Problemer med barnevernet

[Jeane]

dette er en ekte sak. Ja men helsestasjonen rettet oppi feilen men bv valgte uansett å lage undrersøkelsessak ut av det, foreldrene hadde flyttet ca 1- 2 år før innkallelsen( husker ikke nøyaktig på den) å glemte å gi beskjed om flyttingen, men uansett så skal ikke dette være et problem da helsestasjonen kunna ha sjekka opp adressen eller ringt når noen ikke møter opp, men poenget er jo at feilen ble rettet opp i og dette er jo et godt eksempel på det du spurte om, bv lager jo sak ut av en misforståelse? Det er jo bortkastet tid pg ressurser. 

Nei selfølgelig må bv sjekke opp bekymriger, men er idiotisk å kaste bort tiden sin på ting som ikke trenger å bli undersøkelsesak ut av. Står jo i loven at undesøkelsesfasen skal ramme minst mulig fam eller den det gjelder ( husker ikke helt teksten) og det har jo bv gjort det motsatte av her. 

 

Som sagt har jeg ikke innsikt i denne saken. Kanskje helsestasjonen var sen med å informere BV om feilen, kanskje ble det ikke gjort på en god måte og det oppsto flere misforståelser, eller kanskje gjorde BV en feil. For det skjer. Mennesker gjør feil, akkurat som at foreldrene glemte å melde fra om adresseendring, og helsestasjonen ikke sjekket dette opp. Men så ble det hele rettet opp i.

Selvfølgelig er det uheldig at sånne ting skjer, men du legger det fram som om at BV går inn for å plage folk eller at de ønsker å kaste bort ressurser. De prøver å redde liv, hjelpe barn. Ikke ødelegge familier.

[jauda]

Som sagt har jeg ikke innsikt i denne saken. Kanskje helsestasjonen var sen med å informere BV om feilen, kanskje ble det ikke gjort på en god måte og det oppsto flere misforståelser, eller kanskje gjorde BV en feil. For det skjer. Mennesker gjør feil, akkurat som at foreldrene glemte å melde fra om adresseendring, og helsestasjonen ikke sjekket dette opp. Men så ble det hele rettet opp i.

Selvfølgelig er det uheldig at sånne ting skjer, men du legger det fram som om at BV går inn for å plage folk eller at de ønsker å kaste bort ressurser. De prøver å redde liv, hjelpe barn. Ikke ødelegge familier.

feilen ble rettet oppi med engang, glemte å si ifra om det. Men uansett, det viser jo litt når bv velger å starte en undersøkelsesak på dette? Det er rett og slett ikke nok bekymring til å gjer det.  Ble skrevet et annet inlegg her om at bv valgte å ta et barn fra en famillie og plassere barnet hos den som hadde meldt ifra( bare det er helt idiotisk)  

Nei jeg legger det ikke fram slik, vil bare få fram at bv ikke er så fantastisk som alle skal ha det til( da mener jeg stortsett dei som ikke klarer jobben sin som jeg tidligere siktet til) bv begår mange grove feil og

[Chizue]

De har aldri slått barna sine, men det er grunn til at barnevernet blir koblet inn i saken når sånn som dette skjer.

Det er klar omsorgssvikt når barna går rundt med konstante skader. Foreldrene tar jo ingen forhåndsregler for om barna er trygge eller sikre, og når de gang på gang på gang kommer med nye skader - vel da gjør faktisk ikke foreldrene jobben sin.

Ikke misforstå, barn leker og slår seg, men dette var jo ut av proposjoner. Foreldre er ansvarlige for barna sine og her leker jo barna nesten med døden! 

Altså...Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har falt og slått meg som barn..
Jeg klatret i berg, i trær overalt...helt til moren min fikk meg på klatring og der falt jeg jo også...jeg spilte sport, der ble jeg taklet hardt, med ledd som poppet ut, en brekt finger eller to...
Fotball & håndball, der kan det gå ganske hardt for seg...Men hva gjør treneren da? -Gir deg en ispose og du blir bedt om å sitte på benken...Såklart, om du svimer av, eller har sterke smerter så blir jo ambulanse tilkalt.

Min mor hadde en slik holdning "pytt pytt, når hun klarer å gå og er i full fart minutter etterpå, så er hun nok ikke så skadet!" Jeg har vært hos lege å sydd & limt, jeg har kutt etter knall og fall... Og joda, jeg har vært på legevakten flere ganger etter lek, sport, dårlig koordinasjon. Det samme som venninna mi. Men vi lærte jo... "Det gjør vondt, det gjør vi ikke igjen."
Idag lærer ikke barn det... Man blir sydd puter under armene..Egentlig hele kroppen har fått sydd fast en pute, fordi alt mulig er farlig...barn får knapt lov til å leke sisten i skolegården, fordi de kan falle å slå seg.. "Det er farlig vettu!" -det enkleste er å gi de en Ipad, fordi da...Da slår de seg ikke...

Jeg fant fort ut at det er meget dårlig ide å stå på frambremsa på en splitter ny sykkel i en gruslagt nedoverbakke... Det gjør jeg ikke igjen. Hva med å sleike på metallstolper på vinteren? Har man gjort det en gang, så gjør man det helst ikke igjen... -Og foreldre sier gang på gang på gang til barn at det må du ikke gjøre...Men barna gjør det likevel...hvorfor? av ren nysgjerrighet.


Så nei..Foreldrene hennes failet ikke som foreldre.
De hadde bare en unge som vokste opp på på 80/90 tallet...
Nå som det er mer populært med barn som er stillesittende, så kommer barnevernet inn bare ungen har fått ett blått øye... Og ungen kan ha fått det av alt mulig...Slått seg selv i søvne, fått en ball i trynet... Gått rett i kjøkkenbenken, eller kjeklet med søsken og fått en albue i øyet Idag er barn av porselen og alt skal varsles.
Og det er synd.
 

[mjauritz]

Altså...Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har falt og slått meg som barn..
Jeg klatret i berg, i trær overalt...helt til moren min fikk meg på klatring og der falt jeg jo også...jeg spilte sport, der ble jeg taklet hardt, med ledd som poppet ut, en brekt finger eller to...
Fotball & håndball, der kan det gå ganske hardt for seg...Men hva gjør treneren da? -Gir deg en ispose og du blir bedt om å sitte på benken...Såklart, om du svimer av, eller har sterke smerter så blir jo ambulanse tilkalt.

Min mor hadde en slik holdning "pytt pytt, når hun klarer å gå og er i full fart minutter etterpå, så er hun nok ikke så skadet!" Jeg har vært hos lege å sydd & limt, jeg har kutt etter knall og fall... Og joda, jeg har vært på legevakten flere ganger etter lek, sport, dårlig koordinasjon. Det samme som venninna mi. Men vi lærte jo... "Det gjør vondt, det gjør vi ikke igjen."
Idag lærer ikke barn det... Man blir sydd puter under armene..Egentlig hele kroppen har fått sydd fast en pute, fordi alt mulig er farlig...barn får knapt lov til å leke sisten i skolegården, fordi de kan falle å slå seg.. "Det er farlig vettu!" -det enkleste er å gi de en Ipad, fordi da...Da slår de seg ikke...

Jeg fant fort ut at det er meget dårlig ide å stå på frambremsa på en splitter ny sykkel i en gruslagt nedoverbakke... Det gjør jeg ikke igjen. Hva med å sleike på metallstolper på vinteren? Har man gjort det en gang, så gjør man det helst ikke igjen... -Og foreldre sier gang på gang på gang til barn at det må du ikke gjøre...Men barna gjør det likevel...hvorfor? av ren nysgjerrighet.


Så nei..Foreldrene hennes failet ikke som foreldre.
De hadde bare en unge som vokste opp på på 80/90 tallet...
Nå som det er mer populært med barn som er stillesittende, så kommer barnevernet inn bare ungen har fått ett blått øye... Og ungen kan ha fått det av alt mulig...Slått seg selv i søvne, fått en ball i trynet... Gått rett i kjøkkenbenken, eller kjeklet med søsken og fått en albue i øyet Idag er barn av porselen og alt skal varsles.
Og det er synd.
 

Jeg var også barn på 80/90 tallet og jeg skjønner hva slags poeng du forsøker å lage.
Samtidig så var det jo på denne tiden at venninna di ble hentet av BV, så det var visst ikke så OK da heller.

Jeg drev også med idrett, jeg klatret i trær, jeg slo meg, jeg falt, jeg hadde blåmerker. Men jeg hadde ikke nye blåmerker og sår hele tiden. Jeg hadde foreldre som ble oppriktig bekymret og sa til meg at jeg ikke måtte gjøre sånn. Som sa at jeg ikke måte leke i trafikken, ikke måtte hoppe fra tak, hekte skateboardet til mopeden og skli med kiwivogna ned en grusvei. Foreldrene mine skjønte alvoret i hva som kunne skje hvis det gikk galt.

Det betyr ikke at jeg satt inne og blomstret, men det betyr at jeg lærte om grenser. Hvor høyt var det greit å hoppe fra, hvor dypt ut i vannet kunne jeg svømme, hvor fort var det greit å kjøre på ski. Dette gjorde til at jeg etterhvert som jeg ble mer stødig ikke lenger hadde blåmerker og sår, og jeg føk aldri rundt og drev med aktiviteter som kunne ha drept meg!

Selv om du bastant mener at "dagens barn" ikke er det samme som vi var så betyr ikke det at foreldrene våre bare sto og så en annen vei. Langt ifra. Jeg hadde ikke nye blåmerker hver dag, og kan ikke huske noen andre som hadde det heller (med mindre det var fotballcup den uka). Foreldre som gjør en god jobb setter klare grenser når det kommer til aktiviteter fordi noe av det du nevner er direkte farlig! Når man er barn så er det foreldrene sin jobb å passe på deg, og samtidig som du utforsker, feiler og prøver igjen så står de der og heier på deg, støtter deg, men også kjefter om du gjør noe galt og forklarer deg hvordan ting fungerer. 

Og som jeg forstår det så var du også barn/ungdom på den tiden. Da hadde ikke du fult innsyn i hvorfor barnevernet egentlig grep inn. Du fikk familiens versjon og ryktene i bygda. Barnevernet traver ikke inn i familier og henter barn som om de skulle høste poteter. 

Endret 14. desember 2015 av mjauritz

[Chizue]

Jeg var også barn på 80/90 tallet og jeg skjønner hva slags poeng du forsøker å lage.Samtidig så var det jo på denne tiden at venninna di ble hentet av BV, så det var visst ikke så OK da heller.

Jeg drev også med idrett, jeg klatret i trær, jeg slo meg, jeg falt, jeg hadde blåmerker. Men jeg hadde ikke nye blåmerker og sår hele tiden. Jeg hadde foreldre som ble oppriktig bekymret og sa til meg at jeg ikke måtte gjøre sånn. Som sa at jeg ikke måte leke i trafikken, ikke måtte hoppe fra tak, hekte skateboardet til mopeden og skli med kiwivogna ned en grusvei. Foreldrene mine skjønte alvoret i hva som kunne skje hvis det gikk galt.

Det betyr ikke at jeg satt inne og blomstret, men det betyr at jeg lærte om grenser. Hvor høyt var det greit å hoppe fra, hvor dypt ut i vannet kunne jeg svømme, hvor fort var det greit å kjøre på ski. Dette gjorde til at jeg etterhvert som jeg ble mer stødig ikke lenger hadde blåmerker og sår, og jeg føk aldri rundt og drev med aktiviteter som kunne ha drept meg!

Selv om du bastant mener at "dagens barn" ikke er det samme som vi var så betyr ikke det at foreldrene våre bare sto og så en annen vei. Langt ifra. Jeg hadde ikke nye blåmerker hver dag, og kan ikke huske noen andre som hadde det heller (med mindre det var fotballcup den uka). Foreldre som gjør en god jobb setter klare grenser når det kommer til aktiviteter fordi noe av det du nevner er direkte farlig! Når man er barn så er det foreldrene sin jobb å passe på deg, og samtidig som du utforsker, feiler og prøver igjen så står de der og heier på deg, støtter deg, heier på deg, men også kjefter om du gjør noe galt og forklarer deg hvordan ting fungerer. 

Og som jeg forstår det så var du også barn/ungdom på den tiden. Da hadde ikke du fult innsyn i hvorfor barnevernet egentlig grep inn. Du fikk familiens versjon og ryktene i bygda. Barnevernet traver ikke inn i familier og henter barn som om de skulle høste poteter. 

Nei, hun ble hentet på starten av 2000-tallet Hun er ett par år yngre enn meg i tillegg. Og ble plassert i ungdomshjem. Søsknene ble splittet og plassert i fosterhjem.. 
Og greit, jeg visste ikke om så mye der og da...Men jeg vet djevelsk mye om det nå. Jeg har enda kontakt med henne og familien   Så ikke si til meg "Og som jeg forstår det så var du også barn/ungdom på den tiden. Da hadde ikke du fult innsyn i hvorfor barnevernet egentlig grep inn. Du fikk familiens versjon og ryktene i bygda. Barnevernet traver ikke inn i familier og henter barn som om de skulle høste poteter. "

men nå gidder jeg ikke å skrive mer om det temaet, fordi jeg og du har hatt veldig forskjellige foreldre. Som igjen betyr at vi har hatt en litt annen oppvekst... Jeg fikk aldri høre at "Det der kan være farlig!"...jeg måtte finne det ut selv, men virket det farlig...Så gjorde jeg deg ikke...

For å si det slik...Ei jeg gikk i klasse med brakk ryggen etter å ha vært i akebakken..Her var det bare møte med ett tre. Hun er OK idag. Men likevel...Du kan dø av å gå ned en trapp

[Jeane]

feilen ble rettet oppi med engang, glemte å si ifra om det. Men uansett, det viser jo litt når bv velger å starte en undersøkelsesak på dette? Det er rett og slett ikke nok bekymring til å gjer det.  Ble skrevet et annet inlegg her om at bv valgte å ta et barn fra en famillie og plassere barnet hos den som hadde meldt ifra( bare det er helt idiotisk)  

Nei jeg legger det ikke fram slik, vil bare få fram at bv ikke er så fantastisk som alle skal ha det til( da mener jeg stortsett dei som ikke klarer jobben sin som jeg tidligere siktet til) bv begår mange grove feil og

Folk går ikke rundt å mener at barnevernet er så fantastisk, men det er dessverre sånn av vi har behov for et barnevern, og de må gjøre ubehagelige ting. Folk flest har tiltro til barnevernet. Det betyr ikke at folk tror de er feilfrie, og det er de selvfølgelig ikke. kanskje har de for dårlige rutiner på noen området, eller så er det rett og slett feilvurderinger og menneskelig svikt. Dette er noe som skjer i absolutt alle instanser.  

Er politiet noe dritt fordi de noen ganger gjør feil? Jeg mener ikke det. Kriminelle er nok uenige. De som ikke får den hjelpen de trenger er nok også i mange tilfeller uenige. Men det norske folk generelt sett har faktisk stor tiltro til politiet. Og politiet er en relevant sammenligning, nettopp fordi de som har mest erfaring med politiet som regel ikke liker dem så veldig godt. Det er ikke fordi politiet gjør en dårlig jobb, heller det motsatte. Men det er likevel lett å finne saker hvor politiet gjorde feil, og bruke disse som eksempler på hvor dårlige politiet er.

[AnonymBruker]

de setter i gang undersøkelse på grunnlag av bekymringsmelding. Det MÅ de gjøre i følge loven. Om bekymringsmeldingen er svada skal dette avdekkes i undersøkelsesfasen. Slik opererer bv. Heldigvis. Og det du mener er svada kan andre oppfatte som svært problematisk for barn å stå i....

Anonymkode: 0fbd0...55e

Hvis bekymringsmeldingen er svada, altså uten noen form for bevis, bare spekulasjon. Da må man jo forstå at her har ikke melder engang meldt ifra om noe han kan smelle i bordet med. Det koster tid og penger for en uskyldig familie å bli rammet av psykisk terror fra en anonym. Og det er helt greit mener du? Ingen grenser for hva man kan melde i fra om?

 

Så da kan jeg melde om at jeg så moren til barne ta barnet med seg inn i en ufo, og der skjedde det noe rart fordi barnet så skadet ut når det kom ut av ufo'en igjen. 

 

Mener du virkelig at BV skal plage en uskyldig familie fordi det er en åndsvak psykisk terroriserende familiemedlem som sitter å ler mens den sender inn bekymringsmeldinger om og om igjen?

Anonymkode: cc660...894

[AnonymBruker]

Falske meldinger til BV burde straffes på lik linje med at en falsk voldtekt tok sted.

Anonymkode: cc660...894

[AnonymBruker]

kjenner til en historie der et barn ble sint på sine foreldre over at han ikke fikk ipad som han hadde ønska seg til jul engang. Han kom på skolen og fortalte lærerne at foreldrene hans slo ham hjemme som hevn. Dette var jo bare svada fra ungen. Det ble sendt inn bekymringsmelding til barnevernet fra skolen og det ble satt i gang en kjempeprosess og foreldrene ble selvfølgelig frustrerte. Det var et mirakel at ungen ikke ble fratatt foreldrene. 

Anonymkode: 0fc25...cee

[Timseh]

Hos oss meldte skolen bekymring. Naboer meldte bekymring og venninners/venners foreldre meldte bekymring. Til og med jeg selv ringte til bv. Allikevel bodde vi hjemme til vi selv valgte å flytte ut (flyttet ut da jeg var 15 år). Vi hadde flere hjemmebesøk, Bv skulle tatt oss ut fra hjemmet for lengst, men de gjorde ikke det. Heldigvis har det gått bra med meg, men mitt andre søsken går det dessverre ikke så bra med i forhold til rusmidler og psyken. Jeg er virkelig for barnevernet  dessverre er det ikke alle de klarer å hjelpe. 

[jauda]

Folk går ikke rundt å mener at barnevernet er så fantastisk, men det er dessverre sånn av vi har behov for et barnevern, og de må gjøre ubehagelige ting. Folk flest har tiltro til barnevernet. Det betyr ikke at folk tror de er feilfrie, og det er de selvfølgelig ikke. kanskje har de for dårlige rutiner på noen området, eller så er det rett og slett feilvurderinger og menneskelig svikt. Dette er noe som skjer i absolutt alle instanser.  

Er politiet noe dritt fordi de noen ganger gjør feil? Jeg mener ikke det. Kriminelle er nok uenige. De som ikke får den hjelpen de trenger er nok også i mange tilfeller uenige. Men det norske folk generelt sett har faktisk stor tiltro til politiet. Og politiet er en relevant sammenligning, nettopp fordi de som har mest erfaring med politiet som regel ikke liker dem så veldig godt. Det er ikke fordi politiet gjør en dårlig jobb, heller det motsatte. Men det er likevel lett å finne saker hvor politiet gjorde feil, og bruke disse som eksempler på hvor dårlige politiet er.

bv skal ikke gkøre slike feil som jeg har nevnt tidligere, små feil kan forekomme men store feil børr ikke skje! Dette er en instans som folk skal ha tiltro til og ikke vær redd. Men hva med dei som opplever at bv gjør store feil da, og opplever en stor svikt fra dei? Det er mange som er kjempe flinke som foreldre men møter en saksbehandler som både lyver og oppfører seg som en bavian og hvor trygg føler foreldrene seg da? Nei søren! Dei saksbehandlerene som får mye klage på seg burda ha blitt etterforsket av fylkesmannen og blitt permitert fra jobben og kanskje fått sparken.  

 

Bv børr ta selvkritikk!

Politiet er jeg ikke ute etter å diskutere siden denne tråden handler om bv.

[AnonymBruker]

Barnevernet tar utgangspunkt i at f.eks. atferdsproblemer hos barn skyldes omsorgssvikt. Det har en venn av meg som jobber i BV selv fortalt. Nå til dags jobber de ut fra at det er foreldre som er årsak til alt av problemer. Evt. diagnose vurderer de ikke en gang. 

I kommuner er det samarbeidsmøter med BV,  ppt, skoler, barnehager, osv. Der forteller f.eks. en lærer om et barn som sliter. BV råder da til å melde inn til dem, og så opprettes det sak. Veiledning, observasjoner, osv osv. Alt med den holdningen at det er foreldrene som skal "fikses". 

Viser det seg at foreldrene ikke har fullt utbytte av råd og veiledning kan barn fjernes fra hjemmet. Og fortsatt har ingen vurdert muligheten for at det kan være forhold ved barnet som gjør at foreldrene ikke har 100% utbytte. 

Senere kan det vise seg at barnet er høyt fungerende autist,  har aspergers, adhd, e.l. Tegn på dette er ofte det samme som BV vurderer som klare tegn på omsorgssvikt. 

Om det er manglende kompetanse eller manglende vilje i eteaten er vanskelig å si, men det sier seg selv at det er stor fare for å gjøre feil. Deres teoretiske grunnlag for å gjøre vurderinger er hårreisende tynt, og definitivt noe som ikke burde væært tilfelle.

Anonymkode: 26c5f...f81

[AnonymBruker]

Falske meldinger til BV burde straffes på lik linje med at en falsk voldtekt tok sted.

Anonymkode: cc660...894

Ja, for da vil jo sikkert mange melde fra... Det heter bekymringsmelding, ikke "jeg-vet-nøyaktig-hva-som-foregår"-melding. Man skal melde fra om ting man er bekymret for, ikke bare det vi vet 100%. 

Anonymkode: b5334...73b

[AnonymBruker]

Ja, for da vil jo sikkert mange melde fra... Det heter bekymringsmelding, ikke "jeg-vet-nøyaktig-hva-som-foregår"-melding. Man skal melde fra om ting man er bekymret for, ikke bare det vi vet 100%. 

Anonymkode: b5334...73b

Du mener, da vil folk melde fra når de faktisk vet hva de melder ifra om. Og noen mennesker har så god fantasi at de bekymrer seg for ting som ikke henger sammen med virkeligheten. Det må da gå an å avdekke slikt ganske raskt.

Anonymkode: cc660...894

[Jeane]

bv skal ikke gkøre slike feil som jeg har nevnt tidligere, små feil kan forekomme men store feil børr ikke skje! Dette er en instans som folk skal ha tiltro til og ikke vær redd. Men hva med dei som opplever at bv gjør store feil da, og opplever en stor svikt fra dei? Det er mange som er kjempe flinke som foreldre men møter en saksbehandler som både lyver og oppfører seg som en bavian og hvor trygg føler foreldrene seg da? Nei søren! Dei saksbehandlerene som får mye klage på seg burda ha blitt etterforsket av fylkesmannen og blitt permitert fra jobben og kanskje fått sparken.  

 

Bv børr ta selvkritikk!

Politiet er jeg ikke ute etter å diskutere siden denne tråden handler om bv.

Men feil skjer, enten vi vil det eller ikke. Det er ikke greit, men fra tid til annen vil det dukke opp grove feil i instanser som barnevernet, sånn som politiet og på sykehus. Det er tragisk for de uskyldige som rammes. Familier rives i fra hverandre, liv blir ødelagt, og noen ganger dør mennesker som kunne vært reddet. På grunn av grove feil. Det må man ta på alvor, endre rutiner, etterforske og hele greia.

Det jeg reagerer på er ikke at du sier at de gjør feil, men at du fremstiller det som at dette er normalen. Jeg tipper du kan komme med linker til mange saker hvor barnevernet har gjort feil i løpet av en 10-års periode, men med tanke på hvor stort barnevernet er, og hvor mange saker som har blitt behandlet i løpet av de 10 årene, så er det en veldig liten del. Og nå snakker jeg om ordentlige saker hvor det er avdekket feil, ikke saker hvor foreldrene beskylder barnevernet for alt mulig uten at barnevernet kan forsvare seg på grunn av taushetsplikten.

[AnonymBruker]

Du mener, da vil folk melde fra når de faktisk vet hva de melder ifra om. Og noen mennesker har så god fantasi at de bekymrer seg for ting som ikke henger sammen med virkeligheten. Det må da gå an å avdekke slikt ganske raskt.

Anonymkode: cc660...894

Jeg har et fosterbarn som ble hentet ut på ganske vagt grunnlag, fra en bekymret nabo som ikke visste hva som foregikk men som meldte fra på grunnlag av flere "bagateller". Så gikk barnevernet inn og undersøkte, og barna ble flyttet umiddelbart. Glad for at ingen ventet til se visste helt sikkert hva som foregikk bak lukkede dører, for da hadde det antageligvis tatt laaaang tid. 

 

Jeg mener at vi som foreldre må tåle å bli mistenkeliggjort, for barna våre har ingen annen mulighet til å bli hørt.

Anonymkode: b5334...73b

[AnonymBruker]

Jeg har et fosterbarn som ble hentet ut på ganske vagt grunnlag, fra en bekymret nabo som ikke visste hva som foregikk men som meldte fra på grunnlag av flere "bagateller". Så gikk barnevernet inn og undersøkte, og barna ble flyttet umiddelbart. Glad for at ingen ventet til se visste helt sikkert hva som foregikk bak lukkede dører, for da hadde det antageligvis tatt laaaang tid. 

 

Jeg mener at vi som foreldre må tåle å bli mistenkeliggjort, for barna våre har ingen annen mulighet til å bli hørt.

Anonymkode: b5334...73b

Ja, men i den saken så så jo vedkommene noe, bagatell eller ei. Jeg snakker om tilfeller hvor bekymringsmelder sender svada løgn bekymringsmeldinger.

Anonymkode: cc660...894

[AnonymBruker]

Ja, men i den saken så så jo vedkommene noe, bagatell eller ei. Jeg snakker om tilfeller hvor bekymringsmelder sender svada løgn bekymringsmeldinger.

Anonymkode: cc660...894

Men hvordan skal man skille på bekymringsmeldinger baser på at man har sett "noe" som viste seg å være ingenting og på meldinger som er åpenbart falske? Sånn med tanke på å anmelde alle som melder fra falskt og straffe dem for det. Jeg tror mange vil vegre seg fra å melde fra om "noe" som enten kan vise seg å være noe stort eller noe veldig lite, hvis de risikerer straff for det. Og jeg vil heller at det meldes en bekymring for lite, for barnas del bør det være rom for å melde fra selv når det er veldig usikkert, så får barnevernet ta jobben med å finne ut hva som er skjedd.

Anonymkode: b5334...73b

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt noe med BV å gjøre verken som barn eller voksen, men jeg kjenner til en håndfull barn/foreldre som har vært i kontakt med dem.

I de tilfellene jeg kjenner til gjorde BV alt, alt for lite. Foreldrene hadde for mye med å holde seg selv gående (pga rusproblemer og/eller psykisk sykdom og/eller generell ressurssvakhet) og barna gikk for lut og kaldtvann og måtte klare seg selv. De hadde en grusom barndom fyllt med usikkerhet, fattigdom og redsel, og som voksne følger de i samme spor som foreldrene. 

Anonymkode: b7b3e...99c

[jabx]

jeg sier ikke at jeg vet bedre en fagfolk men jeg har selv sett det med mine egne øyne og det har vært mye som har sjokkert meg med bv. Ja det kan være hovud kritikken til bv men kanskje da bv skal prioritere alike saker enn å kaste bort ressurser på saker som det ikke er noe bekymring i. 

 

Tull og tøys. Du har ikke peiling.