Splitte søsken ved samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det var nøyaktig dette jeg sa forrige runde vi stod for brudd, at jeg absolutt ønsker at vi kan ha delt omsorg når de er større, og at jeg ikke vil skille i. Men det var uaktuelt sa han bare. 

Den ferieturen som er planlagt til høsten med hans familie hvor vi alle skulle dra, som han sa at han skulle avbestille min billett til, sa han også at bare eldste fikk være med. Jeg sa at det kom ikke på tale, skulle en av barna være med så skal begge det. For man splitter ikke barna på den måten, selv om yngste er for liten til å forstå noe, så legger jo eldste merke til den dynamikken hvor bare han reiser med pappa og familien på ferie og yngste skal være alene med mamma. Men det bryr han seg ikke om. 

Så igjen, dette å splitte barna er noe han på ingen måte bryr seg om. Hvordan i all verden gjør man det da? Hvordan løser man samvær i tiden fram til mekling f.eks? Jeg skjønner på ingen måte hvordan dette går an å løse! 

Ts

Anonymkode: a0d9c...a0d

TS nå hører du på meg.

HAN har ikke mer rett til å bestemme samvær enn deg. Blir dere ikke enige så går det til mekling, blir dere ennå ikke enige så setter de ned midlertidig samvær til dere blir enige. Barna er så små så du får hovedomsorgen. Punktum.

Han kan true så mye han vil. INGENTING av det du har sagt han vil gjøre kommer til å gå igjennom. INGENTING.

Min søster gikk akkurat igjennom ett omtrent identisk brudd som deg, med to små barn og ett større.

Hun pakket baggen til seg og ungene og stakk til foreldrene våre. Eksen sto å hylte om kidnapping, anmeldelse og det som var, uten at det førte noen som helst steder fordi det er helt normalt for mor å gjøre ved ett samlivsbrudd å ta med seg ungene når du reiser. Er det slutt så er det slutt og små barn følger mor, å søsken følger hverandre.

Så ringte hun familievernkontoret å bestilte time til mekling. All hyling og skriking fra han over meldinger og telefon frem til timene (du må møte to ganger) ble ignorert. Hun svarte kun på det som angikk barna på en praktisk og relevant måte, altså ingen trusler o.l ble besvart, men hun tok vare på alt. 

Leilighet ordnet hun NÅR hun var hos mamma og de (som var ett annet fylke). Alt annet praktisk ordnet hun også ETTER hun kom seg ut.

Samværsavtalen gikk ikke å samarbeide om (barna bodde fremdeles hos mor og far fikk se de når han ville mens advokatene jobbet) så den tok advokater seg av. Min søster la full tilitt til advokatene.

Når hun endelig fikk han til å skrive under på flyttemeldingene til barna så flyttet hun til en annen komune for å ta en utdannelse og ungene fulgte med. Siden hun bor så langt unna så har de blitt enige om at hun har hovedomsorgen, selv om han selvsagt har normalt samvær.

Det er mye drama i vente nå TS, men pust med magen DET ORDNER SEG. Ungene blir hos deg. Begge to. Uansett hva han sier og truer med. Ingen tar de fra deg. Jeg lover.

Det du må gjøre nå, IDAG, er å pakke baggen deres og stikke til foreldrene dine. ALT annet kan du ordne senere. Først og fremst, kom dere ut. JA DU HAR LOV TIL Å TA MED DEG UNGENE TIL FORELDRENE DINE UNDER ETT BRUDD:

Anonymkode: 2134c...d12

[AnonymBruker]

På 1/31/2017 den 16.56, AnonymBruker skrev:

Spørsmål litt utenom tema: 

Hvorfor i alle dager velger du å få barn med en slik mann TS?? En ting er førstemann, men når du ikke føler det funker, hvorfor få en til?? 

Du mener ikke han er egnet til å ta vare på barnet deres på 8mnd fordi de har vært så lite sammen..?! Du valgte faktisk å få barn med denne mannen og kan ikke kreve at de er mer dine enn hans!

Anonymkode: c88ac...477

Typisk for personer med lite livserfaring, der verden er sort/hvitt og statisk fordi man ikke har erfart at det ikke er noe som er sort/hvitt eller statisk; folk endorse seg, for hold entree sag, barn endrer livet, nye sider kommer frem, manipulering forekommer osv osv. 

Ts, ikke påta deg å gi slike ab'er livserfaring, har de ikke skjønt det før, tross alle skriverier om pardynamikk og livet generelt, skjønner de det ikke fra deg heller. De må simpelthen erfare det selv - om de har et liv da.

Men Ts, ikke skill barna, ta kampen, nå eller om noen år.

Anonymkode: 5dade...519

[Trolltunge]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir samlivsbrudd. Jeg klarer ikke mer. Jeg har vel endelig kommet til det punktet mentalt, hvor jeg endelig skjønner at jeg ikke fortjener å bli behandlet som jeg blir. Jeg må stå opp for meg selv, ikke visne vekk! 

Når han var på den turen hans, fikk jeg høre om hva som foregår på hans arbeidsplass. Alle går visst rundt å snakker om samboer og den andre dama, det er den store snakkisen blant alle der. Noe av det de visstnok snakker om er at de visstnok har hatt et av og på forhold veldig lenge, og at de enda har det. At de bruker å se henne gå ned til der han jobber helt alene. Tok det opp med samboer umiddelbart når jeg fikk høre dette og han sa bare at det er tull og tøys. Jeg fikk gå å snakke med den andre dama om jeg så ønsket. At han ikke hadde hørt noe om dette snakket. Så ble han mer og mer irritert når jeg fortsatte å stille spørsmål. Han sa at jeg måtte bare velge å stole på han eller gå, for han orket ikke å bli mistenkt hele tiden for det tar livet av han. Han kom hjem fra turen sin, og var som en forandret mann. Hadde kjøpt en romantisk gave til meg, pyntet seg når barna var i seng og tente stearinlys i hele stuen så spratt han en rødvin og ordnet noen gode oster han hadde kjøpt. Han slo av tvn og la vekk mobilen, og vi satt sammen hele kvelden, bare oss to. Alle tanker om det som har vært ble selvsagt glemt der og da, det var så deilig å få en slik kveld men mannen jeg elsker! Men når vi gikk inn i en ny uke var han rett tilbake i gamle spor. Vi har omtrent snakket denne uken, nesten ikke hatt øyekontakt og han har ikke vært borti meg. Ute med kompiser og spillet tv-spill hele uka. Jeg har skjønt at dette aldri kommer til å forandre seg. Har snakket med et familiemedlem av han som jeg er veldig nær, og som han var veldig nær før. Fortalte henne om disse ryktene på hans arbeidsplass, og ønsket råd. Hun fortalte meg med tungt hjerte at hun ikke kjente igjen samboer lengre. At når de snakket sammen etter utroskapen, reagerte hun på at hun ikke kunne se noe anger hos han. Dette familiemedlemmet trodde først det var en annen kollega han hadde vært utro med, og samboer hadde ledd av dette til henne og sagt at hun var da overhodet ikke hans smak. Når familiemedlemmet spurte hva han mente med det, svarte han at **** (den han var utro med) var jo hans smak, blond, tynn og en trent kropp. Jeg er rake motsetning til denne kvinnen. 

Så, ja, med all denne nye informasjon er jeg på et punkt hvor jeg tror jeg kommer til å kveles av å bli værende. 

Jeg sendte samboer en melding på torsdag etter han nok en gang dro ut døra sekundet barna var i seng, for å drikke øl med en kompis, hvor jeg ga klar beskjed om at dette var et ultimatum. Enten må ting forandre seg nå, eller så kan vi ikke være sammen. Han svarte ikke på meldingen, men valgte heller å bli værende ute lengre enn normalt, og kom ikke hjem før midt på natten. 

Prøvde å ta det opp dagen etter før han dro ut, men fikk da til svar at han gadd faen ikke å lese meldingen fordi det er samme jævla dritten jeg skriver hver gang. Sa til han at da er det vel over mellom oss, og han glefset tilbake at ja, det er helt greit, og noe om at han skulle avbestille billetten min til en chartertur vi nettopp hadde bestilt sammen med hans familie (som er planlagt til høsten). Så dro han ut døra. 

Dette er noen dager siden nå. Han har ikke snakket til meg siden. Det er en ubehagelig stemning her hjemme når vi er i samme rom, men han har ikke sagt et ord om noe annet enn når vi må snakke til hverandre om noe der og da (ang middagen, noe om ungene osv). Nå er han ute med kompiser å drikker igjen. Jeg er så lei at jeg finner ikke ord. Vet ikke hva han holder på med. Om han virkelig var seriøs når vi "gjorde det slutt", og at han anser seg selv som singel nå. Eller om han tenker at det var "nok en krangel", og at det går over av seg selv som det alltid har gjort tidligere. Han har enda profilbilde av meg og han på Facebook, og står enda oppført i et forhold med meg. 

Jeg tenker å kaste meg ut i det på mandag, og ønsker å forberede meg med alt jeg kan på forhånd, slik at jeg ikke har noen mulighet til å la dette passere og bare bli værende som alltid. Så kan jeg bare legge alt frem til han og si at "sånn og sånn kan vi gjøre det". 

Vi eier huset vårt 50/50 gjennom kommunen. Så det første jeg tenkte å gjøre på mandag er å ringe kommunen og få et møte med vår saksbehandler i husbanken, slik at vi kan fryse lånet. 

Så er det å ringe mekling å få en time, som jeg vet kan være opptil en måned ventetid. 

Så kan jeg ringe en advokat. Med når jeg gjorde dette tidligere, fikk jeg beskjed om at det ikke var mye han kunne hjelpe meg med før vi hadde vært på mekling. Så er det noe poeng med advokat allerede da? 

Det har tilfeldigvis kommet en annonse på en leilighet til leie, og siden leiemarkedet her er så dårlig så tok jeg kontakt for å høre om det var mulighet for visning. Det er bare 60 kvm og 1 soverom da. Burde jeg dra på visning på mandag? De ønsker å leie ut fra og med 1. Mars. 

Hva annet kan jeg gjøre? Det er jo ingen papirer som kan fylles ut, før vi blir enige angående omsorgsfordeling, og vi blir jo ikke enige. 

Jeg har totalt lagt fra meg tanken på å splitte barna! Og jeg har funnet meg i at jeg rett og slett bare må bli boende på denne helvetes plassen, for å vise at jeg ønsker å være samarbeidsvillig med han for barnas skyld. 

Han kommer fortsatt til å stå bom fast på at han skal ha barna annen hver uke, delt bosted på begge for han skal aldri fraskrive seg rettighetene på noen av barna sine. Jeg vet at han sikkert hadde gått med på at vi har delt bosted, og jeg har mest samvær med spesielt yngste, men dette betyr også at alt av rett på økonomisk støtte faller bort. For de som tror det, så er det ikke sånn at jeg prøver å håve inn mest mulig penger på å få stønader og at det er derfor jeg ønsker hovedomsorg, så den kommentaren vil jeg helst slippe. Men det heter jo overgangsstønad for en grunn, for at overgangen fra å være to om inntekten til å bli alene med alt skal gå best mulig, da det er til barnas beste. Jeg har enda jobben min, men inntekten er ikke til å skryte av. Ligger vanligvis på 15-16.000 netto, men nå i permisjon hvor jeg har 80 %, har jeg ca 14.000 netto. Jeg ønsker selvsagt å finne meg en bedre betalt jobb på sikt, men per dags dato er det dette jeg står med. 

Flytter vi fra hverandre, får vel jeg også pappapermisjon overført til meg? Søknadsfrist for å søke pappaperm er i midten av mars, så det begynner snart å haste litt. Eller er det slik at far skal ha yngste boende med seg i 10 uker, siden bruddet er så nært slutten av min permisjon? 

Hvordan går jeg frem her med han? Hva kan jeg foreslå? Hva sier jeg når han kommanderer at han skal ha delt bosted på begge, og begge barna annen hver uke? Jeg ønsker jo mer enn noe annet at vi kunne klart å samarbeide og få dette til å gå best mulig. 

Hva skjer forresten når bruddet blir offentliggjort på mandag? La oss si vi ikke får meklingtime før om fire uker, også har vi etter mekling når vi ikke blir enige der heller. Hvem skal ha barna i disse ukene før mekling, og etter første timen når man enda ikke er enig? Hvordan fungerer det??? Han er sånn som bare kommer til å si at han skal ha det sånn og sånn. Det er ikke noe som skal diskuteres. 

Dette ble langt, men jeg håper noen leser dette og kommer med noen hjelpende svar. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

Kjære TS, du skriver tidligere at samboer har narsissistiske trekk. Jeg har vært i et forhold til en narsissist, og ut fra det du beskriver er ikke det usannsynlig. Enten det, eller at han er særdeles umoden og umoralsk, hvilket ikke er noe bedre. Han har beviselig Vært utrol, men viser ingen anger eller ydmykhet i forhold til det. Han prioriterer seg selv foran barna, men truer og dikterer deg i forhold til dem. Han hopper fra å Være iskald og til å Være romantisk, og jeg er kanskje slemt direkte nå, men du er så kuet at du tar ham inn i varmen igjen straks han viser deg et snev av en god side. Tror meg, for jeg har Vært der, det er en del av manipulasjonen han driver med. 

IKKE la deg lure! IKKE bli på den helvetes plassen, som du allerede kaller det, for helvete vil bli enda varmere for deg om du går fra ham, men blir der hvor han har så mye makt, og føler seg så ovenpå. Ta med deg barna til din familie, og bli der til du får summet deg. 

Som andre i din situasjon har du sikkert ikke vært smart nok til å samle bevis på hvordan han oppfører seg. Slikt kommer man som regel på for sent. Men du har ennå mulighet til å installere en opptaks App på mobiltelefonen, og få hans siste reaksjoner på opptak. Ta gjerne opp de tingene som han er urimelig og truende angående i samtale, og få det på opptak. Og så tar du barna med deg til din familie. Du forstår antagelig ikke ennå hvor manipulert og psyket ut du er, men det vil med tiden gå opp for deg. Ikke bli i hans hjembygd! Det vil Være å be om at marerittet fortsetter. 

Jeg forstår at du vil Gjøre det beste for barna, og at samvittighet din sier at du skal ofre din lykke for dem ved å bli der, men det vil ikke Være bra for dem heller. De trenger deg sterk, og på den plassen vil du fortsatt brytes ned. Og hvorfor er det bare din samvittighet som må til pers her? Han viser ingen samvittighet. Han vil bare ha, men ikke gi. Hvorfor skal du forstå og legge til rette for en mann som ikke gjør det samme for deg? 

Reis til din familie, med barna, og finn råd og styrke der. Kall det en pause om det er bedre, men få den nødvendige avstanden til å tenke klart. OG Vær forberedt på at han antagelig vil bli rasende først, for så å slå om til angrende og søt, men vit at det bare er taktikk. Klarer han ikke å true deg tilbake vil han forsøke å vinne deg tilbake,  men du har Vært i den runddansen tidligere, og vet hva som venter deg om du biter på. Ikke la deg lure! Han vil ikke endre seg! Man kan håpe til man blir blå, men mennesker endrer seg ikke. Kom deg bort!

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS nå hører du på meg.

HAN har ikke mer rett til å bestemme samvær enn deg. Blir dere ikke enige så går det til mekling, blir dere ennå ikke enige så setter de ned midlertidig samvær til dere blir enige. Barna er så små så du får hovedomsorgen. Punktum.

Han kan true så mye han vil. INGENTING av det du har sagt han vil gjøre kommer til å gå igjennom. INGENTING.

Min søster gikk akkurat igjennom ett omtrent identisk brudd som deg, med to små barn og ett større.

Hun pakket baggen til seg og ungene og stakk til foreldrene våre. Eksen sto å hylte om kidnapping, anmeldelse og det som var, uten at det førte noen som helst steder fordi det er helt normalt for mor å gjøre ved ett samlivsbrudd å ta med seg ungene når du reiser. Er det slutt så er det slutt og små barn følger mor, å søsken følger hverandre.

Så ringte hun familievernkontoret å bestilte time til mekling. All hyling og skriking fra han over meldinger og telefon frem til timene (du må møte to ganger) ble ignorert. Hun svarte kun på det som angikk barna på en praktisk og relevant måte, altså ingen trusler o.l ble besvart, men hun tok vare på alt. 

Leilighet ordnet hun NÅR hun var hos mamma og de (som var ett annet fylke). Alt annet praktisk ordnet hun også ETTER hun kom seg ut.

Samværsavtalen gikk ikke å samarbeide om (barna bodde fremdeles hos mor og far fikk se de når han ville mens advokatene jobbet) så den tok advokater seg av. Min søster la full tilitt til advokatene.

Når hun endelig fikk han til å skrive under på flyttemeldingene til barna så flyttet hun til en annen komune for å ta en utdannelse og ungene fulgte med. Siden hun bor så langt unna så har de blitt enige om at hun har hovedomsorgen, selv om han selvsagt har normalt samvær.

Det er mye drama i vente nå TS, men pust med magen DET ORDNER SEG. Ungene blir hos deg. Begge to. Uansett hva han sier og truer med. Ingen tar de fra deg. Jeg lover.

Det du må gjøre nå, IDAG, er å pakke baggen deres og stikke til foreldrene dine. ALT annet kan du ordne senere. Først og fremst, kom dere ut. JA DU HAR LOV TIL Å TA MED DEG UNGENE TIL FORELDRENE DINE UNDER ETT BRUDD:

Anonymkode: 2134c...d12

For ei drittkjerring du har til søster.. Syns synn på barna og faren... 

Anonymkode: 28c35...fc4

[AnonymBruker]

En vanskelig situasjon du har kommet i, men det hørtes brutalt ut å skille søsknene. hvis du er i permisjon nå hvorfor ikke ta med begge barna til ditt hjemsted en stund for å finne ut av hva du vil. da får dere begge tid til å tenke, det er jo i småbarnsfasen man føler seg lengst mulig unna hverandre. og ofte kan faren bli mer aktiv etterhvert som barna blir eldre så dette mønsteret kan endre seg hvis de voksne blir bevisst på at de ønsker endring og går inn for det. å gå fra hverandre kan se ut som den enkleste og mest smertefrie veien å gå. men faktisk kan det komme år med vanskeligheter, konflikt og smerte ut av det både for barn og voksne. 

hvis det er snakk om 50 50 løsning vil det funke frem til skolestart med bare 30 min reisevei mellom dere. men jeg ville fått byttet barnehage og miljø til der du selv tenker å bo slik at barnet begynner på skole i nærheten av der du bor. hvis det er hjem du vil så gjør dette samme dagen som du går, hvorfor vente.  

Anonymkode: a630c...bd1

[brownbrown]

På 1/30/2017 den 12.03, AnonymBruker skrev:

Har muligens samlivsbrudd i vente. Tror rett og slett ikke jeg klarer å kjempe for et forhold lengte når jeg føler meg fullstendig alene i det. Virker som om far prøver å dytte oss i den retningen også, uten at han skal trenge å være den som gjør det slutt. 

Barna våre er 4 år og 8 mnd. Før minste barnet ble født var jeg og eldste ekstremt knyttet. Det var oss to mot resten av verden. Jeg som stod for hovedansvaret, far prioriterte mest seg og sitt. Jeg og barnet dro alene på ferier, var ofte hos min familie i helgene, jeg var den som hentet og leverte i bhg osv. 

Jeg har vært mer som alenemamma for minste, selv om hun har tatt flaske fra starten har far aldri tatt en eneste våkennatt, han har lagt henne en kveld, har stått opp med barna tre ganger totalt, og han har vært alene hjemme med ansvar for barna etter de er i seng om kveldene en håndfull ganger. Minste barnet har sovet dårlig helt siden starten, som har vært veldig slitsomt. 

Rollene skifter derfor med største etter vi fikk minste. Han tok ansvar for største i mye større grad. Når baby var et par mnd gammel tok han med eldste på ferie en uke ca til sin familie. Han leverer og henter stort sett hver dag i bhg da det er på vei til hans jobb. Far har tatt over leggingen for eldste og leser på sengen til han, når jeg legger mimste. De har hatt en fritidsaktivitet en til to ganger i uka om ettermiddagen, det er riktig nok et par mnd siden de var der nå, men dette gjorde de fast. Jeg har flere ganger tatt med meg minste et par dager midt i uken til min familie, for å få litt støtte. Eldstebarnet har jo dermed fått en nærmere og mer knyttet relasjon til faren. Jeg har mange ganger prøvd å bytte litt på det, at far er mer med minste og jeg med eldste, men det har vært uaktuelt og da får jeg heller beskjed om at jeg får ta begge selv. 

Jeg er sliten og lei, og er redd at jeg er på tur til å bli kraftig deprimert hvis jeg ikke kommer meg bort fra vårt forhold. Føler jeg har kjempet med nebb og klør for at vi skal få det bedre sammen, prøver å kommunisere og fortelle hva jeg trenger, men får da en illsint mann som beskylder meg for det ene og det andre, og som sier at han bare vil bli latt være i fred. Hver gang jeg prøver å fortelle at jeg ønsker at vi skal prioritere oss mer, at han skal være hjemme mer om kveldene slik at vi kan finne på noe sammen, blir han oppgitt og irritert og sier gjerne at "greit, jeg kan være hjemme, men da får du stikke ut". 

Blir det slutt vil jeg flytte hjem til min hjemplass, i nabokommunen ca 20-30 minutter kjøretid. Dette er noe far har stilt seg vanskelig til før når det har vært snakk om brudd, da det er uaktuelt at jeg får ta med barna noe sted. For meg føles det uaktuelt å bli boende her, på et lite tettsted som er hans hjemplass. Han hadde en rimelig åpen affære med en kollega i fjor, som hans omgangskrets visste om, både familie og venner. Det ble spredt videre på bygda. Jeg har to personer her som jeg føler er mine venninner, men den ene skal flytte til høsten. 

Hva slags valg har jeg? Far har tidligere sagt at jeg fikk ta minste barnet, så skal han ha eldste. Jeg vet også at det han mest vil ha en annen hver uke på begge ungene, delt omsorg, som sier seg selv at ikke er forsvarlig med minste barnet på 8 mnd? Annenhver uke med eldste lar seg heller ikke gjøre om vi skal bo i hver vår kommune. 

Er det slik at det mest rettferdige er å faktisk splitte barna, og ha en av hver? Tanken er virkelig hjerteskjærende, spesielt med tanke på deres relasjon som søsken. Men jeg ser i grunn ikke noe annet valg her? Jeg vet ikke om dette har vært hans intensjon hele tiden, men nå har jo også han og eldstebarnet fått en mye mer knyttet relasjon til hverandre enn før, kanskje til og med mer enn det jeg har med barnet? 

Håper på noen gode råd, føler meg veldig rådvill. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

Ville begge ha barn i dette forholdet eller kun deg?

[AnonymBruker]

På 30.1.2017 den 20.48, tirben skrev:

Synes du bør sette barna foran deg selv. Selvfølgelig vil far ha barna! Han er sikkert like glad i barna som du er.

Synes dette var litt merkelig formulert. Bør ikke også far sette barna foran seg selv? Om han er glad i dem vile  han ikke fokusert på at "han vil ha barna", da ville han sett hva som er barnas beste i denne situasjonen og det gjør han tydeligvis ikke. Han ser bare sine egne behov og setter krav deretter.

Anonymkode: 52e0c...428

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS nå hører du på meg.

HAN har ikke mer rett til å bestemme samvær enn deg. Blir dere ikke enige så går det til mekling, blir dere ennå ikke enige så setter de ned midlertidig samvær til dere blir enige. Barna er så små så du får hovedomsorgen. Punktum.

Han kan true så mye han vil. INGENTING av det du har sagt han vil gjøre kommer til å gå igjennom. INGENTING.

Min søster gikk akkurat igjennom ett omtrent identisk brudd som deg, med to små barn og ett større.

Hun pakket baggen til seg og ungene og stakk til foreldrene våre. Eksen sto å hylte om kidnapping, anmeldelse og det som var, uten at det førte noen som helst steder fordi det er helt normalt for mor å gjøre ved ett samlivsbrudd å ta med seg ungene når du reiser. Er det slutt så er det slutt og små barn følger mor, å søsken følger hverandre.

Så ringte hun familievernkontoret å bestilte time til mekling. All hyling og skriking fra han over meldinger og telefon frem til timene (du må møte to ganger) ble ignorert. Hun svarte kun på det som angikk barna på en praktisk og relevant måte, altså ingen trusler o.l ble besvart, men hun tok vare på alt. 

Leilighet ordnet hun NÅR hun var hos mamma og de (som var ett annet fylke). Alt annet praktisk ordnet hun også ETTER hun kom seg ut.

Samværsavtalen gikk ikke å samarbeide om (barna bodde fremdeles hos mor og far fikk se de når han ville mens advokatene jobbet) så den tok advokater seg av. Min søster la full tilitt til advokatene.

Når hun endelig fikk han til å skrive under på flyttemeldingene til barna så flyttet hun til en annen komune for å ta en utdannelse og ungene fulgte med. Siden hun bor så langt unna så har de blitt enige om at hun har hovedomsorgen, selv om han selvsagt har normalt samvær.

Det er mye drama i vente nå TS, men pust med magen DET ORDNER SEG. Ungene blir hos deg. Begge to. Uansett hva han sier og truer med. Ingen tar de fra deg. Jeg lover.

Det du må gjøre nå, IDAG, er å pakke baggen deres og stikke til foreldrene dine. ALT annet kan du ordne senere. Først og fremst, kom dere ut. JA DU HAR LOV TIL Å TA MED DEG UNGENE TIL FORELDRENE DINE UNDER ETT BRUDD:

Anonymkode: 2134c...d12

Dette er det eneste som gjelder nå, TS. Ikke gjør noe annet enn dette!

Anonymkode: f5f2b...5a2

[AnonymBruker]

det vil si ts du kan pakke sakene dine i dag og ta med ungene til foreldrene dine mens du er der gjør du det slutt og flytter ikke tilbake, men du har ikke lov å planlegge å flytte dit. fordi dere har felles foreldreansvar er det ikke opp til deg alene å bestemme hvor de skal bo hvilken skole/barnehage de skal gå i osv. men etter en tid og før prosessen med en skilsmisse er avsluttet har barna slått seg til ro og etablert seg der du bor. og en rett vil sannsynligvis ikke bestemme at barna skal flytte tilbake til far. så teknisk sett kan man ikke bare ta barna sine og flytte, men enn så lenge har jeg ikke hørt om at barna må flytte tilbake etterpå.

Anonymkode: a630c...bd1

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir samlivsbrudd. Jeg klarer ikke mer. Jeg har vel endelig kommet til det punktet mentalt, hvor jeg endelig skjønner at jeg ikke fortjener å bli behandlet som jeg blir. Jeg må stå opp for meg selv, ikke visne vekk! 

Når han var på den turen hans, fikk jeg høre om hva som foregår på hans arbeidsplass. Alle går visst rundt å snakker om samboer og den andre dama, det er den store snakkisen blant alle der. Noe av det de visstnok snakker om er at de visstnok har hatt et av og på forhold veldig lenge, og at de enda har det. At de bruker å se henne gå ned til der han jobber helt alene. Tok det opp med samboer umiddelbart når jeg fikk høre dette og han sa bare at det er tull og tøys. Jeg fikk gå å snakke med den andre dama om jeg så ønsket. At han ikke hadde hørt noe om dette snakket. Så ble han mer og mer irritert når jeg fortsatte å stille spørsmål. Han sa at jeg måtte bare velge å stole på han eller gå, for han orket ikke å bli mistenkt hele tiden for det tar livet av han. Han kom hjem fra turen sin, og var som en forandret mann. Hadde kjøpt en romantisk gave til meg, pyntet seg når barna var i seng og tente stearinlys i hele stuen så spratt han en rødvin og ordnet noen gode oster han hadde kjøpt. Han slo av tvn og la vekk mobilen, og vi satt sammen hele kvelden, bare oss to. Alle tanker om det som har vært ble selvsagt glemt der og da, det var så deilig å få en slik kveld men mannen jeg elsker! Men når vi gikk inn i en ny uke var han rett tilbake i gamle spor. Vi har omtrent snakket denne uken, nesten ikke hatt øyekontakt og han har ikke vært borti meg. Ute med kompiser og spillet tv-spill hele uka. Jeg har skjønt at dette aldri kommer til å forandre seg. Har snakket med et familiemedlem av han som jeg er veldig nær, og som han var veldig nær før. Fortalte henne om disse ryktene på hans arbeidsplass, og ønsket råd. Hun fortalte meg med tungt hjerte at hun ikke kjente igjen samboer lengre. At når de snakket sammen etter utroskapen, reagerte hun på at hun ikke kunne se noe anger hos han. Dette familiemedlemmet trodde først det var en annen kollega han hadde vært utro med, og samboer hadde ledd av dette til henne og sagt at hun var da overhodet ikke hans smak. Når familiemedlemmet spurte hva han mente med det, svarte han at **** (den han var utro med) var jo hans smak, blond, tynn og en trent kropp. Jeg er rake motsetning til denne kvinnen. 

Så, ja, med all denne nye informasjon er jeg på et punkt hvor jeg tror jeg kommer til å kveles av å bli værende. 

Jeg sendte samboer en melding på torsdag etter han nok en gang dro ut døra sekundet barna var i seng, for å drikke øl med en kompis, hvor jeg ga klar beskjed om at dette var et ultimatum. Enten må ting forandre seg nå, eller så kan vi ikke være sammen. Han svarte ikke på meldingen, men valgte heller å bli værende ute lengre enn normalt, og kom ikke hjem før midt på natten. 

Prøvde å ta det opp dagen etter før han dro ut, men fikk da til svar at han gadd faen ikke å lese meldingen fordi det er samme jævla dritten jeg skriver hver gang. Sa til han at da er det vel over mellom oss, og han glefset tilbake at ja, det er helt greit, og noe om at han skulle avbestille billetten min til en chartertur vi nettopp hadde bestilt sammen med hans familie (som er planlagt til høsten). Så dro han ut døra. 

Dette er noen dager siden nå. Han har ikke snakket til meg siden. Det er en ubehagelig stemning her hjemme når vi er i samme rom, men han har ikke sagt et ord om noe annet enn når vi må snakke til hverandre om noe der og da (ang middagen, noe om ungene osv). Nå er han ute med kompiser å drikker igjen. Jeg er så lei at jeg finner ikke ord. Vet ikke hva han holder på med. Om han virkelig var seriøs når vi "gjorde det slutt", og at han anser seg selv som singel nå. Eller om han tenker at det var "nok en krangel", og at det går over av seg selv som det alltid har gjort tidligere. Han har enda profilbilde av meg og han på Facebook, og står enda oppført i et forhold med meg. 

Jeg tenker å kaste meg ut i det på mandag, og ønsker å forberede meg med alt jeg kan på forhånd, slik at jeg ikke har noen mulighet til å la dette passere og bare bli værende som alltid. Så kan jeg bare legge alt frem til han og si at "sånn og sånn kan vi gjøre det". 

Vi eier huset vårt 50/50 gjennom kommunen. Så det første jeg tenkte å gjøre på mandag er å ringe kommunen og få et møte med vår saksbehandler i husbanken, slik at vi kan fryse lånet. 

Så er det å ringe mekling å få en time, som jeg vet kan være opptil en måned ventetid. 

Så kan jeg ringe en advokat. Med når jeg gjorde dette tidligere, fikk jeg beskjed om at det ikke var mye han kunne hjelpe meg med før vi hadde vært på mekling. Så er det noe poeng med advokat allerede da? 

Det har tilfeldigvis kommet en annonse på en leilighet til leie, og siden leiemarkedet her er så dårlig så tok jeg kontakt for å høre om det var mulighet for visning. Det er bare 60 kvm og 1 soverom da. Burde jeg dra på visning på mandag? De ønsker å leie ut fra og med 1. Mars. 

Hva annet kan jeg gjøre? Det er jo ingen papirer som kan fylles ut, før vi blir enige angående omsorgsfordeling, og vi blir jo ikke enige. 

Jeg har totalt lagt fra meg tanken på å splitte barna! Og jeg har funnet meg i at jeg rett og slett bare må bli boende på denne helvetes plassen, for å vise at jeg ønsker å være samarbeidsvillig med han for barnas skyld. 

Han kommer fortsatt til å stå bom fast på at han skal ha barna annen hver uke, delt bosted på begge for han skal aldri fraskrive seg rettighetene på noen av barna sine. Jeg vet at han sikkert hadde gått med på at vi har delt bosted, og jeg har mest samvær med spesielt yngste, men dette betyr også at alt av rett på økonomisk støtte faller bort. For de som tror det, så er det ikke sånn at jeg prøver å håve inn mest mulig penger på å få stønader og at det er derfor jeg ønsker hovedomsorg, så den kommentaren vil jeg helst slippe. Men det heter jo overgangsstønad for en grunn, for at overgangen fra å være to om inntekten til å bli alene med alt skal gå best mulig, da det er til barnas beste. Jeg har enda jobben min, men inntekten er ikke til å skryte av. Ligger vanligvis på 15-16.000 netto, men nå i permisjon hvor jeg har 80 %, har jeg ca 14.000 netto. Jeg ønsker selvsagt å finne meg en bedre betalt jobb på sikt, men per dags dato er det dette jeg står med. 

Flytter vi fra hverandre, får vel jeg også pappapermisjon overført til meg? Søknadsfrist for å søke pappaperm er i midten av mars, så det begynner snart å haste litt. Eller er det slik at far skal ha yngste boende med seg i 10 uker, siden bruddet er så nært slutten av min permisjon? 

Hvordan går jeg frem her med han? Hva kan jeg foreslå? Hva sier jeg når han kommanderer at han skal ha delt bosted på begge, og begge barna annen hver uke? Jeg ønsker jo mer enn noe annet at vi kunne klart å samarbeide og få dette til å gå best mulig. 

Hva skjer forresten når bruddet blir offentliggjort på mandag? La oss si vi ikke får meklingtime før om fire uker, også har vi etter mekling når vi ikke blir enige der heller. Hvem skal ha barna i disse ukene før mekling, og etter første timen når man enda ikke er enig? Hvordan fungerer det??? Han er sånn som bare kommer til å si at han skal ha det sånn og sånn. Det er ikke noe som skal diskuteres. 

Dette ble langt, men jeg håper noen leser dette og kommer med noen hjelpende svar. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

Jeg vet veldig godt hvordan det føles når den andre er utro.. Helt JÆVLIG ... Det spiser deg opp innvendig..

Det jeg stusser litt over - som kan tyde på at han snakker sant er at han "offentlig " er sammen med deg: at han har deg og han som profilbilde - og at han faktisk vil bo sammen med deg..

At han blir sint kan tale for- eller at han bare er så evig lei av å bli mistenkt ..

Hva de side på jobben er ikke "et bevis": På min jobb var det to som var gode venner- de lo og tullet med hverandre, men bare som venner... Plutselig hadde halve kontoret laget en konsp. Teori om at de to holdt på og var utro mot sine ektefeller.. Venninna /kollegaen min ble kalt inn på kontoret til sjefen og måtte forklare seg .. Var helt LATTERLIG  og tragisk.. Jeg delt kontor med disse to og vet helt sikkert at det var bare falske rykter...

Jeg har en kompis/kollega jeg har enormt god kjemi med .. Har en jobb som vi jobber både dag, kveld og natt.. Hadde dama hans vært av den mistenksomme typen så ville hun definitivt trodd vi hadde noe på gang .. Men faktumet er at vi bare jobber god sammen og trives samme - som kollegaer .. verken han eller jeg ville byttet ut våre utkårede..

Det er ikke ok å være utro, men om du legger alt dødt. Starter på ny, ikke gravr mer i det så kan dere kanskje greie å komme i rett kurs igjen... 

Du og han - og barna deres

Om under en måned skal han bort fra jobben- og bort fra dama du frykter han koser seg med  og du skal ut blandt andre og slippe å gå i en boble slik du gjør nå- full av hormoner og bare en baby å diskutere med...

 

Blir det slik at dere går fra hverandre må du skille mellom hans rolle som far og hans rolle som din mann.

utroskap kvalifiserer ikke for tap av retten til å være far.

Han bør få pappapermen .. Den er hans! 

at du tenker på tap av overgangsstønad viser at du faktisk har økonomiske motiver.. 

 

men som sagt: mitt beste tips; bli boende i noen år til og se. Dere har hus og familie! Dere har god plass!Det er ikke noe bra for barna å bo hverken 100, 50 eller 40 % i en toroms leilighet.. Så sånn sett , om det du har råd til er en slik leilighet bør far ha barna.. 

 

 

 

Anonymkode: 28c35...fc4

[AnonymBruker]

På 1. februar 2017 den 15.44, AnonymBruker skrev:

Ts her, takker så mye for å høre om din situasjon, det hjelper på. Jeg lurer litt på hvordan du fikk han til å etterhvert signere flyttepapirer og samværsavtale? Var det noe du gjorde eller ble han bare lei? Hvordan gjorde dere det med barna fram til dere endelig ble enige? 

Min mann har hans familie her i ryggen, som har prøvd å påvirke han til å kjøre fullt ut med så mange rettsaker som det kreves, på deres regning. De mener at han aldri skal gi seg før han har fått det han har krav på, som er annen hver uke på begge. Mannen min begynte å kaste ut en hel del paragrafer også når vi gikk gjennom dette tidligere, hvor han hadde lest lovverket og memorisert alle lover som viser til hans rettigheter. Ingen er så sta som denne mannen, og han gir seg ikke før han får det som han vil. Intelligent er han også, og kan å snakke for seg. Min familie mener at han bare kommer med tomme trusler, men jeg kjenner han såpass godt at jeg tror ikke det er det. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

Mannen din krever at dere er likeverdige foreldre- du vil ha hovedomsorgen for deg selv... 

Hvordan greier du å få det til at det er han som opptrer truende???

han ønsker rettferdighet , nekte deg ikke å flytte.. Det eneste han nekter deg er å ta fra han barna!

Når han ønsker å ha barna boende der de alltid har bodd , i et hus med plass - i et miljø de kjenner - med en hel familie som kan hjelpe., hvorfor skal han da signere på papirer som gjør at han taper sine rettigheter og lar barna bo i en liten leilighet med en frustrert og deprimert mor?

Anonymkode: 28c35...fc4

[ViljaH]

Jeg ville ha flyttet nå mens barna er små fordi strategisk sett vil rettsvesenet i større grad dømme i din favør. Så hadde jeg hatt gode kort på hånden mot supersta far, og kunne faktisk fått vært med å bestemt samvær. Så ville jeg vært veldig positiv og fleksibel for å finne løsninger hvor barna fikk tid med sin far.

Kanskje det høres kynisk ut, men når det gjelder å ivareta barna så er det ingen grenser.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det var nøyaktig dette jeg sa forrige runde vi stod for brudd, at jeg absolutt ønsker at vi kan ha delt omsorg når de er større, og at jeg ikke vil skille i. Men det var uaktuelt sa han bare. 

Den ferieturen som er planlagt til høsten med hans familie hvor vi alle skulle dra, som han sa at han skulle avbestille min billett til, sa han også at bare eldste fikk være med. Jeg sa at det kom ikke på tale, skulle en av barna være med så skal begge det. For man splitter ikke barna på den måten, selv om yngste er for liten til å forstå noe, så legger jo eldste merke til den dynamikken hvor bare han reiser med pappa og familien på ferie og yngste skal være alene med mamma. Men det bryr han seg ikke om. 

Så igjen, dette å splitte barna er noe han på ingen måte bryr seg om. Hvordan i all verden gjør man det da? Hvordan løser man samvær i tiden fram til mekling f.eks? Jeg skjønner på ingen måte hvordan dette går an å løse! 

Ts

Anonymkode: a0d9c...a0d

Jo mer jeg leser jo mer føler jeg at det er du som er den usaklige.. 

Du sier "da er det slutt" han svare" ja vel.. " .. Det er jo DU som lager uoverensstemmelsene hele tiden.

du vil ha hovedomsorgen - han vil dele.. Du mener da at han truer deg.. 

dere hadde planer om å reise, du blir ikke med , da må han ta begge eller ingen .. Nok en gang er du urimelig ..

Ser du det selv? Eller ser du deg som offeret ennå??

Anonymkode: 28c35...fc4

[AnonymBruker]

Hvis det ene barnet går i barnehage så bør det få bli boende hos far... Det er ikke bare bare å blir tatt helt utav sitt vante miljø. Bo i en dremmed leilighet med en deprimert mor og et lite søsken og kun ett soverom..

jeg mener at når ts kan tilby så lite så bør far få hovedomsorgen slik at hun kan fortsette å sove i sin seng - gå i sin barnehage og ha en normal hverdag..

Det beste ville vært i dn periode så kunne ts leid den lille leiligheten og så kunne de hatt barna 50-50 (og far hatt pappaperm ) det barna bodde i faren hus. Annen hver uke kunne ts bo alene i krypinnet sitt og annenhver uke i huset. Så kunne far vært annen hver uke hos foreldre ol.

etter pappapermen vil barna ha ganske likt bånd til begge og da kan 50/50 fortsette i ulike hus.. Men: TS MÅ TILBY MER EN ENN EN TOROMS.. Har hun ikke råd må bør hun seriøst vurdere å la far få hovedomsorgen ..

Anonymkode: 28c35...fc4

[AnonymBruker]

Det dere kan gjøre er å ta et barn hver-på papiret. Og avtale 50-50 for eldste og på sikt 50-50 for yngste.

da vil begge støtte fra staten. du skal da self ikke ba bidrag. 

Far bør få pappaperm. Er du medgjørlig får du sikkert møte barnet etter jobb.. Men pappapermen er SÅ viktig for far og barn at kun en heks eller en ond trollkvinne ville frarøvet et barn denne muligheten..

Gjør dere det slik får du det som du vil- og far det slik han vil. 

Du splitter ikke søskenene og frarøver ikke far noe og du får det som alltid er motivasjonen for skjevdeling: støtte .. Vinn-vinn!

Anonymkode: 28c35...fc4

[AnonymBruker]

14 timer siden, tirben skrev:

Hvis du nå flytter til den leiligheten du skrev om, så tar vel du med deg barna dit. Da får begge barna adresse hos deg. Da er jeg enig i at han kan ha den eldste på overnatting, men den yngste ikke kan overnatte uten deg så lenge du ammer. 

Du taper ikke noe på at han kan ha barna på besøk, og heller ikke på at den eldste overnatter.  Da viser du god samarbeidsvilje. Etter min mening, synes jeg også den eldste kan få være med til Syden. Det vil jo være en fin opplevelse.  I mellomtiden kan jo du kose deg alene med den minste. 

Når jeg sier tviholde, mener jeg at du ikke må reise fra dem eller gi han omsorgen. Men mener helt klart at far skal ha samvær og også i ferier. Du må tenke på hva som er bra for barna. Og barna, i hvertfall den eldste , er vel knyttet til far?

Rart at barn som ammer kan sove hos besteforeldre osv uten mor (pumping) men ikke far? Ikke over lengre tid men en natt i ny og ne går faktisk helt fint. 

Jeg ser at TS må ut av dette forholdet og det litt fort, hun har det ikke bra i det hele tatt og fortjener selvsagt bedre. MEN å gi råd om at hun må flytte fortes mulig for at da får hun omsorgen osv osv. Er det virkelig overraskende at far ønsker 50/50? Det er jo faktisk hans barn også, det er også det som burde vært mest rettferdig. Jeg heller opplever ikke at han nekter deg i å flytte men han nekter deg i å ta fra han barna, noe jeg i grunn forstår. Så jeg syns du opptrer feil TS som skal gå inn for å få barna mer enn han på grunnlag av du ikke trives hvor du bor nå. 

Jeg er ikke enig i slik han oppfører seg, men jeg er så absolutt ikke enig i slik TS heller oppfører seg. Man skal jo se på barnets beste. TS sier det blir vanskelig for henne å ikke bo på hjemstedet mtp lappen, vell faren har heller ikke lappen så de stiller jo ganske likt. Og man kan ikke automatisk flytte til nabokommune, jeg vet om ei som måtte flytte hjem igjen pga faren til barnet (riktig nok var det lengre enn 30 min). 

Anonymkode: 9360c...379

[Trolltunge]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo mer jeg leser jo mer føler jeg at det er du som er den usaklige.. 

Du sier "da er det slutt" han svare" ja vel.. " .. Det er jo DU som lager uoverensstemmelsene hele tiden.

du vil ha hovedomsorgen - han vil dele.. Du mener da at han truer deg.. 

dere hadde planer om å reise, du blir ikke med , da må han ta begge eller ingen .. Nok en gang er du urimelig ..

Ser du det selv? Eller ser du deg som offeret ennå??

Anonymkode: 28c35...fc4

Du er ikke imponerende flink til å lese mellom linjene. Leste du hele avsnittet du refererer til? Anbefaler deg å lese det en gang til isåfall: 

Ting eskalert når mannen kalte meg psykopat, gal i hodet og diverse andre ting, og jeg satte ned foten og sa at jeg finner meg ikke i og bli kalt så krenkende ting (noe som var helt på sin plass). Han nektet å beklage, som vanlig var det silent treatment hvor han ikke ville se på meg en gang, totalt likegyldighet når jeg prøver å snakke til han. (er dette en voksen oppførsel?) Han bare kikket på tvn og sa jeg skulle la han være i fred. Jeg sa til han i ren desperasjon at hvis han ikke kan beklage seg for å kalle meg så stygge ting, så er det slutt for det er helt uakseptabelt, og sa bare trakk han på skuldrene og sa til slutt at greit, da er det slutt da. 

Nå har jeg prøvd å snakke mer med han i dag, siden han reiser på kompistur resten av uken. Skrev alt jeg hadde på hjertet, at jeg klarer ikke å bli behandlet slik lengre og at han får ta et valg nå og stå for det valget. Han svarte selvsagt ikke på noe av det jeg skrev, men la heller all skyld over på meg, alt er min feil, jeg er så lik moren min, jeg er sur hele tiden, det er min feil at ting er som de er, jeg behandler han dårlig, og at han bare vil bli latt være i fred. Han vil altså at vi skal eksistere sammen uten å ha noe med hverandre å gjøre. Jeg beklaget så mye for hvordan jeg er, og ting jeg gjør galt. Ingenting tilbake fra han. Sånn som det alltid har vært. 

Jeg er så tom nå at jeg har ikke ord. Føler meg så trampet på og tom, og såret og lei meg. Det virker så lett for han å bare fraskrive seg alt ansvar, og aldri kunne stå for noe av det han har gjort. Han virker så likegyldig som om det i grunn ikke betyr noe for ham. Han får meg til å sitte igjen med en selvforakt og skyld over at alt er min feil likevel, at det er jeg som har kjørt oss i grøfta og ødelagt alt mellom oss.

Dette beskriver ikke en person som lager uoverensstemmelser, men en person som er bunn fortvilet, og som ikke blir sett, hørt eller respektert. Det mannen driver med heller mot psykisk mishandling, og når man vet at han i tillegg har vært beviselig utro, men virker mer stolt av det enn skamfull, og at han ikke bidrar noe faderlig i forhold til minstemann (og heller ikke gjorde det da eldstemann var yngre, selv om han tar litt ansvar der nå), OG stikker av til kompiser når det måtte passe ham, ja da er det ikke mor som virker å ha svekkede sjelsevner/moral/samvittighet/ansvarsfølelse her, men far. 

TS er neppe urimelig. Manipulert, forvirret, fortvilet er antagelig en bedre beskrivelse. Etter alt som har skjedd skinner det gjennom at hun fremdeles håper på at mannen skal snu om og forstå at han vil beholde familien sin, før det er for sent. Sett utenfra er det lett å se at det allerede er for sent, synes jeg. Hun er allerede etablert som hans dørmatte, og han har satt hennes samvittighet i en skrustikke hun ikke kommer unna. Han er urimelig, og hun tar på seg skylden. At du får snudd dette til at TS er den urimelige kan jeg ikke forstå. Selve tråden burde i seg selv vise hvor bunn fortvilet hun er. Å vurdere å forlate det ene barnet hos far... 

Joda, det finnes kvinner som uten å nøle forlater sine barn. Dette er helt tydelig ikke en slik kvinne, så at hun vurderer det burde si deg noe om hvilken umenneskelig fortvilende situasjon hun lever i. 

 

[AnonymBruker]

På 1.2.2017 den 11.14, AnonymBruker skrev:

Ts her. Da ser det ut til at det er slutt da. Ting eskalert når mannen kalte meg psykopat, gal i hodet og diverse andre ting, og jeg satte ned foten og sa at jeg finner meg ikke i og bli kalt så krenkende ting. Han nektet å beklage, som vanlig var det silent treatment hvor han ikke ville se på meg en gang, totalt likegyldighet når jeg prøver å snakke til han. Han bare kikket på tvn og sa jeg skulle la han være i fred. Jeg sa til han i ren desperasjon at hvis han ikke kan beklage seg for å kalle meg så stygge ting, så er det slutt for det er helt uakseptabelt, og sa bare trakk han på skuldrene og sa til slutt at greit, da er det slutt da. 

Nå har jeg prøvd å snakke mer med han i dag, siden han reiser på kompistur resten av uken. Skrev alt jeg hadde på hjertet, at jeg klarer ikke å bli behandlet slik lengre og at han får ta et valg nå og stå for det valget. Han svarte selvsagt ikke på noe av det jeg skrev, men la heller all skyld over på meg, alt er min feil, jeg er så lik moren min, jeg er sur hele tiden, det er min feil at ting er som de er, jeg behandler han dårlig, og at han bare vil bli latt være i fred. Han vil altså at vi skal eksistere sammen uten å ha noe med hverandre å gjøre. Jeg beklaget så mye for hvordan jeg er, og ting jeg gjør galt. Ingenting tilbake fra han. Sånn som det alltid har vært. 

Jeg er så tom nå at jeg har ikke ord. Føler meg så trampet på og tom, og såret og lei meg. Det virker så lett for han å bare fraskrive seg alt ansvar, og aldri kunne stå for noe av det han har gjort. Han virker så likegyldig som om det i grunn ikke betyr noe for ham. Han får meg til å sitte igjen med en selvforakt og skyld over at alt er min feil likevel, at det er jeg som har kjørt oss i grøfta og ødelagt alt mellom oss.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er virkelig, veldig tungt dette. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

Lik min mann og situasjon. En bekjent nevnte for meg om mannen kunne ha Asperger, med bakgrunn i slik du beskriver (og en rekke andre ting). Når jeg leste om hvordan partnere av Aspergere blir nedbrutt (Google Asperger partner) fikk jeg sjokk, for det var en svært treffende beskrivelse. 

Anonymkode: 4fb72...324

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet veldig godt hvordan det føles når den andre er utro.. Helt JÆVLIG ... Det spiser deg opp innvendig..

Det jeg stusser litt over - som kan tyde på at han snakker sant er at han "offentlig " er sammen med deg: at han har deg og han som profilbilde - og at han faktisk vil bo sammen med deg..

At han blir sint kan tale for- eller at han bare er så evig lei av å bli mistenkt ..

Hva de side på jobben er ikke "et bevis": På min jobb var det to som var gode venner- de lo og tullet med hverandre, men bare som venner... Plutselig hadde halve kontoret laget en konsp. Teori om at de to holdt på og var utro mot sine ektefeller.. Venninna /kollegaen min ble kalt inn på kontoret til sjefen og måtte forklare seg .. Var helt LATTERLIG  og tragisk.. Jeg delt kontor med disse to og vet helt sikkert at det var bare falske rykter...

Jeg har en kompis/kollega jeg har enormt god kjemi med .. Har en jobb som vi jobber både dag, kveld og natt.. Hadde dama hans vært av den mistenksomme typen så ville hun definitivt trodd vi hadde noe på gang .. Men faktumet er at vi bare jobber god sammen og trives samme - som kollegaer .. verken han eller jeg ville byttet ut våre utkårede..

Det er ikke ok å være utro, men om du legger alt dødt. Starter på ny, ikke gravr mer i det så kan dere kanskje greie å komme i rett kurs igjen... 

Du og han - og barna deres

Om under en måned skal han bort fra jobben- og bort fra dama du frykter han koser seg med  og du skal ut blandt andre og slippe å gå i en boble slik du gjør nå- full av hormoner og bare en baby å diskutere med...

 

Blir det slik at dere går fra hverandre må du skille mellom hans rolle som far og hans rolle som din mann.

utroskap kvalifiserer ikke for tap av retten til å være far.

Han bør få pappapermen .. Den er hans! 

at du tenker på tap av overgangsstønad viser at du faktisk har økonomiske motiver.. 

 

men som sagt: mitt beste tips; bli boende i noen år til og se. Dere har hus og familie! Dere har god plass!Det er ikke noe bra for barna å bo hverken 100, 50 eller 40 % i en toroms leilighet.. Så sånn sett , om det du har råd til er en slik leilighet bør far ha barna.. 

 

 

 

Anonymkode: 28c35...fc4

Ts her. Det spiller egentlig ingen rolle om det er noe sannhet i ryktene på jobben hans, eller ikke. Problemet er at han rett og slett ikke bryr seg. Han ser ikke hvor krenkende det er for meg at hele hans arbeidsplass går rundt å snakker om dem, og sprer det videre rundt på den lille bygda vi bor på. De ansatte i vår sønns barnehage har til og med begynt å snakke om det. Han gjør ingenting for å vise meg tillitt, men krever bare at jeg må velge å stole på han eller ikke, selv når det er mistenksomme omstendigheter rundt han. Det handler om at han ikke har respekt for meg. 

JEG kan ikke drive meg selv, samboer og barna våre i rett kurs alene. Det går ikke. Og samboer er ikke interessert i å gjøre en innsats for oss. Han vil ikke jobbe for forholdet, og jeg klarer ikke å bære hele byrden alene stort lengre. Uavhengig om han fortsatt hadde vært utro eller ikke, så forandrer ikke det at jeg sitter alene hjemme kveld eller kveld etter kveld. I helgene påtar han seg enten ekstra arbeid hvor jeg så blir alene med ungene, eller så har han "endelig" fri for første gang på lenge og da må jeg jo forstå at han vil ut å besøke kompiser han ikke har sett på lenge, eller dra på café osv. Ergo er jeg også da alene med ungene. Jeg er fullstendig klar over at hans rolle som mann og far er to forskjellige roller, men han har strengt tatt vært like uinteressert i begge. 

 

Anonymkode: a0d9c...a0d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen din krever at dere er likeverdige foreldre- du vil ha hovedomsorgen for deg selv... 

Hvordan greier du å få det til at det er han som opptrer truende???

han ønsker rettferdighet , nekte deg ikke å flytte.. Det eneste han nekter deg er å ta fra han barna!

Når han ønsker å ha barna boende der de alltid har bodd , i et hus med plass - i et miljø de kjenner - med en hel familie som kan hjelpe., hvorfor skal han da signere på papirer som gjør at han taper sine rettigheter og lar barna bo i en liten leilighet med en frustrert og deprimert mor?

Anonymkode: 28c35...fc4

Unnskyld meg, men nå leser du rett og slett ting du vil lese. Jeg har aldri prøvd å ta fra han barna, tvert motsatt har jeg nærmest prøvd å dytte barna på han for at han skal ta ansvar han også! Jeg har fått slengt i fjeset mitt nå i 8 mnd at det var jeg som valgte å få et til barn, hver gang jeg har prøvd å få han til å være delaktig med minste. Han har aldri hatt ansvar for begge barna samtidig bortsett fra 1-3 timer om mårran tre ganger siden minste ble født. Skal han f.eks ta med eldste med på besøk til familien hans, så nekter han å ta med yngste også for det er alt for tungvint å dra med seg begge. Det er HAN som har VALGT å fraskrive seg så og si alt ansvar for sitt yngste barn så langt, til tross for hvor mye jeg har prøvd. Dette er jo en av konsekvensene når man da blir stående ovenfor et samlivsbrudd, hvordan kan man sitte å kreve det ene og det andre som om barna er deres rettigheter når vedkommende ikke er en trygg omsorgsperson? 

Jeg lurer også på hvor du får det til at jeg er deprimert? Eller at han er en hel familie som skal hjelpe han med barna? Hele denne familien har så langt vært totalt uinteressert i barna våre, og de har ingen knyttet relasjon til dem. De har tvert motsatt aldri stilt opp med noe form for hjelp, de har alt for travle liv til det. Min familie derimot er barna ekstremt knyttet til. Mine foreldre har vært veldig mye tilstedeværende i barnas liv. 

Ts

Anonymkode: a0d9c...a0d