Babykarusellen

[A4-livet]

Gratulerer med lille gutten!  Aldri hørt om melkeblemmer dessverre, så kan nok ikke hjelpe. Er det "bare" det eller er det utfordringer en ammehjelper eller ammepoliklinikken kan hjelpe deg med også? Hvis det fins hos deg da...

[Gjest Ludodama]

Gratulerer med baby

Melkeblemmer tror jeg at jeg hadde, iallefall har jeg hørt om det før og lest på Ammehjelpen. Jeg hadde tilstoppede melkeganger som bare søren, og det tok dagevis å løse dem opp med masse vannbad(bokstavelig talt la jeg puppen oppi varmt vannbad). Står tips på ammehjelpen om melkeblemmer

Ang soving så er det nokså vanlig å sove veldig lite og hyppig- vår sov lite/ingenting på natt og veldig kort og lett søvn på dagtid og. Type maks 20 min av gangen. Bedret seg etter en 4-6 uker gradvis. 

Tar endel uker for endel å få den ammingen til å funke, og i mellomtiden får en bruke mme om det er startproblemer eller ikke viser seg å funke. 

Håper det ordner seg for dere og sender sove og spisestøv  

 

[Carouselle]

Den 20. september 2016 at 12.37, sitronkake skrev:

Gratulerer så mye!  Gleder meg til å høre mer om fødselen og om lillegutt.

Har dessverre ikke så mange lure ammetips. Synes amminga var noe herk selv de første ukene, gruer meg litt til jeg skal i gang med det der. Håper det ordner seg!  

Tusen takk!   Ja det er litt styr med amming altså, særlig når man er usikker på om man får det til og møter litt "motstand" på veien. Vi får se hva det blir til denne gangen.. Merker også at det er noe helt annet å legge inn innsats med et barn fra før, mannen er opptatt med Mini så jeg er helt alene om å få det til - ikke at mannen kunne gjort så mye med selve ammingen da men  

[Carouselle]

20 timer siden, A4-livet skrev:

Gratulerer med lille gutten!  Aldri hørt om melkeblemmer dessverre, så kan nok ikke hjelpe. Er det "bare" det eller er det utfordringer en ammehjelper eller ammepoliklinikken kan hjelpe deg med også? Hvis det fins hos deg da...

Tusen takk! Hadde aldri hørt om melkeblemmer før jeg heller. Idiotisk oppfinnelse   De er selvfølgelig et ubehag for meg og kan være med på å blokkere melken, i hvert fall på det ene brystet for der ser det ut som det er flere som har vokst sammen. Jeg føler også lillebror vil ha puppen i munnen hele tiden uten å egentlig spise. Er redd han ikke er effektiv nok, enten fordi maten ikke kommer fort nok eller fordi anatomien min/hans ikke funker.. Skal til ammepoliklinikken senere, men var der to ganger sist med Mini uten at det var til hjelp.. Litt av den samme erfaringen har jeg med ammehjelpen, aldri brukt de ved å ringe ammehjelper, men jeg føler det er begrenset hva de egentlig klarer å gi av råd sånn på avstand.. Det er liksom den samme gamle regla.. Er ikke veldig glad i Ammehjelpen  

[Carouselle]

18 timer siden, Ludodama skrev:

Gratulerer med baby

Melkeblemmer tror jeg at jeg hadde, iallefall har jeg hørt om det før og lest på Ammehjelpen. Jeg hadde tilstoppede melkeganger som bare søren, og det tok dagevis å løse dem opp med masse vannbad(bokstavelig talt la jeg puppen oppi varmt vannbad). Står tips på ammehjelpen om melkeblemmer

Ang soving så er det nokså vanlig å sove veldig lite og hyppig- vår sov lite/ingenting på natt og veldig kort og lett søvn på dagtid og. Type maks 20 min av gangen. Bedret seg etter en 4-6 uker gradvis. 

Tar endel uker for endel å få den ammingen til å funke, og i mellomtiden får en bruke mme om det er startproblemer eller ikke viser seg å funke. 

Håper det ordner seg for dere og sender sove og spisestøv  

 

Tusen takk!

Ja jeg fant info på Ammehjelpen, men rådene hjalp ikke.. Dessuten er jeg litt skeptisk når de foreslår å doble anbefalt grense for kosttilskudd med leticin sånn uten videre (for å hindre at det skjer igjen). Tilstoppede melkeganger hadde jeg sist, kjempevondt!  

Skjønner egentlig at det er normalt med så lite søvn, er vel sånn det er. Har glemt alt fra sist! Men dessverre er jeg veldig dårlig til å sove når anledningen byr seg.. så jeg sliter med å finne roen og kan bli liggende og riste fordi jeg er så trett at kroppen ikke klarer slappe av. Ond sirkel! 

Takk for sove- og spisestøv! Håper det gjør nytten!  

[Pentu]

Gratulerer så mye! Så gøy at han endelig er her 💙

Husk at du er i barsel, kroppen trenger å lade seg litt. Alt annet kan vente. Akkurat nå er jobben din å ta deg av minsten og deg selv ❤️

[Carouselle]

Den 22. september 2016 at 8.34, Pentu skrev:

Gratulerer så mye! Så gøy at han endelig er her 💙

Husk at du er i barsel, kroppen trenger å lade seg litt. Alt annet kan vente. Akkurat nå er jobben din å ta deg av minsten og deg selv ❤️

Tusen takk 

Ja det er lett å glemme at det bare er noen dager siden kroppen ble utsatt for tidenes prøvelse og alt som hører til. Dessverre er omstendighetene hjemme litt annerledes nå enn sist. Å være andregangsfødende er ingen dans på roser det heller. Har fokusert på alt det hellsesøster, jordmor og lege sier om at det blir så mye enklere med nr.2. Ehhh nei... ikke helt enig..

 

 

[Carouselle]

Ikke så lett å få tid til å skrive her merker jeg  Burde også endre dagbokformatet til en som ikke er prøverdagbok Prøver på mye nå også, men kanskje ikke akkurat en ny graviditet 

Føler ikke jeg gjør annet enn å amme og skifte bleier. Jeg og lillebror er liksom "ett" akkurat nå, føler meg som en skikkelig apemamma  Mini synes det er veldig rart og det har nok blitt mange inntrykk på henne de siste to ukene. Føler så med henne, og et par ganger om dagen griner jeg fordi jeg er så trist på hennes vegne. Selv om det ikke er synd på henne.. 

Lillebror har gått greit opp i vekt på de siste kontrollene, men jeg klarer ikke slappe av. Med tanke på innsatsen jeg legger inn så føler jeg at han burde vært rimelig god og rund til spedbarn å være, men han ser mer ut som et utsultet flyktningbarn dessverre. Lurer på om vi skal veie han i morgen igjen. Jeg vet man heller skal se på antall våte bleier og slikt, og kunne ønske jeg kunne si at alle bleiene var tunge og våte, men de er jo ikke det. Han tisser, men det er ikke kjempetunge bleier jeg skifter.. Men jeg skifter ofte da! Håper det er godt for noe   

Nei nå hørte jeg et knyst, tror lillebror våknet fra formiddagsluren sin..  Han sover ute for første gang! Jeg har døren åpen, tør ikke noe annet enda  Babycallen har jeg ikke fått ladet, er en stund siden den var i bruk! Dessuten synes jeg det er så ekkelt å høre babylyder på babycallen, det er noe litt småcreepy over det. Særlig når den tar inn andre lyder! Fikk alltid hjerte i halsen når vi brukte den med Mini. Gleder meg til å selge den unna om en stund! 

[Carouselle]

Rekker knapt å være innom dagbøkene om dagen, Lillebror tar virkelig hvert eneste våkne (og sovende.. ) sekund og minutt! 

Dagene består virkelig ikke av noe annet enn amming, bleieskift og soving (på oss begge.. når han først sover er jeg nødt til å benytte sjansen til å få noen minutter på øyet.. det har ikke blitt mange timer søvn de siste ukene, kan nesten ikke huske at denne perioden er så intens og utmattende.. hjelpes!). Koser meg masse med den lille gutten, han er selvfølgelig veldig nydelig og jeg er totalt forelsket i den lille bylten   Samtidig er jeg dønn utmattet! 

Vi har hatt noen korte trilleturer, og det virker som han trives i vognen enn så lenge! Været er jo så fint, så det er jo litt tragisk at jeg sitter mest inne og glor ut når det er tidenes fineste September (nå Oktober da, har utrolig nok faktisk fått med meg at det har vært månedsskifte ) Men jeg tør ikke legge ut på langtur, for når lillebror blir sint/sulten/sur/misfornøyd, da bryter helvete løs  Mannen takler det fint, men det er et eller annet med mammahjerte som gjør at adrenalinet kicker inn og jeg får totalt panikk. Skulle tro jeg var førstegangsfødende, men det er visst ikke blitt så mye bedre med nr.2 gitt  

Og for alle som tror det blir bedre med nr.2, så signerer jeg og sier "amen" til dette blogginnlegget om å få Toern 

 

[Carouselle]

Vipps så var det torsdag! Det har egentlig gått riktig så bra denne uken. Jeg har kommet meg ut i solskinnet og trillet små turer i nabolaget nesten hver dag. Og det har foreløpig skjedd uten at Lillebror har våknet med et vræl! Jeg passer på å ikke gå altfor langt hjemmefra, sånn i tilfelle det blir helt katastrofe. Det må være et morsinstinkt, men jeg går helt i lås når gråten eskalerer fra skriking til at han rister og stemmen skjelver og dirrer som en alarm. Da får jeg helt vondt inni meg og totalt panikk, mens mannen tar det hele med knusende ro.. 

Jeg føler vekten har begynt å gå opp igjen - jeg var jo nesten på startvekt fire dager etter fødselen - men tror det skyldes at jeg var høy på adrenalin og ikke klarte å spise noe som helst de første dagene. Nå koser jeg meg med fete brødskiver med masse pålegg, sjokomelk og godteri.. Ingen begrensninger! Pluss at jeg sitter stille nesten hele dagen med en bylt av en lillebror i armene eller ammer. Mosjonen jeg får er små turer opp og ned trappene, eller den korte lille trilleturen vi tar daglig. Og nattevåkingen er nok heller ikke gunstig for vekten, det sies vel at man blir slank av å sove lenge. Så mine nattlige eskapader er vel neppe helsebringende

Egentlig skal jeg ikke klage, men typisk nok når jeg sier høyt at ting går bra så kommer det et skjær i sjøen. I går var bleia til Lillebror full av sorte prikker (og masse slim), jeg googlet av nysgjerrighet og treffene var jo ikke beroligende. Det var nemlig tegn på blod. Hjelp.. Enten mitt ved at han har fått det via ammingen og sår på brydtvortene, eller tarmene hans er berørt av intoleranse eller allergi. Sier google.. Så skal sjekke med HS senere i dag. Håper bare det ikke er noe alvorlig.. Typisk at det dukker opp noe skummelt akkurat når ting endelig begynner å gå seg til... 

[Carouselle]

Har startet ny dagbok da folkens Barselvarsel