Splitte søsken ved samlivsbrudd?

[Ellevill]

14 timer siden, Zanzibar3 skrev:

Sett unga først. Bli boende. Skjønner du synes det er kjipt, men når alternativet er å splitte barna dine sier vel svaret seg sjøl? Ta litt ansvar for ditt eget liv der du bor. Det hjelper ikke å sitte å tenke på hvor vanskelig det er. Gjør det som er best for barna dine. Du kan jo alltids besøke hjemplassen din, den er bare 30 minutter unna. Hvis du på død og liv må flytte la ham ta ansvaret for begge! 

Enig!

Jeg er selv skilt. Det første vi ble enige om da vi bestemte oss for å gå fra hverandre var at vi skulle flytte (innen kommunen) til nye boliger innen samme skolekrets. Slik slipper de å dra fra venner i helger osv. De kan gå mellom husene våre (det er jo ikke alle som får til) og det er lettere for oss å være fleksible hvis en reiser bort, er syk osv. Jeg mener at du tar et valg den dagen du får barn med en mann og dere flytter til hans hjemplass. Et brudd gir ingen billett til å kunne flytte vekk fra ham. Jeg kunne ALDRI tatt med barna og flyttet vekk fra far - hverken av hensyn til ham eller barna. Mine barns far engasjerte seg også lite i arbeidet med barn og hus, men var helt klart veldig opptatt og glad i kos og samvær med barna. Han ble tvunget til å ta mer del i deres hverdag da vi skilte lag og har gjort en bra innsats. Vi har barna 50/50, men våre var større enn dine da vi splittet lag.

Det høres ut som om han ikke alltid er like OK mot deg, men jeg synes det er vanskelig å uttale meg om hverken det ene eller det andre i den sammenhengen. Men jeg synes at du burde bli boende på dette stedet for barnas skyld og for fars skyld - iallefall til de er ferdige med barneskolen.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Ellevill skrev:

Det høres ut som om han ikke alltid er like OK mot deg

Nei, vet du hva. Det høres ut som han er en forbanna drittsekk som gir faen i både ungene og moren deres, og forlanger omsorg som en måte å ha makt over mor på. "Ikke alltid like OK" er overhodet ikke dekkende!

TS: Ta med deg begge barna dine og flytt de 20-30 min unna. Dersom far har et problem med det er han velkommen til å flytte etter hvis det er viktig for ham å bo nærmere enn 30 min unna sine barn. 

Anonymkode: f5f2b...5a2

[KatyP]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vet du hva. Det høres ut som han er en forbanna drittsekk som gir faen i både ungene og moren deres, og forlanger omsorg som en måte å ha makt over mor på. "Ikke alltid like OK" er overhodet ikke dekkende!

TS: Ta med deg begge barna dine og flytt de 20-30 min unna. Dersom far har et problem med det er han velkommen til å flytte etter hvis det er viktig for ham å bo nærmere enn 30 min unna sine barn. 

Anonymkode: f5f2b...5a2

Det vil dessverre aldri være så enkelt. "bare ta med barna og flytt"  Han er drittsekk, bare ta barna. Far kan bare flytte osv. Mor er den som føder, ammer og mater og har største delen med permisjon. Far har mulighet til å gjøre det han vil, kanskje gjør han som i dette tilfellet, kjører eget løp og er lite snill med sin samboer. Det er ikke bra på noe vis men å bare ta barna og flytte går heller ikke. For barna har en pappa og selv om de kanskje er sterkest knyttet til mor vil de likevel miste en far. Husk at de er vant til å høre stemmen hans, se han,  få en klem eller to. Selv så små ting betyr noe for barn. Hva ts skal gjøre her vet jeg ikke helt, men husk at dette faktisk handler om barn og barns følelser og ikke kun om mors og fars rettigheter. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, KatyP skrev:

Det vil dessverre aldri være så enkelt. "bare ta med barna og flytt"  Han er drittsekk, bare ta barna. Far kan bare flytte osv. Mor er den som føder, ammer og mater og har største delen med permisjon. Far har mulighet til å gjøre det han vil, kanskje gjør han som i dette tilfellet, kjører eget løp og er lite snill med sin samboer. Det er ikke bra på noe vis men å bare ta barna og flytte går heller ikke. For barna har en pappa og selv om de kanskje er sterkest knyttet til mor vil de likevel miste en far. Husk at de er vant til å høre stemmen hans, se han,  få en klem eller to. Selv så små ting betyr noe for barn. Hva ts skal gjøre her vet jeg ikke helt, men husk at dette faktisk handler om barn og barns følelser og ikke kun om mors og fars rettigheter. 

Ts her. Jeg har aldri tenkt tanken på å ta barna i fra sin far og gjøre at de mister en forelder. Tvert i mot har jeg spilt spørsmål om å splitte barna for at far skal ha hovedomsorg for ene barnet. Du får det nærmest til å høres ut som jeg planlegger å flytte til andre siden av landet. Ønske er å flytte 2-3 mil unna. 

Men mulig jeg bare blir værende i forholdet til barna er større, i noen år i hvert fall til det lar seg gjøre med annen hver uke med begge barna. For å gjøre det best mulig for dem. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

[AnonymBruker]

Bli ihvertfall værende til du får tatt lappen!

Anonymkode: ea06d...f65

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men mulig jeg bare blir værende i forholdet til barna er større, i noen år i hvert fall til det lar seg gjøre med annen hver uke med begge barna. For å gjøre det best mulig for dem. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

Det er ikke bra for barn å vokse opp med en mor (eller far) som er ulykkelig i forholdet sitt. Det beste du kan gjøre for barna dine er å ta ansvar for deg selv! Ta med deg begge barna og flytt 2-3 mil. det skader ikke barna det minste

Anonymkode: f5f2b...5a2

[AnonymBruker]

Artikkel fra P4 om en svensk studie. Verdt å lese ;-) 

http://www.p4.no/nyheter/skilsmissebarn-med-delt-bosted-har-det-best/artikkel/688669/

Anonymkode: 329c3...d85

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Artikkel fra P4 om en svensk studie. Verdt å lese ;-) 

http://www.p4.no/nyheter/skilsmissebarn-med-delt-bosted-har-det-best/artikkel/688669/

Anonymkode: 329c3...d85

Det står skrevet øverst at denne undersøkelsen er gjort på barn mellom 10-18 år, det kan vel ikke helt sammenlignes med barn på 0-4 år? 

Anonymkode: a0d9c...a0d

[Britt Banditt]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Artikkel fra P4 om en svensk studie. Verdt å lese ;-) 

http://www.p4.no/nyheter/skilsmissebarn-med-delt-bosted-har-det-best/artikkel/688669/

Anonymkode: 329c3...d85

Og irrelevant i denne saken da det er snakk om større barn (jeg leste ikke saken nå, men hørte på radioen at det var snakk om undersøkelser av barn fra 6-9 år).

(Jeg er forøvrig ikke i mot delt bosted, har det selv, men det er et eldre barn enn TS har. I tillegg klarer vi å samarbeide). 

[Zanzibar3]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bra for barn å vokse opp med en mor (eller far) som er ulykkelig i forholdet sitt. Det beste du kan gjøre for barna dine er å ta ansvar for deg selv! Ta med deg begge barna og flytt 2-3 mil. det skader ikke barna det minste

Anonymkode: f5f2b...5a2

Hæ? Det skader ikke barna å få mindre samvær med en av foreldrene? Selvfølgelig er det ikke bra at mor og far er i et ulykkelig forhold. Men å foreslå at TS skal ta med seg barna å flytte er drøyt! Barn har like mye rett på far som de har på mor! Når man får barn kan man ikke lenger sette seg sjøl først. TS bør jobbe med seg sjøl. Barna og faren trives på plassen. TS gjør ikke det. Hvem bør ta ansvaret her da? 

TS har INGEN RETT til å flytte barna ut av kommunen. 

[AnonymBruker]

Spørsmål litt utenom tema: 

Hvorfor i alle dager velger du å få barn med en slik mann TS?? En ting er førstemann, men når du ikke føler det funker, hvorfor få en til?? 

Du mener ikke han er egnet til å ta vare på barnet deres på 8mnd fordi de har vært så lite sammen..?! Du valgte faktisk å få barn med denne mannen og kan ikke kreve at de er mer dine enn hans!

Anonymkode: c88ac...477

[Biloba]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmål litt utenom tema: 

Hvorfor i alle dager velger du å få barn med en slik mann TS?? En ting er førstemann, men når du ikke føler det funker, hvorfor få en til?? 

Du mener ikke han er egnet til å ta vare på barnet deres på 8mnd fordi de har vært så lite sammen..?! Du valgte faktisk å få barn med denne mannen og kan ikke kreve at de er mer dine enn hans!

Anonymkode: c88ac...477

Når far ikke har giddet å bruke tid på fireåringen før de siste månedene når de har spedbarn, er ikke far all verden verdt som far.

20-30 min unna går helt fint.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmål litt utenom tema: 

Hvorfor i alle dager velger du å få barn med en slik mann TS?? En ting er førstemann, men når du ikke føler det funker, hvorfor få en til?? 

Du mener ikke han er egnet til å ta vare på barnet deres på 8mnd fordi de har vært så lite sammen..?! Du valgte faktisk å få barn med denne mannen og kan ikke kreve at de er mer dine enn hans!

Anonymkode: c88ac...477

Ts her, jeg lurer alltid litt på hva poenget er med spørsmål som dette i lignende tråder. For de dukker jo alltid opp til slutt. Altså, barna har man jo fått til verden uansett hva grunnen er til at man valgte den partneren man gjorde, det får man ikke endret uansett. Så igjen lurer jeg på hvorfor det er relevant å spørre om? 

Det er ikke absolutt alt jeg ønsker å gå inn på her, men den mannen han var før jeg fikk barn med han, et barn som var høyst ønsket av oss begge, er ikke den samme mannen som etter vi fikk barn. Det har blitt verre med tiden. Men forandringen har gått så gradvis at der og da har det ikke blitt så merkbart som at jeg har stoppet opp å tenkt "shit, denne mannen er aldri tilstedet og fokuserer på familien sin, han må jeg komme meg bort fra". Etter andre barnet ble det en rimelig drastisk forandring derimot. 

Han har også en del narsisisstiske trekk, skal ikke påstå at han er det for det har jeg ingen kompetanse til å uttale meg om, men han har absolutt en del trekk, og jeg var vel et lett offer for han som med tiden har blitt en dørmatte som lar meg bli behandlet på en måte som egentlig ikke er greit. Men jeg har hele tiden hatt et håp om at det blir bedre, at den mannen jeg forelsket meg i skal komme tilbake når barna blir litt større og hverdagen litt lettere. De gode dagene lever man også lenge på. I løpet av årene har han også klart å manipulert meg til å faktisk tro at det er meg det er noe galt med, at jeg er det store problemet til alle våre problemer, og dermed har jeg prøvd å endre meg, gjøre det jeg kan for at vi skal ha det bra og tie om mine tanker. 

Og jeg har forresten aldri krevd at barna er mer mine enn hans, da legger du ord i munnen min. Igjen, hovedspørsmålet med tråden var om far burde ha hovedomsorg for eldste. Hvordan krever jeg da at barnet er mer mitt? Når det gjelder minste, mener jeg at det ville være uforsvarlig at jeg ikke skulle hatt hovedomsorg, ja. Ikke fordi barnet er mer mitt, men fordi jeg er den som har vært alene med barnet mesteparten av tiden. Jeg har prøvd og prøvd, og har spurt og maset helt siden starten at far skal ta ansvar han også, både med mating, bleieskift, legging, nattevåk, stå opp om morgenen, bading og slikt, men det har vært veldig fåtall ganger og da har det vært med irritabel stemning og at jeg bare kommanderer han. Så jeg mener absolutt at jeg er barnet trygge omsorgsperson, ja. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

[Alice123]

ALDRI skill ungene!

Ønsker deg masse lykke til i dette, TS. Allier deg med venner og familie som kan hjelpe deg og støtte deg. Ikke finn på å splitt ungene i en slags pervers hestehandel hvor far får den ene ungen i bytte mot at du får flytte og baby!

[AnonymBruker]

Hvordan kan du "sette bort" den eldste til en far som ikke gidder ta sitt ansvar for yngste? Selv hadde jeg aldri latt det gå så galt at jeg mistet den samme nære tilknytningen til eldste.. da hadde jeg valgt å hatt begge selv

Anonymkode: 7dd47...e74

[KatyP]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg har aldri tenkt tanken på å ta barna i fra sin far og gjøre at de mister en forelder. Tvert i mot har jeg spilt spørsmål om å splitte barna for at far skal ha hovedomsorg for ene barnet. Du får det nærmest til å høres ut som jeg planlegger å flytte til andre siden av landet. Ønske er å flytte 2-3 mil unna. 

Men mulig jeg bare blir værende i forholdet til barna er større, i noen år i hvert fall til det lar seg gjøre med annen hver uke med begge barna. For å gjøre det best mulig for dem. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

Nei nei jeg mente ikke deg ts. Jeg mente heller dem som mener det bare er å ta barna og dra siden far er drittsekk og mor tross alt er en bedre omsorgsperson basert på at hun er kvinne. Det er mange slike svar her og i tråder som denne. Ingen og heller ikke du ts skal bli og tåle hva som helst kun fordi du er mor og barna går først. Du er deg selv og må verne om deg og ditt for å kunne være en god mor.  Dere vil jo ikke bo langt unna hverandre tross alt og med dagens system vil du få hovedomsorgen siden minste er så liten. Føler du at du må så flytter du. La barna ha fast base hos deg men la far se dem så ofte han vil. For eksempel. Men jeg mener ikke at du er ond bare for å understreke det.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, jeg lurer alltid litt på hva poenget er med spørsmål som dette i lignende tråder. For de dukker jo alltid opp til slutt. Altså, barna har man jo fått til verden uansett hva grunnen er til at man valgte den partneren man gjorde, det får man ikke endret uansett. Så igjen lurer jeg på hvorfor det er relevant å spørre om? 

Det er ikke absolutt alt jeg ønsker å gå inn på her, men den mannen han var før jeg fikk barn med han, et barn som var høyst ønsket av oss begge, er ikke den samme mannen som etter vi fikk barn. Det har blitt verre med tiden. Men forandringen har gått så gradvis at der og da har det ikke blitt så merkbart som at jeg har stoppet opp å tenkt "shit, denne mannen er aldri tilstedet og fokuserer på familien sin, han må jeg komme meg bort fra". Etter andre barnet ble det en rimelig drastisk forandring derimot. 

Han har også en del narsisisstiske trekk, skal ikke påstå at han er det for det har jeg ingen kompetanse til å uttale meg om, men han har absolutt en del trekk, og jeg var vel et lett offer for han som med tiden har blitt en dørmatte som lar meg bli behandlet på en måte som egentlig ikke er greit. Men jeg har hele tiden hatt et håp om at det blir bedre, at den mannen jeg forelsket meg i skal komme tilbake når barna blir litt større og hverdagen litt lettere. De gode dagene lever man også lenge på. I løpet av årene har han også klart å manipulert meg til å faktisk tro at det er meg det er noe galt med, at jeg er det store problemet til alle våre problemer, og dermed har jeg prøvd å endre meg, gjøre det jeg kan for at vi skal ha det bra og tie om mine tanker. 

Og jeg har forresten aldri krevd at barna er mer mine enn hans, da legger du ord i munnen min. Igjen, hovedspørsmålet med tråden var om far burde ha hovedomsorg for eldste. Hvordan krever jeg da at barnet er mer mitt? Når det gjelder minste, mener jeg at det ville være uforsvarlig at jeg ikke skulle hatt hovedomsorg, ja. Ikke fordi barnet er mer mitt, men fordi jeg er den som har vært alene med barnet mesteparten av tiden. Jeg har prøvd og prøvd, og har spurt og maset helt siden starten at far skal ta ansvar han også, både med mating, bleieskift, legging, nattevåk, stå opp om morgenen, bading og slikt, men det har vært veldig fåtall ganger og da har det vært med irritabel stemning og at jeg bare kommanderer han. Så jeg mener absolutt at jeg er barnet trygge omsorgsperson, ja. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

Du virker veldig reflektert og omsorgsfull og barna har det sikkert bra sammen med deg. Foreslår at du lever ditt liv sammen med barna i hjemmet du har nå. Lev som om du er alene om barna. Ikke vær dørmatte eller hushjelp for far. La han seile sin egen sjø. Lev ditt liv som du ville gjort hvis du hadde vært alene. Ta ansvar for barna, men ikke for ham. La han føle på at du lever ditt liv. Ta gjerne med deg barna hjem til dine foreldre i helger, og da får du kanskje litt avlastning har også. 

Forhåpentligvis vil far bli overrasket over din nye selvstendighet og kanskje også litt usikker på deg. Kan vil han selv ta mer ansvar for familien når han ser hvor godt du klarer deg. La han også se hvor fin du er med barna og hvor hyggelig dere tre har det sammen. La han føle at han må jobbe seg inn i fellesskapet igjen. 

Anonymkode: 8f81f...a64

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker veldig reflektert og omsorgsfull og barna har det sikkert bra sammen med deg. Foreslår at du lever ditt liv sammen med barna i hjemmet du har nå. Lev som om du er alene om barna. Ikke vær dørmatte eller hushjelp for far. La han seile sin egen sjø. Lev ditt liv som du ville gjort hvis du hadde vært alene. Ta ansvar for barna, men ikke for ham. La han føle på at du lever ditt liv. Ta gjerne med deg barna hjem til dine foreldre i helger, og da får du kanskje litt avlastning har også. 

Forhåpentligvis vil far bli overrasket over din nye selvstendighet og kanskje også litt usikker på deg. Kan vil han selv ta mer ansvar for familien når han ser hvor godt du klarer deg. La han også se hvor fin du er med barna og hvor hyggelig dere tre har det sammen. La han føle at han må jobbe seg inn i fellesskapet igjen. 

Anonymkode: 8f81f...a64

Takk for det, jeg regner i grunn med at det kommer til å ende opp med å forbli slik du skisserer. At jeg blir værende her, og lever mitt liv sammen med barna til de er større i hvert fall. Det er jo allerede slik du beskriver det, sånn jeg har levd en god stund allerede. Lar han seile sin egen sjø og tar med meg ungene på det jeg kan, spesielt om vinteren drar vi ofte med mine foreldre på hytta. Men etter han var utro er dette noe som strider meg i mot. Det føles som at jeg omtrent gir han en gylden mulighet til å gjøre det igjen, for en stor del av når han var utro tidligere var når jeg og barna var borte i helgene. Dama var hjemme hos oss. Så man kan vel si at det har gitt meg en sperre etter det. Jeg er fullstendig klar over at hvis man vil være utro, finner man alltid en måte å være det på, men tanker og følelser er ikke alltid logiske. 

Jeg synes jo også at det er innmari trist at jeg sitter alene kveld etter kveld når ungene er i seng, da han er ute med sitt. Nå har jeg ikke akkurat en stor trang til å slippe alt i hendene mine og dra ut for å være sosial hver kveld, men man føler seg nærmest som en barnepasser når det blir sånn at man sitter alene hver kveld og partneren er ute med venner og slike ting. Men igjen, skulle jeg blitt alenemamma så ville jeg jo også blitt sittende alene etter barna er i seng. 

Man kan klandre seg så mye man bare vil over å få barn med feil person, men det får man ikke gjort noe med. Jeg ville jo heller ikke hatt akkurat disse barna heller om det var med en annen mann, og barna mine ville jeg aldri vært foruten. Så mulig jeg bare må innfinne meg med at ting er som de er, og finne en måte å bli mer tilfreds med dette livet vårt sammen, gjøre det beste ut av det for barna sin del inntil skolealder i første omgang. 

Anonymkode: a0d9c...a0d

[AnonymBruker]

På 30. januar 2017 den 16.08, AnonymBruker skrev:

Jeg ville oppsøkt krisesenter med begge barna var jeg deg. Det lyser psykisk mishandling lang vri, og hvordan far kan få seg til å tro at 50/50 er en løsning for en 4 åring er uforståelig. Også at han vil splitte barna om du flytter. 

Nei, ta med deg barna på krisesenter og få full omsorg.

Anonymkode: ad287...194

:O psykisk mishandling ??? Nå må du gi deg!!

Anonymkode: 28c35...fc4

[AnonymBruker]

Hva i all verden? "Du kan ta minste, så kan jeg ta eldste." Hva slags forelder kan finne på å si noe sånt som dette? 

Anonymkode: 59d2d...e3b