Har sluttet med akupunktur, det hjalp ikke. Begynner bed antideprisiva i dag. Har fått time hos sykolog. Terapi og medisiner hadde jeg håpet at jeg skulle slippe, men nå har jeg kommet hit, da er det bare den harde veien å gå. Må innse at det ikke finnes noen enkle løsninger å snarveier.
I dag klokka 1300 gikk jeg ut av eksamensrommet. NÅ er jeg ferdig med den helsikkens eksamen som jeg har gått å gruvd meg til i over 1 år. Hvordan det gikk, vet jeg ikke helt.. det får jeg vite i januar. Men jeg gjorde mitt beste, det er det vikigste!
Jeg har bevist for meg selv at jeg kan fullføre noe, og det er en kjempedeilig følelse. Ikke minst har jeg bevist for min kjære at jeg ble ferdig, selv om jeg utsatte eksamen i et halvt år!! Om det ikke blir verdens beste karakter gjør ingentin
Klarer meg bedre i dag. Sittet hjemme å tegner. har tre tegninger som skal leveres om en uke. Det hjelper nok å holde hodet opptatt. DEt som ikke hjelper er å lese for mye her inne. Får bare masse negativ innput om alt og ingenting. For jeg velger jo ikke akuratt de positive innleggene.
Skal på akupunktur i dag, dette blir tredje gangen. Håpr det gir resultater snart. Jeg har hodepine og blødninger igjen.
Når jeg leser hva jeg har skrevet her, så her det ikke akuratt gått fremover. Sliter me
Nå har jeg startet på en mixdur av urter og helsekostprodukter, som damen i butikken satt sammen for meg. Jeg har hatt en jævlig helg ( det var jo nytt ). Jeg har fått noen nye opplysninger som jeg ikke orker å gå inn på nå, det blir for tungt. kanskje jeg grier det en annen dag.
nå sitter jeg her igjen da og leser på forumet og i dagbøkene. drømmer meg litt bort til en annen hverdag. for om bare 28 dager er jeg hjemme. det skal bli så utrolig godt. endelig skal vi få se på kirka vi vil ha til bryllupet og få fast satt en dato...gleder meg...men det er litt skummelt au. og så skal vi se om vi ikke skal få oss en liten spire. ikke flere små hvite piller nå. det er mye som skjer og hode løper litt løpsk. vet ikke helt åssen jeg skal sitte stille å vente.
har bare lyst til
Lørdag og shopping tid.... tenkte å få litt inspirasjon til jula da... men fy å stressende det er å gå på et kjøpesenter..... alle tenker jo likt og skal ut å handle, hehe....
Endte med at jeg kjøpte mer ting til meg selv.. som ting jeg trenger da.. til bryllupet.. Det ble noe bordpynt, ting til å lage innbydelsene mine med etc... finner stadig nye ider og ting.. bare jeg ikke handler helt over styr da, he he
Hadde 8 mnd dag med min kjære i går ja... ja det stemmer.. 8 mnd... gifter oss til
I dag dukket blødningene opp igjen, det forklarer jo gårsdagens nedtur. Jeg burde jo begynne å forstå det snart. Det er det samme hver gang. Først kommer depresjonen, så hodepinen og så blødningene. Disse hormonene dreper meg. Om jeg bare kunne få noen uker fri nå, jeg trenger vilkelig å slappe av.
Skrev i går at jeg hadde en liten opptur. I dag nådde jeg bunnen igjen.
jeg og mannenmin har prøvd en god stund nå å fikse ekteskapet vårt. Jeg mener at den eneste måten vi kan gjøre det på er å være sammen å gjøre hyggelige ting sammen. Vi trenger litt tid uten barna. Jeg har skaffet frihelg, det var den eneste helgen det passet for besteforeldre å ha barna. Det er en god stund siden jeg ordnet det, og nå sier mannen min at han skal på julebord den helgen. Det forstår jeg jo at han vil, men j
Var hos akupunktør for første gang på mandag. etter det har jeg ikke grått en eneste gang. Stor forandring for meg. Helgen var helt forferdelig. Gråt hele tiden for ingenting. Om forbedringen er sykisk, eller om behandlingen hjelper på ordentlig vet jeg jo ikke enda, men det føles bra å gjøre noe med problemet.
Jeg og mannen min har hatt det mye bedre også, han har vert mer pratsom og tatt mer initiativ til å gjøre ting sammen. Det er selfølgelig mer fristende å være sammen med en som ikke gråt
Igår traff jeg Mannen. Jeg hadde ikke sett han på 4 uker.
Han spurte på søndagen om jeg kunne tenke meg å komme innom.. Og selvsagt kunne jeg jo det!
Med engang jeg kom inn døren fikk jeg en kjempe god å lang klem. Jeg rakk ikke sette fra meg vesken, ta av meg jakken eller noe.
"Det var utrolig godt å se deg".
Det er så godt å høre. At han savner meg. At han bryr seg.
Her får noen dager siden fikk jeg melding av han på kvelden, "Jeg liker ikke helt å innrømme det, men jeg savn
Første dagen på ny jobb... endelig en jobb over lengre tid. Slitsomt å ha en utdanning hvor det er vanskelig å få fastjobb.. men men... greit med erfaring her og der da.
Skal jobbe her jeg er nå i et halvt år og mulighet for forlengelse etter dette, det er godt.
Tror jeg kommer til å trives her, hyggelige mennesker og det er ikke så stressende... enda...
Man blir jo tross alt voksen, ikke sant.
På ett eller annet tidspunkt slutter du å tro at man kan redde miljøet og den søte pandaen, du kan ikke stoppe kriger eller støtte revolusjonære i deres kamp for det gode. Du leser side opp og side ned om drivhuseffekten, om barn med krigstraumer, barn med mineskader, og alt du kan tenke på er hvordan du skal rekke å følge barn A til korpset samtidig som B skal på håndball. Det er sånn det skal være.
Man blir tross alt voksen, og for min del er idea
Etter et samliv/ekteskap som gikk over åtte år, de siste årene i Sverige, ble jeg plutselig helt alene og, ikke minst, ensom. Jeg er dessverre ikke så bevandret i flørtingens kunst og har derfor ikke så lett for å skaffe meg en livsledsager. Jeg vet ikke hva som kan være finere enn et godt forhold til en av det annet kjønn. Lengter etter det som en gal. Ingen er forunt å være helt for selv uten kontakt med en partner. Jeg oppsøkte en tid en del utesteder og traff også kvinner der, men jeg gikk n
Har en skikkelig dårlig dag. Jeg forstår ikke helt hva som skjer med meg. Jeg tror det er en slaks depresjon som blir forverret av masse hormonkluss etter at jeg tok en P-sprøyte for noen måneder siden. Jeg bare kverner og elter de samme tankene hele tiden. Greier ikke komme ut av tankeringen.
Jeg har bestilt en konsultasjonstime hos akupunktør, så får vi se hva som kommer ut av det. Legen min ser ikke ut til å kunne hjelpe meg stort i alle fall.
Men jeg gikk ut å kjøpte noen kjempefine øredob
Jeg føler meg forfulgt av små djevler for tiden. Noen er ute etter meg.
Nå har datamaskinen min blitt ødelakt. Alt jeg hadde på den er borte. Hvordan kan det skje uten at den er mlitt rørt?
Jeg har hørt om spøkelser som ikke liker moderne teknologi. Kanskje leiligheten min er hjemsøkt, jeg bor jo tross alt i en gammel bygård. Fint om noe kunne gå knirkefritt snart.
Jeg starter denne bloggen først og fremst for å folge min egen utvikling. Som en dagbok.
Jeg går gjennom en tøff peride nå, og håper at skrivingen kan hjelpe meg å se det positive i livet mitt.
Det triste først: Det siste halve året har ekteskapet mitt skrantet. Det i seg selv er en lang historie som jeg får ta litt som det kommer. Jeg har hatt store hormonforstyrrelser, som har gjort meg sliten og deprimert. Det var i kort trekk.
Det som er positivt:
Jeg har tre nydelige barn.
Jeg har ette
Har det egentlig skjedd noe siden sist?
Er det noe som er forandret nå?
Nei. Det er vel ikke det. Det er vel akkurat det samme som det alltid har vært. Litt pluss. Litt minus. Det samme.
Så etter at jeg skrev her sist så reiste jeg på jobb. Når jeg er på jobb så forventer jeg ikke at det skal skje noe. Jeg håper på en melding. Men det er ikke noe jeg går å tenker over. Han er borte. Selvom jeg tenker på han så forventer jeg ikke å høre noe fra han.
Men det som skjedde denne gangen
endelig har alle de løse trådene samla seg og min stakkars hjerne begynner å fungere igjen. har savna alle hjemme så innmari denne uka. det har vært litt pyton ja. men det er ikke så lenge til jeg skal hjem...bare 43 dager...
vi har bestillt flybiletter i dag.så da blir det florida tur på meg og min kjære i januar jeg gleder meg. det jeg ikke gleder meg til er at han skal reise hjem igjen mens jeg skal fortsette å studere her.
i dag blei det litt mer høstlig igjen, det begynte å regne. vi har
Da var det over, også for denne gangen. Og jeg sitter her nå forkjølet og syk, med minnene om at nostalgi er det man sitter igjen med når man drar bort de røffe kantene fra de gode, gamle dager. Etter en tid har man ofte opphøyet en hendelse til noe langt bedre enn det faktisk var. Det er en grunn til at fortid er fortid, og det er en grunn til at man bør se framover i stedet for bakover.
Som dere skjønner var det en kort romanse. Det startet heftig med en fantastisk helg. Det var herlig mat
I går var jeg og sambo ute for å handle mat for uken slik vi gjør hver fredag, da så jeg til min store forskrekkelse at det allerede var kommet julemat OG julemasipan i butikkhyllene 31.oktober.
Jeg ble så forskrekket at jeg dro rett hjem for å skrive et åpent brev til butikkene
"
Kjære daglige ledere i butikker over det langstrakte værbitte land.
For vært år som går virker det som at dere prøver å fortelle oss forbrukere at julen starter tidligere og tidligere, men dere lurer ikke meg.
Endelig et sted å være meg. Ikke bare mamma, ikke bare syk, ikke bare noe av det jeg har vært andre steder. Her kan jeg være meg, hele meg og bare meg. Befriende følelse! Noen ganger kommer det lange filosoferinger, andre ganger orker jeg ikke en gang skru på PC'en. Det er litt rart dette, å skrive en offentlig dagbok, men likevel være anonym. På et vis er det fint om andre leser det jeg skriver, på et annet vis er det godt å bare skrive uten at noen tolker og forstår. Det viktige er at JEG vet
