Den store depresjonstråden

[Gjest supernova_87]

DeprimertMann skrev (6 minutter siden):

Takk. Alt er bare så vanskelig. Å fortsette å gå til psykologen er vanskelig og å snakke om å avslutte å behandlingen er vanskelig. 

 Livet er bare dritt av og til. 

[Gjest DeprimertMann]

45 minutter siden, Rumle said:

Det forstår jeg veldig godt, men kanskje du skal prøve gi det en sjanse likevel? Selv om det er vanskelig? 

Planen er å gå til psykolog til jul. Ville ikke satset penger på at jeg klarer å ta opp det med at jeg vil avslutte behandlingen. Jeg er ikke en som er flink til det å ta opp ting, som gjør det enda mer absurd at jeg går til psykolog. I tillegg er ting litt mer komplisert enn det jeg får formidlet på et forum. 

43 minutter siden, supernova_87 said:

 Livet er bare dritt av og til. 

Takk, ja. Og det er ekstra ille når "av og til" føles som nærmest alltid. 

Endret 4. november 2022 av DeprimertMann

[Gjest supernova_87]

DeprimertMann skrev (1 minutt siden):

Planen er i hvert fall å gå til psykolog til jul. Ville ikke satset penger på at jeg klarer å ta opp det med at jeg vil avslutte behandlingen. Jeg er ikke en som er flink til det å ta opp ting, som gjør det enda mer absurd at jeg går til psykolog. I tillegg er ting litt mer komplisert enn det jeg får formidlet på et forum. 

Takk, ja. Og det er ekstra ille når "av og til" føles som nærmest alltid. 

Ja, det er helt pyton og jævlig å leve med. Og man tror det aldri skal ta slutt. Jeg velger å holde fast i håpet for deg om at du ikke skal ha det sånn for alltid. ❤️ 

[Gjest DeprimertMann]

3 minutter siden, supernova_87 said:

Ja, det er helt pyton og jævlig å leve med. Og man tror det aldri skal ta slutt. Jeg velger å holde fast i håpet for deg om at du ikke skal ha det sånn for alltid. ❤️ 

Den tanken er ganske sterk ja. 

[Gjest DeprimertMann]

18 hours ago, DeprimertMann said:

Takk. Alt er bare så vanskelig. Å fortsette å gå til psykologen er vanskelig og å snakke om å avslutte behandlingen er vanskelig. 

I tillegg selv om jeg ønsker at det bare skal ta slutt så fort som mulig så føler jeg også at julen kommer alt for fort. Alt er vanskelig.

Endret 5. november 2022 av DeprimertMann

[Sheik]

Enda en ny spiral mot bunnen. Har lyst til å bare kutte ut jula i år. Har ikke råd til det jævla tullet lenger. har lyst til å gi julegaver til kun barnet mitt, og droppe det andre, men da vil mine søsken og venner bli skuffa. Snakk om å feire jul hos mine eks-svigers og da innebærer det julegaver der også, så det er kanskje best å bare feire jul alene i den mørke hula mi. Isolere meg fullstendig. 

[Gjest DeprimertMann]

On 11/4/2022 at 9:20 PM, DeprimertMann said:

Takk. Alt er bare så vanskelig. Å fortsette å gå til psykologen er vanskelig og å snakke om å avslutte behandlingen er vanskelig. 

Sa til psykologen i dag at jeg ikke trengte time neste uke og at vi kunne ta neste time om to uker. Angrer allerede. 

[Gjest supernova_87]

DeprimertMann skrev (1 time siden):

Sa til psykologen i dag at jeg ikke trengte time neste uke og at vi kunne ta neste time om to uker. Angrer allerede. 

Ring opp igjen i morgen, og spør om du kan få en time neste uke likevel. 

Det at du angrer kan du jo kanskje tolke som at det er en del av deg som drar nytte av terapien likevel, og som ønsker å gå i terapi? Selv om du ellers sier mye om at du egentlig vil slutte. Ofte har man jo motstridende ønsker inni seg. 

[Gjest DeprimertMann]

5 minutter siden, supernova_87 said:

Ring opp igjen i morgen, og spør om du kan få en time neste uke likevel. 

Det at du angrer kan du jo kanskje tolke som at det er en del av deg som drar nytte av terapien likevel, og som ønsker å gå i terapi? Selv om du ellers sier mye om at du egentlig vil slutte. Ofte har man jo motstridende ønsker inni seg. 

Jeg tør ikke ringe så får bare vente i 2 uker. Ja, det er noen motstridende ønsker inni meg. Det gjelder både hva jeg vil og hva jeg vil si til psykologen. I dag var det noe jeg valgte å ikke ta opp og rett etter timen angret jeg og nå er det to uker til neste time. Også er det vel det at om jeg ringer og spør om det er ledig time neste uke så er det stor sjanse for at jeg ikke tar opp det jeg ville ta opp og da blir timen bortkastet både for meg og henne. 

[Gjest supernova_87]

DeprimertMann skrev (Akkurat nå):

Jeg tør ikke ringe så får bare vente i 2 uker. Ja, det er noen motstridende ønsker inni meg. Det gjelder både hva jeg vil og hva jeg vil si til psykologen. I dag var det noe jeg valgte å ikke ta opp og rett etter timen angret jeg og nå er det to uker til neste time. Også er det vel det at om jeg ringer og spør om det er ledig time neste uke så er det stor sjanse for at jeg ikke tar opp det jeg ville ta opp og da blir timen bortkastet både for meg og henne. 

Jeg ser det vel litt annerledes, at selv om du ikke tør å ta opp det du tenkte på, så vil det være en seier fordi du turte å ringe å be om den timen som du ønsker deg. Og det er fremgang uansett hva du tar opp. Det er jo en kjempe-eksponeringsøvelse. Det er å ta plass! Skjønner om det blir for tøft, men jeg tror du kan tørre! 

Ambivalens er så vanlig når man er deprimert. Jeg pleide å klandre meg selv, "Jeg aner jo ikke hva jeg vil en gang!", men nå vet jeg jo at ambivalens er fullstendig normalt i den tilstanden, også til selve behandlingen. 

[Gjest DeprimertMann]

Just now, supernova_87 said:

Jeg ser det vel litt annerledes, at selv om du ikke tør å ta opp det du tenkte på, så vil det være en seier fordi du turte å ringe å be om den timen som du ønsker deg. Og det er fremgang uansett hva du tar opp. Det er jo en kjempe-eksponeringsøvelse. Det er å ta plass! Skjønner om det blir for tøft, men jeg tror du kan tørre! 

Ambivalens er så vanlig når man er deprimert. Jeg pleide å klandre meg selv, "Jeg aner jo ikke hva jeg vil en gang!", men nå vet jeg jo at ambivalens er fullstendig normalt i den tilstanden, også til selve behandlingen. 

Ja, sånn har jeg det også. Og det gjør det enda vanskeligere å komme ut av depresjonen. 

[Gjest supernova_87]

DeprimertMann skrev (2 minutter siden):

Ja, sånn har jeg det også. Og det gjør det enda vanskeligere å komme ut av depresjonen. 

Ja, det gjør det. Jeg har det ikke så mye sånn lenger. Men det som har hjulpet meg, og hjelper meg nå er å erkjenne og se den ambivalensen. Okei, noe i meg vil x og noe i meg til y. Jeg aksepterer at jeg vil motstridende ting, og tar begge deler frem i lyset. 

Jeg prøver ikke å fornekte det i meg som vil være destruktiv, eller tvinge fram det som vil det sunne og gode. Men jeg lar begge deler være der side om side, og når jeg ser dem slik, så blir det enklere å velge det som jeg vet er godt, og som tar meg nærmere det livet jeg vil ha. Ikke fordi det alltid er den sterkeste kraften, men fordi jeg ser at den delen også finnes i meg. 

Så jeg ville tolket angringen som at en del av deg virkelig får noe godt ut av terapien. Og i stedet for å klandre deg for å ikke være "enstemmig" inni deg, så se det som noe godt at du ble bevisst en annen del, og et annet ønske. ❤️ 

[Gjest DeprimertMann]

2 minutter siden, supernova_87 said:

Ja, det gjør det. Jeg har det ikke så mye sånn lenger. Men det som har hjulpet meg, og hjelper meg nå er å erkjenne og se den ambivalensen. Okei, noe i meg vil x og noe i meg til y. Jeg aksepterer at jeg vil motstridende ting, og tar begge deler frem i lyset. 

Jeg prøver ikke å fornekte det i meg som vil være destruktiv, eller tvinge fram det som vil det sunne og gode. Men jeg lar begge deler være der side om side, og når jeg ser dem slik, så blir det enklere å velge det som jeg vet er godt, og som tar meg nærmere det livet jeg vil ha. Ikke fordi det alltid er den sterkeste kraften, men fordi jeg ser at den delen også finnes i meg. 

Så jeg ville tolket angringen som at en del av deg virkelig får noe godt ut av terapien. Og i stedet for å klandre deg for å ikke være "enstemmig" inni deg, så se det som noe godt at du ble bevisst en annen del, og et annet ønske. ❤️ 

Jeg vet ikke det heller. 

[Gjest supernova_87]

DeprimertMann skrev (7 minutter siden):

Jeg vet ikke det heller. 

Før jeg visste det, så prøvde jeg å velge det som var sunt, eller oppbyggelig. F.eks "Jeg vil bare dø. Men jeg har ikke tenkt å ta selvmord, ok, hva kan jeg gjøre som er objektivt godt for meg? Hva mener andre er et godt liv? Okei, jeg spiser måltider, trener, går til terapeuten, øver på å snakke om mine følelser". 

Eller i en valgsituasjon som du er i "Det sunne/oppbyggelige er nok å ringe opp og be om en ny time". 

[Gjest DeprimertMann]

Just now, supernova_87 said:

Før jeg visste det, så prøvde jeg å velge det som var sunt, eller oppbyggelig. F.eks "Jeg vil bare dø. Men jeg har ikke tenkt å ta selvmord, ok, hva kan jeg gjøre som er objektivt godt for meg? Hva mener andre er et godt liv? Okei, jeg spiser måltider, trener, går til terapeuten, øver på å snakke om mine følelser". 

Eller i en valgsituasjon som du er i "Det sunne/oppbyggelige er nok å ringe opp og be om en ny time". 

Tusen takk!

[Gjest supernova_87]

DeprimertMann skrev (4 minutter siden):

Tusen takk!

Lykke til  

[AnonymBruker]

DeprimertMann skrev (På 24.10.2022 den 18.57):

Julen virker som en passe dato å sette. 2 måneder til julaften og om denne jula blir like ille som sist så ser ikke jeg noe poeng i å fortsette med psykolog.  

Jeg gikk på DPS for angst, hadde hatt det i mange år. Ganske hemmende og.

Så ikke helt poenget med psykolog mens jeg gikk der eller første tiden etter.

Men etter en god stund og noen runder begynte jeg å gjøre ting jeg ikke gjorde alle årene før.

Tok et par år til før jeg stoppet opp og tenkte «jøss, nå gjør jeg liksom mange ting jeg ikke klarte før - uten å tenke på det».

Gikk egentlig opp for meg da at de psykologtimene jo hadde noe for seg, sammen med annet arbeid over tid.

Men det tok tid altså. Og masse repetering. Maaaaaasse.

Du må jo ikke avslutte midt i utredning, det er superkontraproduktivt. Gå så lenge du får  

Anonymkode: d1fec...1bb

[Gjest DeprimertMann]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg gikk på DPS for angst, hadde hatt det i mange år. Ganske hemmende og.

Så ikke helt poenget med psykolog mens jeg gikk der eller første tiden etter.

Men etter en god stund og noen runder begynte jeg å gjøre ting jeg ikke gjorde alle årene før.

Tok et par år til før jeg stoppet opp og tenkte «jøss, nå gjør jeg liksom mange ting jeg ikke klarte før - uten å tenke på det».

Gikk egentlig opp for meg da at de psykologtimene jo hadde noe for seg, sammen med annet arbeid over tid.

Men det tok tid altså. Og masse repetering. Maaaaaasse.

Du må jo ikke avslutte midt i utredning, det er superkontraproduktivt. Gå så lenge du får  

Anonymkode: d1fec...1bb

Tusen takk. 

[AnonymBruker]

Sender varme tanker til de som måtte slite med psyken! Det er noe forbanna dritt, og håper at folk får det bedre etter hvert. 

Anonymkode: 5c8a7...6ce

[AnonymBruker]

Føler meg så mislykket. Har ikke klart jobb på 4 år, har ingen venner igjen. Tror ikke ting kommer til å ordne seg  

Anonymkode: 62728...6c8