Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

On 9/10/2022 at 11:10 PM, AnonymBruker said:

føler det bare blir verre og verre... alt er svart. folk ser så lykkelige ut, mens jeg er bare tom. 

Anonymkode: 2f5cb...567

Anonymkode: 31a86...9d1

[Daryl Dixon]

Jeg har så hodepine av stress, og i kveld har jeg så angst at jeg vil fly på veggen. Jeg er så sint, får ikke utløp for det, ikke kan jeg skrike og banne, eller kaste ting veggimellom. Får så mange tanker og bilder i hodet, og jeg begynner å skjønne de som kutter seg for å få utløp for smerte. Vil sovne og aldri mer våkne. 

[SVK]

41 minutter siden, Daryl Dixon said:

Jeg har så hodepine av stress, og i kveld har jeg så angst at jeg vil fly på veggen. Jeg er så sint, får ikke utløp for det, ikke kan jeg skrike og banne, eller kaste ting veggimellom. Får så mange tanker og bilder i hodet, og jeg begynner å skjønne de som kutter seg for å få utløp for smerte. Vil sovne og aldri mer våkne. 

[Anonymburker]

Daryl Dixon skrev (21 timer siden):

Jeg har så hodepine av stress, og i kveld har jeg så angst at jeg vil fly på veggen. Jeg er så sint, får ikke utløp for det, ikke kan jeg skrike og banne, eller kaste ting veggimellom. Får så mange tanker og bilder i hodet, og jeg begynner å skjønne de som kutter seg for å få utløp for smerte. Vil sovne og aldri mer våkne. 

Kjenner meg godt igjen i det uthevede.

Livet er bare et vondt helvete, i grunn.

[AnonymBruker]

Tar denne anonymt. Åååh som jeg skulle ønske at psykisk sykdom kunne bli uttryddet en gang for alle! Jeg har hatt en tøff periode med fysisk sykdom og jeg sliter med depresjon og helseangst. Føler at ting går litt bedre nå, men fortsatt en vei å gå. Til alle dere som sliter vil jeg bare gi en god klem. Det skal gå bra! ❤️

Anonymkode: d6aeb...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tar denne anonymt. Åååh som jeg skulle ønske at psykisk sykdom kunne bli uttryddet en gang for alle! Jeg har hatt en tøff periode med fysisk sykdom og jeg sliter med depresjon og helseangst. Føler at ting går litt bedre nå, men fortsatt en vei å gå. Til alle dere som sliter vil jeg bare gi en god klem. Det skal gå bra! ❤️

Anonymkode: d6aeb...41d

Klem til deg også ❤️

Anonymkode: 0d5cb...8c9

[AnonymBruker]

Gått en uke på cipralex. Ble kvalm de første dagene, og følte meg bittelitt rar generelt i kroppen. I dag har jeg helt hinsides vondt i magina og masse masse diare. Vet ikke om det har sammenheng eller ei. KJennes ut som jeg har fæle menssmerter, men mye verre enn vanlig. Og er ikke i nærheten av mensen. Så vet ikke om det har sammenheng eller ei. Aldri gått på noe form for medisin før, og nylig fått diagnose depresjon.

Anonymkode: 6f45e...6d5

[Daryl Dixon]

Anonymburker skrev (20 timer siden):

Kjenner meg godt igjen i det uthevede.

Livet er bare et vondt helvete, i grunn.

Sant.

[Besina]

Jeg har bipolar 2 og en tvangslidelse. Slitt i over 10 år nå. Men i dag var første gangen psykologen har hentet inn spesialist for å vurdere selvmordsfare. Jeg skulle nok helst vært innlagt, men pratet meg ut av det pga dårlig samvittighet. Jeg er så redd for å gjøre livet vanskelig for de rundt meg, så derfor tør jeg ikke be om innleggelse. Har ingen spesifikke planer, men plages av suicidale tanker hele dagen, hver dag. Det handler mer om det å få slippe enn å faktisk dø. Jeg er så lei av å ha det vondt. Fikk ny, full utredning i vinter og prøvd flere medisiner siden. Så langt har det ikke fungert og nå er jeg så ufattelig sliten. 

Det er virkelig mørkt. Vil bare gi opp, men det er ikke et alternativ pga sønnen min og konan (pluss andre rundt meg), og det gjør meg så frustrert. Jeg holder så mye inne fordi jeg føler meg nok som en byrde allerede. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

[Daryl Dixon]

Besina skrev (20 timer siden):

Jeg har bipolar 2 og en tvangslidelse. Slitt i over 10 år nå. Men i dag var første gangen psykologen har hentet inn spesialist for å vurdere selvmordsfare. Jeg skulle nok helst vært innlagt, men pratet meg ut av det pga dårlig samvittighet. Jeg er så redd for å gjøre livet vanskelig for de rundt meg, så derfor tør jeg ikke be om innleggelse. Har ingen spesifikke planer, men plages av suicidale tanker hele dagen, hver dag. Det handler mer om det å få slippe enn å faktisk dø. Jeg er så lei av å ha det vondt. Fikk ny, full utredning i vinter og prøvd flere medisiner siden. Så langt har det ikke fungert og nå er jeg så ufattelig sliten. 

Det er virkelig mørkt. Vil bare gi opp, men det er ikke et alternativ pga sønnen min og konan (pluss andre rundt meg), og det gjør meg så frustrert. Jeg holder så mye inne fordi jeg føler meg nok som en byrde allerede. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Kjenner meg godt igjen.

[AnonymousBruker]

Har hatt slike perioder mange beskriver tidligere, men jeg lover - det kommer til å bli bedre. Vet det er veldig vanskelig å tro, da jeg har vært i akkurat samme bobla, men jeg fikk hull på den for det. Ikke gi opp, det vil bli bedre!❣️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2022 den 1.17):

Gått en uke på cipralex. Ble kvalm de første dagene, og følte meg bittelitt rar generelt i kroppen. I dag har jeg helt hinsides vondt i magina og masse masse diare. Vet ikke om det har sammenheng eller ei. KJennes ut som jeg har fæle menssmerter, men mye verre enn vanlig. Og er ikke i nærheten av mensen. Så vet ikke om det har sammenheng eller ei. Aldri gått på noe form for medisin før, og nylig fått diagnose depresjon.

Anonymkode: 6f45e...6d5

Det høres ikke unormalt ut. Slike bivirkninger går gjerne over etter noen uker. Er du usikker, så ta kontakt med lege. ❤️

Anonymkode: d6aeb...41d

[Besina]

Daryl Dixon skrev (2 timer siden):

Kjenner meg godt igjen.

Det har jeg dessverre fått med meg ❤ Jeg unner deg (og alle andre her så klart) alt godt. Vondt å lese hvordan du har hatt det oppigjennom (har lest fra 2020 til nå) ❤

[Purple_Pixiedust]

Er inne i min mørkeste periode på lenge. Hadde en ukes innleggelse og ble skrevet ut mot min vilje da jeg visste hvor dårlig jeg var, men ble ikke hørt. Selv om jeg sa det er akkurat likt som i fjor sommer hvor jeg også var ærlig på at jeg var alt for dårlig til å sendes hjem, men ble ikke hørt så jeg gav opp og hadde et alvorlig forsøk som nesten kostet meg livet og gav meg store skader. Nå opplever jeg situasjon likt. Men jeg ble tvangsinnlagt i helga og tenkte jeg bare kom til å bli skrevet ut, men jeg måtte bli værende enten frivillig eller tvang. Så "frivillig tvang" da siden jeg sa ja. Jeg ville egentlig ikke mer for jeg vet jeg uansett blir skrevet ut i morgen når den faste staben kommer på. For i motsetning til denne psykiateren da og miljøpersonalet her tydeligvis så hører de ikke på meg. Jeg har bare gitt opp å kjempe om hjelp nå. Det pleier å ta 1-3 uker å komme over en slik akuttfase med suicidalitet og dårlig kontroll over det. Jeg ønsket kun å få kommet over den verste kneika. En ukes tid ekstra med hard jobbing og støtte ville nok kunne hjulpet meg. Istedenfor ble jeg bare skrevet ut når jeg såvidt hadde tatt ett åndedrag over vannet fordi de første 5 dagene av 7 dager innlagt klarte jeg kun å sitte i en stol og var fanget inni hodet mitt.

Jeg vet at jeg ikke klarer å snu det alene. Men er for sliten til å kjempe om forsvarlig hjelp.

Endret 18. september 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

gleder meg til jeg skal sove. da får jeg fri. med en gang jeg våkner husker jeg hvor jævlig livet er. har store problemer med å stå opp. tar gjerne 2 timer og jeg i hele tatt gidder. har så mange plikter, så jeg har egentlig ikke tid til å være deprimert.  men så tiltaksløs, alt er et stort ork. null energi.  

Anonymkode: 2f5cb...567

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

gleder meg til jeg skal sove. da får jeg fri. med en gang jeg våkner husker jeg hvor jævlig livet er. har store problemer med å stå opp. tar gjerne 2 timer og jeg i hele tatt gidder. har så mange plikter, så jeg har egentlig ikke tid til å være deprimert.  men så tiltaksløs, alt er et stort ork. null energi.  

Anonymkode: 2f5cb...567

Kjenner meg igjen. Verste er når man drømmer om livet sitt, da får man ikke fred selv når man sover. 

Anonymkode: 31a86...9d1

[AnonymBruker]

On 9/16/2022 at 1:11 AM, Besina said:

Jeg har bipolar 2 og en tvangslidelse. Slitt i over 10 år nå. Men i dag var første gangen psykologen har hentet inn spesialist for å vurdere selvmordsfare. Jeg skulle nok helst vært innlagt, men pratet meg ut av det pga dårlig samvittighet. Jeg er så redd for å gjøre livet vanskelig for de rundt meg, så derfor tør jeg ikke be om innleggelse. Har ingen spesifikke planer, men plages av suicidale tanker hele dagen, hver dag. Det handler mer om det å få slippe enn å faktisk dø. Jeg er så lei av å ha det vondt. Fikk ny, full utredning i vinter og prøvd flere medisiner siden. Så langt har det ikke fungert og nå er jeg så ufattelig sliten. 

Det er virkelig mørkt. Vil bare gi opp, men det er ikke et alternativ pga sønnen min og konan (pluss andre rundt meg), og det gjør meg så frustrert. Jeg holder så mye inne fordi jeg føler meg nok som en byrde allerede. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Klem og ønsker ikke å være ufølsom, men hva menes egentlig med at det handler mer om å slippe å leve enn å faktisk dø? 

Anonymkode: 8f193...721

[Besina]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Klem og ønsker ikke å være ufølsom, men hva menes egentlig med at det handler mer om å slippe å leve enn å faktisk dø? 

Anonymkode: 8f193...721

Mener heller at jeg vil slippe å leve med de lidelsene jeg har, at noen bare kan ta det bort.. få en pause fra alt, men uten å dø. Om det gir mening? 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (23 timer siden):

Er inne i min mørkeste periode på lenge. Hadde en ukes innleggelse og ble skrevet ut mot min vilje da jeg visste hvor dårlig jeg var, men ble ikke hørt. Selv om jeg sa det er akkurat likt som i fjor sommer hvor jeg også var ærlig på at jeg var alt for dårlig til å sendes hjem, men ble ikke hørt så jeg gav opp og hadde et alvorlig forsøk som nesten kostet meg livet og gav meg store skader. Nå opplever jeg situasjon likt. Men jeg ble tvangsinnlagt i helga og tenkte jeg bare kom til å bli skrevet ut, men jeg måtte bli værende enten frivillig eller tvang. Så "frivillig tvang" da siden jeg sa ja. Jeg ville egentlig ikke mer for jeg vet jeg uansett blir skrevet ut i morgen når den faste staben kommer på. For i motsetning til denne psykiateren da og miljøpersonalet her tydeligvis så hører de ikke på meg. Jeg har bare gitt opp å kjempe om hjelp nå. Det pleier å ta 1-3 uker å komme over en slik akuttfase med suicidalitet og dårlig kontroll over det. Jeg ønsket kun å få kommet over den verste kneika. En ukes tid ekstra med hard jobbing og støtte ville nok kunne hjulpet meg. Istedenfor ble jeg bare skrevet ut når jeg såvidt hadde tatt ett åndedrag over vannet fordi de første 5 dagene av 7 dager innlagt klarte jeg kun å sitte i en stol og var fanget inni hodet mitt.

Jeg vet at jeg ikke klarer å snu det alene. Men er for sliten til å kjempe om forsvarlig hjelp.

Så leit å høre hvor tøft du har det. Hvordan gikk det for deg i dag? ❤️

Anonymkode: 745f4...d32

[Fantastica]

Besina skrev (10 timer siden):

Mener heller at jeg vil slippe å leve med de lidelsene jeg har, at noen bare kan ta det bort.. få en pause fra alt, men uten å dø. Om det gir mening? 

Det gir veldig mening, og er nok essensen i de fleste suicidale tanker. Det er så ufattelig vondt å leve med de psykiske smertene at man lengter etter å få slippe. Og da er nok døden det som lokke mest. At man slipper å lide mer. 

Dog er det sånn at det er få som faktisk velger å ta det drastiske steget det er å ta sitt eget liv, og bra er det. Livet vil alltid gå i bølgedaler og det er ikke sånn at man for alltid må stå i de lidelsene. Livet er underfundig og kan snu, så det er håp om at det vil gå bedre etter hvert. Tar man sitt eget liv får man aldri vite, og det vil alltid være mennesker som mister noen de er veldig glade i. Det er en permanent løsning på et midlertidig problem. Som Sigrid synger: "It's just a bad day, not a bad day-" 

Hold ut, gjør gode ting for deg selv, fortell deg selv at du er verdifull, selv om du føler deg verdiløs. Lukta av nykvernet kaffe, en katts myke pels, vidunderlige solnedganger og høstfarget løv.

Du utgjør en forskjell i noens liv. Husk det. ❤️