Gå til innhold

Å være en ateist... jeg spør fordi jeg seriøst ønsker å vite det.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg ser mange interessante påstander her...

 

"vi er alle født ateister, vi tror ingenting i utgangspunktet"

Slik jeg ser det er ateisme troen på at ingenting uforklarlig finnes, ikke mangel på tro. Som ateist har du tatt et standpunkt, et standpunkt du ikke er født med.

 

"jeg tror på vitenskap"

Dette er ikke tro. Tro og vitenskap har ingenting med hverandre å gjøre.

 

"det er usannsynlig at det finnes noe uforklarlig"

Det er ekstremt usannsynlig at vi skal eksistere som følge av Big Bang, men det gjør vi! Om det er pga en usannsynlig Gud eller pga en usannsynlig tilfeldighet er begge deler... ekstremt usannsynlig.

 

"jeg forstår ikke hvordan noen kan tro på Gud"

hvis du virkelig tror at det ikke finnes noe uforklarlig er heller ikke tankene og troen vår det. Med andre ord har ikke de som tror noe valg, fordi uten noe som helst uforklarlig finnes ikke valg. Våre "valg" er bare nødvendige konsekvenser av fysiske lover.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Gud skrev:

Jeg ser mange interessante påstander her...

 

"vi er alle født ateister, vi tror ingenting i utgangspunktet"

Slik jeg ser det er ateisme troen på at ingenting uforklarlig finnes, ikke mangel på tro. Som ateist har du tatt et standpunkt, et standpunkt du ikke er født med.

 

"jeg tror på vitenskap"

Dette er ikke tro. Tro og vitenskap har ingenting med hverandre å gjøre.

 

"det er usannsynlig at det finnes noe uforklarlig"

Det er ekstremt usannsynlig at vi skal eksistere som følge av Big Bang, men det gjør vi! Om det er pga en usannsynlig Gud eller pga en usannsynlig tilfeldighet er begge deler... ekstremt usannsynlig.

 

"jeg forstår ikke hvordan noen kan tro på Gud"

hvis du virkelig tror at det ikke finnes noe uforklarlig er heller ikke tankene og troen vår det. Med andre ord har ikke de som tror noe valg, fordi uten noe som helst uforklarlig finnes ikke valg. Våre "valg" er bare nødvendige konsekvenser av fysiske lover.

Enig i mye av det du sier, men her tror jeg det fort blir at man definerer ord forskjellig. Å "tro" på noe betyr ikke nødvendigvis å vite noe helt sikkert. Vi lever hele vårt liv i mye uforklarlighet, Og utgangspunktet for vitenskap er at det finnes en masse uforklarlighet som vi prøver å finne en forklaring på.  

Hvis du definerer religion som svaret på noe uforklarlig, vil vi ateister mene at dette ikke er noe sannsynlig eller godt svar. Det å tro på vitenskap er å tro på menneskets evne til å skjønne og forstå deler av vår kropp, vår klode og vårt univers. Vitenskap vil aldri kunne forklare alt og er aldri "endelig". Den er i stadig forandring og er alltid åpen for å bli motbevist. Det betyr jo ikke at vi derfor ikke kan stole på de fysiske lover og kunnskap vi tilegner oss.

Alle er heldigvis mer eller mindre frie til å spekulere og tro på noe overnaturlig. Men det er en vesentlig forskjell i å tro fullt og helt på en definert religion, men sine skrifter, ritualer, dogmer og leveregler, og det å f.eks tro at det finnes en høyere makt. hva nå enn det skulle være ;) 

Som ateist har jeg ingen behov, ingen tro eller en ide om at det finnes en høyere makt, på samme måte som jeg ikke har behov for, ingen tro på eller en ide om at feks Allah er vår allmektige gud. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal den opp i himmelen? 

Jeg tolker ikke sjel til noe religiøst, personlig så er jeg agnostik ateist og har ikke noen tro. 

Anonymkode: fb91b...f0e

Finnes ikke noe som heter agnostisk ateist. Enten er du ateist ELLER agnostiker. Den ene utelukker den andre.

Anonymkode: 24430...0fc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss alt har en start, viss alt har blitt skapt en gang, hvem har da skap guden som skapte alt? Og hvem har skapt det som skapte det som skapte guden som skapte alt? osv

Anonymkode: 4ac40...649

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Nefarian skrev:

Enig i mye av det du sier, men her tror jeg det fort blir at man definerer ord forskjellig. Å "tro" på noe betyr ikke nødvendigvis å vite noe helt sikkert. Vi lever hele vårt liv i mye uforklarlighet, Og utgangspunktet for vitenskap er at det finnes en masse uforklarlighet som vi prøver å finne en forklaring på.  

Hvis du definerer religion som svaret på noe uforklarlig, vil vi ateister mene at dette ikke er noe sannsynlig eller godt svar. Det å tro på vitenskap er å tro på menneskets evne til å skjønne og forstå deler av vår kropp, vår klode og vårt univers. Vitenskap vil aldri kunne forklare alt og er aldri "endelig". Den er i stadig forandring og er alltid åpen for å bli motbevist. Det betyr jo ikke at vi derfor ikke kan stole på de fysiske lover og kunnskap vi tilegner oss.

Alle er heldigvis mer eller mindre frie til å spekulere og tro på noe overnaturlig. Men det er en vesentlig forskjell i å tro fullt og helt på en definert religion, men sine skrifter, ritualer, dogmer og leveregler, og det å f.eks tro at det finnes en høyere makt. hva nå enn det skulle være ;) 

Som ateist har jeg ingen behov, ingen tro eller en ide om at det finnes en høyere makt, på samme måte som jeg ikke har behov for, ingen tro på eller en ide om at feks Allah er vår allmektige gud. 

Vitenskap er fortsatt ikke noe vi kan velge å tro på eller ikke. Vitenskapen er det den er, og har ingening med tro å gjøre. Vi kan selvfølgelig velge å tro på resultatene av vitenskapen, og den er som du sier i utvikling. Vi kan likevel ikke velge å tro eller ikke tro på vitenskap i seg selv. Å hevde dette er stråmannargumentasjon, da det blir fremstilt som et alternativ til gudstro eller annen tro for den del.

Du sier at religion ikke er et godt svar, og det er helt riktig. Religion er ikke noe svar, hva skal det være svaret på? Religion kan bare svare på spørsmål som ikke kan besvares. "Hva er meningen med livet?" osv. Da er det ikke noe poeng i å lete etter det faktiske svaret, men etter noe som fungerer for deg selv. 

Til slutt er jeg uenig i at det er forskjell på tro. Enten tror man på noe uforklarlig, eller så gjør man det ikke. Å tro på kjærlighet (som er min tro) eller å tro på Allah er akkurat like beviselig, sannsynlig, absurd, eller hvordan du vil beskrive det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en Hindu, jeg er oppvokst med at "alle veier fører til Rome". Hinduer påberoper seg ikke til "eneste sanne Gud". Så fra mitt ståsted så er viktigst å tro på noe, uansett om du kaller han for Vishnu, Jehova eller Allah.

MEN jeg seriøst ønsker å vite hvordan man blir en ateist, hvordan det er å ikke tro på noe. Noen sier jeg kan ikke tro på en oppfunnet person, en jeg aldri har sett, osv.... Det tror jeg er for enkel svar. Det må ligge noe mere bak.

Jeg spør fordi jeg ønsker å forstå det.

Anonymkode: a792e...7c1

Det er så enkelt som heter: fravær fra teisme. Man tror ikke på noe som ikke kan vitenskapelig bevises. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Finnes ikke noe som heter agnostisk ateist. Enten er du ateist ELLER agnostiker. Den ene utelukker den andre.

Anonymkode: 24430...0fc

Skillet mellom ateist, agnostiker og religiøs er kunstig siden grensen mellom å tro og å ikke tro er fullstendig flytende. Det er helt subjektivt hvor man plasserer seg selv på skalaen.

Anonymkode: aa4bf...096

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skillet mellom ateist, agnostiker og religiøs er kunstig siden grensen mellom å tro og å ikke tro er fullstendig flytende. Det er helt subjektivt hvor man plasserer seg selv på skalaen.

Anonymkode: aa4bf...096

Å skille mellom ateist, agnostiker og religiøs er som  å skille vegan, vegetarianer og alteter. En ateistisk agnostiker blir som en veganer som spiser biff.

Anonymkode: 24430...0fc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi verden gir mening i seg selv uten noen form for høyerestående vesen

Anonymkode: 3744b...1a7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.12.2016 den 12.31, Citpensacola skrev:

Jeg har aldri vært noe annet enn en ateist, og jeg klarer virkelig ikke å forstå hvorfor noen ved sine fulle fem tror på noe så spinnvilt og usannsynlig som en for for gud. Religion virker for meg som sinnslidelser og vrangforestillinger satt i system, og religiøse mennesker fremstår som tankeløse, naive og lite reflekterte.

Jeg er kristen og tror heller på bevisene for Guds eksistens enn det vitenskapen har presentert. Jeg er også politi, og jeg er rimelig sikker på at dersom du og jeg hadde ansvaret for et væpnet oppdrag, så hadde jeg vært mye mer reflektert enn det du er. Eller har du tenkt å fortelle meg hvor tankeløs og naiv jeg er, og heller fortelle meg hvordan en slik situasjon burde løses? Ifølge deg kan jo ikke jeg gjøre noe som helst.

Hvor mange ganger har ikke ateister klaget over hvor diskriminerende og dømmende de troende er. Jeg antar at det ikke er alle som ser seg selv i speilet.

Anonymkode: c9984...f17

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.12.2016 den 12.38, AnonymBruker skrev:

 

Men når det er sagt tror jeg igrunn du må snu spørsmålet på hodet. Hvorfor tror du barn stort sett har samme religion som sine foreldre? Det er fordi de læres opp i den religionen, ikke fordi gud(er) tilfeldigvis satser beinhardt på å snakke til og overbevise barn i ulike regioner og ulike land. Barn fødes ikke med en religion, de får den i oppveksten fordi de oppdras i tråd med den. Det antar jeg det er rimelig ukontroversielt å slå fast - de fleste religiøse er jo til og med opptatt av å oppdra barna sine i samme religion som de selv tilhører. Et nyfødt barn har ingen tanker om at det finnes noen gud, og deres religiøse overbevisning kommer til når foreldrene (eller andre, naturligvis) sørger for at den kommer til.

Barn har samme utg-pkt som foreldrene fordi foreldrene tar dem med seg på religiøse samlinger og blir fortalt av foreldrene sine hvor fantastiske deres guder er, og hvordan de tar vare på oss mennesker. Av typen.: Jesus elsker alle barn...

MEN av min egen erfaring vet jeg også at barn ikke føler den kontakten under oppveksten. Jeg var med familien, og "trodde" på det jeg ble fortalt, men ingenting av det kom fra hjertet, fordi den følelsen eller "kontakten" med gud var ikke der. Det var først da jeg ble eldre, at den ble sterkere. Jeg følte plutselig den kjærligheten. Jeg kunne se på våre gudebilder, og føle at de er der for meg. Jeg er sikker på at slik er det vel med alle barn, de er med og fortalt hvor fantastisk deres religion er, men den personlige kjærligheten og kontakten kommer når de først er klare for det, og kjenner det i sitt hjertet.

På 31.12.2016 den 12.38, AnonymBruker skrev:

 For meg er det helt uforståelig at man velger å basere hele sin livsfilosofi på noe man bare tror på basert på bevis som ikke ville vært overbevisende i noen annen sammenheng.  

Anonymkode: 731fc...e93

Jeg kjenner ikke nok om andre religioner for å si noe om hva de står for, men jeg kan si litt om hinduisme. I hinduisme så finnes det livsregler, hvordan man skal leve, altså våre plikter. De kalles for Dharma. Det du ikke skal gjøre er ADharma

Eks på vår Dharma:

Hjelpe mennesker i nød

Ta vare på våre eldre foreldre, og ikke plassere de gamlehjem og vekk fra familie og barnebarn

Respektere de som er eldre enn oss (selv fremmede)

Gi fra oss sete, om en eldre person kommer i rommet, på bussen osv.

Eks på Adharma

Drepe noen

Stjele fra noen

Svindle noen

Være utro

Disse pliktene er ikke noe annerledes enn hva muligens andre religioner også sier, selv om det er enkelte ting som kan være Dharma i en religion/kultur, men ikke i den andre, eks å ta vare på våre eldre foreldre. Slik jeg tenker så der det viktig med en guddommelig tilstedeværelse som påvirker den "gjøren". F.eks hvis jeg skulle stjele, penger eller ting eller hva som helst, og det ikke blir fanget. Jeg har vært forsiktig og passet på at jeg ikke blir tatt, og ikke havner i fengsel, så vet jeg fortsatt at selv om mennesker ikke har sett det, så er det fortsatt "sett" av min Gud. Den følelsen er sterk nok til å bidra til at jeg ikke stjeler. (noe jeg uansett ikke hadde gjort, da jeg ikke er en slik person). Min Gud passer på at jeg holder meg på den smale veien.

Men uansett, jeg har skjønt at noen trenger noe mer håndfast for å tro på noe. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, sonush skrev:

Barn har samme utg-pkt som foreldrene fordi foreldrene tar dem med seg på religiøse samlinger og blir fortalt av foreldrene sine hvor fantastiske deres guder er, og hvordan de tar vare på oss mennesker. Av typen.: Jesus elsker alle barn...

[...]

 

Men uansett, jeg har skjønt at noen trenger noe mer håndfast for å tro på noe. 

(Jeg siterer ikke hele innlegget siden det er like over mitt, men leser naturligvis alt og svarer deretter.)

Takk for et godt innlegg. Som nevnt i mitt første innlegg også: Hinduismen er av de mer fornuftige tilnærmingene jeg kjenner til. Jeg har vært i India syv ganger, er det vel nå, og har gjort meg relativt godt kjent med hinduismen. Hinduer flest (Shiv Sena i lignende bevegelser holdt utenfor...) er fredelige, gode folk jeg har ikke har noe problem med. Det er jo også en del respekterte skikkelser innenfor hinduismen som mener det å være ateist er fullt gyldig i hinduismen så sant man oppfører seg slik man skal.

Jeg er heller ikke uenig i at det du lister opp er gode leveregler. Samtidig kan vi vel enes om at ingenting i eksemplene dine er noe kloke mennesker ikke kan komme frem til uten hjelp fra en gud? Ser man på vår arts historie er det svært kort tid siden vi alle bodde i små lokalsamfunn der vi kjente alle og måtte samarbeide og stole på hverandre. Du påstod for all del heller ikke at disse reglene måtte komme fra en gud, jeg bare nevner dette siden trådstarters spørsmål var hvordan man ble ateist. For meg handler det som nevnt mest om at jeg ikke har grunn til annet, og det finnes like gode leveregler i ikke-religiøse livsfilosofier også.

Jeg trenger heller ingen "trussel" om at en gud ser hva jeg gjør for å la være å drepe, svindle eller være utro. Det gjelder ikke bare meg - vi har også entydig statistikk som viser at ikke-troende ikke begår mer kriminalitet enn troende. Tvert imot begår de (vi) mindre. Hinduer oppfører seg forøvrig også bedre enn de fleste. Men det er beviselig ingen kobling mellom fravær av gudstro og at man oftere begår de handlingene du lister opp som adharma. Vi vet med sikkerhet at ateister ikke faktisk begår mer av det du beskriver som adharma selv uten noen gud som ser oss. For meg er det litt skummelt hvis religiøse (men ikke du, ut fra det du beskriver) trenger overvåkning for ikke å drepe, voldta eller svindle.

Så det bunner for meg i tre ting som overlapper: 1) Levereglene har ikke i seg selv noe overnaturlig ved seg. 2) Jeg kan ikke bare bestemme meg for å tro. Jeg personlig har ikke noe behov for å tro heller, men selv hvis jeg skulle ønske å tro kan jeg ikke oppriktig tro på noe når bevisene ikke holder. Jeg kjøper absolutt det du sier om at din religion kan gi deg mye godt og sunt, siden du oppriktig tror, men jeg vil ikke få noe godt og sunt ut av å late som om jeg er overbevist av noe jeg ikke finner overbevisende. 3) Jeg, og ut fra statistikken ikke-troende generelt, oppfører oss vel så godt som religiøse selv uten at noen høyerestående makt ser oss.

Jeg har uansett ikke noe problem med at den jevne hindu finner både trøst og støtte i sin religion. Den jevne hindu er snill og grei, og jeg skal ikke nekte noen å ha en personlig tro som påvirker dem positivt og ikke påvirker andre. Men jeg hverken kan, eller har noe behov for å, tro på noe jeg ikke finner et fnugg av bevis for. Så gjør andre slik de selv er overbevist om, så sant de ikke plager andre som følge av det. Det finnes langt verre religiøse enn moderate, tolerante hinduer, så jeg har ikke akkurat noen høne å plukke med deg :) 

Anonymkode: 731fc...e93

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 1.1.2017 den 2.57, AnonymBruker skrev:

Å skille mellom ateist, agnostiker og religiøs er som  å skille vegan, vegetarianer og alteter. En ateistisk agnostiker blir som en veganer som spiser biff.

Anonymkode: 24430...0fc

Eh, nei, ikke i det hele tatt. https://no.wikipedia.org/wiki/Agnostisisme

Anonymkode: aa4bf...096

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jøss, wikipedia faktisk.
Okay, men , eh, jo: https://no.wikipedia.org/wiki/Ateisme

Anonymkode: 24430...0fc

Meningen med å lenke til noe er at det skal stå noe der som bekrefter det man sier. Det blir litt bakvent når det står det motsatte av det du har påstått, slik det gjør under "Agnostisk ateisme og gnostisk ateisme" i den artikkelen.

Anonymkode: aa4bf...096

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 31.12.2016 den 11.23, AnonymBruker skrev:

Jeg er en Hindu, jeg er oppvokst med at "alle veier fører til Rome". Hinduer påberoper seg ikke til "eneste sanne Gud". Så fra mitt ståsted så er viktigst å tro på noe, uansett om du kaller han for Vishnu, Jehova eller Allah.

MEN jeg seriøst ønsker å vite hvordan man blir en ateist, hvordan det er å ikke tro på noe. Noen sier jeg kan ikke tro på en oppfunnet person, en jeg aldri har sett, osv.... Det tror jeg er for enkel svar. Det må ligge noe mere bak.

Jeg spør fordi jeg ønsker å forstå det.

Anonymkode: a792e...7c1

Jeg tror ikke du skjønner hva ateisme betyr.
Ateisme er ikke et livssyn, det er en posisjon på en enkel påstand.
Så du finner ateister som er konservative, liberale, høye, lave og alt i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger heller ingen "trussel" om at en gud ser hva jeg gjør for å la være å drepe, svindle eller være utro. Det gjelder ikke bare meg - vi har også entydig statistikk som viser at ikke-troende ikke begår mer kriminalitet enn troende. Tvert imot begår de (vi) mindre. Hinduer oppfører seg forøvrig også bedre enn de fleste. Men det er beviselig ingen kobling mellom fravær av gudstro og at man oftere begår de handlingene du lister opp som adharma. Vi vet med sikkerhet at ateister ikke faktisk begår mer av det du beskriver som adharma selv uten noen gud som ser oss. For meg er det litt skummelt hvis religiøse (men ikke du, ut fra det du beskriver) trenger overvåkning for ikke å drepe, voldta eller svindle.

Takk for hyggelig og forklarende innlegg. Jeg skjønner litt mer fra deres ståsted. 

Men bare for å forklare det siste. I vår religion så lærer vi om dharma (det du skal gjøre), både hjemme og i templer, i større grad enn adharma (det du ikke skal gjøre).  Når det gjelder overvåkning så går det i utg.pkt på din samvittighet. Eks du har på jobben små gaver du gir til besøkende barn, max 20-30 krs verdi. Eller fine penner til bruk på jobben, eller hva som helst egentlig  Du velger å ta med en til din datter/sønn. Du får samvittighetsproblemer fordi du vet at det er stjeling, og tar med tilbake. 

Noen vil se på det som vanlig samvittighet som får deg til å gjøre det som er riktig, noen som guddommelig overvåkning, som påvirker deg til å gjøre det som er rett. 

Etter å ha lest alle innlegg, så skjønner jeg at alle gjør det som føles riktig (som jeg), selv om jeg må ærlig innrømme at det fortsatt er uforståelig. 

Jeg er TS forresten 😊. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, sonush skrev:

Takk for hyggelig og forklarende innlegg. Jeg skjønner litt mer fra deres ståsted. 

Men bare for å forklare det siste. I vår religion så lærer vi om dharma (det du skal gjøre), både hjemme og i templer, i større grad enn adharma (det du ikke skal gjøre).  Når det gjelder overvåkning så går det i utg.pkt på din samvittighet. Eks du har på jobben små gaver du gir til besøkende barn, max 20-30 krs verdi. Eller fine penner til bruk på jobben, eller hva som helst egentlig  Du velger å ta med en til din datter/sønn. Du får samvittighetsproblemer fordi du vet at det er stjeling, og tar med tilbake. 

Noen vil se på det som vanlig samvittighet som får deg til å gjøre det som er riktig, noen som guddommelig overvåkning, som påvirker deg til å gjøre det som er rett. 

Etter å ha lest alle innlegg, så skjønner jeg at alle gjør det som føles riktig (som jeg), selv om jeg må ærlig innrømme at det fortsatt er uforståelig. 

Jeg er TS forresten 😊. 

Unnskyld, men det høres ut som du er litt hjernevasket. Man trenger ikke å tro på en gud for å skjønne hva som rett og galt eller for å ha en samvittighet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/31/2016 den 11.23, AnonymBruker skrev:

Jeg er en Hindu, jeg er oppvokst med at "alle veier fører til Rome". Hinduer påberoper seg ikke til "eneste sanne Gud". Så fra mitt ståsted så er viktigst å tro på noe, uansett om du kaller han for Vishnu, Jehova eller Allah.

MEN jeg seriøst ønsker å vite hvordan man blir en ateist, hvordan det er å ikke tro på noe. Noen sier jeg kan ikke tro på en oppfunnet person, en jeg aldri har sett, osv.... Det tror jeg er for enkel svar. Det må ligge noe mere bak.

Jeg spør fordi jeg ønsker å forstå det.

Anonymkode: a792e...7c1

Religion tilbyr mer ikke noen rasjonelle forklaringer på livet og realitetene vi møter. I tillegg har de aller fleste religioner jeg har lest og hørt om et ganske undertrykkende og usunt budskap som oppfordrer det enkelte menneske til å ikke ta valg selv, til å ikke tenke selv. I kristendommen har vi for eksempel det ondes problem og den frie vilje. Jeg kan ikke se det rasjonelle i at en allmektig Gud er helt uskyldig i alt det vonde som skulle skje meg, og samtidig skal få æren for alt det gode som skjer meg. Det blir jo veldig tøysete, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...