Skulle gå å bowle med ei venninne på onsdag. Hun forsov seg fordi hun hadde vært på nattevakt.
Skal ha middagsgjester i helga, og alt var klappet og klart... så får jeg beskjed i går om at jentungen til ene venneparet av oss har begynt å hoste. Håper fortsatt de kan komme i morgen, men avventer situasjonen...
I dag skulle jeg klippe meg, men fikk telefon om at lærlingen jeg skulle til var syk. Jeg fikk tilbud om å få en annen frisør, men takka nei. Grunnen er at jeg har ikke råd til å betale
Jeg er fornøyd med avgjørelsen. Jeg har ikke gjort noe enda. Men det kommer. Forhåpentligvis.
I helgen var jeg på jobb med Mannen. Det var bare et par dager før jeg dro på jobb jeg sa at jeg skulle jobbe en tur for en kollega. Bare så han var klar over at jeg kom.
Han ringte meg samme kveld. Han var blitt kjempe glad når han så meldinge min om at jeg kom. Sa han.
Selvfølgelig var jeg hos han begge nettene. Det var veldig hyggelig. Men egentlig tror jeg at jeg kjente at jeg kanskje var
Lenge siden sist gitt.. hehe.. men som jeg sa i første innlegg, av og til har jeg mye på hjerte.. av og til ingenting
Har fått totalt middagsmatdilla for tiden... men bruker som regel å få det sånn når det er høst.. varer som regel ikke lenge.. Synes litt synd på min kjære når jeg har det sånn som nå... jeg saumfarer nettet etter oppskrifter og i blader. Jeg presterte faktisk å kjøpe Spis Bedre (matmagasin) her i uka, ikke at det var et dumt kjøp... Stod mange fristende oppskrifter der
Nå blir det litt som skjer på bloggen her. Egentlig så er det ikke noe som skjer.
Det er bare veldig mye tanker. Tanker som jeg prøver å systematisere og få ut av hodet.
Jeg tømmer hodet i bloggen. Det er derfor jeg lagde den.
I mitt hode nå.
Det som jeg lurer på er om han kommer til å ringe. Om jeg kommer til å høre noe fra han.
Han reiste på jobb idag. Han har muligheten til å ringe nå. Han har muligheten til å sende melding.
Det vet jeg. Og han vet at jeg vet.
Men igje
Så idag skjedde det. Jeg satt i bilen etter at jeg hadde vært å hentet sykemeldingen hos legen. Bilen var startet, men jeg bare satt der. Vet ikke helt hva jeg holdt på med, men jeg kjørte hvertfall ikke.
Så ringer telefonen. Det var mannen.
Jeg ble egentlig ikke overrasket. Akkurat som om det var det jeg ventet på.
Selvom jeg så at det var han, svarte jeg likevel med "Hei det er MissJones."
Og han sa "Hei det er Mannen."
Han lurte på om jeg var syk eller om det hadde skjedd noe
Herregud, for en herlig liten familie de er! Vi har akkurat hatt besøk av verdens snilleste, godeste familie. Jenta deres ble født bare dager etter vår, og siden den gang har vi hatt besøk. Vi møttes selvfølgelig på sykehuset - siden det var snakk om bare dagers mellomrom. Og jeg takker gud for det! Vi trenger virkelig gode venner, som vi kan snakke med om alt mulig. Vi trenger IKKE flere av di derre - hvem har nyeste bil, hus og hvem har mest penger vennene våre. Jeg trenger jordnære, snille me
Var ute igår. Sånn helt på impuls. Å det var jævlig morsomt. Jeg og mannen og to andre vennepar. Hadde det veldig gøy, og jeg bestemte meg når vi dro ut at sjalusi IKKE skulle forekomme den kvelden! Og jammen gikk det helt fint Jeg og mannen hadde det virkelig koselig sammen. Vanligvis er det ett helvettes ramaskrik mellom oss, men igår var alt annerledes. Jeg tror vi har bikka over en kant som vi har slitt med i lang sommerlig tid. Det er deilig.
Så...fyllesyk idag. Men helt ålreit. Lillem
Egentlig skal jeg ikke være her nå. Egentlig så skulle jeg vært på jobb til onsdagen.
Men igår fikk jeg beskjed om at min farmor var død. Det er ikke trist.
Hun har ikke vært frisk i hodet på mange mange år. Hun har behandlet alle i familien utrolig dårlig. Min far, min mor, mine søsken. Alle. Så det er flere år siden jeg brøt kontakten med henne. Jeg vil ikke ha noe å gjøre med mennesker som skal behandle de jeg bryr meg om og de jeg er glad i på den måten hun har gjort.
Så jeg er ikke tr
Ting er bedre. MYE bedre. Bedre enn forventet. Han koser med meg, viser meg oppmerksomhet - ikke mye - men det er da vell en begynnelse på noe som kan bli bra igjen? Jeg håper da virkelig det! Jeg VIL jo ha ham. Virkelig. Han er da det største som har hendt meg - og jeg har ALDRI vært så forelsket som jeg har vært i ham. Og han er da pappan til den lille, vakre jenta vår.
Blæh... Det er helg. Jeg HATER helg. Skal på besøk idag til ett vennepar. Det blir sikkert helt greit, det...
Besynderlig hvordan tingene alltid jevner seg ut. Slanking; ordet uttales i forkant av et dypt sukk- en konstant drakamp mellom hvor mye "dritt" man klarer å kvitte seg med og hvor mye man ikke kan stå imot å innta.
Jeg er ganske iherdig på treningsfronten om dagen, og somoftest ganske flink på spisingen, men av en eller annen grunn sklir det alltid ut- en dessert på ens bursdag, en sjokolade på farten- hersens... Det er så slitsomt å ha det i hode hele tiden, men alikevel er det borte på ak
Se det, for første gang i mitt liv har jeg fått meg en blogg!!
Får se hvor ofte jeg får skrevet noe her da, tenkte det kunne være greit å ha det som en liten oversikt for meg selv.. For ideer, hva som gjøres og hva som ER gjort :happy:
Jippiii!! Vi skal gifte oss!!
Vi forlovet oss etter et romantisk frieri i Thailand :rødme:
Det var solnedgang, strand, rødvin og stearinlys, håpløst romantisk og helt fantastisk!!
Han er drømmemannen på alle måter :love:
22.08.2009 blir det bryllup!
Er jo ennå nesten et år til, men det er allerede 7 mnd siden vi forlovet oss og satte dato, så tiden går utrolig fort... Må nok bare hive oss rundt,ja!
Men NOE har vi da fått ordnet:
-Bestilt kirke
-Bestilt lokale
-Bestilt fotograf
Jeg tror jeg holder på å få ett realt sammenbrudd!!!
...er det normalt at man skal irritere seg over ett individ som man egentlig elsker sååå ufattelig høyt. (Han irriterer meg ekstremt der han ligger...)
Ja, altså, det er lenge siden jeg har skrevet her. Jeg har vært opptatt - og sur... så sur at jeg ikke har orket å skrive noe her!
Jeg har verdens verste forhold. I allefall så føler jeg det slik! Og mannen min vil ikke innse hvordan det faktisk har blitt. Han vil ikke innse hvor utrolig ufølsom han er. Vår 3 mnd gamle baby er det ENESTE som står i hodet hans. Jeg blir gal. Jeg savner han så utrolig mye, så utrolig masse... Vil ha kjæreste tid med han. Jeg hadde håpet at han skulle satt pri
Frustrasjon er en fin ting!! Kan de ikke bare ringe fra jobben jeg søkte på å ønske meg velkommen på intervju!?! Skal det ikke gå an å ha flaks i noen ting her i verden??? ÅÅhhh!!!!
Hmmm… nå har jeg akkurat skrevet et langt innlegg på PC’en med rotete tanker om forholdet. Men det blir så utrolig generelle spørsmål av typen ”hvordan vet jeg at jeg elsker ham?” ”Hvorfor blir jeg ikke tent?” og nesten alle andre spørsmål man ser på trykk i et hvert dameblad. Og de svarer jo hver gang også – så det bør ikke være så vanskelig å finne ut av.
…
Men det er det visst.
For om man er sammen med noen man ikke vet om man elsker – hvordan kan man vite svaret? Skal man tro at
Litt utålmodig her tror jeg.. er bare ei uke siden søknadsfristen på jobben jeg søkte gikk ut, men jeg har så lyst til å vite om jeg kommer til intervju.. frustrerende å sitte her og håpe og håpe at jeg kommer til intervju, mens sjansen for å komme på det svinner sakte men sikkert hen ettersom dagene går. Får gi det denne uka her før jeg mister håpet helt.. Gud jeg har så lyst på den jobben...!!!!!
Får sette meg med boka mi mens jeg venter.. :lese: Få noe annet å tenke på.
Unge Karina fikk nettopp oppfylt en gammel drøm da hun gikk til innkjøp av en stk. hvit mus med tilhørende bur......
LES ALT HER: http://sterkemeningerorg.blogg.no/12200186...knet_med_m.html
Hvordan ville du tatt en slik opplevelse?
Det hele begynte på fredag da en "god" venn hadde fikset en blind date. Selvsagt så nektet jeg plent, ettersom jeg kjenner denne vennen godt. Han er ond. Jeg tror han er en direkte etterkommer av satan. Når det gjelder meg og kvinner, selvsagt. Ellers er han faktisk en ok fyr. Vi satt her i leiligheten min og snakket og spilte playstation. Han hadde fått en date. Visstnok en åtter, og det er veldig bra. Sett med hans øyne. Gutten er jo kresen. Hun hadde ei venninne som han ikke hadde sett, men s
Det er vel på sin plass med en liten introduksjon av Stefan, før man går rett på hovedtemaet her. Stefan er 35 år og har vært singel noen år nå etter et noe stygt brudd med det som først så ut til å bli den store kjærligheten. På bakgrunn av dette er han nok blitt noe kynisk og tilbaketrukket - ja, kanskje til og med rent fram reservert i forhold til kvinner. Allikevel har han ikke helt gitt opp håpet. Denne bloggen vil være et studie av hans fall og fumling fram mot den store kjærligheten, som
Vi har eendelig blitt enige om å starte en familie. Gleder meg masse. Lyst til å kjøpe søte beby klær. Men det er for tidlig. Huff er utålmodig her. Vil så gjerne bli gravid. Akkurat sluttet på Diane p-pillen, så det skjer vel ikkeno med det første
Igjen. Usikkerheten. Verre enn noen gang.
Jeg hadde bestemt meg. Dette var tredje gang i løpet av sommeren jeg hadde bestemt meg.
Det som er så merkelig er at hver gang jeg er skrå sikker og har bestemt meg for at nå orker jeg ikke mer, nå er det pause.
Det går toppen 2 timer fra jeg har sagt de ordene til jeg får en telefon eller en melding.
En telefon hvor han sier hvor mye han tenker på meg. Hvor mye han bryr seg. Eller akkurat det jeg trenger å høre akkurat da.
Og jeg ombestemme
Sjokolade gud hvor jeg har lyst på sjokolade.. og det har jeg så klart ikke.. for den spiste jeg opp i går kveld Greier ikke spare litt heller så jeg kan ha litt to kvelder på rad.. neida jeg sitter og gomler i meg alt på en gang, også sitter jeg å angrer dagen etterpå for at jeg ikke kunne spare litt.. at jeg aldri lærer, for dette skjer hver helg Men men.. da får jeg bare sitte her å glede meg til fredag igjen og en ny sjokolade som kommer til å bli borte på et blunk
