60 mil unna

[Gjest En pappa]

Hei.

Har opplevd noe jeg vil karaktrisere som psykisk terror og har etterhvert oppdaget at jeg ikke er den enseste.Dette går også utover barna da vi omtrent ikke har samvær lenger.

Mor flyttet med barna 60 mil unna etter at vi har hatt 60/40 med bosted hos mor.

Alt var tilsynelatende bra da hun like før ferien meldte hun skulle flytte til sitt hjemsted og ta med barna. Dette kom som et sjokk da samværet har fungerte veldig bra. Hun hadde sin jobb. Barna var på skole og barnehage. Jeg oppfylte mien plikter som samværsforelder og hun klaget ikke på noe.

For 2 år siden skilte vi lag og lagde samværsavtale som 60/40 var mye etter mors ønsker. Det passet slik at vi begge kunne fortsette jobb som før. (Dette anbefalt av famileiverkontoret).

Det familievernkontoret ikke opplyste om var de juridiske konsekvenser av at barna hadde bosted hos mor. Har i ettertid lært meg at den avtalen skulle jeg aldri ha gått med på. Har vært i kontakt med advokat og det jeg kan gjøre er å gå til rettsak for å få endret bosted på barna. Rettsaken har jeg visst nok ikke store muligheter til å vinne da mor utfører sine oppgaver på en riktig måte.Men nå som fortvilesen har lagt seg og gått over til forbannelse føler jeg at det er det enste rette. Det å tape saken blir ikke noe nederlag for meg men for barna. For meg blir det plikt å gå til rettsak for å få belyst den urett som er gjort mot barna. Foreldre skal ivareta barna på beste måte etter barneloven. Videre bidra til at samvær kan gjennomføres. Dette er tydelig brudd her men det oppfattes ikke slik av de som bestemmer i dette landet (Stortinget).

Oppforder alle fedre til minum å ha delt bosted selv om dette av "noen fageksperter" mener dette ikke er bra for barn. Men er det bra for barn at den ene forelder flytter som her?Tydeligvis gjør det ikke noe. Noe er helt FEIL når det er mulig å flytte slik. Enten må det være slik at en ikke kan flytte som her, eller at det blir delt bosted når en forelder vil dette.

Slik det er i dag kan det ikke fortsette. Det hviler et stort ansvar under meklingen ang.barnesamvær at det blir opplyst om hva som hender når den ene forelder flytter. Når dette ikke tema blir det gjort stor urett. Familevernkontoret er bare opptatt av at forelder skal bli enige der og da. Hva som skjer videre er tydligvis ikke tema.Rådgivingen er ikke riktig da avtalen kan enderes brytes uten konsekvenser.

Er så skuffet over hvordan dette kan gjøres lovlig i Norge som skal være et foregangsland for barn.

Finnes ikke ord for hva som er blitt gjort mot barna.

[Gjest Gjest]

Ja du sier noe.

[AnonymBruker]

Siden du fikk beskjed om dette av mor før hun flyttet, skulle du ha benyttet muligheten til å få en midlertidig forføyning om flytting. Men siden du ikke satte i verk tiltak innen disse seks ukene, må du nå gå for en vanlig rettsak.

Varslingsplikt ved flytting - i kraft 1. juli 2010

Fra 1. juli 2010 er det innført en varslingsplikt for begge foreldrene ved flytting. Den av forelderen som vil flytte skal varsle den andre forelderen. Varslingsplikten på 6 uker gjelder både bostedsforelderen og samværsforelderen. Dette vil gi foreldrene tid og anledning til å diskutere og vurdere hva som vil være den beste omsorgsløsningen for barnet framover, før flytting gjennomføres.

Med virkning fra 1. juli 2010 lyder barneloven § 42 første ledd slik (nytt i kursiv):

"Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga."

[Mamma1]

Bare en liten hypotetisk situasjon. Om en mann og dame forelsker seg, de flytter sammen på hans hjemsted og får barn. Mannen er utro, de skiller lag. Mor mister hele nettverket sitt, for det var fars venner. Hun holder ut noen år, men orker ikke mer og tar med seg barnet og flytter til sitt hjemsted. Hva er riktig? Burde hun blitt boende? Burde far flytte etter?

[AnonymBruker]

Bare en liten hypotetisk situasjon. Om en mann og dame forelsker seg, de flytter sammen på hans hjemsted og får barn. Mannen er utro, de skiller lag. Mor mister hele nettverket sitt, for det var fars venner. Hun holder ut noen år, men orker ikke mer og tar med seg barnet og flytter til sitt hjemsted. Hva er riktig? Burde hun blitt boende? Burde far flytte etter?

Det burde de ha tenkt på tidligere. Merkelig at "barnets beste" alltid er sammenfallende med mors beste...

[Gjest Gjest]

Siden du fikk beskjed om dette av mor før hun flyttet, skulle du ha benyttet muligheten til å få en midlertidig forføyning om flytting. Men siden du ikke satte i verk tiltak innen disse seks ukene, må du nå gå for en vanlig rettsak.

Varslingsplikt ved flytting - i kraft 1. juli 2010

Fra 1. juli 2010 er det innført en varslingsplikt for begge foreldrene ved flytting. Den av forelderen som vil flytte skal varsle den andre forelderen. Varslingsplikten på 6 uker gjelder både bostedsforelderen og samværsforelderen. Dette vil gi foreldrene tid og anledning til å diskutere og vurdere hva som vil være den beste omsorgsløsningen for barnet framover, før flytting gjennomføres.

Med virkning fra 1. juli 2010 lyder barneloven § 42 første ledd slik (nytt i kursiv):

"Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga."

Hei og takk for svar.

Det ble gjennomført ny mekling uten at det ble enighet. Hun kunne ikke asptere at jeg ville ah samme avtalen som før.

Hun varslet og bestilte mekling, vi møtte begge.

Tok opp litt av det skrev i innlegget først med at det ikke medvirkes til samvær § 42 barneloven. Hun gjør ikke det når hun flytter med samtidig gjør hun det med å ville avtale en annen avtale med langt mindre samvær (en gang i mnd). det kan jeg ikke skrive under på da jeg ikke er ening. Jeg burde den gang for 2 år siden ikke signert 60/40 ser jeg i dag. Vil ikke blir lurt en gang til med åpne øyner og ha bare en gang i mnd.

Jeg kontaktet advokat når hun skulle flytte. Har jeg ikke gjort har jeg ikke visst om dette heller.

Denne varlingsplikten er bare et papir som gjør det skal virke finere utad. Men er uansett greit å si fra før en flytter.

Skrev heller ikke om det økonomiske.

Mor bor hos foreldre. Hun bor tilnærmet gratis regner jeg med da hun ikke står oppført med inntekt etter hun sa opp jobb.

Jeg fikk bidragskrav for nesten ikke noe inntekt på mor og min vanlige. Dette skjedde en mnd. Nå er det rettet slik hun blir beregnet 80 prosent av inntekt hun hadde før. Kunne ikke godta dette kravet om hennes inntakt først.

Hun jobber ikke og betaler ikke skatt, jeg er sykemeldt. Mor mottar alle stønader.

Det er dere andre skattebetalerne som betaler for oss.

Er ikke dette et tankekors?

Det hele kunne vært unngått hvis en ikke kunne flytte som dette.

[Gjest Gjest]

Bare en liten hypotetisk situasjon. Om en mann og dame forelsker seg, de flytter sammen på hans hjemsted og får barn. Mannen er utro, de skiller lag. Mor mister hele nettverket sitt, for det var fars venner. Hun holder ut noen år, men orker ikke mer og tar med seg barnet og flytter til sitt hjemsted. Hva er riktig? Burde hun blitt boende? Burde far flytte etter?

Hei

Ts igjen.

Var ikke dette som hendte.

Les innlegget.

[Gjest Gjest]

Siden du fikk beskjed om dette av mor før hun flyttet, skulle du ha benyttet muligheten til å få en midlertidig forføyning om flytting. Men siden du ikke satte i verk tiltak innen disse seks ukene, må du nå gå for en vanlig rettsak.

Varslingsplikt ved flytting - i kraft 1. juli 2010

Fra 1. juli 2010 er det innført en varslingsplikt for begge foreldrene ved flytting. Den av forelderen som vil flytte skal varsle den andre forelderen. Varslingsplikten på 6 uker gjelder både bostedsforelderen og samværsforelderen. Dette vil gi foreldrene tid og anledning til å diskutere og vurdere hva som vil være den beste omsorgsløsningen for barnet framover, før flytting gjennomføres.

Med virkning fra 1. juli 2010 lyder barneloven § 42 første ledd slik (nytt i kursiv):

"Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga."

TS her.

Tiltak som kunne gjøres var samtale på familevernkontor for ny avtale. Da ser dere alle at det ikke blir noe løsning på når mor flyttet med barna. Kan ikke holde de igjen for hun har jussen på sin side.

[AnonymBruker]

TS her.

Tiltak som kunne gjøres var samtale på familevernkontor for ny avtale. Da ser dere alle at det ikke blir noe løsning på når mor flyttet med barna. Kan ikke holde de igjen for hun har jussen på sin side.

Du kunne ha fått en midlertidig forføyning om at hun ikke kunne ta med barna å flytte før en rettsak om barnas videre bosted var avgjort.

[Gjest Gjest]

Du kunne ha fått en midlertidig forføyning om at hun ikke kunne ta med barna å flytte før en rettsak om barnas videre bosted var avgjort.

Ts

Takk for info. det er litt sent nå.

Er vanskelig med alle lover og regler spesiellt når man er fortvilet.

Men dette ville ha hindret flytting til rettsak var over?

[Gjest Gjest]

Tydelig hvor en er. Ikke mange kvinner som gidder svare her.

[AnonymBruker]

Tydelig hvor en er. Ikke mange kvinner som gidder svare her.

Nå er dette en kinkig situasjon som krever litt mer "ekspertise", og midt på natten i en helg med fadderuke og det som er. Kan ikke forvente allverden.

[AnonymBruker]

Jeg blir ganske lei meg av hele innlegget ditt. Jeg forstår at situasjonen er tøff for deg og det er tungt å tenke på at barna dine nå bor et annet sted enn deg.

Jeg er i nesten samme situasjon. Forskjellen her er at barnefaren elsker barnet sitt over alt på jord, MEN, han skjønner at jeg som mor ikke kan bo på et sted uten blant annet familie, være ulykkelig og mistrives, KUN fordi han skal ha meg og barna "i sin egen bakhage".

HAN forstår at om jeg skal innrette meg etter hvor han er fra, ja da må han også kunne gjøre det motsatte.

Jeg ser helt tydelig nå i vår fase hvem av oss det er som bruker mest tid og energi på å sette seg inn i lover og regler og plikter. DET ER MEG SOM MOR.

Det forandrer ikke det faktum at han forguder barnet sitt, men om jeg ikke opplyser han så er det han som kommer etterpå og sier "jeg visste ikke jeg skjønte ikke" - akkurat slik som du gjør nå.

Tydeligvis så gjør din eks alt riktig, det er du som ikke har tatt ansvar nok og satt deg inn i sakens gang og den faktiske situasjonen.

Hva tanker gjorde du deg om foreldreansvar? Man kan ha delt foreldreansvar uansett samværsavtale.

Og hvorfor føler du at du har rett til å diktere hvor mor skal bo, bare fordi det passer med ditt liv? Er det ikke like rett og rimelig at DU skal innrette deg etter HENNES liv?

[AnonymBruker]

Du fermstår forresten lite samarbeidsvillig, og heller hatsk og bitter. Om du vil komme noen som helst vei i noen som helst instans er det en ide å tone det ned litt og fremstå mer ydmyk og forståelsesfull.

[Gjest Pappa]

Jeg blir ganske lei meg av hele innlegget ditt. Jeg forstår at situasjonen er tøff for deg og det er tungt å tenke på at barna dine nå bor et annet sted enn deg.

Jeg er i nesten samme situasjon. Forskjellen her er at barnefaren elsker barnet sitt over alt på jord, MEN, han skjønner at jeg som mor ikke kan bo på et sted uten blant annet familie, være ulykkelig og mistrives, KUN fordi han skal ha meg og barna "i sin egen bakhage".

HAN forstår at om jeg skal innrette meg etter hvor han er fra, ja da må han også kunne gjøre det motsatte. POENGET ER AT DET ER DEN SOM FLYTTER IKKE KAN TA MED BARNA. IKKE AT MOR FLYTTER

Jeg ser helt tydelig nå i vår fase hvem av oss det er som bruker mest tid og energi på å sette seg inn i lover og regler og plikter. DET ER MEG SOM MOR. DET ER NATURLIG DU HAR SIDEN DU HAR FLYTTET, ER AKKURAT DET SOM SKJER ER PLANEN FRA DEG.

Det forandrer ikke det faktum at han forguder barnet sitt, men om jeg ikke opplyser han så er det han som kommer etterpå og sier "jeg visste ikke jeg skjønte ikke" - akkurat slik som du gjør nå. KLART HAN GJØR FOR HAN HADDE IKKE PLANLAGT AT DU SKULLE FLYTTE. DU SETTER DEG IKKE INN I BESTEMMELSER SM IKKE ER AKTULET SOM LEKPERSON.

Tydeligvis så gjør din eks alt riktig, det er du som ikke har tatt ansvar nok og satt deg inn i sakens gang og den faktiske situasjonen.KLART HUN HAR, HUN PLANLA JO DETTE HVORDAN DA SETTE SEG INN I ALT PÅ FORHÅND

Hva tanker gjorde du deg om foreldreansvar? Man kan ha delt foreldreansvar uansett samværsavtale.

Og hvorfor føler du at du har rett til å diktere hvor mor skal bo, bare fordi det passer med ditt liv? Er det ikke like rett og rimelig at DU skal innrette deg etter HENNES liv?

MOR KAN BO HVOR HUN VIL MENUTEN BARNA.

Ts her.

Mor forbredte dette og satt seg inn i dette. Det kom totalt uforbredt på meg. Da har en ikke muligheter til å sette seg inn i lover og regler når en blir "tatt" slik.

Et hovedpoeng er at barn ikke skal kunne flytte, mor flytte hvor hun vil.

Men når de har bosted hos henne noe jeg føler meg lurt til kan bestemmer hun hvor de skal bo.

Har satt meg inn i regler og lover noe i ettertid men men det hjelper ikke på at barn er "borte".

Jeg elsker også barna over alt på jord . Hvordan kan du si at jeg ikke gjør? Du sier det inndIrekte.

Vi har delt forelde ansvar. Det har vi hatt hele tiden. Skal det taes fra meg må jeg være rusmisbruker eller ikke skikkket som det heter som foreldeer. Mener du mor skal ha alt foreldreasvar?

Det eksisterer ikke noe samværsavtale da mor flyttet uten at avtale kom i orden. Jeg kunne ikke godta en gang i mnd. Tenker ikke gjøre meg bort slik som da jeg godtok bosted hos mor 60/40.

[Gjest Gjest]

Du fermstår forresten lite samarbeidsvillig, og heller hatsk og bitter. Om du vil komme noen som helst vei i noen som helst instans er det en ide å tone det ned litt og fremstå mer ydmyk og forståelsesfull.

Hei TS her.

Typisk kommentar fra noen som ikke ser situasjonen annet enn fra mors side. Noe som er brudd på barneloven mener noen. Men tydligvis ikke du.

Hater ikke barna, er derfor jeg bryr meg.

Er håpløst når noen kan ta med barna og flytte når vi har avtale om samvær og delt foreldreansvar.

Det finnes faktisk poliktiske partier som er i mot at alik flytting skal skje.

http://www.alenemedbarn.no/samvær%20nye%20regler.htm

[Gjest frøken am]

Hvordan har barna dine med den nye situasjonen? Det er jo det som er intr her.

[Gjest Pappa]

Du kunne ha fått en midlertidig forføyning om at hun ikke kunne ta med barna å flytte før en rettsak om barnas videre bosted var avgjort.

Ser dette nå ettertid. Det oppfattes den gangen som en vanlig rettsak. Men alt tilsa jeg ville tape, og det var kostbart. Men en kan ta en rettsak nå i ettertid når en får planlagt litt mer for å få belyst saken. Har tapt mye allerede så kan tape resten uten at det er noe stort tap.

Det at barnas mor satt i gang annet bidrag med en gang forteller det var nøye planlagt.

Men det som skjer nå er at det ikke betales noe mer noe hun tydelig trodde da hun skulle ha null i inntekt. Nå regnes hun på en 80 prosent av tidligere inntekt etter litt kamp med NAV.

Når sykemeldingen og rettsak er over blir det nok ikke noe trekk til barnebidrag.

Når en blir lurt slik er det ikke mye en selv vil bidra med. En trenger ikke være psykolog for å skjønne dette.

Når ikke noe mer eier eller har inntekt er det ikke noe å hente hverken for den ene eller andre.

[Gjest Pappa]

Hvordan har barna dine med den nye situasjonen? Det er jo det som er intr her.

Det vet jeg ikke i grunnen. Får nesten ikke snakket med de.

Mne hvorfor spør du om dette?

Mener du jeg kan akseptere dette som har hendt om de har de bra?

[Gjest frøken am]

Nå vet jjo hverken du eller jeg hvordan barna dine har det, men jeg ville ventet med å skape stor ståhei før jeg gjorde noen ting.

Tar utgangspunkt i at du og ungene hadde et godt forhold og at de er knyttet til deg. Da er det jo veldig sannsynlig at de IKKE er så fornøyd med situasjonen.

Men HVIS de skulle være det. Ja, da ville jeg ikke gjort noen ting!

Å starte en slik krig fordi du savner de er forståelig, men ikke rett - ovenfor for barna. Mener nå jeg.

Barna kommer ALLTID først. Og hvis det betyr at mor eller far må lide, så gjør det det.

Man setter ALDRI sine egne behov foran ungene.

Men som sagt: jeg mener mye her avhenger av hva ungene føler om situasjonen.

Endret 20. august 2011 av frøken am