Lillens lille magedans

[tyttebæret]

Super-Tyttis er i farta! Her går det fortsatt unna. 11 sider...du er vanvittig produkiv, lykkelige Lillen!

:-D

D

D

D D D D

[jolie]

Forhåpentligvis har du det ikke inni deg hele tiden..

Men du er meg en rar skrulle, du. Tisser du på litermål, tilitersbøtte eller hva? Hva sier mannen?

*skratte, ramle av stolen og daue*

[lillen]

Jeg mente vel bare at jeg er kvalifisert nok til å finne ut hva som er maks urin-mengde, men skulle ikke finne det ut bokstavelig... Det hadde vært et syn!

Har bare funnet ut at svaret er: MASSE!

Endret 22. februar 2006 av lillen

[Windy]

Bortsett fra at det var entrecote, og jeg synes fett er hæslig i munnen...og Mannen ikke skjønner vitsen med å fjerne litt fett på forhånd.

Vi hadde også entrecote på lørdag, har samme problemet her. Mannen her spiser Alt på kjøttet, mens jeg skjærer meg rundt alt fettet. Gjerne med en halv cm klarering til fettet, for å unngå å få noe i munn.

:blomst_opp: til deg fordi du er i lykkelige omstendigheter

[Moonchild]

Jeg skjønner at du er i ferd med å oppdage graviditetslivets mange gleder.

Rosenrot tipset var forresten bra. Er dette noe man får tak i på butikken også, eller er det bare på nett?

[~Capricorn~]

Rosenrot tipset var forresten bra. Er dette noe man får tak i på butikken også' date=' eller er det bare på nett? [/quote']

Jeg fikk reklame fra Sunkost i dag, og de har kampanjetilbud på Rosenrot nå. Så da har de ihvertfall der.

Stooor klem til Lillen

[Salamandra]

Dette rosenrot-greiene, i hva slags form kommer det egentlig..?

Jeg mener er det piller eller ?

Ikke at jeg trenger det asså.. spør for ei annen ei..

[Gjest Anonymous]

Hei Lillen!

Kos å se at vi er i samme barselsgruppe. Du har nok noen flere symptomer enn meg Håper nesten at jeg får mange jeg også

Mange lykkeønskninger fra oss

[bizzy]

Selvfølgelig har jeg begynt på rosenrot Lillen! Første tablett i går

Er så koselig her inne

[magnhild]

Jeg og tar rosenrot, men det er for andre årsaker...

Har ikke merket noe virkning enda...

[lillen]

Jeg vil så gjerne komme, Magnhild! Men jeg har ikke fri før etter 10. desember

Takk for en kjempekoselig hilsen, Monja!

Jepp, det går unna, Super-Tyttis! Perfekt navn for deg, by the way

Som sagt så var jeg bare tøysekopp, Jolie! :blunke:

Alltid godt å høre at andre forstår mine "særheter" (som jeg ikke synes er sære), Stas! Jepp, klarering er viktig! :-D

Rosenrot finnes sikkert på alle helsekost-forretninger, Moon Takk for at du minnet meg på "graviditetslivets mange gleder", for idag er det sorgene som står for tur...

Takk for at du svarte, Capri! Jeg fikk ikke til å svare igår kveld, for "svar-knappen" var vekk!

Jeg tok Rosenrot i tablett-form, Salamandra, men jeg vet ikke om det finnes i andre former. Men regner med pillene er vanligst

Det kan se ut som om jeg merker graviditeten veldig godt ja, Limbo, når man samler alle små symptomer på en liste... Men sannheten er at symptomene ikke er så sterke, så jeg kjenner ikke så mye til de...bortsett fra trøttheten. Min første barselvenn

Godt å høre, Bizzy!

Jeg stråler ikke så mye idag...

Dagen er skikkelig lei egentlig!

Gikk på do kl 5:30, og etterpå fikk jeg ikke sove. Gikk på do igjen kl 6:30 og sovnet nok en stund etter det, for da vekkeklokken ringte kl 8, sov jeg. Var kjempetrøtt. Hadde på snooze noen ganger, før jeg til slutt trykket på den knappen man trykker når man vet man er på vei ut av senga...men jeg sovnet. Sikkert litt med vilje og...

Våknet igjen kl 11 og sto opp for å lese hjemme...igjen.

Har fått lest veldig lite.

Skrev melding til venninne N om at jeg forsov meg litt med vilje, og at det er litt slitsomt å være gravid. Fikk et svar jeg virkelig ikke trengte: "Hvordan skal det gå med deg og skole hvis det er slitsomt å være gravid allerede?" Hun vet tydeligvis ingenting om at det er vanlig å begynne svangerskapet med litt trøtthet, og at selv om trøttheten er slitsom nå, så trenger den ikke å eksistere om en mnd eller to...

Etterpå fikk jeg en ny melding om at den forrige ikke var ment som slem kritikk, for hun så i ettertid at den kunne se sånn ut. Det hjalp ikke så mye egentlig.

Tror meldinga rett og slett kom på feil dag... Jeg og Mannen kranglet litt like før vi la oss igår, om nettopp utdanning og min manglende struktur og innsats.

Jeg hadde ikke forventet at mitt første semester i høyere utdanning skulle gå på skinner, og regner derfor med at det skal gå bedre etter hvert som jeg lærer av mine feil (f eks delta i oppgave-seminar, delta på alle forelesninger, skaffe meg kontakter så jeg har noen å henvende meg til, komme igang tidligere i semesteret m.m.), og akkurat nå trenger jeg virkelig ikke kritikk.

Det var jeg som begynte å snakke om alt arbeidet jeg føler jeg har hengende over meg, og først var han rolig og sa jeg hadde nok tid, og at han skulle hjelpe meg :-D

Skjønner at Mannen etterhvert blir oppgitt over min oppgitthet, men han burde lære seg at i visse anledninger er det best å holde sin kritikk for seg selv...

Jeg tømte meg litt på mail til mamma tidligere idag, og det hjalp litt.

Etterpå ringte pappa, og jeg fikk tømt meg masse angående en annen ting jeg har hengende over meg.

Orker ikke å skrive masse om saken, for jeg klarer ikke å få skrevet det uten at det blir rotete. Men det dreier seg om at jeg ikke har tatt medisinene mine på lenge (og da snakker vi mer enn ett år) av flere årsaker (mangel på struktur - igjen, har det helt fint uten, har aldri følt at de funker i lave doser m.m.), uten at legen vet det... Jeg har løyet ved å svare et enkelt JA, hver gang han spør om jeg går på ditt og datt.

NB: Det å ikke gå på medisiner er ikke på noen måte truende for min helse så lenge jeg føler meg bra og har fine blodprøver. Egentlig synes jeg det å faktisk ta medisinene er mere truende, for det er ikke måte på fysiske og psykiske bivirkninger.

Nå må jeg ordne opp i dette, for det er viktigere enn noen gang at det som står i journalen min stemmer overens med virkeligheten, så jeg kan kommunisere ordentlig med leger og ikke risikerer feilbehandling.

Det er helt uaktuelt for meg å begynne på medisinene igjen akkurat nå, siden jeg klarer meg helt fint uten. Noen av medisinene er det lite forsket på når det gjelder graviditet, så de brukes kun når sykdommen krever det. Og det gjør jo tydeligvis ikke min!

Problemet er hvordan jeg skal ordne opp i denne løgnen, for jeg er selvsagt livredd for å si det til legen. En mulighet som pappa fåreslo, er å fortelle det til "svangerskaps-legen" (som jeg ikke har fått utdelt ennå) første gang jeg er der, for jeg synes ikke det er så farlig å fortelle det til et nytt ansikt... Men selvsagt får de andre legene vite det også, for det blir jo journalført. Men jeg slipper å se de i øynene...

Det ble visst langt og rotete likevel...

Så idag har jeg følt meg ustrukturert, lat, maktesløs, ansvarsløs og trist

Syntes skikkelig synd på meg selv for t par timer siden, og det svir litt i øynene enda.

Jeg har tatt lese-fri resten av dagen, selv om jeg ikke har gjort det jeg hadde tenkt.

Lillen

6 + 6

Endret 22. februar 2006 av lillen

[Gjest Madden]

:trøste: Ikke greit å være lillen i dag nei...

Hvis det kan være noen trøst..så er jeg ekstremt ustrukturert av meg..men jeg kom meg da igjennom høyskoleutdanning...på et vis! Tror du kan hvis du vil..men avogtil er det bare litt lett å gi f...!! Jeg er veldig flink til det..hvis jeg absolutt ikke føler for å gjøre noe..ja så kommer jeg meg ut av det på et vis!!

Siden du er gravid så er du jo ekstra følsom for ALT..så jeg håper at omverdenen tar hensyn til deg nå..og er snille med deg!! Føler du for å blåse ut..ja så er jo VI her!!!!

Ang. legen så tror jeg det er best at du sier det rett ut..de kan jo ikke akkurat straffe deg for det! For dem spiller det mindre rolle..det er uansett deg selv det går ut over at du ikke tar dem..siden du klarer deg fint uten..så kan det jo diskuteres om det er nødvendig at du tar dem akkurat nå..mht. graviditet altså! Spill med åpne kort..det lønner seg uansett... Håper du kan få en koselig kveld til tross for at dagen hittil har vært dum!! Stoooor oversendes lillen-vennen!!

[sirka]

Det virker som du har hatt en litt trist dag, lillen. :trøste:

Kan du unngå medisiner i svangerskapet vil nok legen anbefale det. Jeg gikk på blodtrykksmedisiner da jeg ble gravid og måtte slutte med dem i 1. trimesteret (selv om blodtrykket mitt steg igjen). Det er spesielt i de 3 første månedene at medisiner kan skade fosteret, så jeg synes du har gjort riktig valg. Men snakk med den nye legen din du..

[lillen]

Det trøster litt at du er ustrukturert, Madden... :-D Og at du kom deg igjennom det. For det har jo jeg også tenkt å gjøre, men jeg har aldri lagt skjul på at jeg trenger litt trening først, så på en måte er det en velsignelse at jeg ikke gikk rett til sykepleien med en gang... Jeg skal nomk spille med åpne kort ja, men må bare finne ut hvordan først :blunke: Tusen takk for den store klemmen

Godt sagt, Sirka! Det er vel nettopp det jeg bør si til legen også; Det positive med dette, er at jeg unngår medisinene i svangerskapet! Takk skal du ha... Har du begynt på medisinene igjen, eller går det bra med deg?

Det er godt med noen utblåsninger her inne...

Jeg hadde ikke regnet med at noen skulle skrive hilsen til meg så raskt (og i det hele tatt lese gjennom det lange innlegget mitt), så dette hjalp på...

Jeg vet at dere alltid er det , men jeg skulle også ønske at alle rundt meg var hensynsfulle, omtenksomme, positive, hjelpsomme...og forståelsesfulle :-D Pappa var som vanlig det, og nå håper jeg bare Mannen også forstår...selv om han har hatt en lang dag når han kommer hjem ikveld.

Endret 22. februar 2006 av lillen

[Moonchild]

Enig med Madden og Sirka. Når du har klart deg bra uten medisiner i ett helt år, så blir ikke legen sint på deg fordi du ikke har tatt dem. "Sinte" hadde de nok heller blitt dersom du ikke hadde tatt dem OG hadde blitt verre. Så jeg syns du skal " 'fes up" til legen, for det kan være interessant for ham å vite at du har vært i god form på tross av at du ikke har tatt medisinene. Dessuten kan det jo ha hjulpet deg til å bli gravid at du ikke har hatt en masse rare ting i kroppen?

Hva gjelder det med å være ustrukturert, så kjenner jeg meg godt igjen. Jeg tror det som skal til er enten å få et godt studiemiljø, så man har genuint lyst til å suse ned på lesesalen, eller å bli supermotivert til å studere. Det hadde kanskje vært litt anderledes hvis det hadde vært sykepleien. Det tror i alle fall jeg. Men jeg pleier faktisk å bli ekstra arbeidssom når Atreyu kjefter på meg... Da setter jeg i gang med å jobbe for å "vise at han tar feil". Og det er jo hele poenget hans.

Håper kvelden din blir fin!

:klem2:

[lillen]

Takk for det du skriver om medisineringen, Moon Tror ikke det akkurat har vært en hjelpende faktor på det å bli gravid, for det er som sagt snakk om mer enn ett år, og har nok ikke tatt medisiner mens jeg har prøvd å bli gravid i det hele tatt...som jeg kan huske. Hadde vel bare tenkt og begynne igjen, for å slippe det som oppstår nå...! Enig i det med godt studiemiljø! Og så tror jeg det hjelper på strukturen at en har andre folk som avhenger av ens arbeid, som i gruppearbeid. Jeg tror ærlig talt at det ikke lønner seg å være helt alene... Men det skal bli bedre neste semester, og også på sykepleien, når jeg kommer meg dit, for der er det jo lagt opp til det... Det var også en av de tingene Mannen kranglet om igår, da jeg sa at høgskole var bedre for meg. Han påsto at det var det samme, og at det uansett var meg det var noe "galt" med.

Takk du

Endret 22. februar 2006 av lillen

[magnhild]

Kjære lillen!

Jeg skjønner deg så alt for godt. Det semesteret jeg ble gravid sov jeg nesten hele tiden i begynnelsen. Det gikk selvsagt utover studiene, men når hjernen ikke fungerer, så fungerer den ikke. Da er det ikke noe poeng i å stresse. Men det er viktig å prøve å ta del i studiene, selv om du ikke orker å lese. For når eksamen kommer så er du likevel forberedt. Jeg klarte 2 av 3 eksamener, og det med masse soving og bekkenløsning. Og jeg er langt fra strukturert... Men jeg gikk på lesesalen, pratet litt med venner, surfet MASSE på nett og gikk på forelesninger. Og det overlevde jeg på. Så det jeg vil frem til er at det er vanlig å være trøtt i beg av svangerskapet, så sov med god samvittighet. Tenk på alt som skjer i kroppen din. Kroppen trenger hvile, derfor er den trøtt...

Hmmm ble det noe logik i dette?? :klø:

[Dawn]

Hjelper vel ikke på ustrukturertheten å være gravid heller... blir fort litt sløv og trøtt, og det meste går en hus forbi. Men prøv å tenk at om du møter opp og gjør det beste du kan gjøre slik ting er nå, så blir det bra for barnet ditt! Holder vel lenge som motivasjon det?

[Kipa]

Kjäre lille venn, Hadde jeg visst det var en sånn dag..hadde jeg vel ikke sendt klage- sms over noen dumme stövler..

Mange varme klemmer sendes til deg i express- fart

Og å väre gravid = å väre trött, sånn er bare den saken!!!

[ny dag]

Masse klemmer til deg fra meg (som var sykemeldt i 5-6 mnd. før min baby kom, og sov og sov....).. så slapp av mens du (fremdeles) kan

Klem ny dag