Den store depresjonstråden

[Gjest DeprimertMann]

25 minutter siden, Anonymburker said:

Personlig har jeg vært i jobb, riktignok ikke fast, i mange år. Selv nå som jeg har fått fast er ikke ting optimalt mentalt sett. Det er en mindre bekymring, men det er det. Det har ikke løst mitt manglende nettverk, partner og ønsket om egen familie. Så det er lurt å ikke tenke at en ting løser alt.

Jeg er veldig klar over at det å få jobb ikke løser alt. Som tidligere skrevet kommer jeg uansett til å føle savnet etter å ha en familie. 

25 minutter siden, Anonymburker said:

Har du mulighet for å bedrive en hobby eller gjøre noe frivillig arbeid som gjør at du treffer mennesker? Vet det er vanskelig med sosial angst, og jeg har ikke klart det selv. 

Jeg tør ikke disse tingene. Jeg skammer meg såpass over livet mitt at jeg isolerer meg helt. 

25 minutter siden, Anonymburker said:

Hvis du sliter virkelig psykisk, er det mulighet for å søke profesjonell hjelp? Ikke alle får like godt utbytte av det- jeg prøvde og det var ikke helt for meg. Men det kan være at det er akkurat det DU trenger, for alt vi vet.

Går til psykolog, men det hjelper ikke. Skammen over at jeg aldri fikk til livet og håpløshetsfølelsen,  den forsvinner ikke av at noen trøstende ord fra en psykolog.

Går kanskje delvis til psykolog for å ha noe å gjøre. Så patetisk er livet mitt. 

Endret 6. juli 2022 av DeprimertMann

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (4 minutter siden):

Jeg er veldig klar over at det å få jobb ikke løser alt. Som tidligere skrevet kommer jeg uansett til å føle savnet etter å ha en familie. 

Jeg tør ikke disse tingene. Jeg skammer meg såpass over livet mitt at jeg isolerer meg helt. 

Går til psykolog, men det hjelper ikke. Skammen over at jeg aldri fikk til livet og håpløshetsfølelsen,  den forsvinner ikke av at noen trøstende ord fra en psykolog.

Går kanskje delvis til psykolog for å ha noe å gjøre. Så patetisk er livet mitt. 

Leit å høre. Man skal ikke gå til psykolog kun for å ha noe å gjøre, men for å få hjelp til å endre livet sitt. Håper ikke psykologen bare kommer med trøstende ord, men også med konkret hjelp til hvordan du kan få det bedre. Det er du som må gjøre jobben, men psykologen kan hjelpe deg på vei.

Husk at skam er bare en følelse, og ingen andre vil dømme deg like hardt som deg selv. Det er mange av oss som gjør feil i livet. Fortsetter du å skamme deg så mye at det hindrer deg i å bli kjent med mennesker, så vil alt bare fortsette i samme sporet og man kommer ingen vei.

Jeg er ikke den beste til å gi råd, da jeg delvis er i samme situasjon selv. 

[Gjest DeprimertMann]

3 minutter siden, Anonymburker said:

Leit å høre. Man skal ikke gå til psykolog kun for å ha noe å gjøre, men for å få hjelp til å endre livet sitt. Håper ikke psykologen bare kommer med trøstende ord, men også med konkret hjelp til hvordan du kan få det bedre. Det er du som må gjøre jobben, men psykologen kan hjelpe deg på vei.

Husk at skam er bare en følelse, og ingen andre vil dømme deg like hardt som deg selv. Det er mange av oss som gjør feil i livet. Fortsetter du å skamme deg så mye at det hindrer deg i å bli kjent med mennesker, så vil alt bare fortsette i samme sporet og man kommer ingen vei.

Jeg er ikke den beste til å gi råd, da jeg delvis er i samme situasjon selv. 

Takk. Deler av problemet er vel at jeg ikke orker å fikse livet mitt. Det blir for mye å ta tak i og da bare gir jeg opp.  Hadde jeg vært en som var flink til å ta taki problemene mine så hadde jeg nok ikke vært i denne situasjonen i utgangspunktet. 

Trist at du er i samme situasjon. Dette livet unner jeg ingen. 

Takk for rådene, og jeg har troen på at ting ordner seg for deg. 

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (43 minutter siden):

Takk. Deler av problemet er vel at jeg ikke orker å fikse livet mitt. Det blir for mye å ta tak i og da bare gir jeg opp.  Hadde jeg vært en som var flink til å ta taki problemene mine så hadde jeg nok ikke vært i denne situasjonen i utgangspunktet. 

Trist at du er i samme situasjon. Dette livet unner jeg ingen. 

Takk for rådene, og jeg har troen på at ting ordner seg for deg. 

Ikke tenk på at det er mye å ta tak i. Da blir det fort overveldende. Man bør fokusere på små steg om gangen og sette seg delmål.

Hvis et hovedmål f.eks er å få venner, kan et delmål være å si hei til en fremmed. Har man sterk sosial angst kan det være å bare se folk i øynene og smile når man passerer dem.

Hvis et annet hovedmål er jobb, er delmål å registrere seg på nav, søke ledige stillinger, gå på jobbkurs, levere søknad personlig, ta kurs, søke skole..

Dette vet du jo, men er bare eksempler på at man må ta et steg av gangen og ikke bli overveldet av alt som må gjøres. 

Du trenger ikke være en som ikke tar tak i problemene for alltid. Man kan endre seg. Man kan gjøre dumme feil som ung som er skjebnesvangre, men man kan klare å snu dem over tid. Jeg sliter fremdeles med handlekraften selv, selv om jeg vet hvordan jeg skal gjøre ting. Det er mentale sperrer hos meg også, og de er vanskelige å bryte ut av. Jeg tenker mye problemer foran problemløsning.

Håper ting ordner seg for deg også, og du må bare ta kontakt på PM om du vil🙂

[Gjest DeprimertMann]

10 hours ago, Anonymburker said:

Ikke tenk på at det er mye å ta tak i. Da blir det fort overveldende. Man bør fokusere på små steg om gangen og sette seg delmål.

Hvis et hovedmål f.eks er å få venner, kan et delmål være å si hei til en fremmed. Har man sterk sosial angst kan det være å bare se folk i øynene og smile når man passerer dem.

Hvis et annet hovedmål er jobb, er delmål å registrere seg på nav, søke ledige stillinger, gå på jobbkurs, levere søknad personlig, ta kurs, søke skole..

Dette vet du jo, men er bare eksempler på at man må ta et steg av gangen og ikke bli overveldet av alt som må gjøres. 

Du trenger ikke være en som ikke tar tak i problemene for alltid. Man kan endre seg. Man kan gjøre dumme feil som ung som er skjebnesvangre, men man kan klare å snu dem over tid. Jeg sliter fremdeles med handlekraften selv, selv om jeg vet hvordan jeg skal gjøre ting. Det er mentale sperrer hos meg også, og de er vanskelige å bryte ut av. Jeg tenker mye problemer foran problemløsning.

Håper ting ordner seg for deg også, og du må bare ta kontakt på PM om du vil🙂

Tusen takk! 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor, men blir aldri fornøyd med meg selv. Hadde nå fullført siste semester med gode karakterer på eksamen og tenkte det var bra, men nå sitter jeg her alene i sommerferien misfornøyd med meg selv igjen. Dårlig selvtillit over at jeg ikke har førerkort, lite å finne på og ikke noe venner. Passer to katter for øyeblikket og klarte i dag å klemme poten til den ene katta i døra så den skrek høyt. Gikk jo bra med ham, men er veldig glad i dyr og tenkt mye på at han fikk vondt  

Anonymkode: 91e4d...5df

[AnonymBruker]

Har hatt endel problemer med depresjon opp igjennom årene (og andre ting).

Er ufør idag og har vært det i endel år nå, men har hatt en liten bi-jobb i endel måneder nå, det har vært bra for meg og gir meg litt bedre selvtillit om ikke annet, men de siste ukene så har jeg blitt mye trøttere og mye mye mer negativ. Sover også tidvis dårligere enn før. Får håpe at jeg holder ut noen måneder til hvertfall. Helvetes tankekjøret, negativiteten bare gnager seg inni hodet.

Anonymkode: bd631...8d9

[Gjest DeprimertMann]

Hadde jobbintervju i dag, det gikk ikke noe bra. Jeg hadde ikke forberedt meg, vet ikke hvorfor, for jeg får sjeldent jobbintervju. Men jeg har en tentends til å bare utsette ting i det uendelige. 

Når det er sagt så hadde jeg nok ikke fått denne jobben uansett. Jeg misfortod arbeidsoppgavene og trodde jeg søkte på noe annet enn det jeg gjorde. 

Endret 7. juli 2022 av DeprimertMann

[Gjest DeprimertMann]

Etter jobbintervjuet gikk jeg tur og tittet på husene i området. Skulle ønske jeg eide et sted å bo i stedet for å leie en liten hybel. 

Endret 7. juli 2022 av DeprimertMann

[Gjest DeprimertMann]

Skulle ønske noen kunne holdt rundt meg og at jeg hadde noen å holde rundt. 

Endret 7. juli 2022 av DeprimertMann

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (2 timer siden):

Hadde jobbintervju i dag, det gikk ikke noe bra. Jeg hadde ikke forberedt meg, vet ikke hvorfor, for jeg får sjeldent jobbintervju. Men jeg har en tentends til å bare utsette ting i det uendelige. 

Når det er sagt så hadde jeg nok ikke fått denne jobben uansett. Jeg misfortod arbeidsoppgavene og trodde jeg søkte på noe annet enn det jeg gjorde. 

 

DeprimertMann skrev (2 timer siden):

Etter jobbintervjuet gikk jeg tur og tittet på husene i området. Skulle ønske jeg eide et sted å bo i stedet for å leie en liten hybel. 

Jeg har aldri vært på et ordentlig jobbintervju, faktisk. Noe av det jeg har hatt mest angst for.  Er heldig som har fått fast ansettelse gjennom krav via fagforbundet.

Men jobbintervju er jo et steg videre. Er sånn du må se på det. Men det er vel ikke avklart om du får den eller ikke enda? Ikke ta sorgene på forskudd. Kanskje det gikk bedre enn du tror.

Ja, det er litt kjipt å leie fremfor å eie. Nå har jeg kanskje muligheten til å kjøpe, men er usikker på om jeg vil få nok lån. Har under 400.000 i årsinntekt, selv ved fast 100 % jobb.

[Gjest DeprimertMann]

6 minutter siden, Anonymburker said:

 

Jeg har aldri vært på et ordentlig jobbintervju, faktisk. Noe av det jeg har hatt mest angst for.  Er heldig som har fått fast ansettelse gjennom krav via fagforbundet.

Men jobbintervju er jo et steg videre. Er sånn du må se på det. Men det er vel ikke avklart om du får den eller ikke enda? Ikke ta sorgene på forskudd. Kanskje det gikk bedre enn du tror.

Ja, det er litt kjipt å leie fremfor å eie. Nå har jeg kanskje muligheten til å kjøpe, men er usikker på om jeg vil få nok lån. Har under 400.000 i årsinntekt, selv ved fast 100 % jobb.

Jeg takler heller ikke jobbintervju godt. Jobbintervjuet var over internett og jeg satt med en huskelapp slik jeg skulle huske hva jeg skulle si. Men jeg endte fortsatt med å bli så nervøs på intervjuet at jeg presterte å si at jeg ikke kunne ting jeg faktisk kan og som jeg i jobbsøknaden at jeg kunne. Jeg ville bare at intervjuet skulle ta slutt. 

Håper du får lån. Har hørt det er noen ordninger gjennom staten for lån for lavtlønnede. Nav har sagt noe om det til meg, men jeg har ikke orket å sjekke det ut. Du som har jobb burde sjekke det ut. 

 

[Gjest DeprimertMann]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Skjønner ikke hvorfor, men blir aldri fornøyd med meg selv. Hadde nå fullført siste semester med gode karakterer på eksamen og tenkte det var bra, men nå sitter jeg her alene i sommerferien misfornøyd med meg selv igjen. Dårlig selvtillit over at jeg ikke har førerkort, lite å finne på og ikke noe venner. Passer to katter for øyeblikket og klarte i dag å klemme poten til den ene katta i døra så den skrek høyt. Gikk jo bra med ham, men er veldig glad i dyr og tenkt mye på at han fikk vondt  

Anonymkode: 91e4d...5df

Gratulerer med studiene. Men ensomhet er ikke noe bra. Håper det ordner seg for deg. Flott du er glad i dyr. 

5 hours ago, AnonymBruker said:

Har hatt endel problemer med depresjon opp igjennom årene (og andre ting).

Er ufør idag og har vært det i endel år nå, men har hatt en liten bi-jobb i endel måneder nå, det har vært bra for meg og gir meg litt bedre selvtillit om ikke annet, men de siste ukene så har jeg blitt mye trøttere og mye mye mer negativ. Sover også tidvis dårligere enn før. Får håpe at jeg holder ut noen måneder til hvertfall. Helvetes tankekjøret, negativiteten bare gnager seg inni hodet.

Anonymkode: bd631...8d9

Er selv nesten hele tiden utslitt selv om jeg aldri gjør noe. 

Ja, tankeskjør er et helvete. 

Håper det blir bedre for deg. 

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (9 minutter siden):

Jeg takler heller ikke jobbintervju godt. Jobbintervjuet var over internett og jeg satt med en huskelapp slik jeg skulle huske hva jeg skulle si. Men jeg endte fortsatt med å bli så nervøs på intervjuet at jeg presterte å si at jeg ikke kunne ting jeg faktisk kan og som jeg i jobbsøknaden at jeg kunne. Jeg ville bare at intervjuet skulle ta slutt. 

Håper du får lån. Har hørt det er noen ordninger gjennom staten for lån for lavtlønnede. Nav har sagt noe om det til meg, men jeg har ikke orket å sjekke det ut. Du som har jobb burde sjekke det ut. 

 

Men du stod i alle fall i det og gjennomførte. Så går det sikkert bedre neste gang.

Ja, får håpe. Skal sjekke det ut, takk for tips. Det heter vel startlån, men vet ikke om det gjelder meg som har fast jobb. Får sjekke litt opp i ting.

[Gjest DeprimertMann]

4 hours ago, Anonymburker said:

Men du stod i alle fall i det og gjennomførte. Så går det sikkert bedre neste gang.

Ja, får håpe. Skal sjekke det ut, takk for tips. Det heter vel startlån, men vet ikke om det gjelder meg som har fast jobb. Får sjekke litt opp i ting.

Ja håper det går bedre neste gang.  Har funnet en ny stilling å søke på og denne gangen har jeg passet på at jeg skjønner hva jeg søker på og at jeg ikke søker på noe jeg egentlig ikke er kvalifisert til. I tillegg om jeg kommer inn på intervju så må jeg prøve å forberede meg.

[Gjest DeprimertMann]

27 minutter siden, DeprimertMann said:

Ja håper det går bedre neste gang.  Har funnet en ny stilling å søke på og denne gangen har jeg passet på at jeg skjønner hva jeg søker på og at jeg ikke søker på noe jeg egentlig ikke er kvalifisert til. I tillegg om jeg kommer inn på intervju så må jeg prøve å forberede meg.

Litt av problemet er at jeg sliter med konsentrasjonen og ikke alltid orker å lese hele jobbannonsen og derfor endte jeg med å søke på en jobb jeg egentlig bare var delvis kvalifisert til. Var mange av kravene jeg ikke engang skjønte hva betydde og det ble pinlig i jobbintervjuet. Og da ble jeg bare enda mer stresset og sa jeg ikke kunne de tingene jeg faktisk kunne. 

[Titania]

Ny, enda mørkere periode igjen. 

"Plager" alle med problemene mine, og føler jeg er blitt en sånn "trives med å ha det kjipt, for da kan jeg klage til folk om det" person.

Men jeg er ikke det. Jeg er bare for redd til å bryte mønstre, fordi det innebærer valg som er så jævla vanskelige at jeg ikke kan forstå hvordan jeg skal makte å stå i det. Så det blir til at jeg ødelegger meg selv fra innsiden kombinert med personen som ikke er bra for meg. 

 

Heldigvis psykologtime i morgen, og hun får en mail idag. Men det er vanskelig. 

Fant et begrep forrige uke - "secondary suicidal". Sett bort i fra at jeg er for dårlig på å holde ting inni meg, så er det slik jeg har blitt... 

[Gjest DeprimertMann]

Grått mye i dag.  Er ute av stand til å skjønne at man kan være så dum som meg. Ikke noe spesielt som har skjedd, kun livet generelt.

Endret 16. august 2022 av DeprimertMann

[Gjest DeprimertMann]

I dag var jeg hos psykologen. Var en del ting jeg ønsket å ta opp, men orket ikke. Kjente jeg begynte å gråte bare ved på tenke på det.  Så valgte å snakke om noe mer positivt.

[AnonymBruker]

Beklager for langt innlegg. Skjønner det om folk ikke gidder å lese, men når jeg først er i gang så kommer det mye. 

Jeg har hatt en lang og mørk periode. Har fått henvisning til psykolog, men får ikke behandler før i september tror jeg. Så da håper jeg at jeg får innkalling til time snart. Det er utrolig tungt for tiden. Jeg er mye alene og har ingen rundt meg, men driver med frivillig arbeid et par ganger i uken. Så det er noe i hvert fall, men jeg verken jobber eller studerer. Jeg har søkt aap, men alt tar jo evig lang tid å få behandlet. Det er også vanskelig å finne motivasjon til å bli med på ting. Orker ikke masse spørsmål om hva jeg driver med og hvem jeg er, men det er heller ikke særlig positivt å bare være alene nesten hele tiden. 

Jeg har fått det for meg at ingen liker meg og jeg opplever at folk er negative til meg. Helt sikkert noe med hvordan jeg oppfattes kanskje. Selv om jeg ikke prøver å være sur så virker det som folk tror at jeg er det og jeg blir så lei av det også. Det er heller ikke særlig motiverende å skulle prøve å være sosial når jeg har i bakhodet at ingen liker meg uansett og når jeg prøver å være hyggelig så tenker de helt sikkert at jeg er sur da også. Føler meg lite velkommen hos andre mennesker. 

Jeg hadde også ei venninne som jeg pleide å treffe litt og tok opp kontakten med henne igjen tidligere i år, men jeg har ikke klart å treffe henne særlig ofte på grunn av depresjonen. Hun har heller ikke hatt særlig mye forståelse for det og når vi har møttes så har det vært stort fokus på hennes problemer og hun har en tendens til å kverne veldig på ting. Det ble også litt for mye for meg siden jeg ønsket å ha det hyggelig og fokusere på positive ting. Prøvde å si fra om det, men hun forstår det ikke helt. Uansett, så ble hun sur og blokkerte meg overalt. Jeg skjønner det siden jeg ikke klarte å svare henne, men nå føles det som jeg ikke har noen verdi for noen. At folk ikke kan like meg. 

Jeg vet at det er depresjonen som snakker, men alt føles så sant når jeg sitter og grubler for meg selv. 

Denne uka har jeg tenkt å prøve å gjøre noen hyggelige ting for meg selv utenfor huset, for jeg tror det kunne vært positivt. Nå har jeg sjeldent lyst til noe som helst, men ett sted må man starte. Jeg kunne også tenkt meg å begynne på noe der jeg kanskje ser/treffer andre mennesker, men mye krever så mye av en sosialt og jeg sliter med det sosiale. 

Anonymkode: bbc79...8bc