Stedatter som ikke gidder noenting

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke la slike episoder være med på å definere henne som person. Det er bare å gi beskjed om at det er "småis" de kan velge mellom, fordi den skal spises nå, en hel boks vil ikke bli spist opp og dermed smelte og bli ødelagt før den kunne komme i fryser igjen, har ikke tilgang på skje osv. - forklar hvorfor en hel boks is var uaktuelt. 

Du skriver "de fleste unger blir kjempeglade når de får beskjed om at de kan velge seg en is". Altså, din stedatter er elleve.Hun er i den vanskelige fasen hvor hun ikke er verken barn eller tenåring, men samtidig kanskje i puberteten.

Anonymkode: 93549...4fa

For noe tull, skal man måtte "forklare" slike opplagte ting? Svaret er nei. Så får hun bare furte. Men hvis hun fortsetter å være sur, så er det på tide å si henne et alvorsord. Som en skrev tidligere i tråden, man gjør virkelig ikke barn noen tjeneste ved å tolerere ufyselig oppførsel, resultatet kan bli at de får mye negative reaksjoner fra andre og får problemer med å få venner. Jeg tror tvert i mot at hun har kjempegodt av å innordne seg og være en del av fellesskapet.

Anonymkode: 5e8fb...ff6

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke la slike episoder være med på å definere henne som person. Det er bare å gi beskjed om at det er "småis" de kan velge mellom, fordi den skal spises nå, en hel boks vil ikke bli spist opp og dermed smelte og bli ødelagt før den kunne komme i fryser igjen, har ikke tilgang på skje osv. - forklar hvorfor en hel boks is var uaktuelt. 

Du skriver "de fleste unger blir kjempeglade når de får beskjed om at de kan velge seg en is". Altså, din stedatter er elleve.Hun er i den vanskelige fasen hvor hun ikke er verken barn eller tenåring, men samtidig kanskje i puberteten.

Anonymkode: 93549...4fa

Faren prøvde å forklare henne, men hun ville ta en skje fra frysedisken (de har jo sånne plastskjeer der), og hun klarer fint å spise opp en hel boks, vet ikke hvor stor de er men ikke en toliter. Den boksen var rundt en halv liter tror jeg. Så det at hun ikke hadde skje og at hun ikke kunne spise opp, det var ikke noe problem. Vi måtte forklare at det er altfor mye is å spise på en gang, spesielt siden det var middagstid om ikke lenge og at den isen var altfor dyr i forhold til de andre. Og da ble hun altså sur.. 

Men ja, kanskje det er tenåringstiden som har satt inn for fullt. 

ts

Anonymkode: 13038...269

[Amaha]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår svaret mitt over kan ha hørtes usympatisk ut. Jeg forstår at det er tøft å se faren sin så lite og jeg forstår at hun er sjalu på småsøsknene som er her mer. Men jeg synes ikke at hun burde fratas alle krav fordi hun har det litt tøft akkurat nå. Normal folkeskikk burde gjelde for alle synes jeg. Dere kan ikke mene at hun skal få slenge klær på gulvet og la være å rydde etter seg bare gjøre akkurat som det passer henne hele helga fordi det er så synd på henne og hun har det tøft? Noe må vi kunne forvente at hun gjør, vi kan ikke pakke henne inn i bomull heller. 

Jeg tar til meg rådene her, men jeg synes jeg har fått så mange forskjellige råd. Fra de som mener at hun burde få gjøre som hun vil når hun er her, slippe plikter og at faren må bruke den lille tiden hun er her på henne, til de som mener at her må det virkelig tas et tak å sette grenser for jenta og at hun burde dras med på alt vi bestemmer at vi skal. Så er det alle mulige variasjoner i mellom.. 

Jeg er for en mellomting for å si det sånn. 

ts

Anonymkode: 13038...269

Kjære deg Ts

Jeg ser du får råd fra A til Å her. Du kan være sikker på at denne lille jenta prøver å forsvare seg mot noe, om det er urettferdighet, opplevelse av å ikke være et likeverdig medlem av familien eller annet vet jeg ikke. Men det at hun blir lei seg/sint når pappaen jobber når hun er der er nok til å gi en pekepinn på at hun ikke føler seg prioritert. Jeg kjenner til flere saker hvor skilsmissebarn blir overlatt til å takle tilværelsen sin og i tillegg blir behandlet som trassige barn. Det er direkte skadelig for utviklingen og kan gi senskader langt inn i voksenlivet dersom barn ikke blir tatt på alvor og får hjelp til å tilpasse seg på en god måte. 

Jeg mener du her nedgraderer hennes behov til å handle om dine og pappens rett til å bestemme at hun skal utføre plikter. Men det er ikke det dette handler om. Dere har ansvar og plikt til å sørge for å hjelpe henne, hun er et barn. Det siste hun trenger er kjeft og sure miner fra voksne. Vi ser ofte at foreldre som kjefter og smeller i større grad opplever barna som trassige, som regel skyldes dette foreldre/voksnes tilnærming er feil. Barn er ikke små voksne som trenger å lære folkeskikk, de er barn som trenger veiledning. Jeg vet flere steforeldre har skaffet seg litteratur om det å være steforelder og alt det innebærer, samt tilegne seg kunnskap om barn av skilte foreldre, risiko og beskyttelsesfaktorer.  Snakk med henne om det dere opplever som trass, fremfor å gi ordre. 

Vil du ha faglige råd utover dette synes jeg du skal kontakte BUP eller BVT .

[Carrot]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unger er forskjellige ja, men det virker noen ganger som om hun forventer spesielbehandling. På enkelte ting mener jeg sånt blir feil. En dag i høst hadde vi ungene og var sammen med et vennepar av meg og deres unger. Vi bestemte at alle ungene kunne få en is på butikken. Alle ungene untatt stedatteren min valgte fornøyd en is (sånn som koster en 20 kr eller noe). Men stedatteren min ville ha en hel boks (!) med en is som kostet 70 kr. Hvis hun ikke fikk den ville hun ikke ha noe i det hele tatt. Faren sa til henne at desverre kunne hun ikke få en is til 70 kr og en hel boks, hun måtte velge en slik som de andre (det var mange sorter å velge mellom). Da ble hun pottesur og gikk ut av butikken og sutret og ville ikke snakke til oss. Dette er sånn typisk oppførsel som jeg ikke skjønner meg på. Unger flest blir jo kjempeglade når de får beskjed om at de får velge seg en is, men hun klarer å skape drama og konflikt av en ting som vi ville gjøre for å glede barna. Jeg vet ikke om det er et oppmerksomhetsbehov eller at hun bare har følelser som må ut og finner en eller annen tåpelig grunn for å få dem ut, eller at hun rett og slett er vant til å få det som hun vil, så når hun ikke får det så blir hun sur..

ts

Anonymkode: 13038...269

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faren prøvde å forklare henne, men hun ville ta en skje fra frysedisken (de har jo sånne plastskjeer der), og hun klarer fint å spise opp en hel boks, vet ikke hvor stor de er men ikke en toliter. Den boksen var rundt en halv liter tror jeg. Så det at hun ikke hadde skje og at hun ikke kunne spise opp, det var ikke noe problem. Vi måtte forklare at det er altfor mye is å spise på en gang, spesielt siden det var middagstid om ikke lenge og at den isen var altfor dyr i forhold til de andre. Og da ble hun altså sur.. 

Men ja, kanskje det er tenåringstiden som har satt inn for fullt. 

ts

Anonymkode: 13038...269

Jeg er enig med de som sier at dere / du kanskje tar slike episoder ut av en sammenheng og ser det i en annen, for eksempel er det der noe enhver unge kunne gjort - også de som er "veltilpasset"

Jeg husker min barndomsvenninne - hun var sånn, bestemt! En dag gav moren opp, kjøpte en toliters isboks og satte oss ned på kjøkkenet med beskjed "spis opp isen din"  min venninne var superfornøyd med "seieren" hele veien til det ikke var så kult, så kom kvalmen - og jeg tror aldri hun spiste tress is igjen egentlig.. 

Det er helt vanlig at barn trasser, kanskje ikke hele tiden alltid - men normalt. Og det er mange som ville taklet den episoden på mange andre måter og alle ville vært helt innenfor for hver av dem. 

Jeg tror kanskje dere kan se utenfor rammene dere vanligvis opptrer og finne alternative løsninger? Ville det vært en krise om hun fikk den boksen og ikke klarte spise den opp? Det er EN episode, en man da kanskje kan bruke senere til lærdom videre.. Bare en tanke.. 

 

[Amaha]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tror kanskje å prøve å planlegge litt i forveien er veien å gå, så får vi heller dele oss som familie hvis hun vil være hjemme hele dagen, så får hun og faren litt kvalitetstid. Så får vi prøve å kommunisere med henne og komme frem til noen regler som skal gjelde for henne når hun er her.

Unger er forskjellige ja, men det virker noen ganger som om hun forventer spesielbehandling. På enkelte ting mener jeg sånt blir feil. En dag i høst hadde vi ungene og var sammen med et vennepar av meg og deres unger. Vi bestemte at alle ungene kunne få en is på butikken. Alle ungene untatt stedatteren min valgte fornøyd en is (sånn som koster en 20 kr eller noe). Men stedatteren min ville ha en hel boks (!) med en is som kostet 70 kr. Hvis hun ikke fikk den ville hun ikke ha noe i det hele tatt. Faren sa til henne at desverre kunne hun ikke få en is til 70 kr og en hel boks, hun måtte velge en slik som de andre (det var mange sorter å velge mellom). Da ble hun pottesur og gikk ut av butikken og sutret og ville ikke snakke til oss. Dette er sånn typisk oppførsel som jeg ikke skjønner meg på. Unger flest blir jo kjempeglade når de får beskjed om at de får velge seg en is, men hun klarer å skape drama og konflikt av en ting som vi ville gjøre for å glede barna. Jeg vet ikke om det er et oppmerksomhetsbehov eller at hun bare har følelser som må ut og finner en eller annen tåpelig grunn for å få dem ut, eller at hun rett og slett er vant til å få det som hun vil, så når hun ikke får det så blir hun sur..

ts

Hei Ts

Dette er ikke så rart, eller uvanlig "konflikt" å havne i og skyldes kanskje mangel på restriksjoner i forkant?. Etter som du beskriver her har dere sagt til barna at de kunne få velge seg en is, det betyr for barn den isen de helst vil ha, om noen velger dyr eller billig is blir da tilfeldig. Hadde dere sagt på forhånd at de kunne velge seg en is til feks maks 20 kr hadde det vært likt for alle og dermed kunne ikke noen velge seg en dyre is. Det å være tydelig på forhånd kan redde mange fra misforståelser og sure miner fra store og små 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carrot skrev:

 

Jeg er enig med de som sier at dere / du kanskje tar slike episoder ut av en sammenheng og ser det i en annen, for eksempel er det der noe enhver unge kunne gjort - også de som er "veltilpasset"

Jeg husker min barndomsvenninne - hun var sånn, bestemt! En dag gav moren opp, kjøpte en toliters isboks og satte oss ned på kjøkkenet med beskjed "spis opp isen din"  min venninne var superfornøyd med "seieren" hele veien til det ikke var så kult, så kom kvalmen - og jeg tror aldri hun spiste tress is igjen egentlig.. 

Det er helt vanlig at barn trasser, kanskje ikke hele tiden alltid - men normalt. Og det er mange som ville taklet den episoden på mange andre måter og alle ville vært helt innenfor for hver av dem. 

Jeg tror kanskje dere kan se utenfor rammene dere vanligvis opptrer og finne alternative løsninger? Ville det vært en krise om hun fikk den boksen og ikke klarte spise den opp? Det er EN episode, en man da kanskje kan bruke senere til lærdom videre.. Bare en tanke.. 

 

Akkurat det med isen ville jeg aldri gjort med et barn som er overvektig. Ikke med noe barn, i grunnen. Man spiser ikke en boks is alene. Aldri. Ingen gjør det. De som synes det er en ønskelig og naturlig ting å gjøre blir overvektige og har et vridd syn på matinntak. En småis, det er normalt. Så hun må jo bare nektes slikt, og forstå at det er fullstendig uaktuelt uansett. Da takker hun altså nei til is, og blir sur, ok. En stor sak er det ikke.

Anonymkode: b4da7...48b

[AnonymBruker]

Ærlig talt, hun er 11 år og ikke 4. Jeg tror faktisk (egen erfaring),  hun vil bli tryggere hvis hun IKKE får så mye spesialbehandling. Vis tydelig, men med godt humør, at dere bestemmer,  men vis også mye kjærlighet og at dere har lyst til å gjøre ting sammen med henne. Ikke vær redd for å være streng og sette grenser, men legg det fort bak dere og pense samtalen inn på noe hyggelig. Ikke la hennes humør få styre stemningen i huset. Det er god hjelp for fremtiden. 

Anonymkode: 5e8fb...ff6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Amaha skrev:

Kjære deg Ts

Jeg ser du får råd fra A til Å her. Du kan være sikker på at denne lille jenta prøver å forsvare seg mot noe, om det er urettferdighet, opplevelse av å ikke være et likeverdig medlem av familien eller annet vet jeg ikke. Men det at hun blir lei seg/sint når pappaen jobber når hun er der er nok til å gi en pekepinn på at hun ikke føler seg prioritert. Jeg kjenner til flere saker hvor skilsmissebarn blir overlatt til å takle tilværelsen sin og i tillegg blir behandlet som trassige barn. Det er direkte skadelig for utviklingen og kan gi senskader langt inn i voksenlivet dersom barn ikke blir tatt på alvor og får hjelp til å tilpasse seg på en god måte. 

Jeg mener du her nedgraderer hennes behov til å handle om dine og pappens rett til å bestemme at hun skal utføre plikter. Men det er ikke det dette handler om. Dere har ansvar og plikt til å sørge for å hjelpe henne, hun er et barn. Det siste hun trenger er kjeft og sure miner fra voksne. Vi ser ofte at foreldre som kjefter og smeller i større grad opplever barna som trassige, som regel skyldes dette foreldre/voksnes tilnærming er feil. Barn er ikke små voksne som trenger å lære folkeskikk, de er barn som trenger veiledning. Jeg vet flere steforeldre har skaffet seg litteratur om det å være steforelder og alt det innebærer, samt tilegne seg kunnskap om barn av skilte foreldre, risiko og beskyttelsesfaktorer.  Snakk med henne om det dere opplever som trass, fremfor å gi ordre. 

Vil du ha faglige råd utover dette synes jeg du skal kontakte BUP eller BVT .

Det er ikke mye kjefting hos oss. Vertfall ikke på stedatteren min. Det er mer at vi tar opp ting og prøver å snakke med henne om ting. Eller, det er mest faren, jeg holder meg ofte litt i bakgrunnen når hennes negative oppførsel tas opp eller når faren spør henne ut om ting fordi jeg ønsker at hun skal kunne snakke fritt med faren uten meg der. Så hvis det er noe hun ikke tør si mens jeg er der så kan hun si det til faren.

Vi blir ikke så sinte på henne, mer oppgitt. Hun er i en alder hvor vi føler det må gå an å snakke med henne på en rasjonell måte uten at vi trenger å heve stemmen. Men vi blir litt oppgitte fordi noe av oppførselen hennes er sånn som vi ville forventet av en 6-åring, ikke en 11-åring. Tegne på veggen f eks. Og når vi kjører langt i bil: "er vi fremme snart? det er varmt! er vi fremme snart? det er trangt! er vi fremme snart? jeg er tørst! er vi fremme snart? jeg er sulten" etc. Og det er hele tiden. En gang jeg kjørte bil satte hun i et hyl for noe og det var så høyt at jeg trodde det var noe alvorlig galt og jeg holdt nesten på å kjøre i grøfta og vi svingte ut og satte på nødblinken, og da viste det seg at jenta hadde sølt litt vann på telefonen sin..

På enkelte områder er hun utrolig moden for alderen. Hun er veldig smart. Hun vet hva hun vil her i livet, har planlagt hva hun skal bli og hvor hun skal gå på skole. På andre områder føler vi hun ligger langt bak. 

ts

Anonymkode: 13038...269

[Carrot]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det med isen ville jeg aldri gjort med et barn som er overvektig. Ikke med noe barn, i grunnen. Man spiser ikke en boks is alene. Aldri. Ingen gjør det. De som synes det er en ønskelig og naturlig ting å gjøre blir overvektige og har et vridd syn på matinntak. En småis, det er normalt. Så hun må jo bare nektes slikt, og forstå at det er fullstendig uaktuelt uansett. Da takker hun altså nei til is, og blir sur, ok. En stor sak er det ikke.

Anonymkode: b4da7...48b

det var et eksempel på hvordan noen andre håndterte en situasjon fra min oppvekst, ikke en oppfordring til å gjøre det samme.. Det jeg forsøkte si var at kanskje ikke den måten man først tenker er riktig er det? at det finnes andre måter so kanskje fungerer bedre.. Ikke sikkert jeg ordla meg godt nok?

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull, skal man måtte "forklare" slike opplagte ting? Svaret er nei. Så får hun bare furte. Men hvis hun fortsetter å være sur, så er det på tide å si henne et alvorsord. Som en skrev tidligere i tråden, man gjør virkelig ikke barn noen tjeneste ved å tolerere ufyselig oppførsel, resultatet kan bli at de får mye negative reaksjoner fra andre og får problemer med å få venner. Jeg tror tvert i mot at hun har kjempegodt av å innordne seg og være en del av fellesskapet.

Anonymkode: 5e8fb...ff6

Ja, faktisk må man FORKLARE en del ting for barn og unge.

Og ikke tillegg meg noe jeg verken har skrevet eller mener; "ufyselig oppførsel" (dine ord) skal selvsagt ikke tolereres. Poenget mitt er at det kan håndteres på ulike måte. Jeg tror ikke alltid at streng korrigering, kjeft osv. er nøkkelen.

Anonymkode: 93549...4fa

[Amaha]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mye kjefting hos oss. Vertfall ikke på stedatteren min. Det er mer at vi tar opp ting og prøver å snakke med henne om ting. Eller, det er mest faren, jeg holder meg ofte litt i bakgrunnen når hennes negative oppførsel tas opp eller når faren spør henne ut om ting fordi jeg ønsker at hun skal kunne snakke fritt med faren uten meg der. Så hvis det er noe hun ikke tør si mens jeg er der så kan hun si det til faren.

Vi blir ikke så sinte på henne, mer oppgitt. Hun er i en alder hvor vi føler det må gå an å snakke med henne på en rasjonell måte uten at vi trenger å heve stemmen. Men vi blir litt oppgitte fordi noe av oppførselen hennes er sånn som vi ville forventet av en 6-åring, ikke en 11-åring. Tegne på veggen f eks. Og når vi kjører langt i bil: "er vi fremme snart? det er varmt! er vi fremme snart? det er trangt! er vi fremme snart? jeg er tørst! er vi fremme snart? jeg er sulten" etc. Og det er hele tiden. En gang jeg kjørte bil satte hun i et hyl for noe og det var så høyt at jeg trodde det var noe alvorlig galt og jeg holdt nesten på å kjøre i grøfta og vi svingte ut og satte på nødblinken, og da viste det seg at jenta hadde sølt litt vann på telefonen sin..

På enkelte områder er hun utrolig moden for alderen. Hun er veldig smart. Hun vet hva hun vil her i livet, har planlagt hva hun skal bli og hvor hun skal gå på skole. På andre områder føler vi hun ligger langt bak. 

ts

Anonymkode: 13038...269

Synes du virker oppegående og reflekterer fint over dette du opplever som vanskelig å forstå seg på.

Den eneste som vet årsak er nok henne, men det er ikke uvanlig at barn som i lengre tid har opplevd noe vanskelig(som pendling,skilte foreldre, vanskelig å tilpasse seg) kan tegne på veggen og gjøre ting de "burde vite" ikke er lov eller akseptert, som å mase og skrike "uten grunn". Det er en måte å søke oppmerksomhet, det kan også være et behov for å kontrollere og forsøk på å få bestemme over seg selv. Det kan være en kombinasjon og helt andre ting en dette.

Det er forferdelig vanskelig for noen å takle at de mister kontroll over tilværelsen gjennom å skyves frem og tilbake mellom foreldre. Det at noen barn for bo sammen med pappaen og ikke henne kan være fryktelig sårt. En annen ting er at mor og far har veldig ulik oppdragelse/hjemmeforholdene er ulike, det er en utfordring. Jeg vet ikke hvor godt disse foreldrene snakker sammen om samvær og jentas oppførsel?  

[AnonymBruker]

Jeg vil takke for mange gode svar her. Jeg og samboeren min får sette oss ned og legge en slagplan for samværet med jenta fremover. Vi burde nok være mer forberedt når hun kommer. Vi får prøve ut litt forskjellige tips som vi har fått. Akseptere at hun ikke er et friluftsmenneske og kanskje finne noen alternative aktiviteter vi kan gjøre innendørs. Eller at hvert familiemedlem kan bestemme aktivitet på rundgang. Legge opp til mer far og datter tid.

Så får vi prøve det vi kan på å få jenta til å føle seg enda mer velkommen og hjemme når hun er her og at hun er et fullverdig medlem av familien, senke kravene litt og ikke prøve å få henne med på ting hele tiden. Kanskje lage en tavle med regler som gjelder her i huset sånn hun har noe forutsigbart å forholde seg til. Enkle regler som at skitne klær skal i skittenkurven og jakken skal henges opp. Ikke tegne på veggen eller låne sminke og lignende uten å spør først. Så får vi legge opp til at vi kan dra på badeland litt oftere enn vi har gjort og håpe på at når det blir sommer og litt bedre vær så hjelper det på så hun kommer seg litt mer ut. 

Det var greit å få luftet litt frustrasjon. Min 8-åring er på ingen måte perfekt hun heller men henne kjenner jeg ut og inn og det er jeg som har oppdratt henne (og faren og stefaren). Hun har jeg mer kontroll på og jeg vet hva som funker og ikke på henne. Å være stemamma til og på en måte oppdra en unge som jeg ikke har vært mamma til fra starten er vanskelig. 

ts

Anonymkode: 13038...269

[AnonymBruker]

Enig med de over her.. Ikke spør jenta om å bli med. Dere SKAL på skitur, og alle skal bli med.. Ferdig med det.. osv

Slik er det hos oss..

Har  flere venninner som bare må "spørre barna først" hver gang jeg spør om vi skal finne på noe sammen.. Da blir jeg s¨å oppgitt.. Jeg spør aldri barna om vi skal treffe noen på lekeplassen. Jeg sier at vi skal på lekeplassen og treffe de andre! Finito!

Noen skjønner det bare ikke

Anonymkode: 18fe7...e8f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, faktisk må man FORKLARE en del ting for barn og unge.

Og ikke tillegg meg noe jeg verken har skrevet eller mener; "ufyselig oppførsel" (dine ord) skal selvsagt ikke tolereres. Poenget mitt er at det kan håndteres på ulike måte. Jeg tror ikke alltid at streng korrigering, kjeft osv. er nøkkelen.

Anonymkode: 93549...4fa

Selvsagt er det det, på ting som alle vet. En 11 åring tegner på veggen, skal man forklare henne at det er litt dumt, for da må vi male veggen på nytt? Jeg begynner å forstå hvorfor så mange barn sliter i dag, med en utydelig foreldregenerasjon som opptrer som barnas tjenere. 

Anonymkode: 5e8fb...ff6

[Mousj]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil takke for mange gode svar her. Jeg og samboeren min får sette oss ned og legge en slagplan for samværet med jenta fremover. Vi burde nok være mer forberedt når hun kommer. Vi får prøve ut litt forskjellige tips som vi har fått. Akseptere at hun ikke er et friluftsmenneske og kanskje finne noen alternative aktiviteter vi kan gjøre innendørs. Eller at hvert familiemedlem kan bestemme aktivitet på rundgang. Legge opp til mer far og datter tid.

Så får vi prøve det vi kan på å få jenta til å føle seg enda mer velkommen og hjemme når hun er her og at hun er et fullverdig medlem av familien, senke kravene litt og ikke prøve å få henne med på ting hele tiden. Kanskje lage en tavle med regler som gjelder her i huset sånn hun har noe forutsigbart å forholde seg til. Enkle regler som at skitne klær skal i skittenkurven og jakken skal henges opp. Ikke tegne på veggen eller låne sminke og lignende uten å spør først. Så får vi legge opp til at vi kan dra på badeland litt oftere enn vi har gjort og håpe på at når det blir sommer og litt bedre vær så hjelper det på så hun kommer seg litt mer ut. 

Det var greit å få luftet litt frustrasjon. Min 8-åring er på ingen måte perfekt hun heller men henne kjenner jeg ut og inn og det er jeg som har oppdratt henne (og faren og stefaren). Hun har jeg mer kontroll på og jeg vet hva som funker og ikke på henne. Å være stemamma til og på en måte oppdra en unge som jeg ikke har vært mamma til fra starten er vanskelig. 

ts

Anonymkode: 13038...269

Dette synes jeg høres ut som en oppskrift på potensiell suksess. Å være stemor ER vanskelig, og til tider veldig frustrerende. Men det handler om disse små menneskene sin kamp for å bli sett, og av og til finner man magi,ogandre ganger ønsker man hele ungen skal flytte til et annet land. Min stesønn som både plyndret kjøleskapet og raserte hele rommet i raseri mer enn en gang er nå en flott, voksen mann som har blitt pappa selv, men jeg skal innrømme at jeg godter meg litt når hans rasende datter tar knekken på ham;) Dette får dere til!

[Mousj]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig med de over her.. Ikke spør jenta om å bli med. Dere SKAL på skitur, og alle skal bli med.. Ferdig med det.. osv

Slik er det hos oss..

Har  flere venninner som bare må "spørre barna først" hver gang jeg spør om vi skal finne på noe sammen.. Da blir jeg s¨å oppgitt.. Jeg spør aldri barna om vi skal treffe noen på lekeplassen. Jeg sier at vi skal på lekeplassen og treffe de andre! Finito!

Noen skjønner det bare ikke

Anonymkode: 18fe7...e8f

Nei, det er helt sant. Noen skjønner det bare ikke... Og det vil ikke nytte å si noe til dere heller.

[MissPierce]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig med de over her.. Ikke spør jenta om å bli med. Dere SKAL på skitur, og alle skal bli med.. Ferdig med det.. osv

Slik er det hos oss..

Har  flere venninner som bare må "spørre barna først" hver gang jeg spør om vi skal finne på noe sammen.. Da blir jeg s¨å oppgitt.. Jeg spør aldri barna om vi skal treffe noen på lekeplassen. Jeg sier at vi skal på lekeplassen og treffe de andre! Finito!

Noen skjønner det bare ikke

Anonymkode: 18fe7...e8f

Om de er sånn at alle i familien er skikkelig friluftslivs folk, og en ikke er det. Så synes jeg det er feil at den personen skal tvinges med hver gang. 

Det bør være nok at den personen er med innimellom. 

Min kusines familie er skikkelig friluftslivs og fotball folk, og hun er absolutt ikke det. Hun elsker dans og turn, det gjør ikke de andre. Så de deler seg sånn at de får gjøre det de liker. Hun var ofte hos oss i helger da de skulle på fotball kamper eller skiturer. Hun hadde jo trening i helgene til tider også, så det måtte bare bli sånn. Vi gikk på samme ting, så ble hun med oss. 

Men innimellom ble de med henne, og andre ganger ble hun med de. 

Ellers så er jeg enig om at man ikke spørr barna om de vil dit og datt. 

Tror nok også at jenta kan være sliten etter en hel dag på skole, og så en biltur på 4timer.

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig med de over her.. Ikke spør jenta om å bli med. Dere SKAL på skitur, og alle skal bli med.. Ferdig med det.. osv

Slik er det hos oss..

Har  flere venninner som bare må "spørre barna først" hver gang jeg spør om vi skal finne på noe sammen.. Da blir jeg s¨å oppgitt.. Jeg spør aldri barna om vi skal treffe noen på lekeplassen. Jeg sier at vi skal på lekeplassen og treffe de andre! Finito!

Noen skjønner det bare ikke

Anonymkode: 18fe7...e8f

Hun er jo en gjest når hun er hos faren sin da. Og man behandler da ikke sine gjester på en måte så de føler seg overkjørt. Selvsagt spør man barna hva de vil før msn bestemmer noe, man ønsker da barn som tør å fremme sine meninger.

Anonymkode: 9805b...f10

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt er det det, på ting som alle vet. En 11 åring tegner på veggen, skal man forklare henne at det er litt dumt, for da må vi male veggen på nytt? Jeg begynner å forstå hvorfor så mange barn sliter i dag, med en utydelig foreldregenerasjon som opptrer som barnas tjenere. 

Anonymkode: 5e8fb...ff6

Stråmannargumentasjon gidder jeg ikke.

Anonymkode: 93549...4fa

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår svaret mitt over kan ha hørtes usympatisk ut. Jeg forstår at det er tøft å se faren sin så lite og jeg forstår at hun er sjalu på småsøsknene som er her mer. Men jeg synes ikke at hun burde fratas alle krav fordi hun har det litt tøft akkurat nå. Normal folkeskikk burde gjelde for alle synes jeg. Dere kan ikke mene at hun skal få slenge klær på gulvet og la være å rydde etter seg bare gjøre akkurat som det passer henne hele helga fordi det er så synd på henne og hun har det tøft? Noe må vi kunne forvente at hun gjør, vi kan ikke pakke henne inn i bomull heller. 

Jeg tar til meg rådene her, men jeg synes jeg har fått så mange forskjellige råd. Fra de som mener at hun burde få gjøre som hun vil når hun er her, slippe plikter og at faren må bruke den lille tiden hun er her på henne, til de som mener at her må det virkelig tas et tak å sette grenser for jenta og at hun burde dras med på alt vi bestemmer at vi skal. Så er det alle mulige variasjoner i mellom.. 

Jeg er for en mellomting for å si det sånn. 

ts

Anonymkode: 13038...269

Når det kommer til plikter og ansvar for klær som ligger og slenger, er jeg enig med deg ts, selvfølgelig skal hun rydde opp etter seg. Men dette handler om så mye mer enn noen plagg på gulvet. 

En annen selvfølge er at far er så mye som mulig hjemme og bruker tid på henne når hun er der. Og ikke styr så mye med ting dere skal gjøre hvis hun ønsker å slappe av. Det er i hovedsak disse tingene jeg er uenig med deg i.

Anonymkode: 5672e...f40