Stedatter som ikke gidder noenting

[AnonymBruker]

Jeg tror du må skille litt mellom ting her. Dårlig oppførsel - for eksempel å ikke svare: Ikke akseptabelt. Da hadde jeg blitt skikkelig forbannet. Dette skjer kun fordi du godtar det. Å ikke ha lyst til å være med på tur i skogen - det er mer forståelig. Her må dere bestemme dere for hvor viktig det er for dere. Hun har tross alt kjørt fire timer for å komme til dere og vil kanskje bare pusle med ting inne. Bestem dere for eksempel for at - i dag går vi en skitur, i morgen blir det badeland.  Eller ta henne med på ting som har et formål , for eksempel gå til butikken og få velge ut lørdagsgodteri eller kjøpe et nytt plagg. Prøv å bli kjent med barn på hennes alder i nabolaget så hun får sine egne ting å gjøre der. 

Anonymkode: 5e8fb...ff6

[Perle]

Synes mange henger seg opp i dette med at ikke alle liker turer i skog og mark osv osv. Tror ikke det nødvendigvis bare turmarser hver søndag TS sinter til når jenta ikke har lyst til noen ting og ikke vil ut. 

Da jeg var 11 år var verden uendelig stor! ALLT var spennende. Elsket å bli med på kjøpesenteret eller på café i byen! Å være med på travekjøring, og dra ut å fiske med bare meg og pappa, padle kano, dra på loppemarkeder, bli med å stelle pent på graven til besteforeldre. Bake, plante grønnsakshage. Ja egentlig alt! Kino, åpen gård med masse dyr, sove i telt i hagen, spille slåball. Fotografere, heklet metervis med skjerf i grelle farger og sydde mange stygge penal. Husker jeg også var så forelsket i avisgutten at jeg hadde problemer med å spise og syklet kilometervis med ham på avisrunden bare for å få være i nærheten.

Poenget er at hun er i alder hvor allt bør være spennende! Å være 11 år og helt dvask og tiltaksløs høres ei normalt ut og det er jo en ond sirkel. At hun begynner å bli for stor for visse ting, er jo selvsagt, og noe som er kult éne dagen er teit den neste osv, men tror det er sundt at vokse bare bestemmer fellesaktiviterer uten å "forhandle" og være helt knallhard på at en heller ikke har noen rett til å ødelegge stemningen for alle andre og sabotere. Å ikke svare på tiltale er bare frekt og dette er jo bare å ikke tillate. 

Eks: i morgen skal vi først dra å besøke tante Olga på gamlehjemmet (ne, ikke fordi det er så rasende festelig, men fordi vi er en famile og det slikt familier gjør) Siden skal vi handle mat for tenkte vi skulle bake pizzasnurrer som vi kan ha med oss på fisketur til søndag hvis det fortsatt er fint vær. Hvis det blir regn kan vi heller se på film og poppe popcorn.

Ta iPaden, sett kode på Wifi, inndra ukepengene, avlys badeland i en måned. What ever works!

 

Endret 21. mars 2017 av Perle

[MissPierce]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke riktig som du skriver. Før jeg kom inn i bildet hadde han henne kun noen få ganger i året og da gjerne i feriene. Så det var ikke snakk om pappahelger da. Siden han så henne så sjelden så ble det mye kos når hun først var der. Så kom jeg inn i bildet og i tre år var hun her bare noen uker om sommeren og annenhver gang til jul/påske. Da ble hun på en måte litt mer "gjest" og var nok ikke like trygg her i huset og var mer mottakelig for å høre på oss. Men for et halvt år siden begynte vi å ha henne annenhver helg, og da har hun jo flyttet inn på en måte, fått ting her, blitt mye tryggere og da tør hun mer å være seg selv og si hva hun mener. 

Det virker ikke som hun er helt trygg på meg nei. Jeg føler jeg gjør det jeg kan for å bli kjent med jenta. Men når faren ikke er der så svarer hun ikke alltid når jeg spør om noe, eller hun trekker på skuldrene. Jeg synes det er utrolig vanskelig å føre en samtale med jenta for hun svarer liksom bare med enstavelsesord eller trekker på skuldrene med mindre jeg spør om noe som hun plutselig får lyst til å fortelle om. Jeg er ikke den som jabber i vei uten mål og mening selv så når jeg ikke får noe tilbake så går jeg litt tom for ting å snakke om. Når faren er der er hun mer pratsom, men også da kan hun la være å svare og trekke på skuldrene og sånt, men hun sier vertfall meningene sine. Og hun er flink til å sladre på 8-åringen min til faren sin. Det virker som om hun liker at han blir sint på 8-åringen. Eks. faren var på jobb og jeg var alene med ungene. De får en kopp kakao med beskjed om at hvis de søler må de tørke opp etter seg. 8-åringen kommer inn på kjøkkenet til meg og sier at hun har sølt. Jeg gir henne beskjed om å tørke opp og hun får med seg en klut. 2-3 timer senere kommer samboeren min hjem. Noe av det første 11-åringen sier er at "xxx har sølt kakao!!" (jeg var i et annet rom). Så blir samboeren min streng mot 8-åringen og småkjefter litt på henne. 8-åringen skjønner ingenting og sier at hun har jo tørket opp. Så kommer det fra 11-åringen: "ja, men ikke bra nok!!" Hun kunne jo bare sagt til meg at hun ikke mener at 8-åringen har tørket godt nok opp, men det virker som hun nyter å kunne sladre og henge ut 8-åringen slik at hun får kjeft. Samtidig leker de sammen og er venner.. Hun er litt sånn bedreviter og elsker å sladre på andre når de gjør noe galt, men så oppfører hun seg ikke bedre selv, og dette irriterer meg en god del. Det er liksom aldri hennes feil, det er alltid unnskyldninger og legge skylda på andre. 

ts

Anonymkode: 13038...269

Samboeren din skal jo ikke kjefte for noe som har hent mange timer før han kommer hjem, og som du alt har ordnet opp i. 

Det er veldig feil, og det bør du ta opp med han. 

Ellers så synes jeg oppførselen hennes er som de fleste andre tweens. 

 

[Listen]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Nei, vi har ikke tatt henne med til psykolog. Moren har hovedansvaret og hun er kun hos oss annenhver helg. Faren har snakket med moren og vist bekymring. Moren har vært i kontakt med ppt og etter å ha snakket med jenta har de visst konkludert med at det ikke er behov for noe videre oppfølging. Hun virker ikke deprimert. Hun er i veldig godt humør så lenge hun slipper å gjøre plikter eller være med ut. 

Jeg prøver bare å beskrive situasjonen vi sliter med. At hun er overvektig er da relevant fordi vi nettopp derfor ønsker å få henne i mer aktivitet og at hun ikke bare sitter inne hele tiden. Her på kg blir man visst hengt ut for alt.. Jeg behandler denne jenta som jeg behandler min egen 8-åring. Jeg er glad i henne og vil henne det beste. Hun er en smart jente og har masse gode kvaliteter, men oppførselen hennes liker jeg dårlig og det gjør faren hennes også (og moren for den saks skyld). 

Anonymkode: 13038...269

Men hør - ikke spør, bare si at sånn blir det og dere forventer at. Dersom du ber henne ta av bordet, gi beskjed om at "nei" ikke er et alternativ - her må alle hjelpe til, og vis med hele holdningen din hva du forventer. Dersom hun er overvektig - tenk mestring ute på tur! Ikke forvent for mye av henne, men legg opp turer som er overkommelige! Spetakkel vil det bli til å begynne med men så vil det løse seg! Kost og aktivitet bør også tas opp med mor - annenhver helg nytter ikke! 

[AnonymBruker]

Preteen og mange omveltninger i livet som hun i stor grad har liten innflytelse over og du lurer på hva som er problemet? 

Flytting! Nytt hus, nye venner, skole, fritid etc

Nytt og hyppigere samvær, men mye kortere enn før og hun klarer ikke å finne sin rolle i familien!

Stesøsken ( som er så perfekt, kjenner reglene og son rolle, får mer tid med hennes far... )

Ny baby! Nytt søsken som hun heller ikke får være med så mye, som bor der hele tiden, stressa stemor...

Jeg skjønner godt hun sliter, at hun sikkert har mange følelser hun ikke tør gi uttrykk for ( sjalusi, føle seg urettferdig behandlet, ikke bli hørt/sett hos dere, redsel for å være mindre viktig og elsket...)

Anonymkode: 8bf77...a71

[AnonymBruker]

1 time siden, MissPierce skrev:

Samboeren din skal jo ikke kjefte for noe som har hent mange timer før han kommer hjem, og som du alt har ordnet opp i. 

Det er veldig feil, og det bør du ta opp med han. 

Ellers så synes jeg oppførselen hennes er som de fleste andre tweens. 

 

Samboeren min vet ikke at dette har skjedd timevis før og at jeg alt har tatt det opp med 8-åringen. Det er litt av poenget. Hun sladrer til faren på en måte som gjør at han tror at dette er noe som nettopp har skjedd og at jeg ikke har vært der å tatt det med dem. Derfor småkjefter han helt uvitende på 8-åringen. Dette er en trend og noe hun gjør ofte. Ting som skjer når bare jeg er der og som jeg tar med 8-åringen og ordner opp i, de går hun og sladrer til faren om som om det er noe som skjer nå for å få faren til å bli sur på 8-åringen. Kan hende det bare er søskenkrangling da, ikke vet jeg.

ts

Anonymkode: 13038...269

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eehhh .. Dere spør ikke, BESTEMMER at hun skal være med? Hvor vanskelig kan det være? 

Anonymkode: 5e8fb...ff6

Bestemmer faktisk??!! Hvem skulle ha glede av aktiviteten egentlig?

Anonymkode: 9805b...f10

[AnonymBruker]

1 time siden, Perle skrev:

Synes mange henger seg opp i dette med at ikke alle liker turer i skog og mark osv osv. Tror ikke det nødvendigvis bare turmarser hver søndag TS sinter til når jenta ikke har lyst til noen ting og ikke vil ut. 

Da jeg var 11 år var verden uendelig stor! ALLT var spennende. Elsket å bli med på kjøpesenteret eller på café i byen! Å være med på travekjøring, og dra ut å fiske med bare meg og pappa, padle kano, dra på loppemarkeder, bli med å stelle pent på graven til besteforeldre. Bake, plante grønnsakshage. Ja egentlig alt! Kino, åpen gård med masse dyr, sove i telt i hagen, spille slåball. Fotografere, heklet metervis med skjerf i grelle farger og sydde mange stygge penal. Husker jeg også var så forelsket i avisgutten at jeg hadde problemer med å spise og syklet kilometervis med ham på avisrunden bare for å få være i nærheten.

Poenget er at hun er i alder hvor allt bør være spennende! Å være 11 år og helt dvask og tiltaksløs høres ei normalt ut og det er jo en ond sirkel. At hun begynner å bli for stor for visse ting, er jo selvsagt, og noe som er kult éne dagen er teit den neste osv, men tror det er sundt at vokse bare bestemmer fellesaktiviterer uten å "forhandle" og være helt knallhard på at en heller ikke har noen rett til å ødelegge stemningen for alle andre og sabotere. Å ikke svare på tiltale er bare frekt og dette er jo bare å ikke tillate. 

Eks: i morgen skal vi først dra å besøke tante Olga på gamlehjemmet (ne, ikke fordi det er så rasende festelig, men fordi vi er en famile og det slikt familier gjør) Siden skal vi handle mat for tenkte vi skulle bake pizzasnurrer som vi kan ha med oss på fisketur til søndag hvis det fortsatt er fint vær. Hvis det blir regn kan vi heller se på film og poppe popcorn.

Ta iPaden, sett kode på Wifi, inndra ukepengene, avlys badeland i en måned. What ever works!

 

Ja, denne tiltaksløsheten hennes synes jeg er bekymringsverdig. Og jeg mener som deg at enkelte ting burde man gjøre som en familie. Vi skal i konfirmasjon til en i min familie nå i vår og det hadde hun heller ikke lyst til selvfølgelig. Men enkelte ting må man bare. Er bare usikker på hvor mye vi skal presse henne med på og hvor mye vi skal gjøre uten henne. Det er vel neppe noe artig å være hjemme alene i 4 timer fordi vi andre har dratt på et eller annet heller så det kan jo hende hun erfarer at det er bedre å være med.

ts

Anonymkode: 13038...269

[AnonymBruker]

5 timer siden, palamina skrev:

Ja, du var jo imponerende kjapp til å diagnostisere barnet med depresjon. Kanskje du ikke skjønner så mye selv?  Det jeg skjønner er at du klør etter å rakke ned på stemødre.

Ts, jeg har et par unger i omgangskretsen, både barn av skilte foreldre og samboende, som skyr aktivitet som pesten og velger gjerne bort å hjelpe til i huset. Disse barna har blitt sånn fordi de har fått et valg hjemme. De får lov til å la være å gå ut og bli med på aktiviteter med familien og de får lov til å svare at de ikke gidder å gå ut med søpla akkurat nå. Mine unger må. Det vil si, de måtte da de var yngre, nå er de 12 og 13 og blir frivillig med og løper ei halv mil i skogen i helgen hvis det er finvær.

Man må lære å like å være aktiv og man må lære å bli vant til å hjelpe til hjemme. Enkelt og greit. Har ingen ting med stebarn å gjøre, annet enn at stebarn oftere blir bortskjemt fordi det er så synd på dem.

Og det er jo veldig fint, men kan for mange være litt mye. Jeg er voksen, og gidder ikke det der. Jeg vil heller dra på Sats eller klatre, dersom jeg skal være aktiv. Å løpe eller gå tur, uten et "mål", synes jeg rett og slett er dritkjedelig. Man må respektere at folk har ulik oppfatning av hva som er okei aktivitet.

Anonymkode: 93549...4fa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, denne tiltaksløsheten hennes synes jeg er bekymringsverdig. Og jeg mener som deg at enkelte ting burde man gjøre som en familie. Vi skal i konfirmasjon til en i min familie nå i vår og det hadde hun heller ikke lyst til selvfølgelig. Men enkelte ting må man bare. Er bare usikker på hvor mye vi skal presse henne med på og hvor mye vi skal gjøre uten henne. Det er vel neppe noe artig å være hjemme alene i 4 timer fordi vi andre har dratt på et eller annet heller så det kan jo hende hun erfarer at det er bedre å være med.

ts

Anonymkode: 13038...269

Jeg synes du har fått utrolig mange merkelig råd her inne TS. Psykolog? Familievernkontor? Til en helt normal jente med en helt normal oppførsel. Man kan ikke tvinge hverken voksne eller barn til noe de ikke vil. Da må man komme frem til løsninger og kompromisser. Ang konfirmasjon til din familie er vel strengt tatt ikke noe hun trenger å være med på eller? Kan hun ikke bare være hos moren din da, de gangene dere skal gjøre noe som dere vet at hun ikke liker? Han er tross alt bare helgepappa, så noen oppdragerrolle har han jo ikke. Tror man kommer langt med å respektere jentas ønske, og det er jo helt tydelig å bare børe sammen med faren sin. Det er jo derfor hun har samvær.

Anonymkode: 9805b...f10

[AnonymBruker]

4 timer siden, Carrot skrev:

3 timer siden, Perle skrev:

Om to er dette barnet tenåring. De gjør henne jo en enorm bjørnetjeneste ved å la henne slippe unna alt som ikke er gøy og ved å la henne slippe unna med utrivelig oppførsel. Oppfører hun seg likedant borte og på skolen kan hun få en ensom ungdomstid.

Fellesskapsfølelsen og det å bli sett kommer jo ikke å dukke opp om hun får sno seg unna alt som har med fellesskapet å gjøre. Jo mer hun isolerer seg, desto mer sosialt klønete vil hun jo bli også. Unger flest elsker jo å føle at de mestrer noe, og er jo generelt sett veldig nysgjerrige, så hadde bekymret meg over hvorfor hun er så tiltaksløs. Synes far må komme på banen her også. Synes igrunn ofte samværsfedre er tafatte, konfliktskye og ofte lar stemor ta støyten og tenker at siden det er så få dager i måneden så holder de heller ut en å ta kampen. Typisk at det ikke er ikke han som skriver innlegg her inne ang eget barn, men TS. Mulig han lider av dårlig samvittighet, men det er ikke særlig konstruktivt.

Ville laget glassklare regler, sørget for å kommunisert de godt så barnet er inneforstått med hva som forventes, konsekvensene av hva som skjer om hun ikke gjør det. Også må alle holde linja! Blir sikkert spetakkel og enda mer utrivelig og grinete stemning i en god periode, men alternativet må jo være værre. En 11 åring skal jo ikke styre en hel familie. Den oppgaven bør hun slippe.

Selvsagt er måten man sier ting på viktig for hvordan budskapet når frem, men til syvende og sist er det slik at så lenge barna bor hjemme har foreldrene en stemme og husreglene skal følges uansett alder. Mine er både små og store men noen regler er like for alle, man tar av seg tøyet og henger det opp, setter opp skoa osv før man kommer inn. Man setter i oppvaskmaskinen, man legger skittent tøy i kurven osv osv om man er 11, 16 eller 20 er "reglene" og forventningene de samme og de er ufravikelige. Hvis det er familiemiddag en søndag deltar alle, er det feiring av oldemor så deltar vi - som familie. Enkelte ting gjør vi som familie ellers også, da tar de gjerne med kjærester - fjellturer for eksempel, en fin dag i fjæra med sol og grilling. 

Ved å skape familiære verdier og fellesskap gir man ungene trygghet, og det TS og mannen gjør er akkurat dette med begge barna og senere også baby - jeg syns det er supert (ikke bare fordi vi gjør det selv) men fordi jeg tror det skaper samhold.

Jeg snakket ikke om å slippe unna krav, men snakket om at familien i fellesskap bestemmer aktiviteter - hva liker VI å gjøre, hvilke ting gjør VI sammen osv. Jeg snakket ikke om at det ikke skal stilles krav. Jeg tror dog ikke man oppnår ønskede resultater fra en elleveåring som kanskje ikke føler seg helt vel i settingen når det oppleves som at det kun stilles krav, og det kanskje oppleves som at man ikke har noen incentiver, f.eks. lystbetonte aktiviteter, for å oppfylle disse kravene. 

Anonymkode: 93549...4fa

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Preteen og mange omveltninger i livet som hun i stor grad har liten innflytelse over og du lurer på hva som er problemet? 

Flytting! Nytt hus, nye venner, skole, fritid etc

Nytt og hyppigere samvær, men mye kortere enn før og hun klarer ikke å finne sin rolle i familien!

Stesøsken ( som er så perfekt, kjenner reglene og son rolle, får mer tid med hennes far... )

Ny baby! Nytt søsken som hun heller ikke får være med så mye, som bor der hele tiden, stressa stemor...

Jeg skjønner godt hun sliter, at hun sikkert har mange følelser hun ikke tør gi uttrykk for ( sjalusi, føle seg urettferdig behandlet, ikke bli hørt/sett hos dere, redsel for å være mindre viktig og elsket...)

Anonymkode: 8bf77...a71

Ja jeg skjønner dette. Klart det er mye nytt og mange omveltninger. Men jeg har selv hatt en tøff barndom, og jeg fikk ikke lov å oppføre meg sånn uansett hvor tøft jeg hadde det.  Vi kan ikke la være å stille krav til henne fordi hun kanskje går gjennom en vanskelig tid. Jeg tror barn med problemer har veldig godt av faste rammer.

ts

Anonymkode: 13038...269

[Torfa]

3 timer siden, Biloba skrev:

Jeg tenker dere begynner tildels i feil ende her.

6 mnd = 24 helger, hvorav 12 hos dere. 1 helg er 2 døgn når reisevei er 4 timer hver vei? 

Hun har altså "bodd" hos dere i 24 dager, oppstykket. Der er ikke bare pappa, men 3 andre å forholde seg til, på deres territorium. I tillegg har hun akkurat flyttet med mor, og mistet hele tilværelsen hun hadde før. Nytt hjem, ny skole, nytt nabolag med mor. Kanskje flyttet bort fra slekt i tillegg til venner. Hun må tilpasse seg enormt mye.

Så kommer hun til dere. Alle tilsynelatende vennlig innstilt, men gjennomsyret av at hun må bli som dere for å bli likt, må like å ha mye program i helgene osv. Kanskje hun er introvert og trenger å ta seg inn igjen i helgene i de krevende omveltningene som har vært i livet hennes nå? Kanskje hun trenger å slappe av, mer enn å bli mosjonert? Om hun har noen ekstra kg betyr ingenting for hennes helse i forhold til at hun ikke føler seg sett, ønsket og akseptert som den hun er i fars familie.

Fokuser på å knytte bånd, bli kjent, innlemme hennes interesser i samværshelgene. Se litt bort fra borddekking og andre plikter. Jobb med å få henne til å føle seg som en del av familien. Da skal du se at det blir lettere å jobbe med aksept for å delta mer på aktiviteter og dekke på til familien også.

Jeg var selv introvert og hadde mye behov for egentid, likte å lese, holde på med håndarbeid og være i egne tanker. Jeg fikk tidlig innprentet at min måte å være på var feil og ikke bra nok. Ikke gjør det med den jenta. Alle barn trenger ubetinget kjærlighet, og når de først får det, kommer dere i posisjon til å vise henne aktivitetsglede, mestring osv som dere vektlegger i deres familieliv.

Dette! Glimrende oppsummert!👍

[MissPierce]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min vet ikke at dette har skjedd timevis før og at jeg alt har tatt det opp med 8-åringen. Det er litt av poenget. Hun sladrer til faren på en måte som gjør at han tror at dette er noe som nettopp har skjedd og at jeg ikke har vært der å tatt det med dem. Derfor småkjefter han helt uvitende på 8-åringen. Dette er en trend og noe hun gjør ofte. Ting som skjer når bare jeg er der og som jeg tar med 8-åringen og ordner opp i, de går hun og sladrer til faren om som om det er noe som skjer nå for å få faren til å bli sur på 8-åringen. Kan hende det bare er søskenkrangling da, ikke vet jeg.

ts

Anonymkode: 13038...269

Okey ☺️ 

Da bør dere avtale at han snakker med deg først når sånt hender. For det er garantert ubehagelig for 8-åringen, og kan lage klinsj mellom barna. Å gjøre at 8-åringen begynner å mislike samboeren din. Fordi hun føler at hun får unødvendig kjeft. Noe hun jo gjør, når dere alt har ordnet opp. 

En god regel er: At den som ikke har vært der ikke "kjefter", om noe som har hendt så lenge han/hun ikke har vært der. Det er det den som er tilstede som tar seg av. 

Å det er nok bare søsken krangling. Men kan fortsatt gjøre forholdet dårlige mellom de to, og stepappa. 

 

Endret 21. mars 2017 av MissPierce

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, denne tiltaksløsheten hennes synes jeg er bekymringsverdig. Og jeg mener som deg at enkelte ting burde man gjøre som en familie. Vi skal i konfirmasjon til en i min familie nå i vår og det hadde hun heller ikke lyst til selvfølgelig. Men enkelte ting må man bare. Er bare usikker på hvor mye vi skal presse henne med på og hvor mye vi skal gjøre uten henne. Det er vel neppe noe artig å være hjemme alene i 4 timer fordi vi andre har dratt på et eller annet heller så det kan jo hende hun erfarer at det er bedre å være med.

ts

Anonymkode: 13038...269

Dere må snakke med henne og finne ut hvorfor hun ikke har lyst til ditt og datt. Mest sannsynlig kan hun oppgi andre grunner enn at "det er kjedelig". Når hun sier at hun ikke har lyst til noe, hva svarer dere?

Anonymkode: 93549...4fa

[AnonymBruker]

Dere har jenta annenhver helg. Hun kommer antagelig sent på fredag, dere har en hel dag som er lørdag, og så drar hun igjen på søndag. Hvor mye plikter og styr kan det bli ut av denne lille tiden?

Jeg synes ikke det er noe rart at jenta blir usikker og litt klengete på far. Kan ikke far ta seg litt av henne de få timene ahn ser henne da? Må dere absolutt gjøre ting hun ikke liker. Hadde jeg skulle dratt mange timer på fredag, og det samme igjen på søndag, hadde jeg blitt giddalaus på lørdag også. Stress ned, la henne slappe av.

Synes det var veldig rart å lese at dere faktisk valgte å dra fra henne hvis hun ikke ville være med. Hjelpe meg, hun er der så lite og så drar dere fra henne.

Dere er faktisk ikke de som skal oppdra henne når hun er så lite hos dere. Det nytter ikke å komme med store forventninger til dette de få timene hun er  hos dere, det er tross alt moren som har jenta i alle de andre dagene. Så at jenta får litt tid bare sammen med pappa og blir litt bortskjemt, hva så? Hun tar neppe noe skade av det.

Ts, jeg synes du skal slappe litt av med dette. Du kan ikke forvente det samme av din datter som du har hos deg mye mer, og en jente dere knapt ser.

Anonymkode: 5672e...f40

[Mousj]

Jeg tror jeg hadde roet ting helt ned, og latt den aktive kvalitetstiden ligge litt. Hun har veldig lang reisevei, og korte helger. Hun viser at samværet med far er viktig for henne ved å henge seg på ham, og angiveriet ovenfor ditt barn kan være et utslag av sjalusi for at det hører mer til i huset. Jeg forstår at tiltaksløsheten hennes irriterer deg, men det er ikke alle som føler de er nødt til å gjøre noe hele tiden. Fortsett å stille krav til å følge husregler , men Legg turene til frihelgene en periode og følg barnet i det hun ønsker, så kan en heller lokke med aktiviteter ute etterhvert som det blir varmere i været. Ved å møte barnet der hun er, så bygger man også tillit. 

[bekka79]

Jeg personlig synes ikke det er vits i å stille så mye krav til henne at hun skal bidra med det huslige, (selvom det sikkert ikke kreves mye) når hun er hos dere såpass lite..  Hun har tydeligvis gått glipp av mye tid sammen med far, og har et behov å fylle der. Og nå er det jo far hun i hovedsak kommer for å tilbringe tid med, så selvfølgelig blir en 11 åring skuffet når han må avgårde på jobb selv for noen timer akkurat de dagene hun er der.. Hun klarer ikke å tenke rasjonelt, hun vet at pappaen er pappa på full tid for deres felles barn og sikkert også mer til stede for ditt barn.. Så selvfølgelig er dette sårt for henne, og dette kan være hennes måte å uttrykke det på. Tydelig at hun sliter med seperasjonsangst siden hun er såpass klengete også.. Tror kanskje at dere skal prøve å stille litt mindre krav til henne i en periode, men kanskje gjøre noen avtaler med henne på forhånd før hun kommer, at f.eks. på lørdag skal dere en time i skogen el.l. og la det bli med det, forbered jenta, men ikke la henne dirkete styre. Varier litt hva dere finner på, og la henne gradvis bli vant til denne livsstilen.. Hun kan ha hatt en helt anderledes oppvekst en hva dere er vant med.. Og pass også på at hun får noe kvalitetstid bare hun og pappa alene.  Jeg kan ikke tenke meg at denne situasjonen har vært så enkel for jenta, mye savn ol. Og føler nå sikkert sjalusi ovenfor småsøsken/stesøsken, og det kan fort gi utslag i en tverr oppførsel.

 Som eksempel, mitt barn, har vært lite med far gjennom oppveksten, og merker på han at han selv føler forskjellen mellom han og fars/stemor felles barn. Når han først har vært der, enten 1 helg i måneden eller annenhver helg.. forventes det fort at han skal bidra masse.. Siden han i utganspunktet ser far og har sett far så lite som han har gjort, så er det nå kun fordi han føler enten en forpliktelse selv (og det skal ikke barn måtte føle) eller kun et ønske om å tilbringe tid med far at han reiser ditt. Skal far jobbe noe, blir han heller hjemme. Og han uttrykker ofte frustrasjon på at han blir satt i "arbeid" når han først ser pappa. Barn tenker sitt de også, og de har ikke like lett for å alltid fortelle helt hvor skoen trykker, og da kan det fort gi utslag i en mindre ønsket oppførsel. Jeg merker det i form av et veldig voldsomt stemningsleie og ganske så irritabel etter en helg hos far. Og han velger nå selv å reise ditt sjeldnere og sjeldnere..

Endret 21. mars 2017 av bekka79

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg skjønner dette. Klart det er mye nytt og mange omveltninger. Men jeg har selv hatt en tøff barndom, og jeg fikk ikke lov å oppføre meg sånn uansett hvor tøft jeg hadde det.  Vi kan ikke la være å stille krav til henne fordi hun kanskje går gjennom en vanskelig tid. Jeg tror barn med problemer har veldig godt av faste rammer.

ts

Anonymkode: 13038...269

Hjelp så mye du har å lære. Den første lærdommen skal du imidlertid få helt gratis, den er: Ikke alle er som deg. Vi er skrudd sammen forskjellig ut i fra arv og miljø. Å tror at alle andre responderer og reagerer likt  deg er egentlig en veldig egoistisk tankegang å ha. 

Anonymkode: 4e975...9ea

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg skjønner dette. Klart det er mye nytt og mange omveltninger. Men jeg har selv hatt en tøff barndom, og jeg fikk ikke lov å oppføre meg sånn uansett hvor tøft jeg hadde det.  Vi kan ikke la være å stille krav til henne fordi hun kanskje går gjennom en vanskelig tid. Jeg tror barn med problemer har veldig godt av faste rammer.

ts

Anonymkode: 13038...269

Dette synes jeg var et veldig lite empatisk svar. Hva er det eksakt hun gjør og sier som er så ille at du mener hun har så uakseptabel oppførsel?
Du sier hun ikke vil være med på ting. Nei, kanskje ikke så rart, når hun har lang reisevei i 2 av 3 dager hun er hos dere.

Her sier du at du ikke bryr deg om hun har det tøft eller ikke bare du får det som du vil. 

Anonymkode: 5672e...f40