Pilotfrue

[Milio]

Det tabubelagte er jo ikke ufrivillig barnløshet i seg selv, men kanskje det å klistre det utover sosiale medier. Ingen hadde løftet et øyenbryn om Pilotfrue gikk gjennom dette på privaten, men det at hun deler hele prosessen med alt det fører med seg, virker å være over kanten for flere.  

[Gjest CecilieX]

Er ufrivillig barnløshet et tabu?

https://snl.no/tabu

Uf fra denne definisjonen så er det det, rent knyttet til at det kan oppleves som skambelagt å ikke få til det som for mange kommer helt naturlig. Det er knyttet forferdelig mange vonde følelser til å ønske seg barn og ikke kunne få det til. Det er en enorm psykisk belastning. For de som sliter med dette, så kan det være fint å følge bloggen til Pilotfrue. Jeg oppfatter ikke at hun skriver om dette på en slik måte at hun kan stå i fare for å påvirke noen negativt, så med det som rettesnor så synes jeg bloggen hennes har verdi. 

[skruf]

Jeg synes det er flott at Pilotfrue deler erfaringen med ufrivillig barnløshet og prøverør. 

Samtidig så synes jeg at bilder fra gu-stolen blir for private til å legge ut på en åpen blogg. Det er ikke noe skam eller tabu med det, det er rett og slett privat. Man ville ikke lagt ut et bilde offentlig idet man føder og hodet til babyen som er på vei ut heller, det blir for privat. 

Hadde man lagt ut et sånt bilde på facebook så hadde det blitt ropt opp om oversharing tvert. 

Jeg tror at for mange bloggere som er vant til å dele mye av seg selv så kan skillet mellom hva som er privat og ikke fort viskes ut. 

[Milio]

Enig @skruf

Samtidig vises ikke ansiktet til Pilotfrue på det enkelte bildet, hvis det skulle komme på avveie. Man ser heller ikke inn i noe som helst her. Så jeg vil ikke sammenlignet det med et bilde av en pågående fødsel, selv om jeg har sett det blitt delt på Facebook også. "Her kommer lille Emil. Snart ute!"

Tror sosiale medier gjør det lett å glemme hvem som ser hva og hvor lett tilgjengelig alt er. 

[skruf]

14 minutter siden, Milio skrev:

Enig @skruf

Samtidig vises ikke ansiktet til Pilotfrue på det enkelte bildet, hvis det skulle komme på avveie. Man ser heller ikke inn i noe som helst her. Så jeg vil ikke sammenlignet det med et bilde av en pågående fødsel, selv om jeg har sett det blitt delt på Facebook også. "Her kommer lille Emil. Snart ute!"

Tror sosiale medier gjør det lett å glemme hvem som ser hva og hvor lett tilgjengelig alt er. 

Det første bildet synes jeg var helt ok. Der ser man siden av ansiktet hennes, ultralydskjermen og litt av låret. Men ja, det bildet der hun ligger med beina ut i fotbøylene og dekker skrittet med genseren synes jeg blir for privat, selv om man ikke ser fjeset hennes. 

Lurer også på om gynekologen som er på bildet har gitt tillatelse på å bli vist frem på en så stor og offentlig blogg. 

[Pås]

3 timer siden, eksiltronder skrev:

Ufrivillig barnløshet er like lite tabubelagt som ereksjonssvikt og hemoroider. Ikke akkurat en naturlig del av samtalen.

Heia Julianne, som kan være et ansikt utad for oss som sliter!

Så langt i fra! Jeg vet godt hvilke av mine venninner som er ufrivillig barnløs, de synes det er greit at folk rundt dem vet hva de sliter med! Jeg vet ikke om ETT eneste menneske som har ereksjonssvikt eller hemoroider!

[Gjest eksiltronder]

47 minutter siden, Pås skrev:

Så langt i fra! Jeg vet godt hvilke av mine venninner som er ufrivillig barnløs, de synes det er greit at folk rundt dem vet hva de sliter med! Jeg vet ikke om ETT eneste menneske som har ereksjonssvikt eller hemoroider!

Vel, da har vi ulike erfaringer. Jeg opplever at det å være ufrivillig barnløs er et sårt tema man ikke snakker med andre enn aller nærmeste familie venner om - så ja, jeg vil si at det er tabubelagt. Det er min opplevelse av situasjonen; dere må gjerne ha andre sannheter enn min.

Jeg har fått slengt etter meg (her inne på forumet) at jeg ikke burde få barn, siden jeg ler av feil type vitser. Folk er så lite sensitive og fintfølende at jeg ikke fatter at noen vil utsette seg for det Julianne gjør, så all honnør til henne!

Endret 25. januar 2017 av eksiltronder

[Gjest eksiltronder]

2 timer siden, Bodillen skrev:

Hæ?  

Hva var det du ikke forsto? Utdyp gjerne spørsmålet, så kan jeg prøve å forklare

[miore]

19 timer siden, Puny skrev:

Min erfaring er at det bare er kvinner som ikke har gjennomgått en SA eller slitt med fertiliteten som gjør slike ting. Har man de erfaringene pilotfrue (og drøssevis med andre har) så er man ytterst forsiktig med å kjøpe ting, bestemme navn, etc. Tanken på at det kanskje ikke blir noe av og hvor vanvittig trist man blir av å sitte igjen med en bitteliten boddy for å minne seg på sorgen, gjør at man i den situasjonen som regel er veldig forsiktig...

Som en som både har gjennomgått en SA og vært gjennom en hel del prøverørsforsøk: Det er revnende likegyldig hvorvidt det ligger en liten body i skapet eller ikke. Sorgen kan være stor, men klesplagget eller rangla eller whatnot hadde ikke gjort den noe større. Det er ikke som om man glemmer sorgen etter en spontanabort eller et negativt forsøk dersom man dropper å lure den bodyen inn i skuffen. Det er ikke som om man klarer å slutte å tenke på og fantasere om fremtiden med det barnet man ønsker seg selv om man har prøvd lenge og har mange skuffelser bak seg. 

Av økonomiske hensyn kan det jo riktig nok være greit å vente med å gjøre så alt for mange innkjøp til man er rimelig sikker på at det blir noe av.

1 time siden, CecilieX skrev:

Er ufrivillig barnløshet et tabu?

https://snl.no/tabu

Uf fra denne definisjonen så er det det, rent knyttet til at det kan oppleves som skambelagt å ikke få til det som for mange kommer helt naturlig. Det er knyttet forferdelig mange vonde følelser til å ønske seg barn og ikke kunne få det til. Det er en enorm psykisk belastning. For de som sliter med dette, så kan det være fint å følge bloggen til Pilotfrue. Jeg oppfatter ikke at hun skriver om dette på en slik måte at hun kan stå i fare for å påvirke noen negativt, så med det som rettesnor så synes jeg bloggen hennes har verdi. 

Jeg er helt enig i at dette fremdeles er et tabu, i alle fall blant deler av befolkningen. Jeg har ikke fortalt familien min at datteren ble til ved hjelp av prøverør, og hovedgrunnen til det er alt et nært familiemedlem har fått seg til å si om folk som har slitt med å få barn, eller ennå verre (gisp) forblitt barnløse opp igjennom årene. Det er en blanding av å tilegne skyld, ovenfra og ned stakkars deg-holdning og mer eller mindre ren spotting som jeg med fertilitetsproblemer blir ganske kvalm av å tenke på.

---

Jeg har ikke besøkt bloggen til pilotfrue (eller visst at hun eksisterte, for den saks skyld) før jeg leste her at hun begynte å skrive om prøverør, og jeg stikker fremdeles bare innom en gang i ny og ne. Jeg kan ikke si at jeg hevet øyebrynet spesielt høyt etter å ha sett bildet som diskuteres, men siden jeg har vært i samme situasjon selv et tjuetalls ganger i løpet av de siste månedene er det mulig sjokkverdien bare er ekstremt lav for meg. Jeg hadde definitivt ikke delt et slikt bilde selv, men jeg er også veldig restriktiv med alt som deles i sosiale medier.

Men behovet for å snakke om følelsene og tankene og håpet og redselen man føler på i løpet av et forsøk forstår jeg godt, selv om jeg velger å gjøre det i en noget mer anonymisert setting.

[Puny]

9 minutter siden, miore skrev:

Som en som både har gjennomgått en SA og vært gjennom en hel del prøverørsforsøk: Det er revnende likegyldig hvorvidt det ligger en liten body i skapet eller ikke. Sorgen kan være stor, men klesplagget eller rangla eller whatnot hadde ikke gjort den noe større. Det er ikke som om man glemmer sorgen etter en spontanabort eller et negativt forsøk dersom man dropper å lure den bodyen inn i skuffen. Det er ikke som om man klarer å slutte å tenke på og fantasere om fremtiden med det barnet man ønsker seg selv om man har prøvd lenge og har mange skuffelser bak seg. 

Av økonomiske hensyn kan det jo riktig nok være greit å vente med å gjøre så alt for mange innkjøp til man er rimelig sikker på at det blir noe av.

 

Det er jeg hel enig i, jeg har også gått igjennom en SA, og klesplagget gjør ikke sorgen større, den er stor uansett, men det er noe med det å kjøpe et minne, bestemme et navn, la seg selv rive med i planleggingen uten tanke på å "beskytte seg selv littegrann". Det er vel der kjernen i min lille bekymring ligger, hun bretter ut alt og virker til å ha lite tanke på å beskytte eget følelsesliv. Det er fint å lese, men for personen som står bak en så utleverende blogg må det være beintøft. 

Hun virker utrolig positiv og genuin i sin positivitet, det er nok en styrke som kan hjelpe henne på mange måter i livet, men med på kjøpet kommer mangelen på selvbeskyttelse.

Mulig jeg bare er kynisk altså, kanskje flere burde være litt slik og kaste seg hodestups ut i ting med full tiltro på at det går fint, men jeg får litt vondt i magen av å se på det...

[miore]

1 time siden, Puny skrev:

Det er jeg hel enig i, jeg har også gått igjennom en SA, og klesplagget gjør ikke sorgen større, den er stor uansett, men det er noe med det å kjøpe et minne, bestemme et navn, la seg selv rive med i planleggingen uten tanke på å "beskytte seg selv littegrann". Det er vel der kjernen i min lille bekymring ligger, hun bretter ut alt og virker til å ha lite tanke på å beskytte eget følelsesliv. Det er fint å lese, men for personen som står bak en så utleverende blogg må det være beintøft. 

Hun virker utrolig positiv og genuin i sin positivitet, det er nok en styrke som kan hjelpe henne på mange måter i livet, men med på kjøpet kommer mangelen på selvbeskyttelse.

Mulig jeg bare er kynisk altså, kanskje flere burde være litt slik og kaste seg hodestups ut i ting med full tiltro på at det går fint, men jeg får litt vondt i magen av å se på det...

Jeg tror det der er veldig personavhengig, og at det ikke er en fasit som stemmer for alle. Noen tenker kanskje: Hvis sorgen og skuffelsen blir like stor uansett, hvorfor ikke glede seg i øyeblikket, og kose seg med å drømme om fremtiden eller kjøpe den første lille bodyen en gang man har troen?

For egen del er jeg veldig flink til å ta sorger på forskudd fordi jeg er redd for de store fallhøydene, men jeg påfører meg selv også unødvendig mye nedstemthet og labre følelser. Det er ikke nødvendigvis noen vinneroppskrift det heller. Bølgedalene jeg opplever med mine skuffelser blir strengt tatt like store selv om jeg prøver å være ekstremt realistisk (tenderer mot pessimistisk) på forhånd.

Jeg er også en person som ikke liker å snakke om sorger med andre, mens jeg vet at mange venninner liker å snakke så mye som mulig om det, da det gjør at de får bearbeidet følelsene. Det å bli trøstet gjør også at de føler seg bedre fortere. Dersom pilotfrue er av den siste kategorien, er det ikke så sikkert at det er så "galt"/dumt av henne å dele tankene sine så åpent som hun gjør. 

Jeg ligger ganske langt ut på kynikerskalaen selv, så jeg skjønner godt hva du mener (hadde tenkt akkurat likt om det dreide seg om meg selv), men jeg har etter hvert fått med meg at mine reaksjonsmønstre ikke nødvendigvis er så veldig representative for alle andre  

[Honey Dew]

3 timer siden, skruf skrev:

Det første bildet synes jeg var helt ok. Der ser man siden av ansiktet hennes, ultralydskjermen og litt av låret. Men ja, det bildet der hun ligger med beina ut i fotbøylene og dekker skrittet med genseren synes jeg blir for privat, selv om man ikke ser fjeset hennes. 

Lurer også på om gynekologen som er på bildet har gitt tillatelse på å bli vist frem på en så stor og offentlig blogg. 

Jeg trodde at man la et tøystykke over underlivet på slike undersøkelser, slik at pasienten slapp å ligge med hele sulamitten i frihet.

[skruf]

4 minutter siden, Honey Dew skrev:

Jeg trodde at man la et tøystykke over underlivet på slike undersøkelser, slik at pasienten slapp å ligge med hele sulamitten i frihet.

Ikke alle plasser. Har hatt mine runder med gu i løpet av årene, og det er bare noen få ganger jeg har opplevd å få et tøystykke over underlivet. Derfor: bruk lange gensere så slipper man å gå med rumpa bar. 

[Malum]

2 timer siden, eksiltronder skrev:

Hva var det du ikke forsto? Utdyp gjerne spørsmålet, så kan jeg prøve å forklare

Du må gjerne bedrive hersketeknikker, altså, jeg bryr meg ikke nevneverdig om sånt. Tilbake til tema: hvis du leser det jeg har skrevet tidligere, så vet du at jeg har vært igjennom fertilitetsutredning selv, og aldri har opplevd det som et tabu (i motsetning til andre helsemessige issues for mitt vedkommende). Jeg kjenner flere andre som har vært i samme situasjon, og som jeg heller ikke har opplevd at har sett på det som et tabuområde. At barnløshet skal være like tabubelagt, og et like unaturlig samtaleemne som hemoroider og ereksjonssvikt, det kan jeg ikke forstå at noen kan mene. Det som derimot kan være problematisk rundt manglende fertilitet, er at det er sårt. Følelsesmessig strevsomt, rett og slett. Derfor blir det jo også for mange vanskelig å snakke om det, på linje med f.eks alvorlig sykdom og død i nære relasjoner, Det som er følelsesmessig opprivende er gjerne vanskelig å snakke fritt om, nettopp fordi man er så sårbar, og gjerne ikke vil vise kreti og pleti sin indre guffe, og pøse ut snørr og tårer i tide og utide, hvor som helst, og ovenfor hvem som helst. Jeg husker at jeg håpet på ikke å møte enkelte mennesker, for jeg visste at de kunne få seg til å spørre om det ikke ble flere barn snart, og da kunne jeg risikere å begynne å gråte offentlig. Man har jo ikke lyst til det. Å gråte sammen med mannen sin, en søster, mor eller god venninne, derimot, det er helt greit, og da er det også lettere å snakke fritt. Det er forskjell på sårt og tabubelagt, og jeg tror mange kanskje forveksler de to tingene her.

[miore]

8 minutter siden, skruf skrev:

Ikke alle plasser. Har hatt mine runder med gu i løpet av årene, og det er bare noen få ganger jeg har opplevd å få et tøystykke over underlivet. Derfor: bruk lange gensere så slipper man å gå med rumpa bar. 

...eventuelt kjoler med litt vidde nederst

[Athene]

Selvfølgelig er det tabubelagt å være ufrivillig barnløs. 

Jeg var så lei av spørsmålet om når vi skulle få barn at jeg til slutt sa rett ut at vi ikke kunne.. i en formell middag. Det ble stille. Helt stille. Og etterpå var det noen som påpekte at det hadde vært upassende. (jada, de fikk svar)

At pilotfrue deler og er åpen er veldig positivt, og med på å bryte slike tabuer. At hun i andre sammenhenger har ytret meninger og holdninger man ikke er enig i er irrelevant i situasjonen hun nå står i. 

[Athene]

13 minutter siden, skruf skrev:

Ikke alle plasser. Har hatt mine runder med gu i løpet av årene, og det er bare noen få ganger jeg har opplevd å få et tøystykke over underlivet. Derfor: bruk lange gensere så slipper man å gå med rumpa bar. 

Det kan selvfølgelig være en god ide for egen komfort. 

Men etter x antall prøverørsforsøk slutter man virkelig å bry seg. Man tenker ikke over hva man har på seg, bryr seg ikke om størrelsen på tøystykket - eller om det er et tøystykke i det hele tatt, og vrenger av seg klærne på vei opp i stolen mens man spøker med legen om mengden eggløsningsslim. 

[skruf]

Akkurat nå, Athene skrev:

Det kan selvfølgelig være en god ide for egen komfort. 

Men etter x antall prøverørsforsøk slutter man virkelig å bry seg. Man tenker ikke over hva man har på seg, bryr seg ikke om størrelsen på tøystykket - eller om det er et tøystykke i det hele tatt, og vrenger av seg klærne på vei opp i stolen mens man spøker med legen om mengden eggløsningsslim. 

Jupp, etter mange nok undersøkelser så blir man ikke beskjeden akkurat. Nesten sånn at hvis en har legetime for å sjekke om man har halsbetennelse så vrenger man av seg buksa i det man kommer inn på kontoret til legen...

[JessicaL]

20 timer siden, Bodillen skrev:

Du må gjerne bedrive hersketeknikker, altså, jeg bryr meg ikke nevneverdig om sånt. Tilbake til tema: hvis du leser det jeg har skrevet tidligere, så vet du at jeg har vært igjennom fertilitetsutredning selv, og aldri har opplevd det som et tabu (i motsetning til andre helsemessige issues for mitt vedkommende). Jeg kjenner flere andre som har vært i samme situasjon, og som jeg heller ikke har opplevd at har sett på det som et tabuområde. At barnløshet skal være like tabubelagt, og et like unaturlig samtaleemne som hemoroider og ereksjonssvikt, det kan jeg ikke forstå at noen kan mene. Det som derimot kan være problematisk rundt manglende fertilitet, er at det er sårt. Følelsesmessig strevsomt, rett og slett. Derfor blir det jo også for mange vanskelig å snakke om det, på linje med f.eks alvorlig sykdom og død i nære relasjoner, Det som er følelsesmessig opprivende er gjerne vanskelig å snakke fritt om, nettopp fordi man er så sårbar, og gjerne ikke vil vise kreti og pleti sin indre guffe, og pøse ut snørr og tårer i tide og utide, hvor som helst, og ovenfor hvem som helst. Jeg husker at jeg håpet på ikke å møte enkelte mennesker, for jeg visste at de kunne få seg til å spørre om det ikke ble flere barn snart, og da kunne jeg risikere å begynne å gråte offentlig. Man har jo ikke lyst til det. Å gråte sammen med mannen sin, en søster, mor eller god venninne, derimot, det er helt greit, og da er det også lettere å snakke fritt. Det er forskjell på sårt og tabubelagt, og jeg tror mange kanskje forveksler de to tingene her.

Helt enig! Det er da ikke tabubelagt å ikke kunne få barn, ufrivillig barnløse får masse støtte og medlidenhet. Er lenge siden det ble uglesett å være steril. I dag velger mange å ikke få barn selv om de kan, og de som ikke kan med vil får hjelp. Sårt å ønske seg noe man ikke kan få såklart, men det er ikke det samme som at det er tabu. Impotens er et bra eksempel på noe som er tabubelagt. Om piloten hadde laget en blogg om hvordan han ikke kan penetrere frua og lage barn pga at han ikke får den opp hadde det vært en blogg om et tabubelagt område.

Det er greit at hun deler opplevelsene sine og skriver om dem, men dessverre er hun utrolig oppmerksomhetskåt og utnytter situasjonen for å tjene penger og få publisitet. Det er kvalmt. Barnet er ikke unnfanget engang, og allerede er det utlevert på sosiale medier. Hvem i alle dager har med seg fotograf til gynekologen og blir fotografert mens man ligger og spriker med beina, og deler det offentlig?? Tidligere har hun delt bilder av at hun er på do og av seg selv naken i seng med typen. For ikke å snakke om det stalkerbildet piloten hadde tatt av henne mens hun kler på seg etter at de hadde sex for første gang. Æsj. Koselig fyr altså. Hva slags mann tar  nakenbilder i smug for å publisere på instagram??

Det hadde ikke overrasket meg om hun deler bilder fra fødselen idet babyen er på vei ut av vagina. "Her kommer Lykkes hode!"

 

Ryddet for spekulasjon.

Edie, mod.

 

Endret 26. januar 2017 av Edie

[Gjest Onbothsides]

Kan jo ikke annet enn å le. Når folk skriver at de syns Julianne er tåpelig for å legge ut bilder som viser....ingenting egentlig! Det er ikke noe mer privat dette enn bilinibilder. 

Hun velger selv å dele noe som er fra deres privatliv, så lenge de velger dette selv så er det vel tåpelig å frivillig gå inn å se på det for så å klage 😂