklubben i området (maks 1 km å gå). Her er en kjempefin strand som er litt over 1 km fra oss. Dit vil hun når det er fint vær for da kan hun bade, men hun vil helst at vi skal ta bilen, og hvis vi sier at vi skal gå vil hun i halvparten av tilfellene heller bli hjemme.. Vi har prøvd å lokke med kakao, kjeks, grilling og diverse for å få henne med, men det er visst ikke så interessant hvis hun må ut å gå. 

Når det gjelder det med 8-åringen så kan samboeren min noen ganger være litt for kjapp til å slenge ut med noe i sånne situasjoner. Men vi har en bra kommunikasjon oss i mellom og vi snakker om alt, så etter at han fikk høre min versjon har han unnskyldt seg og skal prøve å forhøre seg med meg fremover. 

ts

Anonymkode: 13038...269