Er alle studenter fattige?

[AnonymBruker]

Er alle studenter fattige?

Er du som er student fattig?

Jeg er så lei av å høre alt det gnålet om fattige studenter som ikke har råd til ditt og datt.

Selv er jeg student, jobber ca annenhver helg og har 0 stipend eller lån. Riktignok bor jeg hjemme, men har jo resten av utgiftene. (hadde jeg bodd borte hadde jo lånet dekket leien)

Jeg har spart opp 100 000 til hus og bruker ellers masse penger i hverdagen. Shopper flere dager i uken, går noen tusen til det pr måneder. Har reist på ferie med fly 3 ganger denne sommeren. Fester noen ganger i uken. Har aldri vært blakk. Kjøper mat for ca 300-400 kr uken selv, men spiser av og til hjemme også.

Er folk fryktelige dårlige til å prioitere?

Jeg begynner jo å lure når jeg har så god råd som student og mine

medstudenter klager over at de ikke har råd til å kjøpe nye klær engang. Mange av dem jobber mye oftere enn meg også.

Jeg kan rett og slett ikke forstå hvorfor studenter liksom skal være så fattige? Hva bruker folk penger på liksom?

[Tulling]

Levde kun på penger fra lånekassen i i 2006. Bare tull at man får så lite penger. Var ikke noe problem å gå litt ut og på cafe og på byen osv, men kansje ikke ofte som man skulle ønske . Selvfølgelig, har mye bedre råd nå som jeg jobber, men det skal jo bare mangle!

Jeg syns det bare er tull at man får så lite penger som student, syns man heller skal være glad for å ha ordningen, og heller skaffe seg en deltidsjobb hvis man trenger så mange ting og tang og gå ut på byen hver helg.

Man har bare godt av å leve en periode med litt dårligere råd. Lærer man hva en krone er verdt. Er klart at man som student ikke får like god råd som mamma og pappa som er i full jobb som tross alt er i en alder av 35-55 år.

ikke råd til ditt og datt liksom, pøh. Sånn vil det altid være for folk flest, man får ikke ALT hele tiden!

Jeg tror at det alt for mange som tror at alt i livet skal komme rekende på ei fjøl.

Det er den alderens "Mamma og pappa er teite".

[Anglofil]

Nei, alle studenter er ikke fattige. Jeg vil ikke kalle meg en fattig student nå lenger, nå som jeg har en godt betalt jobb ved siden av studiene. Derimot var jeg det før jeg fikk denne jobben. Jeg var heldig som fikk jobb, jeg søkte på absolutt alt jeg kunne finne og hadde vanskeligheter med å få napp. Dette til tross for at jeg hadde arbeidserfaring og tidligere ikke hatt problemer med å få jobb. Uansett, i den perioden hadde jeg ganske dårlig råd, siden jeg kun levde av studielånet. Og da var det generelt sett bolig som spiste mesteparten av mitt studielån.

Tror en del studenter opplever at bolig tar opp mye av pengene, og om man f.eks ikke har mulighet til å jobbe ved siden av studiene, slik jeg ikke kunne gjøre de to første årene jeg studerte, så kan det bli trangt. Akkurat nå synes jeg veldig synd på studentene her i byen, for det er virkelig stor mangel på studentboliger. Det har også ført til at privatmarkedet har skrudd prisene opp, og selv det å bo i kollektivt har blitt relativt dyrt (det er ikke unormalt å betale opp mot 5000 kr i leie i mnd). Skal sies at jeg i dag fant en hybel til 3000 kr i dag, inkl. strøm og bredbånd, noe som er ekstremt billig ift hva jeg har observert tidligere. Tipper at denne hybelen vil gå fort, for jeg vet det er flere tusen i kø for å få bolig.

Uansett, får man ikke tak i billig bolig er det jo klart det nok blir trangt for enkelte. Nå får man jo mer studielån i august og januar, men pensumbøker og alt annet koster, dessuten må man ofte spare slik at man kan betale husleie de månedene man ikke får studielån. Men det er nok da studenter også må jobbe i sommerferiene og spare opp penger.

Jeg tror nok en god del studenter har det bra, men det nok også fordi de jobber ved siden av studiene. Nå er jo arbeidserfaring godt å ta med seg videre, men jeg kjenner mange medstudenter som skulle ønske de kunne jobbet mindre slik at de kunne prioritert mer av studiene. Og det er forøvrig studenter som ikke prioriterer festing og alkohol i helgene, men fornuftige mennesker som bare vil få det til å gå rundt.

For å avslutte med meg selv så tjener jeg relativt bra nå, ihvertfall ift mine medstudenter (med det har nok litt med at jeg rett og slett har vært heldig med jobben) samtidig som jeg jobber i fast 50%-stilling, men jeg har også studielån ved siden av. Uten det hadde jeg nok ikke hatt mulighet til å spare opp egenkaptial til egen bolig. Og selv om jeg ikke lider noen nød, prioriterer jeg de billigere merkene framfor de dyre, jeg sparer opp penger i løpet av året slik at jeg/vi kan ta oss en ferietur eller to, men jeg har overhodet ikke råd til å handle klær flere ganger i uken. For meg er det viktig å spare, jeg føler egentlig ikke jeg har råd til å søle bort pengene. Nå er vi jo to som bor sammen, så da blir det naturlig at vi har litt bedre råd tror jeg enn studenter som bor alene, for vi er to om utgiftene. Kjøper store kvanta, fryser ned osv. Sparer en god del penger på det - og prioriterer å lage mat fra bunnen. Sjelden vi går ut, jeg kan ikke huske sist jeg var på kino (det var vel før sommeren en gang) og vi spiser omtrent aldri på restaurant (skal sies vi gjorde det helgen som var pga vår toårsdag).

Så med andre ord: nei, jeg er ikke lenger en fattig student. Men jeg vet hvordan det er å være en.

Mvh Yvonne

Endret 13. august 2010 av Yvonne

[AnonymBruker]

Mat og å bo, særlig det å bo koster flesk.

[Realisten]

De fattige studentene er partyhorene som SKAL bo i en fireroms leilighet på Colletsplass i Oslo, med to venninner og som må betale 15000 mnd for herligheten. Dette vil ikke stipendet dekke (som er regnet til ca 3500) og studententen vil måtte ta av lånet for å betale leia.

I tillegg skal denne jenta ha mat (men bare litt, seff), hun MÅ ha hår og hud produkter til en 1500 mnd, hun må jo være med ut og shoppe litt klær innimellom for å være like hipp som venninnnene sine på høgskolen, også er hun evig singel (les: glad i kuk) så det skulle bare mange med litt dyr sprit og ny kjole til helgene.

Dette resulterer i at hun ikke vil ha så mye å rutte med ellers, derav det evig gnålet hennes om at Lånekassen er nazister og at hun ikke FATTER at resten av student-Norge finner seg i situasjonen de (egentlig bare hun og noen andre tosker) er i.

Er selv student. Bor alene. JOBBER (ooooo!!!) i helger og fridager når jeg gidder og har tid. Og har bare stipend fra Lånekassen (er jo skattepengene mine dette).

Med stipendet og inntekten fra jobben (som forøvrig er relevant for meg etter utdannelsen) så klarer jeg HELT fint leia, HELT fint å spise sunt og godt, HELT fint å delta på den månedlige studentbaren og HELT fint å kjøpe meg en ny skjorte og nye sokker innimellom. I tillegg klarer jeg å maxe på med 20 000 til BSU'en årlig.

Jeg vil ikke ha noe form for gjeld eller lån å betale på når jeg er ferdig utdannet.

Det handler bare om fornuftig pengebruk og å legge situasjonen til rette for seg. Og nei, jeg bor ikke i et jordhull, men i en flott to-roms studentbolig.

[Gjest Iah]

Jeg har ikke følt meg fattig som student. Jeg har hatt lån, samt at jeg har jobbet annenhver helg ved siden av. Derfor hadde jeg drøyt 11 000 inn i måneden. 4000 av disse gikk til husleie, og 1000 kr til andre regninger, mobil osv. Ergo hadde jeg 6000 som skulle dekke mat og moro.

De to store utbetalingene ved starten av semesteret gikk nesten i sin helhet rett på sparekonto, slik at jeg har hatt litt i bakhånd når det har vært nødvendig. (F.eks tannlege, ferie osv)

[AnonymBruker]

Det siste året på universitetet fokuserte jeg kun på studiene og hadde ikke jobb ved siden av. Jeg klarte allikevel å betale husleia, mat og være med på sosiale arrangementer. I tillegg sparte jeg nesten 20.000 det året.

Var bare snakk om å prioritere: kjøpe billigmerkene i butikken, droppe de dyre klærne (kommer langt med gjenbruk og brukte klær), tenke fornuftig når man handler inn mat, benytte seg av tjenester fra venner og kjente (f.eks. når man skal klippe håret) og lignende.

Man lever ikke fett bare på et studielån, men om man kaller seg fattig vil jeg si det heller er snakk om dårlige prioriteringer eller for høye krav. Jobber man i tillegg det man kan ved siden av så klarer man seg mer enn bra nok.

[lulle]

For å svare på spørsmålet ditt er det jo bare å gjøre opp regskap.

Man får ca. 7000 pr.mnd fra lånekassen. Forbruk utover dette finansieres av jobb ved siden av studiene. Hvor god økonomi man har vil derfor avhenge av hvor mye man jobber ved siden av. Det betyr igjen mindre tid til å studere.

I stavanger er leieprisene skyhøye. Det er vanskelig å få en Hybel til under 5000 kr. I tillegg kommer faste utgifter som mat, busskort, mobilregning, kostander til bøker osv.

Jeg forstår godt dere som bor hjemme har god økonomi. Da ville je faktisk ikke tatt opp studielån. Noen plasser i landet er det også rimeligere med boutgifter. Så om man er fattig eller ikke mens man studerer kommer ann på mange ulike forhold.

Jeg synes det er på grensen til arroganse, når man selv bor hjemme, sparer en haug med utgifter og i tillegg irritere seg over at andre studenter som ikke har denne muligheten forteller at de sliter med økonomien.

[AnonymBruker]

Når man studerer i Oslo trenger man ikke akkurat være party-konge for å være fattig. Med litt tilfeldige omstendigheter og litt uflaks er det ikke vanskelig å være fattig.

- Det er veldig mange som ikke har et sted å bo. Da jeg skulle begynne klarte studentsamskibnaden å rote bort papirene mine, så jeg mistet plutselig muligheten til å få det jeg søkte på. Derfor måtte jeg finne noe himla fort 2 uker før skolen begynte. Jeg fikk tak i en av de få ledige studentboligene igjen i Oslo, og betaler 5000 i leie. Hadde ikke mye valg der.

- Jeg tar selvfølgelig ansvar for å skaffe meg sommerjobb når jeg ikke studerer, men var litt uheldig med sommerjobben. Den passet ikke helt for meg, jeg jobbet dermed ikke så mye, og tjente kun 8 000

- Jeg kunne selvsagt tatt deltidsjobb, men studiet mitt krever mye egeninnsats og jeg har ingen problemer med å jobbe 40 timer i uka. Gjerne mer enn det og. Derfor tar jeg meg friheten til å leve som fulltidsstudent. Det handler ikke om å dra på byen og feste, men om å ha litt livskvalitet og energien til å leve som fulltidsstudent.

Så etter jeg har kjøpt bøker, betalt semester avgift på 30 000,- (må ta opp ekstra stort lån for å klare det) så ser budsjettet mitt slik ut at jeg har sånn ca. 2000,- pr. mnd på mat + alt annet. Mat koster faktisk en del i løpet av en hel måned, så jeg har på ingen måte råd til å drive med shopping, dra på flyreiser, eller noe sånt. De pengene jeg har til overs har jeg satt av til et par spill.

Spill og mat. Det er vel det pengene mine vil gå til, siden det som blir igjen etter det må jeg nesten ha som backup for uventede utgifter.

[ninuska_]

Har aldri følt meg fattig som borteboende student. Selvfølgelig kan det være tider hvor man har mindre penger enn andre, men jeg har alltid hatt penger til å gjøre akkurat det jeg vil. Og jeg har klart å spare opp 35.000kr på de to årene jeg har studert - og det er kanskje ikke mye for noen, men det er mye for meg som for det meste lever kun på lån og stipend. Og jeg lever et helt normalt liv med byturer, ferie, shopping og cafébesøk.

Venninnene mine har aldri penger, og de klager over det hele tiden - men allikevel både på byen og shopping hele tiden. Alle forstår at man ikke kan kjøpe to-tre par sko til tusen kr og masse klær til flere hundre kr hver uke eller dra på byen hver eneste helg - da har man ingenting å klage over, for da prioriterer man rett og slett feil. Det handler om å tilpasse livsstilen sin til inntekten man har, og hvis man ikke klarer det, da får man finne en jobb ved siden av studiene.

Det er altfor mange som klager uten å prøve å gjøre noe med det! Hvis man er misfornøyd, så gjør noe med det. Allikevel forstår jeg at man kan ha dårlig råd som student, men utfra det jeg ser i min omgangskrets, handler det ikke om uheldige omstendigheter eller lignende.

[AnonymBruker]

Levde kun på penger fra lånekassen i i 2006. Bare tull at man får så lite penger. Var ikke noe problem å gå litt ut og på cafe og på byen osv, men kansje ikke ofte som man skulle ønske .

Dette er vel selve kjernen... studielån og stipend er ment å dekke alt man trenger som student, det skal ikke dekke alt man ønsker seg av klær, studentkroer, og cafébesøk.

Hva er det man trenger som student?

Husrom, mat, skolebøker/utstyr, og transport.

På lånekassens sider, står det at man får 89 000 utbetalt pr år, 8900 pr mnd.

Skolebøker og utstyr skal dekkes av denne summen, så jeg trekker fra 10 000 kr.

Da har man utbetalt 7900 kr pr mnd.

Jeg tar utgangspunkt i leieprisene i området her (stor høyskole i byen).

Enten kan man gå to sammen, og leie en 3-roms på det private markedet, det koster ca 6000 pr mnd/ 3000 pr person, eller så kan man leie studenthybel, og det koster ca 4000 kr mnd.

Jeg regner derfor 4000 kr mnd, fordi de som leier leiligheten, også må betale strøm.

Da ble regnestykket 7900-4000= 3900.-

Månedskort ca 500, telefon ca 500 pr mnd, mat ca 2000-2500 pr mnd.

Altså dekker lånekassen alt man trenger, selv om det ikke dekker alt man har lyst på/til.

Selv om studenter ikke lever et luksusliv, mener jeg selv at det blir feil å kalle dem fattige.

Jeg har selv levd på studielån i mange år, og jeg opplevde ikke meg selv som fattig.

[Kråkesaks]

Da jeg var student var det mange som klagde over at de var så fattige og fikk så lite penger fra Lånekassa. Likevel brukte de masse penger på festing, byturer og alkohol. Hvis man velger å bruke pengene på alkohol istedenfor mat så er de vel ikke så fattige som de skal ha det til.

Men jeg har skjønt at det er vanskelig å få bosted og at selv studenthybler er veldig dyre. Da er det vel heller boligprisene det er noe galt med og ikke at studentene er fattige.

[lulle]

Dette er vel selve kjernen... studielån og stipend er ment å dekke alt man trenger som student, det skal ikke dekke alt man ønsker seg av klær, studentkroer, og cafébesøk.

Hva er det man trenger som student?

Husrom, mat, skolebøker/utstyr, og transport.

På lånekassens sider, står det at man får 89 000 utbetalt pr år, 8900 pr mnd.

Skolebøker og utstyr skal dekkes av denne summen, så jeg trekker fra 10 000 kr.

Da har man utbetalt 7900 kr pr mnd.

Jeg tar utgangspunkt i leieprisene i området her (stor høyskole i byen).

Enten kan man gå to sammen, og leie en 3-roms på det private markedet, det koster ca 6000 pr mnd/ 3000 pr person, eller så kan man leie studenthybel, og det koster ca 4000 kr mnd.

Jeg regner derfor 4000 kr mnd, fordi de som leier leiligheten, også må betale strøm.

Da ble regnestykket 7900-4000= 3900.-

Månedskort ca 500, telefon ca 500 pr mnd, mat ca 2000-2500 pr mnd.

Altså dekker lånekassen alt man trenger, selv om det ikke dekker alt man har lyst på/til.

Selv om studenter ikke lever et luksusliv, mener jeg selv at det blir feil å kalle dem fattige.

Jeg har selv levd på studielån i mange år, og jeg opplevde ikke meg selv som fattig.

Du glemte noe svært vensentlig. Det er 12 mnd i ett år, ikke 10 som du beskriver. Det betyr at 89 000 skal deles på 12 og ikke 10. Det koster å leve disse to mnd også.

[Snop]

For det første synes jeg vel at TS, du er et særdeles dårlig eksempel ettersom du bor hjemme og jobber. Hvem som helst som gjør det, student eller ei, klarer seg flott.

Men - jeg skjønner heller ikke hvorfor borteboende studenter klager. Hvis man har jobb ved siden av studiet (det er jo et stort hvis), bør man klare seg helt utmerket.

Når jeg var student for noen år siden, gikk vi ut og drakk flere kvelder i uken. Ofte gikk dette utover mengden mat i kjøleskapet, men jeg manglet i hvert fall aldri penger til øl eller ebay-avhengigheten min. Jeg reiste også en måned til Afrika, null stress. Jeg jobbet ikke kjempemye heller. Men etter studiet derimot, når jeg kom ut i det virkelige livet, hadde jeg ikke sjangs til å fortsette å kaste penger rundt meg.

De som lever på kun stipend skjønner jeg at må snu på hver krone. Men dersom man har utbetalt nesten 7000kr i mnd og tjener feks 4000kr utenom, har man faktisk 6000kr igjen etter husleie på feks 5000. Da lider man ingen nød. Dessuten er det fullt mulig å la være å bruke de 17 000 man får i begynnelsen av semesteret på fest og klær og what not, og fordele disse utover månedene, da har man enda mer.

Nei, null sympati fra meg

[Gjest Pucifer]

Når jeg bodde hjemme og var student, så hadde jeg kjempegod råd.

Når jeg flyttet for meg selv, måtte jeg snu på hver eneste krone.

Så det er en viss forskjell der, kjære TS

[Rosalie]

Du glemte noe svært vensentlig. Det er 12 mnd i ett år, ikke 10 som du beskriver. Det betyr at 89 000 skal deles på 12 og ikke 10. Det koster å leve disse to mnd også.

Nei. man får stipend og lån for de ti månedene man studerer. De to siste månedene er det meningen at man skal forsørge seg selv, f.eks. via jobb. Så de 89.000 kr fra Lånekassen skal deles på ti måneder.

Selv følte jeg meg aldri fattig som student, for alle rundt meg var i samme situasjon. jeg valgte å ikke bo meg ihjel (studerte heldigvis ikke i Oslo), så bodde i kollektiv på opptil syv personer som delte bad og kjøkken en halvtimes gange fra studiested i retning fra byen. Jeg hadde ikke ekstrajobb ved siden av studiene, men valgteå jobbe i feriene i stedet. Halvannen måneds fulltidsarbeid på sommeren ga mer enn nok i inntekt til at jeg ikke hadde noe problem med å feste hver helg, gå på kafe etc. Jeg valgte å ikke bruke penger på konserter, festivaler, feriereiser etc. de årene jeg var student.

[lulle]

Nei. man får stipend og lån for de ti månedene man studerer. De to siste månedene er det meningen at man skal forsørge seg selv, f.eks. via jobb. Så de 89.000 kr fra Lånekassen skal deles på ti måneder.

Selv følte jeg meg aldri fattig som student, for alle rundt meg var i samme situasjon. jeg valgte å ikke bo meg ihjel (studerte heldigvis ikke i Oslo), så bodde i kollektiv på opptil syv personer som delte bad og kjøkken en halvtimes gange fra studiested i retning fra byen. Jeg hadde ikke ekstrajobb ved siden av studiene, men valgteå jobbe i feriene i stedet. Halvannen måneds fulltidsarbeid på sommeren ga mer enn nok i inntekt til at jeg ikke hadde noe problem med å feste hver helg, gå på kafe etc. Jeg valgte å ikke bruke penger på konserter, festivaler, feriereiser etc. de årene jeg var student.

Problemet er bare at siste utbetaling fra lånekassen er 15 mai. De fleste jobber er etterskuddsbetalt. Man begynner å jobbe når skolen slutter, og vil dermed gå helt til august uten utbetalinger.

[Meridian]

Det er ikke alle som har muligheten til å bo hjemme, for det er ikke alle som kommer fra storbyene i Norge. Jeg bor hjemme hos moren min i Oslo, og da har jeg selvfølgelig veldig god råd.

Hadde jeg bodd borte, så måtte jeg ha jobbet i tillegg til å ta opp studielån.

Jeg vet om de som lever kun på studielånet, og da sier det seg selv at de må snu på hver eneste krone og har dermed ikke så mye å rutte med.

Så er det de som jobber ved siden av studiene som har god råd.

Det spørs også hvordan man disponerer pengene sine. Noen er flinke til å sløse, mens andre tenker mer fornuftig og har da alltid penger til å være med på ting.

Selv har jeg ikke hørt om studenter som klager på hvor fattige de er, de har iallfall ikke sagt dette til meg.

De fleste jeg kjenner jobber ved siden av studiene, og klarer seg fint.

Veldig mange tar opp studielån og stipend, og setter lånet inn på konto. Så bruker de kun stipendet og jobber ved siden av.

[Piper]

Er alle studenter fattige?

Er du som er student fattig?

Jeg er så lei av å høre alt det gnålet om fattige studenter som ikke har råd til ditt og datt.

Selv er jeg student, jobber ca annenhver helg og har 0 stipend eller lån. Riktignok bor jeg hjemme, men har jo resten av utgiftene. (hadde jeg bodd borte hadde jo lånet dekket leien)

Jeg har spart opp 100 000 til hus og bruker ellers masse penger i hverdagen. Shopper flere dager i uken, går noen tusen til det pr måneder. Har reist på ferie med fly 3 ganger denne sommeren. Fester noen ganger i uken. Har aldri vært blakk. Kjøper mat for ca 300-400 kr uken selv, men spiser av og til hjemme også.

Er folk fryktelige dårlige til å prioitere?

Jeg begynner jo å lure når jeg har så god råd som student og mine

medstudenter klager over at de ikke har råd til å kjøpe nye klær engang. Mange av dem jobber mye oftere enn meg også.

Jeg kan rett og slett ikke forstå hvorfor studenter liksom skal være så fattige? Hva bruker folk penger på liksom?

Når man bare har de utgiftene du har, sier det seg selv at man har bedre økonomi enn andre. 300-400 kr i mat på en uke, er ikke mye. En del studenter har mange tusen i husleie og strøm, noe du ikke har siden du bor hjemme. Bare i Oslo må en student gjerne ut med 3000 og oppover for å bo i kollektiv, så da sier det seg selv at man gjerne ikke har verdens beste økonomi.

Og jeg vil nå ikke si at du har resten av utgiftene når du bor hjemme, siden du bare har 300-400 kr i matbudsjett i uken. Men man må gjerne ha vært i ens lik situasjon, der man må betale dyr leie, strøm og alt annet, for å kunne forstå at ikke alle er like heldig somd et du er.

[Rosalie]

Problemet er bare at siste utbetaling fra lånekassen er 15 mai. De fleste jobber er etterskuddsbetalt. Man begynner å jobbe når skolen slutter, og vil dermed gå helt til august uten utbetalinger.

Jeg har vært student selv, så jeg kjenner til problematikken med å få betalt juli-husleia... Men min erfaring er at lønningskontoret har forståelse for at studenter trenger penger mellom 15. mai og første lønnsutbetaling, og man kan få nødvendig sum utbetalt som forskudd. Ellers hadde ihvertfall jeg dette problemet kun første sommeren etter at jeg begynte å studere, for jeg satte av en sum av det jeg tjente ene sommeren til husleie og aller nødvendigste husholdning for neste sommer. Dessuten passet jeg på å betale for mye skatt, slik at jeg i juni fikk feriepenger fra fjorårets sommerjobb samt skattepengene.