Svigermor mener jeg ødelegger stemningen og skaper drama

[Harlekin]

*snip*

Kjempegodt innlegg! (siterte det ikke, siden det ble litt langt)

Kommunikasjon er vrient. Folk som har forskjellig personlighet og erfaringer, sorger og gleder, oppfatter ikke ting likt. Jeg gjetter på at det knapt faller svigermor inn at noen kan prøve og prøve i årevis å få barn uten å lykkes. Da hun var ung, var dette knapt snakket om. Dere har ikke snakket noe mer med henne om dette på flere år (virker det som), og det kan godt være at hun rett og slett ikke har tenkt over at dere kanskje har prøvet og feilet hele tiden. Hennes fokus var på den ødelagte familiesammenkomsten som hun hadde stelt i stand, akkurat som deres fokus var på hennes ufølsomhet.

Snakk sammen, og gi henne den informasjon hun trenger for å kunne forholde seg til problemet på en god måte.

[wintergirl]

Hun er faktisk familie, og krav eller ikke krav, men når de en gang for 4 år siden sa de ønsket seg barn men ikke noengang har sagt et ord om saken etter det, og gjerne droppet hint fordi de kanskje ønsker seg barnebarn i løpet av sin livstid, noe de fleste foreldre gjør, uten å få noen som helst respons så kan jeg faktisk forstå deres side av saken også, og at de prøvde å få noe informasjon  ut av dem. 

Anonymkode: 41948...6dc

Det gir henne ingen rett til å mase sånn. Det er ts sin kropp hun faktisk bryr seg med. Hun bør heller roe seg ned og så gammel er vel ikke den kjerringa, at hun ikke har fått med seg det som skjer i dag? Hun er rett og slett frekk!

[wintergirl]

Har forøvrig en svigerinne som har vært glad i å spørre når vi skal få bebbis. Siste gang sa bare sa jeg at vi trives uten og heller vil være fri. Da sluttet hun å spørre. Blir lei av sånn mas selv. Blir ikke lei meg, bare lei av maset. Enten så får man eller så får man ikke. Ingen er mislykket så lenge man føler at man har det bra nok i livet sitt!

Endret 13. november 2015 av wintergirl

[AnonymBruker]

Jeg ville ringt opp svigermor og fortalt at du har hatt flere spontanaborter, og at når hun da forteller deg historier om at du ikke ønsker barn så tråkker hun på deg!

Hun oppfører seg ikke korrekt uansett om dere vil ha barn eller ikke, men hun ville nok vært mye mer medgjørlig å ha med å gjøre når hun faktisk vet at du/dere sliter..!

Anonymkode: 05c85...742

[AnonymBruker]

Hun vet at dere prøver, dermed må hun være mindre intelligent som sier slike ting. Rett og slett. Dette er ene og alene hennes feil, og dere skylder henne ikke å fortelle noe mer enn dere allerede har gjort - gitt at hun er en normal person med folkeskikk. Nå er hun jo tydeligvis ikke det, så da bør dere vurdere å si noe mer. Men legg vekt på hvor ekstremt utidig og frekt det var av henne å si det hun sa.

Anonymkode: 3b08c...24f

[smilo]

Hun vet at dere prøver, dermed må hun være mindre intelligent som sier slike ting. Rett og slett. Dette er ene og alene hennes feil, og dere skylder henne ikke å fortelle noe mer enn dere allerede har gjort - gitt at hun er en normal person med folkeskikk. Nå er hun jo tydeligvis ikke det, så da bør dere vurdere å si noe mer. Men legg vekt på hvor ekstremt utidig og frekt det var av henne å si det hun sa.

Anonymkode: 3b08c...24f

Dette!!

Nå er jeg i den alderen at jeg kan bli svigermor/ bestemor om 1-10 år, men ALDRI om jeg noengang vil spørre om dette. Og siden svigermor i tillegg vet at dere prøver, så er det bare så utrolig frekt å kommentere dette, at jeg har ikke ord. 

TS: Dette er IKKE din feil. Og jeg skjønner meget godt at du reagerer, selv om jeg aldri har vært i din situasjon. Jeg håper dere snart får det barnet dere ønsker dere. 

[AnonymBruker]

Jo, en slik dårlig stemning kan de faktisk skylde seg selv, for det ja det var overdramatisk å oppføre seg slik i forhold til situasjonen, som er den at foreldrene hans vet faktisk veldig lite om det som foregår. 

Anonymkode: 41948...6dc

[AnonymBruker]

Hvor er Ts? Ikke sett noe svar fra henne

Anonymkode: 0fdaf...c04

[Fluttershy]

Når man har fortalt at man prøver, så sier det seg vel selv at man ønsker barn, det er bare ikke så enkelt! Da er der veldig ufint av svigermoren din og holde på slik, foran resten av familien!

Hvis hun føler seg holdt utenfor, eller lurer på hvordan det går på den fronten, så kan hun være litt mer diskré, og snakke litt forsiktig med sønnen sin på tomannshånd!

Det burde ikke være nødvendig og fortelle om spontanabortene for og slippe slike kommentarer og spørsmål under det som skal være en hyggelig familiemiddag! Det hadde gjerne gjort det litt enklere for dere om dere hadde vært åpne, men det er faktisk helt opp til dere selv! (Dog er det en fordel om du og mannen er enige om dette, som en nevnte før meg.)

Jeg har full forståelse for at du reagerte som du gjorde! Og at dere ikke skal få komme på julebesøk pga. en enkelt hendelse er jo helt idiotisk! Jeg hadde ikke ønsket og feire jul der heller, når hun ikke visste om hun ønsket meg der! Samtidig forstår jeg veldig godt at det ikke er noe kjekt og sitte alene bare dere to i julen!

 

 

(Hvis du ikke bor for langt unna er dere velkommen hit! Vi har to ekstra stoler rundt bordet på julaften vi!)

[AnonymBruker]

Hvorfor kunne han ikke bare si til moren sin hva som var greia da hun ringte, i stedet for å begynne å gråte igjen? Altså, jeg skjønner til en viss grad at det er vondt å ikke kunne få barn når man ønsker seg det. Men for svarte, dere later jo til å være helt besatt av det. Gråting her og gråting der og "får det ikke til", hemmelighetskremmerier, men allikevel forventninger om at de rundt dere skal oppføre seg som om det vet hva som foregår. Jeg må si meg litt enig med svigermoren din her, i at du og mannen din virker over middels dramatiske. Men hun virker også sykt irriterende, så det går opp i opp. Uansett skylder dere hverandre en unnskyldning. Hun skylder deg en unnskyldning for å være et sånn irriterende, småperverst hespetre som legger seg opp i sexlivet til sønnen og dama, og du skylder henne en unnskyldning for bare å plutselig eksplodere ut av det blå, i det som må ha vært en bra klein situasjon, uten engang å ha fortalt henne hvorfor "generelt svigermorpisspreik" kan oppfattes noe sårere for øyeblikket. Mannen din kan mekle. Når han blir ferdig med å grine.

Vi er ikke besatt av det, men vi har tenkt veldig mye på det i det siste ja. Det har vært en veldig dårlig periode de siste tre ukene siden jeg spontanaborterte, igjen. 

Han gråt ikke når hun ringte, men vi gråt etterpå, fordi det ble at vi snakket om det at vi ikke får det til. Skjønner at det høres ut som alt vi gjør er å gråte, men vi har ikke snakket så mye om det siden SA men det ble som at dråpen kom på søndag da, og vi ... ja, vi sørger over det å ikke få barn. Hvor enn dramatisk, og idiotisk det må høres ut. 

Det er heller ikke hemmelighetskremmerier. Vi har fortalt om at vi prøver å få barn, at vi ønsker oss barn, og at det er vondt å ikke få det til. Det har vært mindre om hennes forventninger til å bli bestemor igjen de siste 1,5 året, siden vi sa fra om at vi prøver, men ikke får det til, så er ikke som at vi ikke har sagt noe om dette i det hele tatt. Men vi har ikke snakket om spontanabortene, eller oppfølgingen vi får hos legen. Det kan vi kanskje gjøre, og virker som å være det beste nå. Svigermor vet at vi ønsker oss barn, og at vi prøver, hun vet at Peder vil bli far, og at jeg vil bli mor, det vet hun, så hun må ha skjønt at å si det hun sa var sårende og ikke bare "generelt svigermorpisspreik". Også det om å ta opp min mangel på familie synes jeg var utrolig krenkende og frekt. 

Ts.

Anonymkode: bcf90...f78

[AnonymBruker]

Hva er det med disse svigermor problemene? Hva med å bare be henne dra til helvete som en med ryggrad ville ha gjort? Ærlig talt denne svigermoren er jo nært tilbakestående og du lar deg bli tråkket på av henne.
Hvorfor er mannen din så jævlig passiv? Eier han ikke baller til å si ifra til moren sin at hun må roe seg ned?

Kjernen i disse svigermor problemene er jo alltid at TS lar seg bli tråkket på og kjæresten er en passiv dott. Ta dere sammen og ikke vær så jævlig feige.
 

Hva mener du vi skulle gjort da? 
Vi sa fra på middagen at det ikke var greit måten svigermor hadde snakket, og vi gikk derifra. Mannen min har bedt svigermor om å holde litt avstand, at vi trenger litt ro og fred. Hvordan er vi feige? 

Det er sant at verken jeg eller mannen vil si noe slikt til hans mor (at hun skal dra til helvete). Vi har hatt et godt forhold, og dette er ikke en gjennomgående oppførsel fra hennes side, vi er glad i henne og respekterer henne, selv om vi ikke aksepterer denne oppførselen. Det eneste har vært mas om barnebarn, med det sluttet da vi sa fra at det var et sårt tema, for 1,5 år siden. Og nå kan det også virke at hun har mer motstand mot meg, enn vi har vært klar over. 

Ts.

Anonymkode: bcf90...f78

[wintergirl]

Hun er faktisk familie, og krav eller ikke krav, men når de en gang for 4 år siden sa de ønsket seg barn men ikke noengang har sagt et ord om saken etter det, og gjerne droppet hint fordi de kanskje ønsker seg barnebarn i løpet av sin livstid, noe de fleste foreldre gjør, uten å få noen som helst respons så kan jeg faktisk forstå deres side av saken også, og at de prøvde å få noe informasjon  ut av dem. 

Anonymkode: 41948...6dc

Så du det TS svarte på nå da? Hun VET! Hvem er det som egentlig skaper dårlig stemning her? 

[AnonymBruker]

Hei, alle sammen!
Takk for mange gode svar. Spesielt fint var det å lese de gode oppmuntringene om at vi fortsatt har muligheten, og deres egne historier. Blir helt rørt av at dere gidder å bruke tid på å svare meg grundig, og med omtanke. Det er veldig leit å lese at mange har hatt samme problem som jeg og min mann, med å ikke få barn når man ønsker. Det varmer med de gode ordene, som har forståelse, også for mitt noe dramatiske utbrudd, og at dette er en vond og vanskelig situasjon. Takk for det. 

Jeg ser at noen ting spesielt har blitt litt uklart, og går igjen i svarene, og det ble så mange svar at jeg ikke kan svare på hver og ett, men her er de tingene som går igjen:
- Åpenhet rundt prøvingen: 
Det er ikke sånn at vi ikke har vært åpne i det hele tatt. For 4 år siden da vi begynte å prøve var det jo litt småhinting fra begge sider om at kanskje ble barnebarn snart. Når svigermor "maste" lo vi og kom med svarkommentarer og det var god stemning rundt det. Svigerinnen fikk første for 3 år siden, og vi var åpne om at vi også ønsket oss, og var klare for barn. Så det er ikke sånn at de ikke vet at vi ønsker oss barn, og er klare for barn, og prøver å få barn. For 1,5 år siden begynte vi på utredning, og vi tok opp med svigermor og far at "masingen" og kommentarene om "barna våre ikke kom snart" måtte slutte, siden det var sårt for oss, og vi også ønsket oss disse barna, men det var sårt at vi ikke fikk det til. Sa også at vi fikk oppfølging, men ikke ville ha noe særlig videre prat om dette, siden vi synes det var litt for intimt. Dette er det som ligger i at "de vet at vi prøver, og vi sa fra etter 2,5 år med prøving at vi ikke vil ha så mye kommentarer på det" som jeg også skrev i HI. Burde kanskje ha skrevet mer om det. Vi har dog ikke sagt hva utredningen har kommet frem til, ikke fortalt om spontanabortene, eller medisinene, hormonene, sexen og alt det der. 

- Forholdet til svigermor, og at svigermor er kun ei kjerring
Vi har hatt et nært forhold, og en god stemning. Har en del med familien å gjøre, og møtes nokså ofte siden vi alle (svigerinne m/fam, vi og svigerforeldre) bor i samme by. Det har jo vært visse problemer med spesielt svigermor før, men ikke sånn at hun invaderer livene våre, eller går under det jeg vil beskrive som svigermor fra helvete. Vi ønsker å ha et godt forhold med dem! Denne reaksjonen var veldig overraskende. 

- At jeg og mannen bare gråter og gråter
Det er ikke sånn at vi gråter og skal ha fokus på vår barnløshet hele tiden. Vi har aldri krevd særbehandling pga det, det eneste har vært om masingen om ikke vi snart skal få barn, osv. fra svigerforeldre. For 3 uker siden da jeg spontanaborterte fortsatte vi livene våre ganske med det samme, det var som at luften gikk ut av ballongen vår, men ikke lyd. Stemningen hjemme har vært elendig, og jeg og mannen har knapt hatt sex, og lite intimitet annet enn å holde rundt hverandre. Hendelsen i middagen var som at noen tok proppen ut av det jeg gikk og følte på, det flommet over og derfor ble reaksjonen så sterk, og etter det ble det at jeg og mannen snakket om skuffelsen over SA for 3 uker siden. Derfor gråting og sånt etter at svigermor ringte på onsdag. 

Svgermor er ufølsom og tråkker over streken.

Når det er sagt, så tror jeg noe av fortvilelsen din kommer av at du/dere er så opptatt av å holde det som en stor hemmelighet. Det er ingen skam, og svigermor er ikke tankeleser! At du går og ruger over tingene hjelper ikke deg. Det er svært leit at ikke du har familie eller fortrolige å snakke med. Jeg anbefaler at du får noen samtaler med familievernkontoret, både alene (så du får tømt deg) og sammen med mannen din.

La mannen si rett ut til svigermor: Vet du hva mamma, XXX aborterte for bare tre uker siden, og det var ikke første gang. Nå roer du helt ned, jeg står sammen med xxx i dette. Det går inn på meg også, disse kommentarene dine. Det er ikke bare xxx som føler det, jeg blir såret, men klarer å skjule det bedre. Nå er ikke dette med barn noe tema som du skal dvele ved lenger. Tar du det opp mer, så kommer vi til å dra fra selskapet, begge to.

Godt svar. Jeg tror vi skal prøve å være mer forsiktige når vi tar det opp, men det gjorde godt å lese dette. 

Uff, JEG begynte gråte av å lese dette, så i så fall er vi to dramaqueens. 

Jeg har selv mister, og forsøkte i mange år få barn Til slutt måtte vi igjenom to IVF (hele runden) for å lykkes, så jeg kan forstå hvor sårt det er.

Jeg synes det generellt sett er en uting å mase om barnebarn. Har man lyst og lurer, så tar man sitt barn ( i dette tilfellet din man) til siden og spør forsiktig, med omtanke. Det viser brist på manglende folkeskikk å spørre og grave i ett selskap med mange tilhørere!

Men, å være åpen gjør alt så mye lettere. OM det verste viser seg, at du må gjenom IVF så er det hormoner, medisiner, sprøyter, egg uttak, og så videre. I beste fall er det noe mye mindre medisinsk som kan fikses lett, eller det løses av seg selv. Første steg er å gå til fastlegen. Du har tre aborter bak deg. Da er det greit å få utredet. (jeg har en venninne som hadde 7 spontanaborter bak seg, viste seg hun manglet en eller annen hormon. Nå har hun to barn. )

Dessuten er du ikke misslykket. Faktisk er det 7 av 10 par som klassifiseres som å ha vansker med å få barn. Altså er det mer normalt å ha problemer med det, enn at barnet kommer som på bestilling.

Ikke er du/dere så gamle heller.

Men be mannen din forklare dette for sin mor, ved et tilfelle de har god tid og er rolige begge to. Dårlig folkeskikk bør man respondere på.

Æsj, du må ikke gråte! Ikke meningen å få noen andre til å bli sippete av det her. Takk for oppmuntringene! 

Voksne mennesker låser seg ikke inne på do og hyler når de er på besøk hos familien, sånt gjør man seg ferdig med i puberteten. 

Ja, jeg vet ikke helt hvordan andre gjør det, men jeg tror det er relativt menneskelig å bryte sammen en sjelden gang også som voksen. Det var ikke den beste måten å reagere på og kanskje dramatisk, men ja, jeg brøt sammen og dessverre var det mens vi spiste middag hos svigerfamilie. Jeg er jo flau over at det tok sånn av, og jeg prøvde selvsagt å roe meg ned og ikke hyle, men ... ja sånn ble det. 

Jeg har full forståelse for deg, TS. Svigermoren din trampet i salaten så det holdt, og nå vil hun utestenge deg fra julefeiring. Hun vil ha krig, og da er det bare å la henne få det. Ignorer svigermor. Ta kontakt med din svigerinne og fortell henne om spontanabortene. Si også at svigermor ikke vil ha deg med på julefeiring, mens du og mannen din gjerne vil feire sammen med din svigerinne. Så inviterer du din svigerinne med familie hjem til dere på julaften. Så kan bare din svigermor sitte der og gremme seg. 

Dette var et godt tips. Og jeg har tenkt tanken å "alliere" meg med svigersøster, vi har et nært vennskap. Men vi vil altså at svigerforeldre også skal være der, siden vi egentlig har godt forhold til de også. Vi vil ikke ha krig. Men blir vanskelig om svigermor fortsetter denne linja.

"Vi har ikke vært ærlig om spontanabortene"

Hallo? Forventer dere at de skal lese tanker eller? Jeg ventet og ventet på at du uti innlegget ditt skulle forklare at dere fortalte dine svigerforeldre om hvor vanskelig dere har for å få barn, men ingenting slikt kom. Så går du og styrer og griner og lager sjau, uten at de engang aner hvorfor, bare fordi de ytret sine meninger om at de så gjerne ønsker seg barnebarn?

Kanskje du skal prøve å se dette fra en annen side en din egen? Her har du to eldre mennesker, med en sønn som ikke har fått barn med sin kone, lite informasjon om når det kommer til å forekommer (over 4 år!! ) , og så forventer dere at de ikke skal si et pip om at de gjerne ønsker seg barnebarn snart, og at barnebarn er så velkomment?

Voks opp, se andres side, og vikigeste av alt; kommuniser!

Anonymkode: 41948...6dc

Hun er faktisk familie, og krav eller ikke krav, men når de en gang for 4 år siden sa de ønsket seg barn men ikke noengang har sagt et ord om saken etter det, og gjerne droppet hint fordi de kanskje ønsker seg barnebarn i løpet av sin livstid, noe de fleste foreldre gjør, uten å få noen som helst respons så kan jeg faktisk forstå deres side av saken også, og at de prøvde å få noe informasjon  ut av dem. 

Anonymkode: 41948...6dc

Forøvrig virker man her inne helt putesydd under armene. Skrive brev til henne? Ta med deg mannen, inviter foreldrene på kaffe, sett dere ned med dem, og forklar dem hvorfor hun ble såret, og hva ståa er om. Ikke rart de synes dere er overdramatiske, når de ikke vet noe om situasjonen!

Anonymkode: 41948...6dc

Jo, en slik dårlig stemning kan de faktisk skylde seg selv, for det ja det var overdramatisk å oppføre seg slik i forhold til situasjonen, som er den at foreldrene hans vet faktisk veldig lite om det som foregår. 

Anonymkode: 41948...6dc

AB6dc: du hadde mange svar her, som ikke er helt riktige. Men jeg forstår jeg burde være mer nøyaktig i åpningsinnlegget. Svigermor visste godt hvorfor jeg ble lei meg, og vi sa også fra da vi gikk at det ikke var greit det hun sa. Hun vet at vi ønsker barn, og at vi prøver. Men nei, hun vet ikke om spontanabortene. "lite informasjon om når det kommer til  forekomme" ... men vi vet jo ikke når det kommer til å skje!? Hvordan skal vi da kunne si noe om det. Som sagt, de vet at vi ønsker oss barn. De vet at jeg elsker å være med tantebarna. Hvor du får det fra at vi ikke har sagt et ord om dette siden 4 år siden, det skjønner jeg ikke. Greit nok at jeg skrev lite om hva vi har informert om, men du finner på ting. "ikke sagt et ord på 4 år","ikke vet noe om situasjonen","foreldrene hans vet faktisk veldig lite om det som foregår", det er jo ikke riktig. 

Uansett: jeg har tatt tipset om å fortelle helt ærlig om hva vi har vært igjennom til svigermor og far. Jeg og mannen skal på besøk dit i morgen, og har tenkt å være ærlige om utredningen og spontanabortene. Svigersøster ringte også i dag, og vi hadde en god prat om hendelsen på søndag, og hun støtte meg på at det var slemt det moren hennes hadde sagt om at jeg ikke ville ha familie, og ikke ønsket meg barn siden jeg ikke var vant til å ha en familie. Det var godt å høre henne si at hun selvsagt skjønte at jeg ville ha barn, når hun så kjærligheten min til hennes. Hun sa også at Peder har snakket litt med svoger om problemene våre, og at jeg gjerne måtte snakke med henne, det var veldig godt å høre dette og få støtte. (Fra flere enn dere fine KG-folk!) 

Anonymkode: bcf90...f78

[AnonymBruker]

Svaret over var fra meg Ts selvsagt!

Ts. 

Anonymkode: bcf90...f78

[Gjest marizz]

Huff får så vondt av deg  Synes kanskje det var litt vel mye å slå i bordet og slikt, men forstår helt klart at du reagerer slikt. Ville nok få mannen din til å forklare situasjonen ordentlig, sånn hun roer seg med kommentarene. Utrolig drøyt av henne å påstå at du kanskje ikke vil ha barn fordi du ikke har din egen familie  Har du noen tanter eller onkler dere kan feire med istedet? Håper iallefall dere finner en løsning

[RHM]

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har lest alt her like nøye, men du har min fulle støtte TS! Du går gjennom en tøff tid, og det er ikke lett, men du skal ikke gi opp! Jeg har en kollega som fikk barn som 35 åring etter å ha prøvd i 7 år! 

Jeg vil likevel prøve meg litt som " djevelens advokat" hvis det er riktig uttrykk i denne settingen.Du lurer på om oppførselen din var gal, og om det riktig at du nå kanskje ikke blir invitert til julefeiring. Jeg syntes du har forklart situasjonen godt til oss, men kanskje ikke din svigermor forstår hvor hardt dette er for deg? Jeg kan tenke meg at hun kanskje tenkte selv at hun sa noe festelig, hyggelig eller noe uskyldig, og at du overreagerte. At dette var foran barn er jo ekstra kjedelig. Hun er kanskje nervøs for at du skal bli sint igjen og ødelegge julestemningen?

Mitt tips villa vært å ta en ordentlig samtale om hvorfor kvelden ble som den ble. Du skriver at du har vært åpen om at dere har prøvd å få barn, men er du åpen om følelsene knyttet til dette? Din svigermor er jo ikke dum, og vil sikkert få en bedre innsikt og forståelse om du sier ting som det er. Da kan julen bli reddet, og kanskje du slipper slike kommentarer i fremtiden?

Ønsker deg hvertfall alt godt, og håper det ordner seg for deg/dere med henhold til både barn og svigermor

[AnonymBruker]

 synes det er svigermor som har tråkket over streken her. Jeg tenker nå mye på det at hun faktisk sa (quote TS innlegg) "Ja, kanskje du Jenny (meg) som ikke har din egen familie ikke liker barn, og ikke ønsker din egen familie. Jeg hadde alltid håpt at Peder skulle få søte små rakkerunger."

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan få det til å virke i huet sitt  som en god ide å si noe sånt.....og det at hun også setter seg helt på bakbena og oppfører seg så dårlig i og med at hun truer med at dere ikke kan være med på julefeiring osv....Greit nok at hun ikke kan vite alt, men virker jo virkelig ikke som hun eier antenner med tanke på hvordan man bruker ord. Vil også si at du er absolutt ikke mislykket TS, jeg tror ikke noen som aldri har vært i en sånn situasjon vil kunne skjønne hvor fryktelig vondt det er å føle på dette, spesielt når man hele tiden blir minnet på at "alle andre får det til". Jeg forstår 100% hvorfor det ble for vanskelig for deg, og det rant over. I og med hun også dro inn noe så ubetenksomt som "ja kanksje du som ikke har din egen famile og ikke liker barn.....". Helt ærlig hadde jeg nok reagert på den eksakt samme måten, og kan nok tale for mange andre og.

Anonymkode: 332ec...1a2

[AnonymBruker]

Så lenge dere ikke er årlige om at dere har abortert har dere egenltig bedt om det selv. Svigermoren din er litt over the top, men fortsatt innen normalen desverre. Så så lenge de ikke vet hvor mye dere prøver og hvor galt det har gått, beklager det er deres egen feil.

Anonymkode: 1a623...2c1

Her er det svigermor som er urimelig, og om jeg hadde blitt utpresset med å ikke få komme på julaften på grunn av forhold jeg ikke kan gjøre noe med så skulle jeg satt himmel og jord i bevegelse for å besvare angrepene, f. eks. gjennom å forklare hele svigerfamilien forholdene, få de på min side og sette hardt mot hardt. 

Med ondt skal ondt fordrives, om nødvendig med ekstrem brutalitet. 

Anonymkode: 4e52e...3e8

Endret 14. november 2015 av Bond

[AnonymBruker]

Lykke til med samtalen i dag

Anonymkode: 6945d...cf0

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for personangrep

Bond, forumansvarlig