Gå til innhold

Chiquita og Bananmannen


Chiquita

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Mayamor

Det går nok en stund før melkoprodusjonen tilpasser seg "bananfrøets" appetitt.

Men dess mer du klemmer ut - dess mer tror melkekjertlene de må produsere. Så prøv å unngå det og se heller litt ut som om det er lenge siden du har barbert deg under armene... Litt pingvinaktig liksom... :ler:

Lykke til med amming, legging og barseltid.

Koselig lesestoff. :klem:

Tar gjerne imot pm om navn... :wink:

Ikke nysgjerrig i det hele tatt... :ler:

Klem fra Mayamor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som bare velstanden i Chiquitahjemmet :blomst:

Så hærlig!

Har det vært bilde i avisa "vår"?

Pleier å låne avisa til mamma en gang i blandt skjønner du, men det kan være at jeg har hoppa over en dag eller to.

Åhhh, nå kjenner jeg at det er lenge siden jeg har hatt baby i armene, savner det! :hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

beundrer virkelig nybakte mødre som legger lillingen rett i sprinkelsenga.

Hos oss lå lillemor mellom oss i dobbeltsenga, og mamman kunne bare koble til puppen og sove videre. Lillemor gled av når hun var mett, og sov videre.

Var vel 3-4 mnd før vi begynte med bag-i-senga tilvenning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men dess mer du klemmer ut - dess mer tror melkekjertlene de må produsere. Så prøv å unngå det og se heller litt ut som om det er lenge siden du har barbert deg under armene... Litt pingvinaktig liksom... :ler:

Jeg prøver så godt jeg kan å unngå det. Og når jeg har klemt ut noe, så har jeg ikke tatt så mye - kun slik at det blir litt mykt slik at lilligen får tak. Er jo så vanskelig for ham å få tak på et steinhardt bryst...

Men jeg holder ut :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det vært bilde i avisa "vår"?

Vet ikke hvilken avis du mener på jeg.

Men det har ikke vært bilde i en av de "store" avisene enda, nei. Men det kommer... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss lå lillemor mellom oss i dobbeltsenga, og mamman kunne bare koble til puppen og sove videre. Lillemor gled av når hun var mett, og sov videre.

Men måtte ikke Lillemor rape etterpå da?

Min lille prins må rape, og han har litt problemer med å få opp lufta noen ganger, så da må vi liksom sitte opp alikevell.. Og da er ikke forskjellen stor om jeg må strekke meg over i sprinkelsenga hans før og etter, eller ikke...

Går jo for det samme når jeg alikevell først sitter i senga...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke svare for Pondusa, men Vesla vår rapte og gulpa ikke en eneste gang.

Jeg mener å huske at behovet for raping er mindre når man ligger å ammer. Tror det er fordi babyen da får i seg mindre luft da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behovet av att rapa skiljer sig från barn till barn. En del suger i sig mycket luft när de ammar. Det beror på barnets teknik och kanske på bröstet. Det kan ju ändra sig allt eftersom han växer?

Jag klarade inte av att ligga och amma, jag satt eller stod ibland -. men lille Malvin behövde inte rapa ändå.

Härligt att allt är bra med er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det varierer vel fra barn til barn det også - som alt annet...

Hadde jo vårt greit med en liten som ikke måtte rape, men... Å få opp en rap eller tre er jo ikke det værste da (selv om det tar opptil 45 minutter innimellom) :-?

Jeg liker heller ikke å ligge og amme. Det har jeg ikke gjort siden den første dagen på sykehuset hvor jeg "måtte" gjøre det (beskjed fra pleierene - vet ikke hvorfor)

Etter den første dagen så var de ikke innom for å se hvordan ammingen gikk lenger, så da satte jeg meg opp. Føler jo at jeg har mye mer kontroll når jeg sitter...

Nå ligger min lille i vogna si på stua og sover.

Vi var litt late i dag, og kom oss ikke opp av senga før etter kl 15.

Deilig.

Lillingen sov godt i natt også, og våknet til mat hver 3.-4. time fra midnatt og utover. Synes det er helt greit jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi har fått en gutt som har arvet foreldrenes sovehjerte :-) :wink:

Men i dag var vi oppe "tidlig" da. I allefall jeg og gutten.

Vi stod opp rundt kl 11.30.

Mannen sov til kl 13.30. Han var mye oppe i natt når lillingen ikke ville få opp rapen sin. OG da var det jo umulig å legge ham, for da fikk han jo ubehag.

Så mannen har hatt "nattevakt", mens jeg sov :sjarmor:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at du koser deg med lillegutten din. Og så deilig at han sover med sånne intervaller på natta. Har nesten glemt hvordan det var jeg, for her soves det mellom klokka 21 og 09 nå for tiden - uten nattmåltid! Herlig!

Kjempekoselig å lese om den lille familien din :nikker:

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg gleder meg til lillingen sover med lengre intervaller, ja.

Men for all del - skal jo ikke klage enda - etter under to uker :wink:

Men det er jo litt uvant å våkne så ofte, og må være våken. Det er noe annet enn å gå i halvsøvne bort til toalettet, og så tilbake igjen, og sovne med en gang, ja :wink:

Men det er jo hærlig også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Min fødselsopplevelse...

For jeg våknet jo kl 03.30 natt til søndag av smerter i mage og rygg, og trodde jo at jeg måtte opp på do. Men nei da.

Og disse smertene kom tilbake 12 minutter etterpå. Lå i senga da, og vridde meg rundt frem og tilbake.

Fant ut at jeg skulle stå opp etterhvert, for det var ikke noe deilig å ligge. Så da trampet jeg rundt i et par timer. (for å være sikker på at det var i gang - ville jo ikke bli skuffet)

Mannen ble vekt ca kl 05.30, og dere kan tro det var en mann som ble raskt våken.

Tiden mellom var da på 6-8 minutter... Trodde vi...

For egentlig var det mye kortere tid imellom. Det var to rier som kom så veldig tett, at jeg på en måte trodde at den ene hang sammen med den andre. Så vi noterte da bare annenhver rie, og de var det 6-8 minutter mellom.

Egentlig så var det jo bare "halvparten", liksom.

Ringte føden kl 6, og fikk klarsignal til å kjøre innover de 10 milene til sykehuset.

Siden jeg ikke hadde særlig vondt, så fant vi ut at vi like greit kunne kjøre selv, for dette kom jo til å ta tid... (det sa jordmor som jeg snakket med på telefon også)

Jo da.

Mannen hoppet innom dusjen, og vi startet hjemmefra kl 06.45. Kl 08.05 ble vi registrert på sykehuset.

Var da 3-4 minutter mellom riene (fremdeles)

Hadde da overraskende 6 cm åpning, og fremdeles ikke særlig vondt.

Fikk en fødestue, og frokost.

Åh, så godt det var med frokost - selv om jeg bare fikk spist en halv brødskive. Rakk ikke stort mer mellom riene

Klokka var da rundt 9 (Har bilde av meg tatt like etter kl 9 hvor jeg sitter og spiser)

Rundt 9.30 begynte smertene å øke, slik at jeg ba om lystgass. All annen smertelindring var ikke akutelt lengre siden jeg var kommet så langt, sa jordmor.

Greit for meg det, siden jeg jo egentlig bare hadde ønsket meg lystgass...

Hang over ryggen på senga med lystgassen i den ene hånda, og varm rispose over korsryggen.

Mannen satt og tok tiden mellom riene, for jeg rakk aldri å selv kjenne når jeg måtte ta lystgassen. Jeg tok den alltid for sent om jeg skulle ta den når jeg selv trodde det var på tide.

Da kom riene hvert 2. minutt, og varte i litt over et minutt. Altså ikke så langvarige, men heller ikke lange pausen. Følte ikke at jeg gjorde stort annet enn å supe lystgass

Like før kl 10 startet pressetrangen, og jordmor ble tilkaldt.

Hun tok vannet kl 10.05.

Og så var det bare å presse da...

Ikke helt fornøyd med lengden på riene, så jeg fikk en sprøyte for å gjøre de lengre. Ikke vet jeg om den virket, men

Ble ganske "lang" pressetid, og jeg ble klipt, men det er bra med tanke på hodeomkretsen på den lille. 38cm

Fikk også et litt større blodtap enn vanlig, siden et blodkarr sprakk, men det ble da sydd etterpå det også, så det var ikke noe problem.

Men jeg beundrer virkelig de som holder på over et døgn. Det må være sinnsykt slitsomt...

Men altså - 7 timer og 12 minutter etter at jeg våknet var "lille" gullgutten ute. Og "bare" 2 timer og 37 minutter etter at vi ankom sykehuset.

Jeg synes det gikk rasende raskt, og jeg er overrasket over hvor lite smertefult det trossalt var. Så jeg anser meg selv som veldig heldig, og vil si det var en drømmefødsel. (selv om gutten hadde navlesnoren rundt halsen når han ble født - men den var så lang at det aldri innvirket noe på hjertelyd, el.l)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du opplevde fødselen som en drømmefødsel. Jeg brukte akkurat 7 timer fra riene starta til det hele var over, og det er akkurat passe :P

Du er forresten savnet på NM. Har vært en etterlysning der ja :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er forresten savnet på NM. Har vært en etterlysning der ja :wink:

:oops:

Det har ikke jeg fått med meg...

Har bare lest litt der inne, men ikke skrevet stort (enda)...

Blir vel kanskje når mannen begynner på jobb igjen nå til uka. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...