Fjerne hår på leggene hos 8 åring? hvordan?

[AnonymBruker]

Hvor har jeg snakket om en 6-åring egentlig?

De aller fleste hårfarger er gjerne en permanent en. Da sitter det i håret til 1) håret vokser ut, 2) håret farges på nytt.

 

Jeg forteller bare fra egne erfaringer, at du vil nekte dine barn noe får du ta på egen kappe. Jeg er oppvokst i et hjem hvor vi ble respektert og hørt på. Ville jeg farge håret, så fikk jeg lov til det. Mine foreldre nektet ikke meg og mitt søsken sånne ting, av den enkle grunn at de respekterte oss.

 

Når jeg ville barbere leggene, fikk jeg til og med min egen barberhøvel av min mor. Hun nektet meg altså ikke å barbere meg, hun viste meg derimot hvordan det skulle gjøres.

 

Skjønner godt du skriver som ab.

Innlegg ryddet for svar til persondebatt.

Marr, mod.

 

 

Du må følge bedre med. Brukeren som skrev at hennes datter ble ertet for det røde håret sitt ble plaget fra hun begynte på skolen. Man er 6 år når man begynner på skolen. Er det ok å farge håret på en seksåring for at de andre skal slutte å erte, eller er det på sin plass å ta problemet ved roten?

 

Hva du legger i permanent løsning vet jeg sannelig ikke, men så vidt meg bekjent, så finnes det en rekke varianter av hårfarger. Noen er bare glansvask, og går ut etter x antall vask, mens andre fader ut etter uker eller måneder, og noen sitter til håret vokser ut igjen. Og vokse ut igjen gjør det,

Brukeren med rødhåret datter skrev også at hun farget håret da hun begynte på ungdomsskolen, men gikk tilbake til sin opprinnelige farge igjen innen ungdomsskolen var over for hennes del, så spesielt permanent kan man vel ikke si det var?

 

Den siste setningen der avslører deg som en pinlig dårlig debattant, forresten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4350b...acf

[Jolene]

 

Du må følge bedre med. Brukeren som skrev at hennes datter ble ertet for det røde håret sitt ble plaget fra hun begynte på skolen. Man er 6 år når man begynner på skolen. Er det ok å farge håret på en seksåring for at de andre skal slutte å erte, eller er det på sin plass å ta problemet ved roten?

 

Hva du legger i permanent løsning vet jeg sannelig ikke, men så vidt meg bekjent, så finnes det en rekke varianter av hårfarger. Noen er bare glansvask, og går ut etter x antall vask, mens andre fader ut etter uker eller måneder, og noen sitter til håret vokser ut igjen. Og vokse ut igjen gjør det,

Brukeren med rødhåret datter skrev også at hun farget håret da hun begynte på ungdomsskolen, men gikk tilbake til sin opprinnelige farge igjen innen ungdomsskolen var over for hennes del, så spesielt permanent kan man vel ikke si det var?

 

Den siste setningen der avslører deg som en pinlig dårlig debattant, forresten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4350b...acf

 

Jeg gidder ikke å ta alle uten brukernavn seriøst. Så enkelt.

 

Forøvrig, så ser jeg fortsatt ikke sammenligningen med å farge håret og det å barbere leggene. Noen kommer tidligere i puberteten, hvor behåring er en del av følgene. Dermed bør man respektere at barnet har begynt å komme i puberteten, ved å kunne komme med forslag til hvordan det kan løses. Hår på hodet har såvidt meg bekjent, INGENTING å gjøre med puberteten.

[Lou Salome]

Jeg gidder ikke å ta alle uten brukernavn seriøst. Så enkelt.

 

Forøvrig, så ser jeg fortsatt ikke sammenligningen med å farge håret og det å barbere leggene. Noen kommer tidligere i puberteten, hvor behåring er en del av følgene. Dermed bør man respektere at barnet har begynt å komme i puberteten, ved å kunne komme med forslag til hvordan det kan løses. Hår på hodet har såvidt meg bekjent, INGENTING å gjøre med puberteten.

Puberten skal da ikke "løses"!

Og ingen ting i ts beskrivelse tyder på at barnet er i pubertenen.

Puberten skal man leve med, og barn bør være bedre rustet når de kommer dit, enn å ha lært at andres kommentarer på eget utseende skal man ta alvorlig og endre seg selv deretter. TSs datter får ikke lov til å barbere leggene fordi alle andre gjør det, hun får lov fordi hun vil, fordi andre 8-åringer har sagt hun er stygg/rar.

Endret 11. september 2015 av Lou Salome

[Jolene]

Puberten skal da ikke "løses"!

Og ingen ting i ts beskrivelse tyder på at barnet er i pubertenen.

Puberten skal man leve med, og barn bør være bedre rustet når de kommer dit, enn å ha lært at andres kommentarer på eget utseende skal man ta alvorlig og endre seg selv deretter. TSs datter får ikke lov til å barbere leggene fordi alle andre gjør det, hun får lov fordi hun vil, fordi andre 8-åringer har sagt hun er stygg/rar.

Økt behåring på blant annet legger er et tegn på puberteten. Selv begynte jeg å komme i puberteten ved 7-års alder. Jeg var glad det fantes løsninger for å feks kunne ta vekk uønsket hår. Ergo løsninger på nye utfordringer. Eller bruker du ikke bind når du har mensen fordi det er en løsning?

[AnonymBruker]

Unger reagerer på ting de ikke har sett før. F.eks. en 8-åring med svarte lange hår på leggene. Helsesøster bør ta opp puberteten i klasserommet og forklare at alle kommer i puberteten, hva som skjer med kroppen, og at alder varierer veldig. Forhåpentligvis var dette bare en kommentar pga at det var noe nytt. Nå har de sett det, og gidder sikkert ikke kommentere det neste gang. Men det kan godt hende at 8-åringen kommer til å få kommentarer på det andre steder. For det ER uvant. Barn kommenterer ikke alltid for å mobbe. Selv om det ikke skal gjøres på denne måten. De kommenterer fordi det er noe rart de ikke har sett før. Vi kan ikke gå rundt og undervise barn i pubertet før ungen kommer etter i shorts. Jeg var sammen med en type en gang som ikke visste at kvinner hadde hår under armene. Jeg hadde glemt å barbere på et par dager, og han så det når jeg løftet armen. Trodde han skulle dette i bakken. Han ble dumpet ganske fort. Men jeg sluttet ikke å barbere meg under armene av den grunn.

Jeg hadde bart da jeg var barn. Dette skulle man ikke ta bort bare fordi folk kommenterte. Ei lita jente, herregud. Jeg gikk konstant rundt med hånden foran munnen når jeg snakket. Jeg fikk vondt i brystet hver gang noen så meg i ansiktet, og unngikk sollys. Skulle ønske moren min hjalp meg til å ta den bort eller bleke den... Det skulle ikke være nødvendig. Men offeret var at jeg hadde det vondt pga det. Og det er det SØREN ikke verdt! Jeg gikk også aldri i shorts, fordi jeg var flau for de hårete leggene mine. Jeg var ikke 8 år, og de andre hadde også hår på bena, men de fikk ta det bort. Vi "gjorde ikke slikt".

Anonymous poster hash: ed0ef...816

[Kvist]

Heia TS som hjelper barnet sitt når barnet ber om hjelp. Jeg hadde en litt "alternativ" mor og turte aldri å spørre om hjelp til sånne ting. Jeg hadde også mange og lange hår på leggene fra jeg var barn. En ting var at jeg syns det var flaut. Noe annet var at å bruke strømpebukser om vinteren var ubehagelig og "lugget".

 

Min løsning ble å ta en av pappas engangshøvler (han hadde en pakke med sånne engangshøvler fra Bic til reisebruk). Den høvelen brukte jeg langt mer enn én gang. Den ble sløv, lugget og ga meg småkutt. I tillegg hadde ingen vist meg at barbering gjøres best vått, med skum eller gelé. Eneste barberingen jeg hadde sett var jo pappa som brukte barbermaskin hjemme og det gjorde han jo tørt.

Så sju-åtte år gamle meg gikk rundt med dårlig barberte legger med kutt og riper. Jeg vet ikke om mamma trodde ripene var fra leking i skogen eller om hun gjettet det. Hun sa aldri noe og etterhvert fikk jeg jo med meg at barberhøvler måtte byttes.

 

Nå har jeg en datter på seks år, som også har hår på leggene. Hun har nok ikke like mye som jeg hadde og foreløpig er hun ikke plaget av det. Hun har kommentert det da, at hun har mer enn venninnene, men aldri som annet enn en konstantering av fakta. Derimot har hun fått se på at jeg barberer mine, med beskrivelse av hvordan man gjør det best og behageligst mulig. For en dag, om antagelig ikke så veldig lenge, kommer hun nok til å ville fjerne de hun også. Og da skal hun få både høvel, gele og gode råd. Og støtte! Uansett hvor vakker jeg syns hun er som hun er, og hvor mye jeg enn syns hun skal få være barn så lenge som mulig. Det er hennes kropp, hennes hår og hennes avgjørelse. Og hårete legger er da en liten og teit ting å lage problemer ut av.

[Rotemor]

Å kalle noe slikt for mobbing er feil.

Det er jo ikke noe som tyder på at dette vil gjenta seg. Hårene ble oppdaget og kommentert; slik var nå det.

TS: dersom du ikke ønsket debatt hadde du ikke skrevet dette innlegget.

[Jolene]

Heia TS som hjelper barnet sitt når barnet ber om hjelp. Jeg hadde en litt "alternativ" mor og turte aldri å spørre om hjelp til sånne ting. Jeg hadde også mange og lange hår på leggene fra jeg var barn. En ting var at jeg syns det var flaut. Noe annet var at å bruke strømpebukser om vinteren var ubehagelig og "lugget".

 

Min løsning ble å ta en av pappas engangshøvler (han hadde en pakke med sånne engangshøvler fra Bic til reisebruk). Den høvelen brukte jeg langt mer enn én gang. Den ble sløv, lugget og ga meg småkutt. I tillegg hadde ingen vist meg at barbering gjøres best vått, med skum eller gelé. Eneste barberingen jeg hadde sett var jo pappa som brukte barbermaskin hjemme og det gjorde han jo tørt.

Så sju-åtte år gamle meg gikk rundt med dårlig barberte legger med kutt og riper. Jeg vet ikke om mamma trodde ripene var fra leking i skogen eller om hun gjettet det. Hun sa aldri noe og etterhvert fikk jeg jo med meg at barberhøvler måtte byttes.

 

Nå har jeg en datter på seks år, som også har hår på leggene. Hun har nok ikke like mye som jeg hadde og foreløpig er hun ikke plaget av det. Hun har kommentert det da, at hun har mer enn venninnene, men aldri som annet enn en konstantering av fakta. Derimot har hun fått se på at jeg barberer mine, med beskrivelse av hvordan man gjør det best og behageligst mulig. For en dag, om antagelig ikke så veldig lenge, kommer hun nok til å ville fjerne de hun også. Og da skal hun få både høvel, gele og gode råd. Og støtte! Uansett hvor vakker jeg syns hun er som hun er, og hvor mye jeg enn syns hun skal få være barn så lenge som mulig. Det er hennes kropp, hennes hår og hennes avgjørelse. Og hårete legger er da en liten og teit ting å lage problemer ut av.

Signerer! Hvorfor lage et problem på noe som har en enkel løsning?

[AnonymBruker]

Fjern håret på leggene- mobberne finner noe annet å erte hun for.

Tro meg... Her er det ikke jenta som må forandres. Det er de som mobber som må endre seg.

Hilsen ei som var mobbeoffer i nesten 10år

Poenger er jo at mobberne ikke forandrer seg. Ikke i den alderen.

Anonymous poster hash: dde2c...6c8

[AnonymBruker]

Uff, jeg syns synd på barn som må barbere leggene. Som sagt så hadde jeg selv hårete legger, men siden der var voksne som sa det ikke var et problem, så ble det heller ikke et problem for meg. Før moren min trodde at det var grunnen til at jeg ikke likte gym på ungdomsskolen (jeg var dårlig i fotball og den slags, derfor likte jeg ikke gym). Jeg begynte å tro på moren min, og trodde at hår på beina var et stort problem.

 

Det er synd at vi aksepterer og fortsetter å dyrke et samfunn der det er greit at man skal bli opphengt i utseende allerede fra barnsalder av. Men det er ikke bare hos barn og ungdom det gjelder, voksne er også alt for opptatt av utseende. Men siden de fleste er det, så tror alle at det er normalt. Det er normalt å ha komplekser, være usikker på egen kropp osv osv. Faktumet er at dersom vi hadde hatt andre/ bedre holdninger, så hadde personer med komplekser vært en sjeldenhet, ikke normen. Vi kunne levd i et samfunn der utseende ikke hadde denne dominerende innflytelsen.

Anonymous poster hash: e625c...8b4

[AnonymBruker]

Dersom åtte åringer i dag bryr seg om slikt, er jeg redd verden slik vi kjenner der tar slutt når vi som styrer i dag dør.

Anonymous poster hash: fcc1c...410

Jeg var 8 for 20 år siden, og jeg brydde meg også om at jeg hadde hår på leggene. Jeg fikk ikke lov til å fjerne, noe som jeg synes var sårt og urettferdig. De andre jentene hadde ikke like mye hår som meg, og jeg ble et skikkelig utskudd i klassen. Ville ikke bade, gå med skjørt/shorts osv. Nei, da et det bedre å lempe litt på prinsippene.

Anonymous poster hash: b2f65...156

[Angry Man]

Er ikke lett å være ung og bli ertet for noe fysisk. Synes det er fint at du vil hjelpe henne. Bare ikke gjør det samme hvis hun begynner å synes at enkelte kroppsdeler ikke er perfekte.

[AnonymBruker]

TS, siden du ber om råd så svarer jeg hva JEG mener.. -og det er at åtte år er veldig tidlig å begynne med denslags.

Forstår godt at det er vondt for henne at hun får slike kommentarer, men det virker jo ikke som det er et stort mobbe-problem?

Gi det litt tid og se om det går over, i mellomtiden må du bare prøve å støtte henne og lære henne å heve seg over kommentarene.

Dessuten så finner barn fort noe å pirke på, og hva om de erter henne når de ser hun har fjernet håret? Da blir det jo tydelig at denne er et sårt punkt og noe hun burde skamme seg over. Jeg holder med de her som mener at "problemet" bør angripes ut i fra at hun ikke har noe å skamme seg over!

Anonymous poster hash: 7068b...e02

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det opp med læreren og forklart barnet mitt at hvis hun begynner med slikt nå vil hun måtte fortsette med det hver uke fremover...

 

 

Jeg ble faktisk mobbet fordi jeg hadde lyse små hår på beina og smale mørke øyenbryn, så jeg fikk så mange kommentarer for at jeg var for ung til å gjøre slike voksenting. Jeg hadde ikke gjort noen ting annet enn å være naturlig.

Barn er grusomme, det som hjelper er at hun ser på den og rynker på nesa oppgitt over at andre kan være så idiotiske. Du kan tro hun får høre det så snart disse svarte hårene er borte, ikke tro det slutter bare ved å shave leggene på barnet.....

Anonymous poster hash: 696bd...675

[Labbetussen]

Herreguuuuuud det er så forbanna mange idiotiske geiter her inne... 8 år eller ei, hun mobbes og det er en løsning på problemet så løser mor og datter det i sammen. Forbanna bedrevitere hele gjengen, jeg støtter deg fult ut TS og hadde gjort samme selv, enten med krem eller høvel

[hederlig]

Jeg hadde samme problem da jeg var på hennes alder, så dette er ikke noe "2015-problem".

Jeg barberte leggene, og har vokst opp til å bli en selvstendig, uoperert og selvsikker kvinne, for de som måtte lure.

Endret 13. september 2015 av hederlig

[skruf]

Jeg forstår ikke helt kritikken om at det skal være så horribelt at en 8-åring vil fjerne uønsket hårvekst. Ja, greit 8 år er veldig tidlig, men har man begynt med sorte hår og økt hårvekst når man er 8 så har man det. 

 

Personlig så ville jeg ikke brukt hårfjerningskrem på en 8-åring da disse kremene er veldig sterke (og utifra egen erfaring som jeg skrev tidligere i tråden der det på null komma svitsj begynte å brenne på huden og jeg fikk blemmer som sprakk og ble væskende sår). Jeg hadde heller kjøpt henne en egen høvel og barberskum og lært henne hvordan å håndtere det. 

 

Mi si jente var litt eldre, 10 år gammel, da jeg oppdaget at hun "tjuvlånte" høvelen min, så jeg snakket med henne om det og kjøpte inn en egen høvel til henne. Har gått bra så langt, ingen kuttskader og ikke trenger hun å barbere så ofte heller. Unger reagerer på hårvekst, sånn er det bare. Jenta mi har kommentert at det er ei i klassen (hun er 12 år nå) som har skikkelig masse hår under armene og at hun synes det ser ekkelt ut når vedkommende jente går i singlet og det stikker en busk ut under armene.. og ja: hun har ikke kommentert det til jenta, bare sagt det til meg (har nemlig drillet det inn til henne fra tidlig alder at man kommenterer ikke andre sin kropp eller utseende). 

 

Og aldri i livet om jeg hadde sluttet å barbere meg selv for å gå foran som et godt eksempel. 

[Millimani]

Jeg har, som tidligere nevnt, hatt mye hår på kroppen så lenge jeg kan huske. Men jeg begynte ikke å barbere meg før etter at min lillesøster begynte med det. Da var jeg vel 16-17 år, tror jeg... Jeg kunne sikkert begynt med det før. Men det er så tiltak å få det gjort at jeg gidder ikke gjøre det så ofte. Jeg er i 30-årene nå. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt kritikken om at det skal være så horribelt at en 8-åring vil fjerne uønsket hårvekst. Ja, greit 8 år er veldig tidlig, men har man begynt med sorte hår og økt hårvekst når man er 8 så har man det. 

 

 

Jeg ser på det i et større bildet, hvordan samfunnet er veldig kropps- og utseendefokusert. På den ene siden vil vi ikke at jenter skal ende opp med spiseforstyrrelser, operasjoner og overfokusering på utseende. På den andre siden sitter vi og sier at det er helt naturlig og nærmest nødvendig å bruke sminke, hårfjerning og mange kroppspleieprodukter. Vi syns også det er helt relevant og ok at ungdommer er misfornøyde med tjukke legger, thigh gap, fleskete mage og andre tåpelige filleting.

 

Vi ser ikke at holdningene rundt sminke og hårfjerning er med på å opprettholde holdninger der det er viktig å se pen ut. Det er mange elver små som blir til en stor sjø, sammen med moteblader, mennesker i nær omkrets osv.

 

Så ja, jeg tror at en del av greien med å hindre at dagens barn og unge vokser opp og opprettholder statistikken med spisefortyrrelser, depresjon osv, er å gå inn for å lære barnet at det ikke er viktig med sminke og hårfjerning.

 

Man trenger ikke nekte dem det, selvsagt, men man kan ha litt mer bevisste holdninger enn "oi, barnet fikk noen kommentarer jeg må kjøpe høvel snarest". Og man kunne gjerne droppet sminken som mor og brydd seg mindre om utseende, selv gå inn for å gjøre verden litt bedre. Innse selv at man trenger ikke sminke seg for å hente posten eller at det er ok å være rufsete på håret når man skal på butikken.

 

Sminke- og håtfjerningsindustrien tjener mye penger på å vise oss at vi er mindre pene eller uperfekte uten produktene deres. Se etter de neste reklamene for venus, l'oreal eller hva det skulle være. Hvilken kvinnelig modell bruker de? Hva er budskapet? Hvordan prøver de å overtale akkurat deg til å kjøpe produktet deres? Dersom man begynner å se etter slike ting, så begynner man å se hvor sleip bransjen er. Og hvordan vi er med på å støtte under skjønnhetspresset ved å kjøpe produktene deres. For hva bruker de noe av inntekten til? Flere reklamer som forteller oss hvor stygge vi er uten produktene deres. 

 

Sånn til slutt, så har folk en tendens til å overdrive veldig. Så for å gjøre det klart:

Nei, jeg sier ikke at man skal nekte barna disse tingene

Nei, jeg sier ikke at alle situasjoner og mennesker er like

Nei, jeg sier ikke at alle mødre er overfokusert på utseende

 

Men jeg syns det er verdt å tenke over litt hvilke signaler man sender gjennom handlingene sine uten å være klar over det.

 

Jeg syns for øvrig denne er fin http://imgur.com/gallery/XNZrZ

Anonymous poster hash: e625c...8b4

[skruf]

 

Jeg ser på det i et større bildet, hvordan samfunnet er veldig kropps- og utseendefokusert. På den ene siden vil vi ikke at jenter skal ende opp med spiseforstyrrelser, operasjoner og overfokusering på utseende. På den andre siden sitter vi og sier at det er helt naturlig og nærmest nødvendig å bruke sminke, hårfjerning og mange kroppspleieprodukter. Vi syns også det er helt relevant og ok at ungdommer er misfornøyde med tjukke legger, thigh gap, fleskete mage og andre tåpelige filleting.

 

Vi ser ikke at holdningene rundt sminke og hårfjerning er med på å opprettholde holdninger der det er viktig å se pen ut. Det er mange elver små som blir til en stor sjø, sammen med moteblader, mennesker i nær omkrets osv.

 

Så ja, jeg tror at en del av greien med å hindre at dagens barn og unge vokser opp og opprettholder statistikken med spisefortyrrelser, depresjon osv, er å gå inn for å lære barnet at det ikke er viktig med sminke og hårfjerning.

 

Man trenger ikke nekte dem det, selvsagt, men man kan ha litt mer bevisste holdninger enn "oi, barnet fikk noen kommentarer jeg må kjøpe høvel snarest". Og man kunne gjerne droppet sminken som mor og brydd seg mindre om utseende, selv gå inn for å gjøre verden litt bedre. Innse selv at man trenger ikke sminke seg for å hente posten eller at det er ok å være rufsete på håret når man skal på butikken.

 

Sminke- og håtfjerningsindustrien tjener mye penger på å vise oss at vi er mindre pene eller uperfekte uten produktene deres. Se etter de neste reklamene for venus, l'oreal eller hva det skulle være. Hvilken kvinnelig modell bruker de? Hva er budskapet? Hvordan prøver de å overtale akkurat deg til å kjøpe produktet deres? Dersom man begynner å se etter slike ting, så begynner man å se hvor sleip bransjen er. Og hvordan vi er med på å støtte under skjønnhetspresset ved å kjøpe produktene deres. For hva bruker de noe av inntekten til? Flere reklamer som forteller oss hvor stygge vi er uten produktene deres. 

 

Sånn til slutt, så har folk en tendens til å overdrive veldig. Så for å gjøre det klart:

Nei, jeg sier ikke at man skal nekte barna disse tingene

Nei, jeg sier ikke at alle situasjoner og mennesker er like

Nei, jeg sier ikke at alle mødre er overfokusert på utseende

 

Men jeg syns det er verdt å tenke over litt hvilke signaler man sender gjennom handlingene sine uten å være klar over det.

 

Jeg syns for øvrig denne er fin http://imgur.com/gallery/XNZrZ

Anonymous poster hash: e625c...8b4

 

Jo, jeg skjønner hva du mener, men samtidig så synes jeg ikke det er riktig å nekte barna sine å fjerne uønsket hårvekst når de nærmer seg puberteten og kroppen og alt rundt det endrer seg.. Nå var jo mi 10 år da hun begynte å tyvlåne høvelen min da, så litt eldre enn 8, men likevel..

 

Jeg er opptatt av å gi mine døtre gode verdier, og utifra hvordan de er idag så har det så langt vært vellykket. Jeg er "streng" på mange måter, og er faktisk opptatt av at barn skal få være nettopp barn. Jeg nekter f.eks 12-åringen å bruke sminke på skolen selv om noen jenter i klassen sminker seg som om de skal stå en kveld på strøket.. Likedan nekter jeg bruk av korte magetopper og shortser så er så korte sånn at rumpeballene henger ut. Hun har heller ikke fått facebook enda siden det er 13-års aldersgrense, det samme gjaldt storesøsteren (nesten alle i klassen har hatt fb siden de var 11)

 

Men akkurat når det gjelder kroppen sin så synes jeg de skal få bestemme selv. Vil de fjerne hår under armene, på leggene og bikinilinjen før svømmetimen så skal de få lov til det. Når mensen dukker opp og hvis hun vil bruke tampong så skal hun såklart få lov til det også. Jeg vil ikke at hun skal føle ubehag i svømmetimene pga hår stikker ut fra bikinilinjen eller det er fullt av hår under armene. Hvis hun ikke hadde brydd seg om det så hadde jeg selvfølgelig ikke insistert på at hun skulle barbere seg. 

 

Når det er sagt; ja, jeg barberer legger og sånt selv, rett og slett pga jeg trives ikke med pels på leggene eller buskas i underlivet, ei heller synes jeg det er fint med mannebusker under armene. Rett og slett pga eget velbehag. 

 

Jeg har et meget avslappet forhold til sminke, og dette har igjen påvirket døtrene mine. Kan gå i dagevis helt uten sminke, både på jobb og på butikkhandling. Mote gir jeg en lang marsj i, og går i behagelige klær som jeg trives i. Eldste datteren min er 18 år og går siste året på Vgs, hun sminker seg faktisk ikke i det hele tatt på hverdagene, bare hvis hun skal på fest/jentekvelder eller det blir tatt skolebilder. Men hun foretrekker også å barbere legger og armhuler.