En ansatt i barnehagen klikket på meg!

[guttemann]

 

Takk. Men selv om du kjenner mange som vet dette, så får ikke folk flest dette, når de må google det for å få vite det, med mindre de er i din omgangskrets hvor "alle vet det". Man kan ikke google alt man ikke vet, fordi man ikke vet at man ikke vet det.

 

Nei, nå må jeg avslutte her. Må ta min daglige googlerunde hvor jeg søker etter ting jeg vet. I dag skal jeg sjekke om det er lov å spise gulost på skiva.

Anonymous poster hash: 71e21...0b9

 

Haha. Godt du koser deg med å lage dine egne argumenter og så latterliggjøre dem etterpå. ^^

[Gjest Iddy]

Når ble det forresten feil å si onkel (tante) politi?

Hvem er det som bestemmer alt dette.

 

Jeg ser bare ikke motsetningen mot å bli kalt tante/onkel og å være utdannet og inneha respekt for sin profesjon.

I alle yrker nytter man godt av å ha utdanning.

Dette gjelder såvel for bønder, tømrere, malere, sjøfolk, helsesøstre som for barnehagetanter/onkler.

Det er en helt naturlig utvikling, og selv om det i mange yrker før var tilstrekkelig å begynne som lærling uten forkunnskaper, er det i dag forventet, og oftest nødvendig med skolegang for å få jobbe i de ulike yrkene. Mange vil mene de selv er flinke nok til å utføre både tømring og fliselegging, men da mangler de ofte kunnskapen om regelverk og krav. Det er enkelt å sette i spiker og lime noen fliser på veggen, men har man brukt rett dimensjon (spiker/treverk) og rett lim tilflisene (ute/inne), samt husket grunnarbeidet?

Selvsagt kreves det skolekunnskaper også for å lede en avdeling i barnehagen. Foruten det pedagogiske, kreves det også kunnskap om personellansvar, hms og økonomi mm.

Poenget er latterlig enkelt: Du trenger ikke tre års utdannelse for å være verken tante eller onkel, men for å bli ansett som førskolelærer må du det. Som du sier implisitt: man trenger ikke å være utdannet for å være en hobbysnekker, men om man vil ha noen til å utføre en jobb er det beroligende at vedkommende, i det minste har fagbrev, og da omtaler man vedkommende som snekker, og ikke hobbysnekker - selv om det sistnevnte også er et koslig begrep.  

[Dr. A. Kula]

Poenget er latterlig enkelt: Du trenger ikke tre års utdannelse for å være verken tante eller onkel, men for å bli ansett som førskolelærer må du det. Som du sier implisitt: man trenger ikke å være utdannet for å være en hobbysnekker, men om man vil ha noen til å utføre en jobb er det beroligende at vedkommende, i det minste har fagbrev, og da omtaler man vedkommende som snekker, og ikke hobbysnekker - selv om det sistnevnte også er et koslig begrep.

Men du ser helt bort fra at selv en snekker kan være alt fra en lærling til mesteren selv. Begrepet sier noe om hva yrket innebefatter, ikke hvilken utdanning vedkommende har.

Tilsvarende dekker barnehagetante/onkel en person som jobber i barnehage og som har en nær og trygg (her synonymt med familiær) relasjon til barnet. Utdanningsnivå er irrelevant.

Liksom snekker er barnehagetante/onkel en tittel som er brukt over tid og beskriver et yrke.

Det gjør ikke hobbysnekker. Det ligger i det ordet at det dreier seg om ufaglært. Slik er det ikke med tante/onkel.

[Gjest Iddy]

Som du selv nevner; begrepet sier noe om hva yrket innebefatter. Onkel og tante er ikke en jobb, og den har ikke spesifiserte oppgaver. Førskolelærer er en jobb, og den sier noe konkret om arbeidsoppgavene.De færreste som jobber i barnehagen har familiære relasjoner til barnet.

[Dr. A. Kula]

Som du selv nevner; begrepet sier noe om hva yrket innebefatter. Onkel og tante er ikke en jobb, og den har ikke spesifiserte oppgaver. Førskolelærer er en jobb, og den sier noe konkret om arbeidsoppgavene.De færreste som jobber i barnehagen har familiære relasjoner til barnet.

Jeg har heller ikke påstått at de som jobber i barnehagen trenger et familiært forhold. Jeg sier at et trygt og nært forhold til barnet er i denne sammenhengende synonymt (eller likestilt er kanskje mer presist) med en familiær relasjon. Jeg har tidligere begrunnet dette med den historiske/kulturelle bruken av begrepet tante/onkel i relasjon til personer som står barnet nært, men som ikke nødvendigvis er i slekt.

Se punkt 3 i siteringen nedenfor.

 

Et konkret eksempel på denne bruken er figurene i de kjente bøkene til Else Beskow (men de bøkene er kanskje ikke politisk korrekte lenger?)

 

Du har rett i at du selv og andre argumenterer sykelig.

Jeg har tilgode å se andre argumenter enn :

1) Det er nedverdigende fordi det impliserer ingen utdanning

2) Det er nedverdigende fordi den som fremsetter argumentet mener det er nedverdigende

3) Barnehageansatte er ikke tanter/onkler til barnet.

4) Ingen blir kalt tante i andre yrker.

5) Tantete er negativt ladet

(Finner du flere, putt dem på så skal du få svar)

 

Jeg har argumentert og vist til:

1) Begrepet impliserer IKKE ingen utdanning. Begrepet dekker alle ansatte i barnehagen som har en trygg og nær relasjon til barnet, og dekker både ped. leder, avdelingsleder, førskolelærer, assistent og endatil styrer, såfremt disse jobber med barna i det daglige.

Det er altså et begrep som assosierer en ansatt i en barnehage,m uavhengig av utdannelse, stilling eller tittel.

2) Når man legger resultatet som premiss, får man resultatet til svar. Trenger ikke si mer om dette.

3) Her har jeg vist til at det er en (historisk) vanlig begrepsbruk å omtale barnets trygge og nære relasjoner (spesielt om barnet tilbringer mye tid sammen) som tante/onkel, også for personer som er i perifer slekt og endatil utenfor slektskap. Onkel/tante tittelen er kulturelt et heders-begrep og heller ikke i denne sammenhengen finnes det assosiasjoner til utdanning, tittel eller stilling. At du og andre ikke er kjent med denne bruken, betyr ikke at det er slik, noe denne tråden beviser. Det betyr bare at du (og andre) er ukjent med begrepets historiske og kulturelle tradisjon.

4) Bortsett fra onkel(tante) politi kjenner heller ikke jeg til begrepet tante/onkel knyttet til yrkessituasjonen. Men ifm politi er også begrepet knyttet til en trygg relasjon, og også fristilt fra politiens stilling, tittel eller utdanningsbakgrunn.

Men det finnes andre yrker med familiære relasjoner i beskrivelsen, uten at det heller beskriver slektskapet, men heller tryggheten i begrepet. Også disse er hovedsaklig fristilt fra utdanning og tittel/stilling. Historisk har yrkene hatt andre krav til formell bakgrunn, men dette er endret over tid uten at begrepet er nedverdigende for det.

Helsesøster, Jordmor, dagmamma.

5) Og så har vi eksempelet bonde som også er en beskrivelse på en person på et yrke/sted med sine relasjoner til dyrene. Ordet bonde er et trygt begrep som brukt i sin rette kontekst er en helt vanlig beskrivelse av et yrke. Men at det kan misbrukes i en negativ vending (j***a bonde) gjør ikke den normale beskrivelsen mindre rett.

Forresten har også bondeyrket utviklet seg fra å være autodidakt til i dag å ha agronom utdanning som basis.

Om du fortsatt ikke er overbevist om at dette er brukt om også andre personer utenfor slekt, så sjekk wikipedia for tante/onkel og fille-tante/-onkel.

 

Edit (tillegg): 

Dermed sier Barnehagetante/onkel noe konkret om jobben/yrket.

Man jobber i barnehage og skaper et trygt og godt miljø for barnet.

Endret 28. september 2015 av Dr. A. Kula

[AnonymBruker]

Og jeg og mange andre med meg har argumentert sykelig for hvorfor det ikke er greit... Begrepet er selvsagt nedverdigende. Jeg har argumentert for hvorfor dette oppfattes nedverdigende og er et avleggs begrep og et gufs fra fortiden, men du må gjerne fortsette å fornærme folk hvis du kicker på det. God helg!

Men hva med de pedagogene som liker å bli kalt barnehagetante da? Har ikke de noe respekt for seg selv mener du?

Anonymous poster hash: af6bb...62d

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke pedagogisk leder sier nok om jobben de gjør i barnehagen.

 

Men du ser helt bort fra at selv en snekker kan være alt fra en lærling til mesteren selv. Begrepet sier noe om hva yrket innebefatter, ikke hvilken utdanning vedkommende har.
Tilsvarende dekker barnehagetante/onkel en person som jobber i barnehage og som har en nær og trygg (her synonymt med familiær) relasjon til barnet. Utdanningsnivå er irrelevant.
Liksom snekker er barnehagetante/onkel en tittel som er brukt over tid og beskriver et yrke.
Det gjør ikke hobbysnekker. Det ligger i det ordet at det dreier seg om ufaglært. Slik er det ikke med tante/onkel.

Skulle skjønt sammenligningen om jeg hadde kalt dem for hobby-barnehageansatt. Hobby sier at de ikke driver det profesjonelt. Tante/onkel sier at de har et omsorgsyrke. Omsorg er en stor del av den jobben de voksne gjør i barnehagen (bortsett fra rengjøringspersonell (heter det det???)). Pedagogikk er også en stor del, og ledelse. Men ingen av delene dekker alt de gjør. Og jeg synes ærlig talt ikke at en pedagogisk leder som skjeller ut en ekte tante kan beskrives som "voksen" heller jeg da. Og ikke pedagogisk noe-som-helst, egentlig.

Anonymous poster hash: 71e21...0b9

[Gjest Iddy]

Ditt resonnement er altså at du mener "barnehagetante" sier noe konkret om det virke man bedriver i barnehagen, dvs. etablere et godt og trygt miljø. Dette underbygger du med å vise til, eller du viser egentlig ikke til noe, men hevder det er et kulturelt hedersbegrep. Så vidt jeg vet - og det som stod på Wikepedia (din kilde) - er dette begrept ganske tvetydig. Selvfølgelig er jeg klar over at dette begrepet har en historisk tilknytning til barnehagen, men barnehagen har utviklet seg i en retning hvor det pedagogiske har blitt tillagt langt større vekt.

 

Barnehagen  har fulgt to spor siden den spede oppstart - det ene sporet omhandlet barnehagen som en hjelpearenea for barn som kom fra mindre heldige hjem, mens den andre var mer basert på borgerlige idealer. På 70-tallet smeltet disse to retningene sammen, men barnehagen var fortsatt et marginalt fenomen. Det er ikke før i relativt nyere tid at barnehagen har blitt utbredt, og nå anses det mer eller mindre som det første steget i utdanningsløpet.

 

Dette krever kvalifikasjoner mer enn det begrepet tante og onkel henspeller til; skape et godt og trygt miljø. En liten digresjon: Det er ikke sikkert alle barn forbinder tante eller onkel med noe positivt - det er et ladet ord. Navn på profesjoner bør være minst mulig ladet. For mange barn kan det også være svært forvirrende å bruke dette begrepet. De færreste bruker det også. Men tilbake, stort sett de fleste barn er pr. dags dato innlemmet i barnehagen, og da sier det seg selv at det finnes flerfoldige utfordringer som man må ta hensyn til, avdekke, og sette inn adekvate tiltakt. Barnehagen har også et økt fokus på læring, osv. M.a.o. det utvikler seg mer og mer til en lærerrolle, men i tillegg må man ha bred kunnskap om utviklingspsykologi, og andre fagemner. 

 

Poenget er at begrepet tante og onkel henger igjen fra den tiden hvor barnehagen var mer eller mindre en oppbevaringsplass, og det var forholdsvis få høyt utdannede som jobbet i barnehagen. Man hadde en holdning at hvem som helst kan gi omsorg - det er også en misforståelse - men hvem som helst kan være tante eller onkel. I tillegg har barnehagen fått et større samfunnsansvar (sosialt), i takt med ekspansjonen av barnehagen, og ikke minst som læringsarena. Man kan godt hevde at dette er et historisk begrep; se på det etymologiske opphavet og dens relasjoner, noe som Kant omtalte som et fantasiprodukt av fornuften selv. For begrepet barnehagetante er rett og slett misvisende, og begreper er ikke statiske; de må forandres i takt med samfunnet.

 

For det var også slik at i de primitve samfunn -og der det fortsatt gjelder - er det de eldre barna som har ansvaret for de mindre barna, hsuker ikke helt navnet på hva man omtalte de som, allikevel det var en hedersjobb, men det har uansett ingen relevans til Norge i 20015.

[AnonymBruker]

Problemet er at VELDIG mange "aldri" kommer opp i en situasjon hvor man trenger å putte navn på "de voksne" som en fellesgruppe. Som f.eks. TS som er tante til barnehagebarnet (er det lov å si?). Dermed kommer de "aldri" opp i en situasjon hvor det er naturlig å forklare at det begrepet brukes ikke lengre. Jeg som mor har ikke fått det med meg, fordi vi bruker "Trine" og "Ola" i stedet for yrkestittel. Og skulle man bruke yrkestittel, så er det som en nevnte når en snakker om den ansatte til noen andre. Vi sier ikke; "Hei, barnehagetante, hva har dere gjort på i dag?"

Anonymous poster hash: 71e21...0b9

[AnonymBruker]

(samme AB som over)

 

Jeg er helt enig i at når en vet om dette, så skal man ikke bruke denne tante-tittelen. Men jeg er ikke enig i at alle burde ha visst det.

Anonymous poster hash: 71e21...0b9

[Dr. A. Kula]

Ditt resonnement er altså at du mener "barnehagetante" sier noe konkret om det virke man bedriver i barnehagen, dvs. etablere et godt og trygt miljø. Dette underbygger du med å vise til, eller du viser egentlig ikke til noe, men hevder det er et kulturelt hedersbegrep. Så vidt jeg vet - og det som stod på Wikepedia (din kilde) - er dette begrept ganske tvetydig. Selvfølgelig er jeg klar over at dette begrepet har en historisk tilknytning til barnehagen, men barnehagen har utviklet seg i en retning hvor det pedagogiske har blitt tillagt langt større vekt.

 

Barnehagen  har fulgt to spor siden den spede oppstart - det ene sporet omhandlet barnehagen som en hjelpearenea for barn som kom fra mindre heldige hjem, mens den andre var mer basert på borgerlige idealer. På 70-tallet smeltet disse to retningene sammen, men barnehagen var fortsatt et marginalt fenomen. Det er ikke før i relativt nyere tid at barnehagen har blitt utbredt, og nå anses det mer eller mindre som det første steget i utdanningsløpet.

 

Dette krever kvalifikasjoner mer enn det begrepet tante og onkel henspeller til; skape et godt og trygt miljø. En liten digresjon: Det er ikke sikkert alle barn forbinder tante eller onkel med noe positivt - det er et ladet ord. Navn på profesjoner bør være minst mulig ladet. For mange barn kan det også være svært forvirrende å bruke dette begrepet. De færreste bruker det også. Men tilbake, stort sett de fleste barn er pr. dags dato innlemmet i barnehagen, og da sier det seg selv at det finnes flerfoldige utfordringer som man må ta hensyn til, avdekke, og sette inn adekvate tiltakt. Barnehagen har også et økt fokus på læring, osv. M.a.o. det utvikler seg mer og mer til en lærerrolle, men i tillegg må man ha bred kunnskap om utviklingspsykologi, og andre fagemner. 

 

Poenget er at begrepet tante og onkel henger igjen fra den tiden hvor barnehagen var mer eller mindre en oppbevaringsplass, og det var forholdsvis få høyt utdannede som jobbet i barnehagen. Man hadde en holdning at hvem som helst kan gi omsorg - det er også en misforståelse - men hvem som helst kan være tante eller onkel. I tillegg har barnehagen fått et større samfunnsansvar (sosialt), i takt med ekspansjonen av barnehagen, og ikke minst som læringsarena. Man kan godt hevde at dette er et historisk begrep; se på det etymologiske opphavet og dens relasjoner, noe som Kant omtalte som et fantasiprodukt av fornuften selv. For begrepet barnehagetante er rett og slett misvisende, og begreper er ikke statiske; de må forandres i takt med samfunnet.

 

For det var også slik at i de primitve samfunn -og der det fortsatt gjelder - er det de eldre barna som har ansvaret for de mindre barna, hsuker ikke helt navnet på hva man omtalte de som, allikevel det var en hedersjobb, men det har uansett ingen relevans til Norge i 20015.

Fra Wikipedia - filletante (om du bare skjekket tante):

• Nær kvinnelig venn av familien, beskriver forholdet til barna

 

Er det feil at barnahageansatte etablerer et trygt og godt miljø for barna?

Mener du at fordi du ikke kjenner til begrepet tante brukt om andre en mors/fars bror/søster, så kan det ikke være brukt slik? Har du ikke lest fortellingene om tante grønn, tante brun og tante fiolett (+ onkel blå)?

 

Det er vel ikke politisk enighet om hvorvidt barnehagen skal være første steget i utdanningsløpet?

Ikke alle partier er for heldagsskole og obligatorisk barnehage.

 

Tante og onkel er frikoblet fra kvalifikasjoner. Det finnes ingen knytning mellom begrepene.

Det er her problemet er; at du og dine meningsfeller konkluderer med at tante/onkel impliserer person uten faglig bakgrunn. Tilsvarende når begrepene trygg og nær relasjon eller koselig brukes for å beskrive tante/onkel for å begrunne at det er uten faglig bakgrunn, assosierer dere disse begrepene med personer uten utdanning, fordi det ikke kreves utdanning for å kunne beskrives med disse.

Men det er ikke det samme som at begrepene underbygger dette. Alle begrepene kan brukes om personer med og uten faglig bakgrunn, med og uten utdannelse. Dere velger da å tolke det som at begrepene bare kan assosieres med personer uten utdanning. Det er helt elementært feil.

At det for noen kan være vanskelig å assosiere tante/onkel med en trygg og nær relasjon, fratar ikke begrepet dets mening. På lik linje vil noen ha problemer med å assosiere politi med trygghet, ro og orden.

At noen mener politiet er slemme og voldelige i sin utførelse av sitt virke (som de kanskje til og med er noen ganger), endrer ikke på at politi står for trygghet, ro og orden i den store, vanlige sammenhengen.

Jeg er forresten helt enig at det er bra at barnehagetanter og -onkler har en god og faglig bakgrunn i arbeidet med å ta vare på barna, og at de stor godt rustet i møte med utfordringer som ikke er relevant i en foreldre/barn situasjon. Bare så det er sagt, om du skulle være i tvil.

 

Det er ikke noe motsetning mot et etablert navn på et yrke (barnehagetante) og dagens krav til faglig bakgrunn. Det er en naturlig utvikling at yrker krever mer kompetanse. Dette gjelder likeså for bonden.

Bonden før og bonden nå er begge bønder, men før lærte bonden seg oppgavene ved å vokse opp på gården og lære seg yrklet som lærling. I dag vil de fleste som skal overta gården velge å ta en agronom utdanning for å stå best mulig rustet til å gjøre jobben. Men ingen går rundt og kaller bonden for agronom (utenom spesielle anledninger). Tilsvarende består yrket barnehagetante/onkel. En naturlig utvikling av yrket gjør at det kreves faglig bakgrunn, og godt er det. Ingenting i begrepet underminerer det, bortsett fra i assosiasjonene til selvhøytidlige personer som ser ned på sine kollegaer uten samme bakgrunn.

Og forresten så kan ikke hvem-som-helst være tante eller onkel (i familiær kontekst). Man må for det første ha søsken, og for det andre må minst ett av søsknene ha egne barn. Det er ikke alle forundt.

 

Jeg vet ikke hva "Kant omtalte som et fantasiprodukt av fornuften selv", regner med dette er noe du tar fra lærdommen tilegnet i omtalte studie. For meg som lekmann i denne sammenhengen er det uintressant hva en-eller-annen (filosof/pedagog/hva-som-helst) har sagt om barnehagetante/onkel (eller var det barnehage det var snakk om?), på lik linje som det vil være for de fleste som ikke har tatt et studium som omtaler nevnte sammenheng. Det er i hvertfall ukjent fra mitt eget utdaniningsløp.

Ellers er det jo greit å vite at man skal kalle pedagogisk leder for førskolelærer, eller vent, var det ikke barnehagelærer, nei barnevernspedagog var det visst - forresten burde vi ikke bruke Bachelor tittelen?

Selvsagt bare helt rimelig å forvente at lekmann skal være oppdatert til enhver tid.

Strengt tatt er det vel heller ingen hage for barn, men et utdanningssted, så det neste vi må huske å si er vel de ansatte i/på småbarnsutdanningsstedet.

[Gjest Iddy]

- Fille er av gammelt av et nedsettende uttrykk.

- Har aldri påstatt at det er galt å etablere et trygt og godt miljø, men det er en av flere momenter.

- Har hørt mange fortellinger, men ord er ikke støpt i stein.

- Ansvaret for barnehagene ble i 2005 flyttet over til kunnskapsdepartementet, i praksis vil det si at det allerede er det første steget. Stort sett de fleste barn er allerede i barnehagen.

- Riktig. Onkel eller tante er ingen beskyttet tittel. De fleste profesjoner kjemper med nebb og klør for profesjonen sin,altså man skal være autorisert. Fordi dette gir høyere lønn, flere statusfordeler og goder. Om det ikke kreves noen spesielle kvalifikasjoner vil markedsprisen også gå ned på den utdannelsen man har tatt. Kvinneyrker har således alltid blitt nedprioritert, og man har ikke ansett yrkene dems som særlig viktig; derav uttrykk som, tante, søster, osv.

- Bonde er en yrkestittel, men den er ikke beskyttet. Allikevel har man organisasjoner om Norsk Bonde - og småbrukerlag. En bonde kan heller ikke kalle seg agronom, hvis han ikke har utdannelsen. Kanskje man skulle kalle utdanningsforbundet ; tante og onkel forbundet - det er ikke misvisende i det hele tatt?

- Poliitet; står vel ikke bare for lov og orden i alle land (milits)? I sin opprinnelig form var det militært. For å bli kalt politi må du også være autorisert. Uansett, du tiltaler ikke en politibetjent som onkel politi, eller andre uttrykk du finner i eventyr ;om man skal være formell?

- Innen de fleste yrker - bortsett fra bonden -vil man bli tiltalt etter rang, om man skal være formell. Legen og sykepleieren er ikke likeverdig, i så fall vil vilkårligheten og kaoset råde. Bonden er heller ikke underlagt en hierarkisk struktur, men hva med husmannen?

- Man trenger ikke gjøre noe annet for å bli onkel eller tante enn at man gifter seg inn i en familie eller har søsken som får barn.

- Barnehagelærer.

- Stort sett bruker man navn, ikke titler, men om man skal være formell, skrive dokument eller annet, vil det være naturlig å omtale personen med tittel.

[Dr. A. Kula]

- Fille er av gammelt av et nedsettende uttrykk.

Fille i filletante/onkel henleder til ikke ren/uekte som også er av gammelt utledet fra fille. Om du legger Store Norske sin definisjon på filleonkel/tante til grunn gjelder det også for inngifte, altså uekte.

- Har aldri påstatt at det er galt å etablere et trygt og godt miljø, men det er en av flere momenter.

Som alle baserer seg på at om et ord kan relateres til en person uten utdanning, så er det det som gjelder. Selv om ordet kan brukes om personer både med og uten utdanning.

- Har hørt mange fortellinger, men ord er ikke støpt i stein.

Og så er du så påståelig at ordet barnehagetante/onkel ikke utvikler seg med samfunnet?

- Ansvaret for barnehagene ble i 2005 flyttet over til kunnskapsdepartementet, i praksis vil det si at det allerede er det første steget. Stort sett de fleste barn er allerede i barnehagen.

Det er fortsatt politisk uenighet om barnehage skal være obligatorisk, og når det er hensiktsmessig å la barna begynne i barnehagen. Dette er uansett irrelevant.

- Riktig. Onkel eller tante er ingen beskyttet tittel. - Har jeg aldri påstått eller forfektet. 

De fleste profesjoner kjemper med nebb og klør for profesjonen sin,altså man skal være autorisert. Fordi dette gir høyere lønn, flere statusfordeler og goder. Om det ikke kreves noen spesielle kvalifikasjoner vil markedsprisen også gå ned på den utdannelsen man har tatt. Kvinneyrker har således alltid blitt nedprioritert, og man har ikke ansett yrkene dems som særlig viktig; derav uttrykk som, tante, søster, osv. Om du ikke visste det, så er heller ikke ingeniør en beskyttet tittel ref Wikipedia, Ingeniør.  Det er ikke snakk om å bruke barnehagetante/onkel i formelle sammenhenger, men i dagligtalen med barn og familie.

- Bonde er en yrkestittel, men den er ikke beskyttet. Allikevel har man organisasjoner om Norsk Bonde - og småbrukerlag. En bonde kan heller ikke kalle seg agronom, hvis han ikke har utdannelsen. Kanskje man skulle kalle utdanningsforbundet ; tante og onkel forbundet - det er ikke misvisende i det hele tatt?

- Poliitet; står vel ikke bare for lov og orden i alle land (milits)? Igjen trekker du frem unntakene for å avkrefte fakta. I Norge i dag står politi for lov og orden. Milits kommer jo fra militæret, og da er det ofte militærpolitiet som fungerer som maktutøvende politi.I sin opprinnelig form var det militært. For å bli kalt politi må du også være autorisert. Uansett, du tiltaler ikke en politibetjent som onkel politi Jo, jeg kan gjerne si onkel politi, men som for barnehagetante/onkel vil det oftest bli brukt i samtale med barn og derfor i 3dje person , eller andre uttrykk du finner i eventyr ;om man skal være formell? Man bruker ikke samme språk i en formell situasjon som i samtale med barn eller andre. I en formell situasjon ville nok stillingstittelen til politiet blitt brukt (om den var kjent), på lik linje som jeg ville henvendt meg etter pedagogisk leder eller avdelingsleder ved en formell henvendelse i barnehagen.

- Innen de fleste yrker - bortsett fra bonden -vil man bli tiltalt etter rang, om man skal være formell. Men vi snakker jo ikke om formelle sammenhenger. Det er i hovedsak (som nevnt mange ganger) i omtale av - som i 3dje person - at man tyr til barnehagetante/onkel. Situasjonen i HI var da overhodet ikke formell!?!?!  Legen og sykepleieren er ikke likeverdig, (ei heller pedagogisk leder og assistent, men begge nevnte er helsearbeidere og man vet ikke nødvendigvis hvem som er hva om man treffer de i gangen på et sykehus, med mindre de bærer navne-/tittel-skilt) i så fall vil vilkårligheten og kaoset råde. Bonden er heller ikke underlagt en hierarkisk struktur(å joda, bonden kan ha svenn og avløyser), men hva med husmannen? Trodde ikke husmannen fantes lenger, stråmannsargumentasjon.

- Man trenger ikke gjøre noe annet for å bli onkel eller tante enn at man gifter seg inn i en familie eller har søsken som får barn.

Som inngift er man pr Store Norske filletante/onkel (se over), noe du ser ned på ifølge din egen argumentasjon (fille). Poenget var uansett å motbevise at "alle kan bli tante/onkel". 

- Barnehagelærer. For hvor lenge da... 

- Stort sett bruker man navn, ikke titler, men om man skal være formell, skrive dokument eller annet, vil det være naturlig å omtale personen med tittel. Og utfordringen oppstår jo når man hverken vet navn, tittel eller stilling som i HI. Det vil man helt klart vite i formelle sammenhenger.

Se kommentarer lagt inn i fet skrift

[Gjest Iddy]

Poenget mitt er følgende: Et ord har både en formell og en uformell side, den uformelle siden har en tendens til å forandre seg i takt med de kulturelle forandringene. Kvinneyrker har ofte vært nedprioritert verdimessig, og stort sett er typiske "kvinneyrker" dårligere betalt enn "mannsyrker", b.la. ingeniør som tjener bedre enn en barnehagelærer med like lang utdanning i det offentlige. Tdiligere har man brukt benevnelser som tante, søster, osv. I dette ligger det også et implisitt budskap at man anser dette som "misjonært" eller veledighetsarbeid arbeid. Språket er med på å prege vår virkelighetsforståelse.

 

Barnehagetante er et historisk begrep- som har konnotasjoner som er negativt ladet - det henspeller nettopp til at dette er et slags frivillighetsarbeid som ikke er forankret i kunnskap. Det er mulig du er uenig, men da får vi bare være enig om å være uenig - men de færreste bruker dette begrepet.   

[altflyter]

 

Vi som gikk i barnehagen på 80 og 90 tallet har ikke akkurat lagt sjela vår i å holde oss oppdatert på barnehagesjargong, med mindre vi har barn selv. Og de aller fleste av oss legger vel ikke noe negativt i ordet barnehagetante, det er bare en tittel på samme måte som at folk sier ingeniør. Eller fremdeles sier vaskedame, når det egentlig er renholdsarbeider. Gammel vane, uten at det nødvendigvis er vondt ment.

 

Helt ok at man ønsker å få slutt på bruke av barnehagetante, det legger ikke jeg meg opp i, men hun som TS forteller om oppførte seg ikke OK.

Anonymous poster hash: 036da...5f3

 

Ikke renholder! LINOLEUMSTERAPEUT!

 

Det leste/hørte jeg et eller annet sted

[Dr. A. Kula]

Poenget mitt er følgende: Et ord har både en formell og en uformell side, den uformelle siden har en tendens til å forandre seg i takt med de kulturelle forandringene. Kvinneyrker har ofte vært nedprioritert verdimessig, og stort sett er typiske "kvinneyrker" dårligere betalt enn "mannsyrker", b.la. ingeniør som tjener bedre enn en barnehagelærer med like lang utdanning i det offentlige. Tdiligere har man brukt benevnelser som tante, søster, osv. I dette ligger det også et implisitt budskap at man anser dette som "misjonært" eller veledighetsarbeid arbeid. Språket er med på å prege vår virkelighetsforståelse.

 

Barnehagetante er et historisk begrep- som har konnotasjoner som er negativt ladet - det henspeller nettopp til at dette er et slags frivillighetsarbeid som ikke er forankret i kunnskap. Det er mulig du er uenig, men da får vi bare være enig om å være uenig - men de færreste bruker dette begrepet.   

For å ta det siste først - ja jeg er uenig i at begrepet har konnotasjoner som er negativt ladet. Og debatten her viser jo tydelig at jeg er ikke den eneste som føler det slik (ikke du heller for den saks skyld).

Så da får vi være enige om å være uenige da - OK.

Men da forventer jeg bare at vi begge har respekt for hverandre om at vi kan ha ulik mening uten at dette vondt eller nedsettende ment fra noen av oss.

Så får vi som bruker begrepet, prøve å ta hensyn i møtet med de som føler seg nedverdiget av bruken - når de påpeker at de ikke liker det.

På samme måte som dere som ikke liker bruken av begrepet (brukt om dem) må opplyse brukerne på en høflig og vennlig måte at begrepet de ikke liker at begrepet brukes om dem.

Så får dere heller akseptere at begrepet kan bli brukt om andre (som synes det er greit).

Litt som at barnehagepersonellet gjerne spør om barnet er vant med mor/far eller mamma/pappa, og prøver å bruke den tiltaleformen som barnet/foreldrene ønsker/er vant med.

 

Når det gjelder din referanse til kvinnekampen for å forklare din oppfatning av barnehagetante/onkel som et belastende uttrykk (i første avsnitt), så hører det ikke inn i debatten her, men noen av punktene kan ikke stå uimotsagt.

Forskjellen i lønn er først og fremst et resultat av at tradisjonelle kvinneyrker finnes i det offentlige mens tradisjonelle mannsyrker finnes i det private. En ingeniør i det private tjener normalt bedre enn en ingeniør i det offentlige.

Det er mer akseptert med individuell avlønning i det private, i det offentlige er det "felleslønn" som råder.

Kvinnekampen har selv feilet i å utligne lønnsnivået da tradisjonell kvinnekamp kun har fokusert på at kvinner skal få innpass i tradisjonelle mannsyrker, og totalt ignorert attraktiviteten av kvinneyrker slik at også menn har valgt seg til disse for å få en bedre kjønnsbalanse totalt sett. Det ville trolig tradisjonelle kvinneyrker tjent på med hensyn til lønnsnivå.

Det er også stor motstand i offentlige yrker mot privatisering, som kunne ført til høyere lønn på sikt, ref over om lønnsnivå mellom private og offentlige yrker.

 

Din assosiasjon mellom navn på familierelasjoner og veldedighet/misjonering kan jeg ikke se sammenhengen mellom. Her er vi nok også uenige.

 

 

Og så en liten kuriositet til slutt.

Hvem bestemmer utviklingen av ordets mening og bruk?

Barnehagetante/onkel synes å være godt forankret i 2 leire, og jeg kan ikke se at den ene er større enn den andre eller har mer rett enn den andre.

I en annen tråd her på KG er det personer som i fullt alvor misliker når noen bruker ordet kondolerer for å uttrykke sin medfølelse i forbindelse med sorg. Har de rett da, siden de bringer ordet "fremover"?

 

Dr. A.Kula

[Fugleskremsel]

Det må jo være bedre å bli omtalt som barnehagetante enn "den voksne"...

Når man ikke vet hverken tittel eller navn...

[Gjest Iddy]

For å ta det siste først - ja jeg er uenig i at begrepet har konnotasjoner som er negativt ladet. Og debatten her viser jo tydelig at jeg er ikke den eneste som føler det slik (ikke du heller for den saks skyld).

Så da får vi være enige om å være uenige da - OK.

Men da forventer jeg bare at vi begge har respekt for hverandre om at vi kan ha ulik mening uten at dette vondt eller nedsettende ment fra noen av oss.

Så får vi som bruker begrepet, prøve å ta hensyn i møtet med de som føler seg nedverdiget av bruken - når de påpeker at de ikke liker det.

På samme måte som dere som ikke liker bruken av begrepet (brukt om dem) må opplyse brukerne på en høflig og vennlig måte at begrepet de ikke liker at begrepet brukes om dem.

Så får dere heller akseptere at begrepet kan bli brukt om andre (som synes det er greit).

Litt som at barnehagepersonellet gjerne spør om barnet er vant med mor/far eller mamma/pappa, og prøver å bruke den tiltaleformen som barnet/foreldrene ønsker/er vant med.

 

Når det gjelder din referanse til kvinnekampen for å forklare din oppfatning av barnehagetante/onkel som et belastende uttrykk (i første avsnitt), så hører det ikke inn i debatten her, men noen av punktene kan ikke stå uimotsagt.

Forskjellen i lønn er først og fremst et resultat av at tradisjonelle kvinneyrker finnes i det offentlige mens tradisjonelle mannsyrker finnes i det private. En ingeniør i det private tjener normalt bedre enn en ingeniør i det offentlige.

Det er mer akseptert med individuell avlønning i det private, i det offentlige er det "felleslønn" som råder.

Kvinnekampen har selv feilet i å utligne lønnsnivået da tradisjonell kvinnekamp kun har fokusert på at kvinner skal få innpass i tradisjonelle mannsyrker, og totalt ignorert attraktiviteten av kvinneyrker slik at også menn har valgt seg til disse for å få en bedre kjønnsbalanse totalt sett. Det ville trolig tradisjonelle kvinneyrker tjent på med hensyn til lønnsnivå.

Det er også stor motstand i offentlige yrker mot privatisering, som kunne ført til høyere lønn på sikt, ref over om lønnsnivå mellom private og offentlige yrker.

 

Din assosiasjon mellom navn på familierelasjoner og veldedighet/misjonering kan jeg ikke se sammenhengen mellom. Her er vi nok også uenige.

 

 

Og så en liten kuriositet til slutt.

Hvem bestemmer utviklingen av ordets mening og bruk?

Barnehagetante/onkel synes å være godt forankret i 2 leire, og jeg kan ikke se at den ene er større enn den andre eller har mer rett enn den andre.

I en annen tråd her på KG er det personer som i fullt alvor misliker når noen bruker ordet kondolerer for å uttrykke sin medfølelse i forbindelse med sorg. Har de rett da, siden de bringer ordet "fremover"?

 

Dr. A.Kula

1) Det er en stor del av bildet, men det er også slik at tradisjonelle mannsyrker i det offentlige er høyere "taksert" enn tradisjonelle kvinneyrker i det offentlige - med like lang utdanning. Slik mitt eks. viste.

 

2) Ja, til dels for dette er langt mer grunnleggende oppgaver som må gjøres, enn en som selger annonseplasser og andre forholdsvis meningsløse yrker (på et gunnlegggende nivå). Men dette kan være en løsning for mange yrker. Samtidig behøver det slettes ikke være slik - man kan risikere at man rett og slett dumper prisene, benytter seg av billig arbeidskraft, osv. dvs.  at det motsatte skjer.

 

3) Det jeg hevdet var at tradisjonelle omsorgsyrker er nært knyttet opp til filantropisk arbeid. Dette er en historisk kjent sak.l.

 

4) Kort sagt: Den som har makt til å definere. Det er en rekke nye diagnoser og benevnelser som kommer opp, og mange eldre faller fra. Det foregår en kontinuerlig kamp om begrepene; om de skal skiftes ut, få nytt innhold, osv. Nietzsche sin bok om "moralens genalogi" er en klassisk innføringsbok om hvordan de mest "selvfølgelige" begreper har et annet opphav enn det man tar for gitt. 

 

I det konkrete eks. når det gjelder barnehagetanter/onkler er det mest sannsynlig de lavest utdannede som er mest fortrolig med dette begrepet, og de kommer nok til å tape denne kampen. Etter hvert vil det bli færre ufaglærte, og majoriteten vil bli i sosilisert inn i en kulturell bevissthet.

[Dr. A. Kula]

1) Det er en stor del av bildet, men det er også slik at tradisjonelle mannsyrker i det offentlige er høyere "taksert" enn tradisjonelle kvinneyrker i det offentlige - med like lang utdanning. Slik mitt eks. viste.

 

2) Ja, til dels for dette er langt mer grunnleggende oppgaver som må gjøres, enn en som selger annonseplasser og andre forholdsvis meningsløse yrker (på et gunnlegggende nivå). Men dette kan være en løsning for mange yrker. Samtidig behøver det slettes ikke være slik - man kan risikere at man rett og slett dumper prisene, benytter seg av billig arbeidskraft, osv. dvs.  at det motsatte skjer.

 

3) Det jeg hevdet var at tradisjonelle omsorgsyrker er nært knyttet opp til filantropisk arbeid. Dette er en historisk kjent sak.l.

 

4) Kort sagt: Den som har makt til å definere. Det er en rekke nye diagnoser og benevnelser som kommer opp, og mange eldre faller fra. Det foregår en kontinuerlig kamp om begrepene; om de skal skiftes ut, få nytt innhold, osv. Nietzsche sin bok om "moralens genalogi" er en klassisk innføringsbok om hvordan de mest "selvfølgelige" begreper har et annet opphav enn det man tar for gitt. 

 

I det konkrete eks. når det gjelder barnehagetanter/onkler er det mest sannsynlig de lavest utdannede som er mest fortrolig med dette begrepet, og de kommer nok til å tape denne kampen. Etter hvert vil det bli færre ufaglærte, og majoriteten vil bli i sosilisert inn i en kulturell bevissthet.

Punktene 1 og 2 tilhører en annen diskusjon, så de lar jeg ligge. Jeg konstaterer bare at vi er enige at bildet er mer komplisert enn den enkle assosiasjonen du ga i et tidligere innlegg, men at vi også her har rom for diskusjon i omfang og betydning.

 

Punkt 3: Jeg har forståelse for at søster, som i sykesøster har en bakgrunn i filantropisk arbeid, og herunder kan man også legge til jordmor. Jeg har derimot større problemer med å se den samme forbindelsen til helsesøster, barnehagetante/onkel og dagmamma, som alle er yrker med røtter fra mellomkrigstiden. Selv om helsesøster kommer fra sykesøster. I tillegg har man begrepet onkel politi, som heller ikke er knyttet til veldedighet/misjonering.

 

Punkt 4: Det er stor forskjell på at nye ord og begrep kommer og forsvinner kontra at enkelte endrer innhold. Sistenevte har en høyere terskel for gjennomføring og medfører lengre omstillingstid.

 

Helt til slutt, jeg synes det er synd at dere bruker krefter på å omdefinere begrepet barnehagetante/onkel i stedet for å heller kjempe for økt anseelse. Jeg mener dere da gjør samme feil som jeg viste til i forrige innlegg, der kvinnekampen underminerer seg selv ved å støtte opp om nedvurderingen av ord og begrep knyttet til tradisjonelle kvinneyrker, i stedet for å fremheve disse som positivt og dermed gjøre hele yrket mer attraktivt for alle, med påfølgende statusheving.

 

Tror jeg nå setter en strek i denne diskusjonen (om ikke noe helt nytt dukker opp). Vi har begge fått uttrykt og begrunnet våre meninger, og konklusjonen/oppsummeringen min ga jeg i forrige innlegg (som du forøvrig helt utelot å kommentere).

Jeg takker for et interessant ordskifte, og ser frem til evt nye i andre tråder.

 

Dr. A. Kula

"Med blod på tann for en god diskusjon"