Den store depresjonstråden

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du tror du sitter på hele sannheten- så enkelt er det ikke nei. 

Anonymkode: 3e400...e0e

Hele sannheten har jeg aldri påberopt meg. Men at å si "Tenk positivt" til fremmede er unyttig i 98,7% av tilfellene, den sannheten påberoper jeg meg faktisk gjerne. 😅

Nå har flere sagt fra til deg om det på en hyggelig måte. Så kanskje noe å tenke på, før neste gang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Joda, det er mye positivt i livet, men akkurat nå og i lang tid har jeg ikke fått til mye. Jeg elsker egentlig å leve og vil ikke dø, men ser rett og slett ingen annen løsning.

Anonymkode: 1e071...d4b

Fordi om du ikke får til noe NÅ- så vil du jo det i fremtiden! Vinnere står på- de bikker ikke når det kommer en storm

Anonymkode: 3e400...e0e

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (3 minutter siden):

Hele sannheten har jeg aldri påberopt meg. Men at å si "Tenk positivt" til fremmede er unyttig i 98,7% av tilfellene, den sannheten påberoper jeg meg faktisk gjerne. 😅

Nå har flere sagt fra til deg om det på en hyggelig måte. Så kanskje noe å tenke på, før neste gang. 

Hvorfor påberoper du deg den sannheten?

Anonymkode: 3e400...e0e

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor påberoper du deg den sannheten?

Anonymkode: 3e400...e0e

Jeg bare gjør det 😅 

Men du, jeg kommer ikke til å krangle med deg om det. Håper du tar et godt råd, hvis ikke jaja. 

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (1 minutt siden):

Jeg bare gjør det 😅 

Men du, jeg kommer ikke til å krangle med deg om det. Håper du tar et godt råd, hvis ikke jaja. 

Bare gjør det? Har du ikke mer konkret å komme med så blir det rart å være så bastant.......

Anonymkode: 3e400...e0e

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Fordi om du ikke får til noe NÅ- så vil du jo det i fremtiden! Vinnere står på- de bikker ikke når det kommer en storm

Anonymkode: 3e400...e0e

Når det kommer en storm? 

Du vet at noen av oss har hatt langt mer enn én storm. Noen av oss har slitt med alvorlig sykdom i år etter år. 

Vinnere? Er det slik du deler det inn. I vinnere og tapere? 

Jeg er verken eller. Men en fighter er jeg. Jeg har reist meg opp fra mørket svært mange ganger. Dette du kommer med er ikke det som gjør at man kommer ut av mørke. Å bare tenke positivt. Det er blod, svette og tårer. Og det er å gjøre det igjen og igjen, fordi en har et levd liv, og sykdommer som gjør at en blir dårlig gang på gang. 

Sånn. Nå tror jeg at jeg sier meg ferdig med denne diskusjonen. 

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Bare gjør det? Har du ikke mer konkret å komme med så blir det rart å være så bastant.......

Anonymkode: 3e400...e0e

Du, hvis du vil lære om kognitiv terapi finnes det mye fagkunnskap der ute. Du kan søke det på nett. F.eks KAT behandling eller CBT. Det er ikke min oppgave å lære deg opp. Jeg har sagt fra vennlig at det ikke er hyggelig å høre, og flere andre sier fra til deg og reagerer. 

Det du fortsetter å gjøre nå er å ødelegge for folk som ligger nede. 

Psykologi er et interessant fag. Finnes massevis av informasjon om det. Mange gode bøker på biblioteket og artikler på nett. 

Grunnen til at jeg ikke bruker mer tid på å forklare det og sier at jeg bare påberoper meg den sannheten er fordi det er så innlysende for alle som har slitt med noe psykisk at det ikke er hjelpsomt. 

[Gjest supernova_87]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Huff ja. Søvn er viktig det. 

Her skal det skje egentlig koselige ting i ettermiddag, men jeg har bare mistet helt lysten. Må minne meg selv på at dette så jeg jo fram til. Det er depresjon i anmarsj som gjør at gleden forsvinner. 

Huff. Håper det kan bli litt fint likevel, når du først er der. 

Jeg skal også egentlig fine ting i kveld. Men vil helst ligge alene under dyna og krangle med folk på KG (dum flukt). Kanskje jeg ender på å ligge under dyna og gjøre den fine tingen. 🤷🏼‍♀️

[Purple_Pixiedust]

supernova_87 skrev (24 minutter siden):

Huff. Håper det kan bli litt fint likevel, når du først er der. 

Jeg skal også egentlig fine ting i kveld. Men vil helst ligge alene under dyna og krangle med folk på KG (dum flukt). Kanskje jeg ender på å ligge under dyna og gjøre den fine tingen. 🤷🏼‍♀️

Får håpe vi begge får en ok kveld. ❤

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Du er absolutt ikke håpløs...Bare prøv å finne de små gleder i livet- en hobby og- og gjerne ha en sunn livsstil- jeg trener fast annenhver dag- og viker ikke unna min plan. Jeg trener uansett hvilke tanker jeg må ha....det hjelper....

Anonymkode: 3e400...e0e

Det er hva jeg burde gjøre, men jeg gjør det ikke. Nå er jeg våken midt på natta fordi jeg har sovet hele dagen. Selvsagt dumt av meg. 

Anonymkode: b52ca...7fb

[SVK]

On 12/15/2022 at 3:27 PM, AnonymBruker said:

Er ikke deprimert, men skulle ønske jeg hadde levert bilen på verksted slik at jeg kunne prøvd å dø av kullos-forgifting og at det ville sett ut som et uhell fordi "bilen var jo ødelagt"....

Anonymkode: 1e071...d4b

 

On 12/15/2022 at 3:29 PM, AnonymBruker said:

Joda, det er mye positivt i livet, men akkurat nå og i lang tid har jeg ikke fått til mye. Jeg elsker egentlig å leve og vil ikke dø, men ser rett og slett ingen annen løsning.

Anonymkode: 1e071...d4b

Håper du går til psykolog som kan hjelpe deg med å se en annen løsning.  Det at det er mye positivt i livet digg og at du elsker å leve er gode bra! 

Endret 16. desember 2022 av SVK

[Titania]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2022 den 14.48):

Jeg vil spørre om noe konkret: om du tar en bit av yndlingsmaten din- er det da slik at du ikke føler noe? Eller kan du kjenne de gode smakene? Bare litt nysgjerrig på dette med depresjon og tanker...

Anonymkode: 3e400...e0e

Fikk litt lyst til å svare på denne.
 

Maten smaker ikke annerledes for min del i hvertfall, men det er bare mat. Ikke noe jeg spiser for glede, fordi det er kjipt å lage, kjipt og spise, men blir man for sulten, så må man få i seg noe. Selv om det frister mest å ikke spise i det hele tatt, fordi mat er like bortkastet som alt annet i livet. 

[Titania]

Jeg skulle ønske noen kunne fjerne de delene som trigges. 
 

Nedtrappingen på antidepressivaene går vel som forventet - hodet kræsjer oftere, men enn så lenge håndterbart. Men ting er ikke bra, og jeg har null tro på at de noen sinne kommer til å bli det

[Daryl Dixon]

Titania skrev (18 minutter siden):

Jeg skulle ønske noen kunne fjerne de delene som trigges. 
 

Nedtrappingen på antidepressivaene går vel som forventet - hodet kræsjer oftere, men enn så lenge håndterbart. Men ting er ikke bra, og jeg har null tro på at de noen sinne kommer til å bli det

[AnonymBruker]

Har jeg lov til å klage her over min depresjon? Jeg har aldri vært deprimert over en lengre periode tidligere, kan bli så deprimert i perioder at jeg tenker på "det verste", men det er kortvarig heldigvis.

Heldigvis plukker jeg meg selv opp rimelig bra uansett situasjon sånn til vanlig. Men den siste tiden har det blitt mye depresjon, mye gråting og fortvilelse. Har en diagnose fra tidligere og har klart i tillegg de siste 5 - 10 årene å gjøre en del greier, som har ødelagt hjernen min slik at jeg er nok litt hjerneskadet. 

Jeg er en av to nye på jobb i et lite firma som driver enslags kontor. Jeg må nå leve med og være komfortabel i å være hun "dumme" nye, sannsynligvis til all videre fremtid. Han andre nye får konstant ros og skryt, mens jeg får ingenting.

Psykologen sier til meg at jeg ikke må være så streng med meg selv, og må holde meg selv oppe med å fortelle meg selv at jeg er flink og dyktig etc...(lure meg selv?)

Jeg vet jeg gjør en god eller grei jobb (så god som mulig), men sliter litt med et par ting, mulig pga.  hjerneskade. Det er likevel lett å tenke at jeg aldri kan bli så god som han andre nye. Han har blitt rost opp til skyene på alle mulige plattformer og morgenmøter. Jeg er ikke interessert i konkurranse, men det er likevel litt sårende.

For å være ærlig hadde jeg nok syntes det var ubehagelig med slik skryt og jeg overbeviser meg selv nok om at jeg er voksen, vet jeg gjør en god jobb og ikke trenger skryt ( og mulig jeg ikke fortjener det heller...)

Det får meg likevel til å bli deprimert, når dette skal gjøres foran meg til alle tider, -jeg får lyst til å gi opp-. Jeg er den til vanlig som sier til andre at de er dyktige, eller snakker om andre som dyktige/gode. Men det blir så vanskelig å hele tiden gratulere denne personen, hvor mange ganger skal jeg si " grattis, med å være flink" og ikke få et pip nevnt selv om at det jeg gjør er i nærheten av OK? Føler meg liksom stuet inni et hjørne. 

I tillegg har mitt personlige liv kommet i stor ubalanse sliter hjemme og inni meg med både det ene og det andre. Jeg er en dame som dessverre er naiv og lettlurt, lett hjerneskadet. Utseendenessig en sånn 3 eller 4 ut av 10, overvektig. Begynner å bli nærmere 50. Er det jeg har en midtlivskrise?? Har enslags venn/ kjærlighetssorg i tillegg. 

Psykologen sier jeg skal bære snill med meg selv og glad i meg selv, tilgi meg selv osv... 

Har helst lyst til å bare dra fra alt og gi mine haters rett så de kan si " ja hun var jo dum gal og ubrukelig, akkurat slik vi sa" ... Har lite lyst på å dra på jobb, lite lyst til å være hjemme, hvor skal jeg være da... 

Redd for at jeg blir nede lenge. Har vært deprimert i nesten en måned helt uvanlig for meg... lei av å være trist. 

😥

Anonymkode: 7a4d9...db5

[AnonymBruker]

Titania skrev (11 timer siden):

Fikk litt lyst til å svare på denne.
 

Maten smaker ikke annerledes for min del i hvertfall, men det er bare mat. Ikke noe jeg spiser for glede, fordi det er kjipt å lage, kjipt og spise, men blir man for sulten, så må man få i seg noe. Selv om det frister mest å ikke spise i det hele tatt, fordi mat er like bortkastet som alt annet i livet. 

Så du føler at alt er bortkastet? Hvilke ting er bra da? Det er faktisk mange som for alt i verden skulle ønske de levde...hvilke tanker gjør du deg når du sier at alt er bortkastet? Hva gledet deg før i tiden? 

Anonymkode: 3e400...e0e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Har jeg lov til å klage her over min depresjon? Jeg har aldri vært deprimert over en lengre periode tidligere, kan bli så deprimert i perioder at jeg tenker på "det verste", men det er kortvarig heldigvis.

Heldigvis plukker jeg meg selv opp rimelig bra uansett situasjon sånn til vanlig. Men den siste tiden har det blitt mye depresjon, mye gråting og fortvilelse. Har en diagnose fra tidligere og har klart i tillegg de siste 5 - 10 årene å gjøre en del greier, som har ødelagt hjernen min slik at jeg er nok litt hjerneskadet. 

Jeg er en av to nye på jobb i et lite firma som driver enslags kontor. Jeg må nå leve med og være komfortabel i å være hun "dumme" nye, sannsynligvis til all videre fremtid. Han andre nye får konstant ros og skryt, mens jeg får ingenting.

Psykologen sier til meg at jeg ikke må være så streng med meg selv, og må holde meg selv oppe med å fortelle meg selv at jeg er flink og dyktig etc...(lure meg selv?)

Jeg vet jeg gjør en god eller grei jobb (så god som mulig), men sliter litt med et par ting, mulig pga.  hjerneskade. Det er likevel lett å tenke at jeg aldri kan bli så god som han andre nye. Han har blitt rost opp til skyene på alle mulige plattformer og morgenmøter. Jeg er ikke interessert i konkurranse, men det er likevel litt sårende.

For å være ærlig hadde jeg nok syntes det var ubehagelig med slik skryt og jeg overbeviser meg selv nok om at jeg er voksen, vet jeg gjør en god jobb og ikke trenger skryt ( og mulig jeg ikke fortjener det heller...)

Det får meg likevel til å bli deprimert, når dette skal gjøres foran meg til alle tider, -jeg får lyst til å gi opp-. Jeg er den til vanlig som sier til andre at de er dyktige, eller snakker om andre som dyktige/gode. Men det blir så vanskelig å hele tiden gratulere denne personen, hvor mange ganger skal jeg si " grattis, med å være flink" og ikke få et pip nevnt selv om at det jeg gjør er i nærheten av OK? Føler meg liksom stuet inni et hjørne. 

I tillegg har mitt personlige liv kommet i stor ubalanse sliter hjemme og inni meg med både det ene og det andre. Jeg er en dame som dessverre er naiv og lettlurt, lett hjerneskadet. Utseendenessig en sånn 3 eller 4 ut av 10, overvektig. Begynner å bli nærmere 50. Er det jeg har en midtlivskrise?? Har enslags venn/ kjærlighetssorg i tillegg. 

Psykologen sier jeg skal bære snill med meg selv og glad i meg selv, tilgi meg selv osv... 

Har helst lyst til å bare dra fra alt og gi mine haters rett så de kan si " ja hun var jo dum gal og ubrukelig, akkurat slik vi sa" ... Har lite lyst på å dra på jobb, lite lyst til å være hjemme, hvor skal jeg være da... 

Redd for at jeg blir nede lenge. Har vært deprimert i nesten en måned helt uvanlig for meg... lei av å være trist. 

😥

Anonymkode: 7a4d9...db5

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. 

Anonymkode: b52ca...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har jeg lov til å klage her over min depresjon? Jeg har aldri vært deprimert over en lengre periode tidligere, kan bli så deprimert i perioder at jeg tenker på "det verste", men det er kortvarig heldigvis.

Heldigvis plukker jeg meg selv opp rimelig bra uansett situasjon sånn til vanlig. Men den siste tiden har det blitt mye depresjon, mye gråting og fortvilelse. Har en diagnose fra tidligere og har klart i tillegg de siste 5 - 10 årene å gjøre en del greier, som har ødelagt hjernen min slik at jeg er nok litt hjerneskadet. 

Jeg er en av to nye på jobb i et lite firma som driver enslags kontor. Jeg må nå leve med og være komfortabel i å være hun "dumme" nye, sannsynligvis til all videre fremtid. Han andre nye får konstant ros og skryt, mens jeg får ingenting.

Psykologen sier til meg at jeg ikke må være så streng med meg selv, og må holde meg selv oppe med å fortelle meg selv at jeg er flink og dyktig etc...(lure meg selv?)

Jeg vet jeg gjør en god eller grei jobb (så god som mulig), men sliter litt med et par ting, mulig pga.  hjerneskade. Det er likevel lett å tenke at jeg aldri kan bli så god som han andre nye. Han har blitt rost opp til skyene på alle mulige plattformer og morgenmøter. Jeg er ikke interessert i konkurranse, men det er likevel litt sårende.

For å være ærlig hadde jeg nok syntes det var ubehagelig med slik skryt og jeg overbeviser meg selv nok om at jeg er voksen, vet jeg gjør en god jobb og ikke trenger skryt ( og mulig jeg ikke fortjener det heller...)

Det får meg likevel til å bli deprimert, når dette skal gjøres foran meg til alle tider, -jeg får lyst til å gi opp-. Jeg er den til vanlig som sier til andre at de er dyktige, eller snakker om andre som dyktige/gode. Men det blir så vanskelig å hele tiden gratulere denne personen, hvor mange ganger skal jeg si " grattis, med å være flink" og ikke få et pip nevnt selv om at det jeg gjør er i nærheten av OK? Føler meg liksom stuet inni et hjørne. 

I tillegg har mitt personlige liv kommet i stor ubalanse sliter hjemme og inni meg med både det ene og det andre. Jeg er en dame som dessverre er naiv og lettlurt, lett hjerneskadet. Utseendenessig en sånn 3 eller 4 ut av 10, overvektig. Begynner å bli nærmere 50. Er det jeg har en midtlivskrise?? Har enslags venn/ kjærlighetssorg i tillegg. 

Psykologen sier jeg skal bære snill med meg selv og glad i meg selv, tilgi meg selv osv... 

Har helst lyst til å bare dra fra alt og gi mine haters rett så de kan si " ja hun var jo dum gal og ubrukelig, akkurat slik vi sa" ... Har lite lyst på å dra på jobb, lite lyst til å være hjemme, hvor skal jeg være da... 

Redd for at jeg blir nede lenge. Har vært deprimert i nesten en måned helt uvanlig for meg... lei av å være trist. 

😥

Anonymkode: 7a4d9...db5

Hei hei- du kan det gå an å prate med noen på jobb- HVORFOR de har denne skriftkulturen? Det hørtes rart ut å ha slik på en jobb. Dessuten bør du tenke på at det du har- har kanskje ikke andre. Om du er snill og slik- så er det en egenskap ikke alle forunt. Har du ikke noen du kan kontakte? Barndomsvenner? Hva gjorde deg glad før i tiden?

Anonymkode: 3e400...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei hei- du kan det gå an å prate med noen på jobb- HVORFOR de har denne skriftkulturen? Det hørtes rart ut å ha slik på en jobb. Dessuten bør du tenke på at det du har- har kanskje ikke andre. Om du er snill og slik- så er det en egenskap ikke alle forunt. Har du ikke noen du kan kontakte? Barndomsvenner? Hva gjorde deg glad før i tiden?

Anonymkode: 3e400...e0e

Skrytekultur-ikke skriftkultur haha

Anonymkode: 3e400...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei hei- du kan det gå an å prate med noen på jobb- HVORFOR de har denne skriftkulturen? Det hørtes rart ut å ha slik på en jobb. Dessuten bør du tenke på at det du har- har kanskje ikke andre. Om du er snill og slik- så er det en egenskap ikke alle forunt. Har du ikke noen du kan kontakte? Barndomsvenner? Hva gjorde deg glad før i tiden?

Anonymkode: 3e400...e0e

Man får sjelden stjerne i margen for å være snill, i min jobb er det viktigst å være flink og proff. Jeg vet ikke hvorfor de har slik skrytekultur. Mulig de hadde holdt ting mer for seg selv om de visste hvor dårlig selvtillitt jeg egentlig har (kanskje). Har ikke venner som har tid til meg. Min nærmeste venn vil bare at jeg snakker om positive ikke negative ting, hen vil alltid ha en positiv atmosfære. 

Anonymkode: 7a4d9...db5