Gå til innhold

Den store depresjonstråden


dillyduzit

Anbefalte innlegg

Jeg lurer på om det er vanlig å slite med dette problemet. Jeg virkelig hater at kroppen er levende og ekkel. At den kan lukte vondt og hater når den tyter i klær. Jeg synes all form for intimitet er frastøtende. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Fler som har det sånn eller vet hva man skal gjøre? Unngå kyssing og sex eller bare gjøre det selv om man virkelig ikke vil vil fordi man ikke skal nære depresjon?

Anonymkode: 1a08c...18d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

DeprimertMann skrev (2 timer siden):

Blir sliten bare av å tenke på å prøve å gjøre livet mitt bedre.  

Kjenner meg igjen i det. Uansett hva jeg gjør så forblir jeg singel og barnløs pga utseende og manglende status. og da er liksom alt det andre meningsløst uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest DeprimertMann
Just now, Anonymburker said:

Kjenner meg igjen i det. Uansett hva jeg gjør så forblir jeg singel og barnløs pga utseende og manglende status. og da er liksom alt det andre meningsløst uansett.

Samme her. Jeg har for øvrig aldri hatt kjæreste eller kysset noen så det er ikke som om det er gode odds for meg. I tillegg er jeg selvsagt fattig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DeprimertMann skrev (Akkurat nå):

Samme her. Jeg har for øvrig aldri hatt kjæreste eller kysset noen så det er ikke som om det er gode odds for meg. I tillegg er jeg selvsagt fattig. 

Hvor gammel er du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest DeprimertMann
1 minutt siden, Anonymburker said:

Hvor gammel er du?

35, så det er tragisk som fy. 

Endret av DeprimertMann
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

DeprimertMann skrev (3 minutter siden):

35, så det er tragisk som fy. 

Jeg er 36. Har hatt noen partnere og en kjæreste, men blir vanskeligere med åra. Særlig siden jeg er skallet og ser gammel og rynkete ut i ansiktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest DeprimertMann
1 minutt siden, Anonymburker said:

Jeg er 36. Har hatt noen partnere og en kjæreste, men blir vanskeligere med åra. Særlig siden jeg er skallet og ser gammel og rynkete ut i ansiktet.

Jeg er skallet og lite pen, men det største problemet mitt er at jeg aldri har kysset en jente, er fattig, har elendig selvtillit og sliter tungt psykisk. Da er det ikke rart det blir vanskelig å få kjæreste og klokken tikker mot meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DeprimertMann skrev (49 minutter siden):

Jeg er skallet og lite pen, men det største problemet mitt er at jeg aldri har kysset en jente, er fattig, har elendig selvtillit og sliter tungt psykisk. Da er det ikke rart det blir vanskelig å få kjæreste og klokken tikker mot meg. 

Er du i jobb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest DeprimertMann
2 minutter siden, Anonymburker said:

Er du i jobb?

Nei, jeg er arbeidsledig og jobbsøker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DeprimertMann skrev (3 minutter siden):

Nei, jeg er arbeidsledig og jobbsøker. 

Ok. Har du utdannelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest DeprimertMann
1 minutt siden, Anonymburker said:

Ok. Har du utdannelse?

Begynte på noen studier for 15 år siden, men klarte aldri å fullføre. Aldri hatt fast fulltidsjobb. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DeprimertMann skrev (4 minutter siden):

Begynte på noen studier for 15 år siden, men klarte aldri å fullføre. Aldri hatt fast fulltidsjobb. 

Nei, skjønner det er en vanskelig situasjon å være i. Kanskje du kan sette opp en liste over ting du kan ta tak i for å få det bedre. Hva er viktigst å begynne med, hva er punkt nummer to osv.. Sette opp masse delmål.

Å ha det bra psykisk og ha en jobb er jo viktige fundament for å ha et bra liv. Har du venner og en omgangskrets?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest DeprimertMann
Just now, Anonymburker said:

Nei, skjønner det er en vanskelig situasjon å være i. Kanskje du kan sette opp en liste over ting du kan ta tak i for å få det bedre. Hva er viktigst å begynne med, hva er punkt nummer to osv.. Sette opp masse delmål.

Å ha det bra psykisk og ha en jobb er jo viktige fundament for å ha et bra liv. Har du venner og en omgangskrets?

Nei. Har sosial angst og nå skammer jeg meg så mye over livet mitt at jeg ikke ønsker at noen skal se hvor taper jeg er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest DeprimertMann
Just now, DeprimertMann said:

Nei. Har sosial angst og nå skammer jeg meg så mye over livet mitt at jeg ikke ønsker at noen skal se hvor taper jeg er. 

I tillegg blir jeg lett sjalu når jeg ser folk med bolig, jobb, kone, barn, osv. Det er ikke gøy å se når jeg ikke har noe annet enn problemer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DeprimertMann skrev (6 minutter siden):

Nei. Har sosial angst og nå skammer jeg meg så mye over livet mitt at jeg ikke ønsker at noen skal se hvor taper jeg er. 

 

DeprimertMann skrev (5 minutter siden):

I tillegg blir jeg lett sjalu når jeg ser folk med bolig, jobb, kone, barn, osv. Det er ikke gøy å se når jeg ikke har noe annet enn problemer. 

Kjenner meg igjen i tankegangen din. Jeg har heller ikke noen omgangskrets eller nære venner. Det stikker i meg når jeg ser lykkelige familier osv. Jeg har endelig fått fast jobb, og det er èn positiv ting, i alle fall.

Hva tenker du ville vært første steg i å få det bedre, da?

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest DeprimertMann
11 minutter siden, Anonymburker said:

 

Kjenner meg igjen i tankegangen din. Jeg har heller ikke noen omgangskrets eller nære venner. Det stikker i meg når jeg ser lykkelige familier osv. Jeg har endelig fått fast jobb, og det er èn positiv ting, i alle fall.

Hva tenker du ville vært første steg i å få det bedre, da?

Første steget mitt er å få jobb. Jeg trenger pengene for å klar meg og slippe å leve så stusselig som jeg gjør nå. Jeg lever på minstestatsene. I tillegg kommer jeg aldri til å få kjæreste som arbeidsløs. 

Men selv om jeg kommer til å få det bedre meg jobb så tror jeg ikke jeg noensinne kommer til å få et bra liv. 

PS

Gratulerer med jobben!

Endret av DeprimertMann
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DeprimertMann skrev (8 minutter siden):

Første steget mitt er å få jobb. Jeg trenger pengene for å klar meg og slippe å leve så stusselig som jeg gjør nå. Jeg lever på minstestatsene. I tillegg kommer jeg aldri til å få kjæreste som arbeidsløs. 

Men selv om jeg kommer til å få det bedre meg jobb så tror jeg ikke jeg noensinne kommer til å få et bra liv. 

PS

Gratulerer med jobben!

Takk! Det tok meg lang tid å få noe fast, så er glad for det.

Jobb er viktig, men du sier du sliter veldig psykisk. Kanskje det er noe som må tas tak i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest DeprimertMann
3 hours ago, Anonymburker said:

Takk! Det tok meg lang tid å få noe fast, så er glad for det.

Jobb er viktig, men du sier du sliter veldig psykisk. Kanskje det er noe som må tas tak i?

Jeg søker jobb og håper at det skal få meg litt bedre psykisk. Men som deg så tenker jeg jo mye på dette med kone og barn. I tillegg tenker jeg på bolig. Jeg skulle så ønske at jeg hadde livet "alle" andre har. Jobb, bolig, kone og barn. Jeg skulle ønske jeg var blant de som "fikk til" livet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DeprimertMann skrev (49 minutter siden):

Jeg søker jobb og håper at det skal få meg litt bedre psykisk. Men som deg så tenker jeg jo mye på dette med kone og barn. I tillegg tenker jeg på bolig. Jeg skulle så ønske at jeg hadde livet "alle" andre har. Jobb, bolig, kone og barn. Jeg skulle ønske jeg var blant de som "fikk til" livet. 

Personlig har jeg vært i jobb, riktignok ikke fast, i mange år. Selv nå som jeg har fått fast er ikke ting optimalt mentalt sett. Det er en mindre bekymring, men det er det. Det har ikke løst mitt manglende nettverk, partner og ønsket om egen familie. Så det er lurt å ikke tenke at en ting løser alt.

Har du mulighet for å bedrive en hobby eller gjøre noe frivillig arbeid som gjør at du treffer mennesker? Vet det er vanskelig med sosial angst, og jeg har ikke klart det selv. Vanskelig å få tid når man jobber og er sliten på ettermiddagen. Tida strekker liksom ikke til, og som introvert så er det vanskelig å ha overskuddet til enda mer sosialisering.

Hvis du sliter virkelig psykisk, er det mulighet for å søke profesjonell hjelp? Ikke alle får like godt utbytte av det- jeg prøvde og det var ikke helt for meg. Men det kan være at det er akkurat det DU trenger, for alt vi vet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...